Historisk arkiv

Carpe Diem – Om lærerutdanningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Carpe Diem – Om lærerutdanningen

Menn utgjør om lag en tredel av studentene ved opptak til allmennlærerstudiet, men i løpet av studietiden er det flere menn som velger å droppe ut av studiene. Årsakene til at lærerutdanning ikke oppfattes som motiverende, attraktiv, spennende og meningsfull nok, kan være at læreryrket er dominert av en kvinnekultur som menn ikke kjenner seg igjen i. Praksisopplæringen går i liten grad ut på å oppleve hvordan det virkelig er å være lærer, men derimot brukes det mye tid på detaljplanlegging. Variasjon, bredde, mulighetsfokusering og frihet er viktige elementer for at menn skal trives i lærerutdanningen. Et annet problem er at noen lærerutdanningsinstitusjoner ofte fremstiller læreryrket som særs tradisjonelt, og at det i liten grad gis rom for nytenkning og "annerledeshet". Hvis menn skal finne lærerutdanning og senere yrkesutøvelse attraktivt må det gis rom for ulike mennesketyper med ulike interesser og evner innenfor skolen, større valgfrihet i fag, økt fleksibilitet og mindre pliktløp i lærerutdanningen. Utfordringen ligger i hva og hvordan, og hvilke tiltak som iverksettes nasjonalt og lokalt på institusjonene.

Det er to sentrale mål som må ligge til grunn i lærerutdanningen:

  1. Å skape en lærerutdanning som motiverer til å fullføre lærerutdanningen og arbeide i yrket. Lærerutdanningen må bygges rundt en slik motivasjon.
  2. Å skape en lærerutdanning som utdanner kvalifiserte lærere slik at statusen til læreryrket blir forbedret. Det betyr i første rekke å sikre at de som kommer inn på lærerutdanningen går ut som høyt kvalifiserte lærere. Dette betyr at det må settes krav til studenten, og krav til kvalitet i lærerutdanningen.


Disse to målsettingene er ikke direkte eller ensidig rettet mot menn, men vil likevel være vesentlige faktorer i arbeidet med å rekruttere menn. Målet er å skape en lærerutdanning som rekrutterer ulike potensielle lærertyper – inklusive menn. Samtidig er det viktig å understreket at det ikke er ønskelig å kun rekruttere en type mann til lærerutdanning og –yrke, men derimot mangfoldet av menn.

Tiltak nasjonalt

Studieløpet
Fundamentet i en lærers arbeid er å være den dyktige pedagogen og tilretteleggeren. Dagens lærerutdanning gir for lite rom for annerledeshet og utradisjonelle lærertyper. Dette kan gjøres noe med ved å:

Obligatorisk del

  • øke pedagogisk og fagdidaktisk del av obligatorisk del av studiet. En viktig del av det å være lærer, er å være kunnskapsformidler. Like viktig som å ha kompetanse på kunnskap er å tilegne seg pedagogisk formidlingsevne. Ved å sette fokus på pedagogikken bygges det også opp under studentenes motivasjon for læreryrket.


Valgfri del

  • La eventuelle grunnfag/tidligere studier spille en sentral del av den enkelte students lærerutdanning. Det ligger et stort rekrutteringspotensial i grunnfagsstudenter på universiteter – både til allmennlærerutdanningen og til praktisk-pedagogisk utdanning.
  • Ikke legge føringer på hva valgfri del skal inneholde. Eksempelvis bør det ikke være slik at 10 vekttall valgfrie fag er bundet opp i engelsk. Her bør det heller være rom for at studentene kan velge egen fagkombinasjon ut i fra egen motivasjon og interesser.
  • Gi den enkelte institusjon mulighet til å bygge opp en lærerutdanning med bakgrunn i kompetanse, muligheter i nærområdene og andre fagområder ved institusjonene.
  • Utvikle mulighetene for alternative studieløp og spesielle fagkombinasjoner som kan tiltrekke seg menn, eksempelvis til faglærerutdanning og linjedelt allmennlærerutdanning.


Kvalitetssikring
Lærerutdanning bør være et flaggskip innen norsk høgre utdanning med tanke på undervisnings- og evalueringsformer. Dette med bakgrunn i at studentene selv skal formidle kunnskap og evaluere i senere yrkesutøvelse. Ved økt fokus på evalueringsformer, settes også fokus på kvalitet:

  • Utvikle nye og bedre evalueringsformer som sikrer kvalitet på studenten i større grad enn dagens praksis. Mangfoldet av evalueringsformer sikrer bedre kvalitetssikring av den enkelte student og skaper derigjennom bedre lærere.
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi som arbeidsverktøy for lærere og pedagogisk hjelpemiddel i læringsarbeidet må være en sentral del av lærerutdanningen
  • Inkludere likestillingsteori og –praksis i lærerutdanningen, og sette fokus på hva fraværet på mannlige lærere kan bety for gutter og jenter.


Praksisorientert lærerutdanning
For en student er det viktig å få praktisert det en lærer ved lærerutdanningen. Det er derfor vesentlig at studenter kontinuerlig er ute i praksisfeltet – skolen. Det er også viktig at denne praksisen knyttes så tett som mulig opp mot en reell lærerrolle. Ved å bli trygg på lærerrollen gjennom praksis, vil man være bedre rustet og motivert når en man er ferdig utdannet. Derfor bør det blant annet være:

  • Omfattende, hyppig og reell praksis hele studieløpet.
  • Andelen praksis bør økes og spesielt bør praksis på småskoletrinnet spesielt vektlegges i studietiden.
  • Gi mannlige lærerstudenter mannlige veiledere og øvingslærere.


Øvingslærere
Menn har behov for å møte menn i studietid og yrkesutøvelse. Mangelen på øvingslærere er stort, noe som gjør at mange mannlige lærerstudenter ikke opplever å møte mannlige øvingslærere i studietiden. Det bør derfor:

  • Settes måltall på andelen mannlige øvingslærere.
  • Øke kvaliteten og stille krav til øvingslærerarbeidet.


Forskning
For å iverksette effektfulle, langsiktige strategier og tiltak for å rekruttere menn til lærerutdanning og arbeide for at de ikke dropper ut i studietiden bør det:

  • Forskes på årsakssammenhenger: hvorfor velger menn lærerutdanning, hva skjer med motivasjon for utdanning og yrke under studieløpet, hvorfor slutter flere menn enn kvinner under studieløpet og hvorfor velges ikke skolen som arbeidsplass etter endt lærerutdanning.


Nettverk
Et fellesskap mellom mannlige lærere og lærerstudenter på nasjonalt plan kan bidra til at mannlige lærerstudenter søker seg til jobb i skolen, og at man forblir i yrket. Dette kan blant annet gjøres ved å:

  • Etablere en egen nettbasert tjeneste etter modell fra MiB-nett, se pkt 4/nasjonale tiltak.

Tiltak lokalt

Pedagogisk tilrettelegging
Å inkludere menn som en naturlig del av læreryrket, må ulike tiltak iverksettes på den enkelte institusjon. Dette kan blant annet gjøres ved å:

  • Gi undervisningsform og fagformidling et tydelig mannsperspektiv, og skape et maskulint utgangspunkt i forhold til pedagogikk og omsorg. Det er også viktig å aktivt inkludere likestilling i lærerutdanningen. I samarbeid med menn må det tilrettelegges for læring der menn får vise hele sitt rollerepertoar
  • Mindre fora, gruppearbeid og prosjekter må erstatte storforelesningene. Dette vil være å sette læringsprosessen i sentrum og øke mulighetene for nye pedagogiske virkemidler i studentenes senere møte med elever.
  • Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som arbeidsverktøy for lærerstudentene og som pedagogisk hjelpemiddel i læringsarbeid.
  • Tilrettelegge for praksisorientert lærerutdanning med hyppig praksis i skolen på alle trinn. Spesielt må mannlige lærerstudenter gis mulighet til omfattende praksis på småskoletrinnet.


Organisatorisk tilrettelegging
Den enkelte lærerutdanningsinstitusjon må arbeide bevisst for å tilrettelegge for at mannlige studenter opplever studietiden som motiverende og av høy kvalitet. Dette krever en klar ledelsesforankring og samarbeid med studentgruppen. Dette kan gjøres ved å:

  • Samarbeide med mannlige lærerstudenter, ved studiestart og gjennom hele studieløpet, om metoder og former på lærerutdanningen som appellerer til menn
  • Samle mannlige studenter i samme klasse, eventuelt flere menn i samme klasse. Dette for å skape et fellesskap mellom de mannlige lærerstudentene.
  • Stimulere og legge til rette for at mannlige studenter utvikler og opparbeider seg egne nettverk med bl.a. mannlige lærere på skoler i lokalmiljøet
  • La mannlige studenter få mannlige øvingslærere. Dette krever samtidig et arbeid for å motivere menn til å bli øvingslærere.
  • Sette fokus på kjønnsperspektivet i lærerutdanningen og bevisst søke etter mannlige forelesere.


Veiledning
At flere menn enn kvinner dropper ut av lærerutdanningen, eller ikke søker jobb i skolen etter endt utdanning er et urovekkende signal. Veiledning er viktig for den enkelte student, og spesielt kan god veiledning og oppfølging bidra til at man ønsker å bli i studiet/yrket. Derfor kan institusjonene:

  • Gi mannlige studenter mannlige veiledere og lærere i studietiden
  • Oppsøkende veiledningstjeneste til den enkelte student med tettere oppfølging fra høgskolen.
  • Veiledningen bør ikke stoppe ved endt utdannelse. Det er viktig med smidigere overganger fra studietilværelsen og yrkeslivet. En slik ordning vil også få positive følger for lærerutdanningen, med at den blir brukt aktiv for å gjøre lærerutdanningen bedre.
  • Råd og veiledning tidlig i studieløpet på om en egner seg som lærer. Slik veiledning må foregå i tett samarbeid med den enkelte student, og motivasjon for studiet og yrket må være en viktig faktor.