”Én svale gjør ingen sommer” – Om læreryrket

Behovet for menn i skolen er prekært. Av de få menn som jobber i skolen, er de fleste på ungdomstrinnet. Få menn jobber på småskoletrinnet. Barn og unge risikerer derfor å gå gjennom hele grunnskolen uten å møte en eneste mannlig lærer. Dette er spesielt problematisk for gutter i sosialiseringsprosesser. Små gutter trenger å oppleve gode og trygge mannlige rollemodeller for å skape sin egen identitet. En del gutter får et unyansert bilde av mannsroller, spesielt gjennom media, preget av tradisjonell og overdreven maskulinitet. Å vise bredden i det å være mann er viktig for å gi gutter trygghet og selvtillit. Det å ikke oppleve mannlige omsorgspersoner kan resultere i at gutter kommer skjevt ut og skaper seg en mannsrolle og identitet som verken de selv eller omgivelsene er tjent med.

Flere menn enn kvinner velger ikke skolen som arbeidsplass etter endt lærerutdanning. Lønn og yrkets status er vesentlige årsaker til dette. Men et sentralt poeng er også at mange menn ikke nødvendigvis finner seg til rette i en skole dominert av kvinnekultur, kanskje med tradisjonell pedagogisk tenkning og et system der obligatorisk rapportering ikke følges opp. Det å oppleve å være eneste mann i lærerkollegiet resulterer ofte til at menn, etter å ha arbeidet en tid i skolen, slutter. Årsakene til dette kan være manglende fellesskap og nettverk. Menn har heller ikke, i like stor grad som kvinner, tålmodighet nok til å være på en arbeidsplass som konsekvent kjører på spareblusset.

Tiltak nasjonalt

Attraktiv lærerjobb
Skolen må ses på som en arbeidsplass lik alle andre, og forholdene må ligge til rette for å drive profesjonelt i læreryrket. Samtidig kan ulike "goder" gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Det kan gjøres ved å:

• Sørge for gode rammebetingelser som gjør skolen til en materielt stilt god arbeidsplass og at det stimuleres til nye læringsformer, aktivitet og kreativt miljø.
• Øke lærerlønningene.
• Åpne for ulike former for "gulrot"-ordninger til menn som jobber på småskoletrinnet.
• Etablere nasjonale og lokale etterutdanningstilbud til lærere spesielt rettet mot menn.
• Gi lærere mulighet for å ta lønnet "sabbatsår" og praksis i andre type yrker.
• Støtte ulike prosjekter initiert av mannlige lærere og skoler som ønsker å sette fokus på menn i skolen, bl.a. som rollemodeller for gutter og jenter i sosialiseringsprosesser.

• Pålegge skoleeiere å aktivt benytte Forskrift om særbehandling av menn, nr 622, 17.07.1998, ved ansettelse av nye lærere.
• Etterutdanning av skoleledelsen bør være et satsningsområde slik at ledelsen kan fungere som et profesjonelt lederteam med klart fordelte ansvarsoppgaver (Rektor, inspektør, kontorleder og leder for SFO). Det bør også vurderes om dagens ansettelsesordning av skoleledere fungerer optimalt. Yrket gjøres på mange måter mer attraktivt dersom profesjonaliteten og statusen rundt arbeidssituasjonen styrkes.

Tiltak lokalt

Rekruttering
Å rekruttere menn til skolen betinger blant annet at skolene aktivt søker å tilrettelegge for menn og at særtiltak iverksettes. Dette kan blant annet gjøres ved:

• Aktivt benytte Forskrift om særbehandling av menn, nr 622, 17.07.1998, ved ansettelse . Spesielt oppfordre menn til å søke i utlysningstekster.
• Ansette flere menn samtidig Dette vil kunne bidra til å skape en fellesskapsfølelse og vil kunne få ringvirkninger også for senere rekruttering av menn.
• Samarbeid mellom skoler og lærerutdanningsinstitusjoner om oppfølging av mannlige lærerstudenter under studietiden for senere rekruttering
• Samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjon og skoler for å veilede og følge opp mennene også etter endt utdanning.
• Benytte seg av de menn som allerede er i skolen, eksempelvis i skolefritidsordningen. Stimulere disse til å ta lærerutdanning og gi dem mulighet til å komme tilbake til skolen etter endt utdanning.

Lærerteam
I mangel av mannlige lærere finnes det i dag en rekke lærerteam bestående av kun kvinner. Når menn kommer inn i skolen spres disse ofte som et tynt lag utover, noe som bidrar til følelsen av å være i mindretall i en kvinnekultur. Når menn spres over hele skolen, kan det være bra for skolen på kort sikt, men uheldig for de menn det gjelder. Tiltak kan blant annet være å:

• La menn arbeide sammen i team og på ulike prosjekter. Det er ikke et mål i seg selv å segregere menn, men dette vil bidra til å skape aksept for mangfoldig maskulinitet og et mannsmiljø som vil gi mennene en trygghet.
• Åpne for fleksibilitet og mangfoldige lærerteam på tvers av klassetrinn for mannlige lærere sammensatt etter spesialisering og interesser.

Rammebetingelser
Mange lærere opplever å måtte ta i bruk egne private materielle ressurser for å utføre læreryrket. Dette er en konsekvens av knapphet på ressurser i mange skoler. En kultur som bygger på dugnadsånd for å utføre lærerjobben er på sikt ikke en ideell løsning. Erfaring viser at menn i mindre grad enn kvinner godtar dette. Tiltak for å motvirke dette vil blant annet være å:

• Legge forholdene til rette for at læreryrket kan drives profesjonelt blant annet når det gjelder bygningsmasse og utstyr. Økt kvalitet på skolens lokaler, tilgjengelig utstyrsmateriell og profesjonell ”logistikk” funksjon på skolene vil være med på å fremme trivsel og status
• Arbeidsarealer må ha tilstrekkelig informasjons- og kommunikasjonsteknologisk utstyr

Ledelsesforankring
Å rekruttere menn til læreryrket må ses på som et ledd i skolens utviklingsarbeid og personalpolitiske prioriteringer. God ledelsesforankring med en klart definert likestillingsvisjon må være utgangspunkt for tiltak for å rekruttere menn og få dem til å bli i skolen. Dette innebærer blant annet at ledelsen ved den enkelte skole:

• Aktivt stimulerer til nye pedagogiske metoder og former i møte med elevene, og være åpen også for det som bryter med tradisjonell undervisning.
• Ikke aksepterer ufaglært arbeidskraft. Status og profesjon henger sammen med rett til yrkesutøvelse. Så lenge skolene bedriver ”brannslokning” ved å hente inn vikarer og fast bruker ufaglært arbeidskraft vil ikke statusen for læreryrket kunne heves i særlig vesentlig grad. I andre sterke profesjoner der profesjonalitet er et absolutt krav for yrkesutøvelse.
• Har en klar likestillingsvisjon knyttet til personalpolitikk og organisering av skolen.
• Inkluderer likestillingsarbeid og kjønnsperspektiv i strategier og tiltak for skolen.
• Følger opp mannlige lærere, gi rom for selvutvikling og samarbeid med andre mannlige lærere, deriblant at mannlige lærere får danne sine egne nettverk og møteplasser.

• Aktivt følge opp rapportering fra den enkelte lærer.
• Tenke helhet på småskoletrinnet, og se på barnas oppholdstid i skolebygningen under ett. Inkludering/integrering av alle ansatte i skolesamfunnet mellom kl 0730 og 1700