Historisk arkiv

Kapittel 8 Administrative...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Kapittel 8 Administrative og økonomiske konsekvenser

I dette kapitlet drøftes i hovedsak spørsmålet om mulige rasjonaliseringsgevinster for den statlige utdanningsadministrasjonen av en ny oppgavefordeling og organisering, jf. kap. 6 og 7. Dessuten er inntatt et avsnitt der arbeidsgruppen gir uttrykk for synspunkter vedrørende intern organisering, arbeidsformer mv. for de enkelte organisasjonsenhetene i den statlige utdanningsadministrasjonen.

8.1 Konsekvenser på kort og lengre sikt

De administrative konsekvensene av arbeidsgruppens forslag har vært et hovedtema for arbeidet, og det vises her til drøftingene i foregående kapitler. For staten vil de administrative gevinstene bl.a. være knyttet til at oppgavene løses gjennom en klarere ansvarsdeling, ved mer funksjonell organisering og samordning, ved delegasjon av oppgaver slik at saker behandles på færre forvaltningsnivå, og ved at flere oppgaver overføres fra staten til kommunesektoren.

De merutgifter for kommunesektoren som følger av arbeidsgruppens forslag om oppgaveoverføring fra staten til kommunesektoren, forutsettes på vanlig måte fullt ut kompensert i rammetilskuddet til kommunesektoren. Arbeidsgruppen har ikke sett grunnlag for å foreta en beregning av merutgiftene for kommunesektoren, eller av de innsparinger som oppnås i staten. Arbeidsgruppens forslag på dette området, målt i oppgavemengde og ressursbruk, vurderes likevel å være av relativt beskjeden karakter.

Ny oppgavefordeling og organisering innen den statlige utdanningsadministrasjonen, uansett om flertallets eller mindretallets forslag til organisasjonsmodell velges, sammen med overføring av enkelte oppgaver til kommunesektoren, vil kreve ressurser til forberedelse og gjennomføring av endringene. I overveiende grad vil dette være engangsutgifter som påløper under selve gjennomføringsfasen. Engangsutgiftene vil variere etter hvilken modell for ny organisering som velges og det faktiske omfang av oppgaver og ansvar som refordeles. Arbeidsgruppen har ikke funnet grunnlag for å anslå disse utgiftene, da dette likevel vil være et skjønnsmessig og usikkert anslag.

Tilsvarende har arbeidsgruppen ikke funnet grunnlag for å gi presise anslag på de langsiktige økonomiske konsekvensene av de enkelte forslagene. Også her vil konsekvensene være knyttet ikke bare til valg av organisasjonsmodell, men også til hvilke oppgaver som faktisk refordeles. Eventuelle anslag vil være meget skjønnsmessige.

For både hovedmodell A og B er lagt til grunn at det regionale nivået skal organiseres gjennom statens utdanningskontorer, som fra 2003 innlemmes i fylkesmannsembetene. For begge modellene er dessuten lagt til grunn at flere oppgaver som nå løses på nasjonalt nivå, skal ivaretas på regionalt nivå. Potensialet for en reduksjon av ressursbruken på det regionale nivået ligger først og fremst i om de effektiviseringsgevinster som oppnås innenfor internadministrasjon, ledelse og drift i forbindelse med at utdanningskontorene fra 2003 innlemmes i fylkesmannsembetene, kompenserer for de økte ressurser som kreves for å behandle nye oppgaver som tilføres det regionale nivået. På nasjonalt nivå er det en viktig virkning at KUFs kontrollspenn overfor underliggende virksomheter etter flertallets forslag reduseres fra i dag 21 virksomheter til 1.

Arbeidsgruppens flertall,alle unntatt medlemmet Gran, mener forslagene vil kunne realiseres etter sin hensikt samtidig som det for den statlige utdanningsadministrasjonen samlet sett oppnås en rasjonaliseringsgevinst. Flertallet vil understreke at rasjonaliseringsgevinsten først vil kunne oppnås etter en viss tid. Flertallet finner som nevnt ikke grunnlag for å anslå omfanget av denne rasjonaliseringsgevinsten nærmere. Medlemmet Gran kan ikke se grunnlag for en rasjonaliseringsgevinst.

Arbeidsgruppens medlem Grøttvik slutter seg til at arbeidsgruppens generelle anbefalinger på sikt bør bidra til at den statlige utdanningsadministrasjonen kan drives mer effektivt. Han ønsker imidlertid å ta et forbehold knyttet til arbeidsgruppens vektlegging og vide definisjon av tilsynsoppgaver overfor kommunal sektor.

Nedenfor er angitt den årsverksfordeling som i dag er i den statlige utdanningsadministrasjonen:

Fordelingen av årsverkene* i den statlige utdanningsadministrasjonen per 1. september 2001 :

*Med årsverk menes årsverk som er fast organisert. I tillegg kommer årsverk som er prosjektfinansierte.

8.2 Enhetene i den statlige utdanningsadministrasjonen – organisering, arbeidsmåter mv

Fase 2 i fornyelsesprosjektet gjelder KUFs interne organisering, arbeidsmåter mv. Arbeidsgruppen har i noen grad kommentert spørsmål av betydning for fase 2 under pkt. 5.7. Arbeidsgruppen vil i det følgende gi uttrykk for noen generelle synspunkter som gjelder alle organisasjonsenhetene i den statlige utdanningsadministrasjonen, og som har betydning for enhetenes interne organisering, bemanning mv.

De oppgavemessige og organisatoriske endringer for den statlige utdanningsadministrasjonen som arbeidsgruppen har foreslått, bygger i stor grad på behovet for konsolidering, som igjen springer ut av behovet for å oppnå større helhet og sammenheng i styringen av utdanningssektoren. Arbeidsgruppen mener den statlige utdanningsadministrasjonen samtidig må være robust og i stand til raskt å tilpasse seg skiftende krav til utdanningssektoren. Arbeidsgruppen vil understreke disse perspektivene, som også har relevans ved den interne organiseringen av enhetene i den statlige utdanningsadministrasjonen, enhetenes arbeidsmåter mv, og som påvirker utdanningsadministrasjonens omstillingsevne.

Ut fra et omstillingsperspektiv vil arbeidsgruppen understreke betydningen av at de enkelte organisasjonsenhetene nøye vurderer om oppgavene skal løses av enheten selv, eller om enhetene i sin oppgaveløsning i større grad bør trekke veksler på andre deler av utdanningssektoren, bl.a. gjennom utveksling/innlån av medarbeidere som er tilsatt andre steder i den statlige utdanningsadministrasjonen (frivillig jobbrotasjon/hospitering osv). Gevinsten ved systematisk satsing her, vil være økt fleksibilitet og omstillingsevne i den statlige utdanningsadministrasjonen, bedre muligheter til å respondere raskt på skiftende krav/utfordringer, mer rasjonell utnyttelse av tilgjengelig fagkompetanse, og mindre sårbarhet. Dessuten vil det kunne oppnås positive virkninger som går utover den enkelte organisasjonsenheten. Det oppnås spredning av kompetanse, oppbygging av nettverk og muligheter for spesialisering, utvikling og bruk av fagkompetanse på tvers av organisasjonsenheter. Videre oppnås større mobilitet og flyt i utdanningsadministrasjonen og sektoren for øvrig. Nettverksbygging og utveksling av medarbeidere fra bl.a. institusjoner i utdanningssektoren, vil være et viktig tiltak for at utdanningsadministrasjonen skal kunne ivareta sin oppgave. Utvekslingsordninger og systematiske rotasjons- og hospiteringsordninger vil gi bedre utnyttelse av medarbeidernes kompetanse og styrke utdanningsadministrasjonens evne til å ivareta hensynet til helhet og sammenheng.

Arbeidsgruppens medlemmer Gran og Grøttvik er enig i at den sentrale utdanningsadministrasjonen må være fleksibel og tilpasningsdyktig og støtter tiltak som kan fremme frivillig jobbrotasjon og hospitering. Disse medlemmene vil understreke at dette målet best oppnås ved at arbeidstakerne får systematisk etterutdanning og fortsatt har et trygt tilsettingsforhold i staten.

Arbeidsgruppen viser ellers til at IKT i dag åpner for kommunikasjon og samhandling som utfordrer tradisjonelle betingelser for den fysiske lokalisering av oppgaveløsningen og den enkelte medarbeider, jf. i denne sammenheng Arbeids- og administrasjonsdepartementets rapport Desentralisering og IKT – Om desentralisering av statlige oppgaver – bl.a. ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (AAD, februar 2000). Fysisk nærhet og tilgjengelighet medarbeiderne imellom vil imidlertid fortsatt være en viktig side i spørsmål om statlige virksomheters lokalisering og organisering. Også behovet for å bygge opp nære relasjoner til sentrale samarbeidsparter, er et viktig hensyn i denne sammenheng. Arbeidsgruppen har ikke nærmere drøftet spørsmålet om lokalisering av den nye nasjonale institusjonen som foreslås etablert. Arbeidsgruppen viser her til at oppgavene i Læringssenteret vil være grunnstammen i den nye institusjonen og at det ses som viktig at utdanningsadministrasjonen organiseres slik at ikke grunnlaget for bl.a. økt utveksling av medarbeidere og for bygging av nære relasjoner med sentrale samarbeidsparter, forringes.

8.3 Kapittelsammendrag – arbeidsgruppens vurderinger

Arbeidsgruppen har i dette kapitlet kort drøftet spørsmålet om mulige rasjonaliseringsgevinster ved forslagene til ny oppgavefordeling og organisering av den statlige utdanningsadministrasjonen. Arbeidsgruppen understreker at det ved oppgaveoverføring fra staten til kommunesektoren på vanlig måte forutsettes gitt full økonomisk kompensasjon for meroppgavene. Arbeidsgruppen har ikke funnet grunnlag for å anslå denne, men mener den vil være av relativt beskjeden karakter.

Arbeidsgruppen framholder ellers at det vil påløpe merutgifter for den statlige utdanningsadministrasjonen under gjennomføringen av arbeidsgruppens forslag. Flertallet i arbeidsgruppen, alle unntatt Gran, mener at forslagene på sikt vil kunne gi en samlet rasjonaliseringsgevinst for den statlige utdanningsadministrasjonen. Omfanget av de engangsutgiftene som vil påløpe under gjennomføringsfasen, og av den langsiktige rasjonaliseringsgevinsten, vil bl.a. være avhengig av hvilke oppgaver som faktisk refordeles. Arbeidsgruppen har etter dette ikke funnet grunnlag for å anslå engangsutgiftene, eller den langsiktige rasjonaliseringsgevinsten som flertallet mener vil kunne oppnås, da dette likevel vil være et skjønnsmessig og usikkert anslag.

Til slutt i kapitlet understreker arbeidsgruppen betydningen av at de enkelte organisasjonsenhetene i den statlige utdanningsadministrasjonen organiseres slik at evnen til omstilling styrkes. Arbeidsgruppen peker her særlig på de gevinster som oppnås ved at enhetene ikke er selvforsynte med fagkompetanse, men aktivt initierer bl.a. utvekslingsordninger med andre institusjoner i utdanningssektoren Virkningen av dette vil bl.a. være redusert sårbarhet, redusert behov for fast tilsatte, styrking av den faglige nettverksbyggingen mv. Arbeidsgruppen viser ellers til at lokaliseringen av organisasjonsenhetene i den statlige utdanningsadministrasjonen bl.a. må ses i sammenheng med de muligheter IKT åpner for. Arbeidsgruppen har ikke gått nærmere inn på spørsmålet om lokalisering av den foreslåtte nye nasjonale institusjonen, men peker på at denne vil ha oppgavene i Læringssenteret som grunnstamme, og at det er viktig at hensynet både til økt innsats vedrørende utveksling/innlån av medarbeidere og hensynet til nære relasjoner med aktuelle samarbeidsparter ivaretas.