2 Formålet med og oppgavene til en artsdatabank

2.1 Formål

Det eksisterer i dag ingen total oversikt over artsmangfoldet i Norge, og for mange organismegrupper har en liten eller ingen informasjon. I tillegg skjer det raske endringer. Det er behov for å utarbeide en samlet oversikt over hva som finnes av arter og naturtyper i Norge. Denne oversikten bør bli løpende oppdatert, informasjonen må kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig for en bred gruppe brukere. For å imøtekomme dette behovet opprettes en norsk artsdatabank.

Artsdatabanken skal ikke være et nytt forvaltningsorgan, men bidra til å sikre forsvarlig forvaltning av vårt lands biologiske mangfold. Oversikter over det biologiske mangfoldet skal brukes som grunnlag for rapportering til internasjonale fora, som beslutningsgrunnlag for forvaltningen på ulike nivå og bidra til at allmennheten har gode kunnskaper om hvorfor det er viktig å bevare det biologiske mangfoldet. Norge har en variert natur, og mange av de særegne norske naturtyper kan stå i fare for å forsvinne dersom arealer ikke blir forvaltet på en bevisst måte.

Artsdatabanken vil være en kunnskapsbank for alle som søker viten om vårt biologiske mangfold. Dersom en legger opp til rutiner der brede grupper i den norske befolkningen bidrar til å hente inn data, vil mange få et eierforhold og en interesse for artsdatabanken som vil være svært verdifull. Artsdatabanken vil kunne få en viktig plass i opplæringen.

Forskningen har behov for oversikt over artsmangfoldet i Norge. Dette både for å fremme grunnforskningen og for at den anvendte forskningen skal få et så godt datagrunnlag som mulig for å kunne gi råd om vern og bruk av det biologiske mangfoldet. I tillegg til å være leverandører av grunnlagsmaterialet, kvalitetssikrere og tilretteleggere, vil forskningsinstitusjoner også være brukere av artsdatabanken for videre bearbeiding og publisering. Gjennom de siste 10 år har nye forskningsfelt vokst fram omkring biologisk mangfold og forvaltningen av dette mangfoldet – både nasjonalt og internasjonalt. Artsdatabanken vil kunne bli en sentral kunnskapskilde for denne typen forskning. Ny informasjon framkommer ved at forskere ser nye sammenhenger mellom de ulike datasettene.

En artsdatabank er et nødvendig verktøy for å kunne få bedre innsikt i miljøets utvikling. Sentralt organisert dataflyt og god tilgjengelighet av kvalitetssikrede data gjør det enklere for ulike sektorer å ivareta det ansvaret de har for å bidra til bærekraftig bruk og vern av det biologiske mangfoldet. Sektorene har plikt til å påse at hensynet til biologisk mangfold er ivaretatt i virksomheter under deres ansvarsområder, det vil si følge opp tiltak knyttet til etablering, restaurering etc og påse at skadevirkninger på biologisk mangfold blir minst mulig. Ved systematisk innhenting, arkivering, behandling og formidling av kunnskap om artene vil sektorene bli bedre i stand til å ta dette ansvaret. En artsdatabank vil styrke den løpende forvaltningen av artene.

Artsdatabanken vil være et nødvendig element for å realisere regjeringas satsing på det tverrsektorielle, nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Dette programmet, der artsdatabanken er et viktig element, er en forutsetning for etablering av regjeringens nye forvaltningssystem for biologisk mangfold. En artsdatabank vil muliggjøre en kvalitetsheving og effektivisering av forvaltning, forskning og opplæring på alle nivå i utdanningssystemet.

Bevaring av det biologiske mangfoldet er et viktig mål for etablering av artsdatabank. Målgruppene er derfor lokal, regional og sentral forvaltning, sektorer som utnytter natur, naturressurser og arealer til næring, utbygging, rekreasjon, forskning, undervisning og andre formål som enten påvirker artsmangfoldet eller bruker/øker vår kunnskap om det.

Allmennheten som målgruppe er viktig fordi de utgjør opinionen og er en viktig drivkraft ved å søke informasjon og øve press (jfr. NOU om retten til miljøinformasjon). Utover dette foreligger etter grunnlovens § 110, Århuskonvensjonen og lovforslag om miljøinformasjon en alminnelig opplysningsplikt overfor allmennheten som også artsdatabanken må ivareta. I følge lov om universiteter og høgskoler (§ 2.6) har de naturhistoriske museene ansvar for vitenskapelige samlinger. Universitetsmuseene har et omfattende formidlingsansvar, og den brukerrettede formidlingen inkluderer vern av natur- og kulturarven.

I dag ligger informasjon om arter spredt på ulike databaser og i mindre tilgjengelige publikasjoner. Artsdatabanken må ha som oppgave å koordinere ulike informasjonskilder slik at artsdatabanken på sikt vil representere en effektivisering i forhold til dagens situasjon. En oppnår at ulike innsatser kan settes i sammenheng og utdype hverandre. En vil også kunne unngå dobbeltarbeid.

2.2 Oppgaver

Artsdatabanken skal på sikt være en kunnskapsbank om det biologiske mangfoldet i Norge. Å samle inn informasjon om landets arter innenfor de ulike taksonomiske grupper vil bli en viktig del av artsdatabanken. Dette vil danne grunnlag for å sammenstille en nasjonal oversikt over de ca. 60 000 artene som vi regner med finnes i Norge. En betydelig del av disse er fortsatt ikke påvist. Denne oversikten skal inneholde bl.a. beskrivelser av artene og deres intraspesifikke variasjon, veiledning for artsidentifikasjon (bestemmelsesnøkler), opplysninger om habitat (inklusiv krav til næring, temperatur, fuktighet, skjøtsel m.), utbredelse, trusselfaktor og behov for tiltak. I tillegg til en systematisk (taksonomisk) oversikt, bør artsdatabanken inkludere arbeid med andre organisasjonsnivåer, som populasjoner og naturtyper.

Den skal bl a

• samle inn informasjon om ulike arter, artsgrupper og naturtyper
• tilgjengliggjøre informasjon om ulike arter, artsgrupper og naturtyper
• sørge for at informasjonen er kvalitetssikret
• sammenstille data om artene og artsgruppene med en beskrivelse av arten, herunder informasjon om utbredelse i Norge så detaljert som mulig og utbredelse i verden, eventuell status for truethet nasjonalt, i Norden og verden, kjente trusler, gi råd om eventuelle behov for forvaltning og/eller skjøtsel og hvilke tiltak som bør settes i verk
• på sikt samordne informasjon av denne typen for alle artsgrupper, og produsere faktaark for hver enkelt art
• vurdere truethetsstatus for gruppene som i dag ikke har rødlister, og foreslå for DN nye nasjonale rødlister
• angi status for de artene som omfattes av internasjonale konvensjoner
• være i stand til å ta oppdrag ut over dette etter nærmere direktiv fra bevilgende myndighet og styret
• standardisere parametre og datasystemer slik at opplysninger blir sammenlignbare, i størst mulig grad også internasjonalt.

Artsdatabanken skal ikke drive overvåking eller kartlegging. Den skal heller ikke oppbevare eventuelle belegg til artene, dette er et ansvar som i hovedsak tilligger de naturhistoriske universitetsmuseene. Det er derfor viktig å sikre at de naturhistoriske universitetsmuseene er i stand til å ivareta sine oppgaver på dette området så ikke verdifullt materiale går tapt. Parallelt med at artsdatabanken etableres bør en derfor sørge for at de naturhistoriske universitetsmuseene har kapasitet til å være samarbeidspartnere med hensyn til å kvalitetssikre og oppbevare dokumentasjonsmateriale innen ulike organismegrupper.