Historisk arkiv

Vedlegg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Vedlegg

Tekstbidrag fra deltagerne

I denne delen av rapporten er deltagerne på idédugnaden invitert til å skrive egne tekstbidrag til rapporten.

La menn være menn
Skrevet avav Erlend Moen, Lærer ved Dalgård barneskole i Trondheim

I likhet med mange andre lærere har jeg gått i slektens fotspor. Min mor, og hennes far var begge lærerutdannet og har jobbet store deler av sine liv i skolen. Det var slik sett naturlig for meg å bli lærer. Men ikke selvsagt. Det som nok har påvirket meg aller mest i valg av yrke var en ungdomsskolelærer på Sverresborg skole. Med entusiasme, faglig dyktighet, innlevelse og yrkesstolthet klarte Kjell Imbsen å skape et enestående miljø i klassen. Det å oppleve en lærer som i så stor grad la sin sjel i arbeidet med oss elever, og som klarte å bringe frem det beste i hver enkelt, var kort sagt en stor inspirasjon. Og et selvstendig argument for å gå inn i læreryrket. Det var altså idealisme som lå til grunn for valg av utdanning. En idealisme som jeg opplevde at fikk prøvd seg i årene på lærerskolen. Der var holdninga at det ville bli vanskelig å komme ut i skolen. Man ville møte den skumle skolekulturen. Og den ville sluke deg om du ikke tilpasset deg den. Den ville sørge for at naive idéer om forandring og kreativitet falt på stengrunn. Og man gjorde lurt i å tilpasse seg.

Det mest overraskende med lærerutdanningen var likevel hvor lite vekt det var lagt på pedagogikkfaget. Jeg var gjennom sosialpedagogikken på et seminar sammen med andre pedagogiske utdanninger; barnevernspedagoger, helsearbeidere og andre som skulle jobbe med mennesker i sine yrker. Jeg var den med minst pedagogisk utdanning i forsamlingen! Pedagogikk er jo lærerens fag. Læren om å lære bort er kjernen i vår profesjon. Jeg tror en av grunnene til at læreryrket har så lav status er at man ikke er bevisst nok sin profesjon. At «alle» kan være lærer. Og ja, det synet opplevde jeg at lærerutdanningen formidlet. Den labre fokuseringen på pedagogikk ble feil i forhold til det syn jeg hadde, og har, på lærerens arbeidsområde. For å øke statusen må man lære mer pedagogikk på lærerutdanningen. Og jeg tror menn velger yrke og utdanning etter status i større grad enn kvinner.

Når man så skulle i praksis i utdanningen møtte man middelaldrende damer. Kun middelaldrende damer. Som var øvingslærere. Som medstudenter i praksisgruppene. Alltid. Ikke evneveike damer, tvert imot. Men det er ikke poenget. Poenget er at jeg i løpet av tre år i lærerutdanningen ikke fikk samarbeidet med en eneste mann i lærersituasjonen. Jeg tror, slik man har tatt innover seg i førskolelærerutdanningen i Trondheim, at menn må få møte menn. Se at det finnes menn som har lyst til å bli lærere. Og se hvordan menn arbeider. Jeg tror at mange menn faller fra i lærerutdanningen, eller velger bort læreryrket etter endt utdanning, på grunn av at yrket fremstår som et kvinneyrke. Hele kulturen fremstår som en kvinnekultur. I barneskolen møter man bare damer, i ungdomsskolen likeså. Sjansen er absolutt tilstede for man møter et flertall av kvinnelige lærere som elev også i videregående skole. Og så arbeider man kun med damer i praksis på lærerutdanninga. Fordi mennene er spredt på alle praksisgruppene. Det er etter mitt syn feil. Det er imidlertid en veldig vanskelig trend å snu. Man er inne i en vond sirkel. Men begynn med å la menn møte menn i utdanningen – menn avler menn!

I læreryrket har jeg vært heldig, har jeg forstått. Jobbet i et miljø hvor det har vært en god del menn. Ikke et flertall, faktisk ikke mer enn 30%, men mye mer enn på andre barneskoler i Trondheim. Og mye av grunnen til at jeg har lyst til å fortsette som lærer er at jeg har erfart hvor godt arbeidsmiljøet er på min skole. Ikke på grunn av de andre mennene, men fordi den relativt høye andelen menn har gitt Dalgård skole noe mange andre barneskoler i Trondheim mangler; et mangfold.

Vi har da også på Dalgård valgt aktivt å ta vare på den høye andelen menn. Ved å danne tippelag, "Friday is tieday" (Menn, lærere og elever, har på seg slips på fredag), gutte "klubb", turer, band og andre aktiviteter forbeholdt menn, har vi greid å skape noe så spesielt som en attraktiv barneskole for menn. I det store og hele dreier det seg om å skape et nettverk, å sørge for at de menn som jobber på skolen skal kjenne hverandre, ha møteplasser. Dette er noe av det jeg tror kan være med på å snu trenden med menn i skolen. Gjennom nettverket kan man lære av andre i samme situasjon, ta opp problematikk som er felles og få følelsen av å tilhøre en kultur som er mer enn strikkeoppskrifter og selskapsleker! I sum tror jeg fire ord oppsummerer hva som må til for at menn igjen skal innta skolen: La menn være menn!

Verdiløse menn
Skrevet av Christian Bøhn, lærer ved Dalgård skole

" Idag hadde jeg tenkt å synge en sang om verdiløse menn.
Som dere sikkert har skjønt allerede så er jeg en av dem.
Kan alle de som føler seg vellykka vær så snill og gå hjem.
Dette er et privat lite treff for oss verdiløse menn.
Kommer aldri til himmelen
Kommer aldri til helvete
vi forblir i skjærsilden vi er altfor kjedelige
vi er Verdiløse menn Verdiløse menn
Men dette er en sang for alle oss verdiløse menn
en sang for de som alltid blir dumpa og sitter ribba igjen
Vi blir aldri innvidd i de innviddes gjeng
de lukter oss på avstand, vi er verdiløse menn."
(Jokke - Verdiløse menn)

Det var vel neppe de mannlige lærerne Joachim Nilelsen tenkte på da han skrev låta si "Verdiløse menn". Men det kunne det godt ha vært. Som mannlig lærer kan man fort kjenne seg igjen i teksten, kjenne seg igjen som den som valgte lavstatusyrket, som den som sitter trygt, men aldri når de store høyder og som kanskje sitter ensom blant den kvinnelige innvidde gjengen. Kanskje føler man seg da som en verdiløs mann.

Møtet i Oslo var et gedigent løft, forutsatt at det nå følges opp. Kanskje var det samtidig som vi hadde fokus på menn i skolen, starten på et statusløft av læreryrket. Vi må tørre å løfte hodet og bli stolte av yrket vårt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

SFO en viktig del av helhetsskolen
Skrevet av Morten Rondan, SFO-leder, Hosle skole

Begrunnelsene og forarbeidet i forhold til nødvendigheten av menn i skolen er på dette tidspunkt allerede utredet. Mitt utgangspunkt er derfor ikke å begrunne hvorfor en skal ha menn i skolen. Jeg vil allikevel trekke frem ett samfunnsmessig perspektiv i.f.t skolen:

  1. Skal skolen speile samfunnet?
  2. Skal samfunnet speile skolen?
  3. Skal skolen være en frittstående/uavhengig institusjon i samfunnet?

I mitt arbeide som leder for SFO de siste fire årene har ikke behovet for å rekruttere flere menn til SFO vært påtrengende. Andelen menn og kvinner har vært jevn de siste årene. Dette skyldes bevisst rekruttering av menn til SFO. Lederens kjønn kan selvfølgelig også være av betydning i dette spesielle tilfellet. Fokus på SFO har derfor vært manglende faglighet i personalet, pedagogisk innhold i SFO, egnethetskriterer for rom, bemanningsnorm og ikke minst rekruttering av personale. I Bærum har vi en høy ”turnover” på personalet – ofte slutter 1/3 av personalet hvert år. Undervisnings delen, bestående av ca. 40 lærere, har de siste årene hatt mellom 3 og 4 menn. Det siste året har ingen menn vært ansatt i undervisningsdelen.

Dette har ført til et svært ”homogent” arbeidsmiljø, færre naturlige støttespillere og etter min oppfatning en mindre dynamisk arbeidsplass. Av helt åpenbare grunner vil det være grobunn for en ”kvinnekultur” som en mann ikke alltid vil føle seg som en naturlig del av, men som samtidig har vært inkluderende og profesjonell.

Læreren: samfunnets motkraft til fremdrift
Skrevet av Erlend Skreien Lærerstudent ved HiB og tillitsvalgt i Norsk Lærerstudentlag

Til alle tider har læreren og pedagogen vært samfunnets motorkraft til fremdrift. Når generasjoner kan lære av sine foreldre og foreldres foreldre feil og suksesser er det læreren som er med på gjøre dette mulig. Læreren ser en i utgaver som; bestefar som lærer barnebarn å fiske, den gamle skolemesteren som strødde om seg med latinske grammatikk regler eller dagens klassestyreren som veileder og guide til elevens kunnskap- og ferdighets ervervelse. Lærerens status og rolle har endret seg gjennom historien, men arbeidsoppgaven er like stor og viktig: "(...)å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode - å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling." (L-97). Det er i kraft av sine faglige, pedagogiske og personlige egenskaper at en lærer, sammen med eleven, skal nå målet. En lærer er en lærer om det er mann eller kvinne, men at det er forskjell på kjønnene er det ingen tvil om. Og det er disse forskjellene et barn i skolegang må få oppleve. Det er et hvert barns rett å få en opplæring og skolegang som gjenspeiler det samfunn og fellesskap det er en del av. Et barn trenger både mannlige og kvinnelige lærere. I dag er det for få mannlige lærere, og det vil bli færre i fremtiden om ikke nødvendige tiltak gjennomføres.

Hva har menn med likestilling å gjøre?
Skrevet av Knut Oftung, Likestillingssenteret

Hovedpoenget til kvinnebevegelsens er å vise at det å være kvinne ikke trenger å medføre en gitt stilling i samfunnet. Kjønnsrollene er skapt gjennom historiske og sosiale forhold og det er kvinners underordnede posisjon som et produkt av slike prosesser feminismen kjemper mot. De viktigste premissleverandører for denne utviklingen er menn og deres makt i samfunnet. Det burde da følge logisk at menn må inngå i de endringsprosessene feministiske kvinner ønsker seg. Spørsmålet blir om menn skal endre seg bare for kvinnenes skyld eller om menn også bør endre seg for sin egen del. Svaret bør være: begge deler.

Et annet viktig argument for å satse på menn og likestilling er at mange menn så og si lider under sin egen kjønnsrolle. Slik sett kan likestillingstiltak være et frigjøringsprosjekt for mange menn. Det er kjent stoff at ulike maskulinitetsformer tradisjonelt har skapt mye unødvendig lidelse. Som en indikasjon på mislykkede og vanskelig liv kan vi lese statistikk over selvmord og rusmiddelbruk. Her er menn overrepresentert. Men også i tilpasningen til vårt sevice- og informasjonssamfunn sliter mange unge gutter i dag med å bygge seg en maskulin identitet. Hvilke symboler og tegn skal en kommunisere til omverden? Er det muskelkraft, råkjøring, samtale, mykhet eller penger som gjelder?

Å bygge sin identitet som gutt og mann er i dag et prosjekt med flere muligheter enn tidligere. Samtidig skaper en slik åpenhet nye konflikter mellom menn om hva den riktige maskulinitet er. Det er ikke derfor gitt at menn i dag har andre interesser enn kvinner bare fordi de er menn. Å stille opp et slikt prinsipp innebærer den ytterste form for sexisme. En av de viktigste hersketeknikker mange menn har møtt er at de hele tiden blir stilt i opposisjon til kvinner, mens de viktigste likestillingspolitiske konfliktlinjer i mange sammenhenger går mellom menn. Mellom menn; om makt, om vold, om definisjonen av ”den riktig maskulinitet” og om hvordan menn skal forholde seg til kvinnene og arbeidet med barna.

Temaet menn og likestilling bør også ha sin berettigelse i likestillingsarbeidet ut fra det faktum at en del menn nok diskrimineres på viktige samfunnsområder. Det vanskeligste og for tiden mest betente området er kanskje barnefordeling etter skilsmisse.

Menn er menneske, kvinner er kjønn
I vår forståelse av mennesker og situasjoner inngår kjønn som en viktig del. Det vil si at vi bedømmer og forstår forskjellige situasjoner ettersom det er menn eller kvinner som er involvert. Ofte betyr kjønn noe annet for menn enn for kvinner. Den amerikanske sosiologen Michael Kimmel skriver i sin bok Manhood in America (1996) om en episode som gjorde ham mer bevisst hva det vil si å være mann i forhold til privilegier og makt:

Den unge Kimmel er deltagende på et universitetsseminar der feminisme og kjønnspolitiske temaer drøftes. Han overhører en samtale mellom to kvinner; en svart og en hvit. De to diskuterer om kvinner per definisjon kan forstås som "søstre". Dette fordi kvinner deler mange av de samme erfaringer og fordi kvinner undertrykkes av menn i vårt samfunnssystem. Den hvite kvinnen mente at det fantes et bånd mellom dem som kvinner. Dette var den svarte kvinnen uenig i og spurte: "Hva ser du i speilet om morgenen?" "Jo, da ser jeg en kvinne", sier den hvite kvinnen. "Det er det som er feilen", sier den svarte kvinnen. "Når jeg ser meg i speilet om morgenen ser jeg en svart kvinne. For meg er rase synlig hver eneste dag, fordi vi lever i et samfunn der min rase er underpriviligert. For deg er rase usynlig. Det er et viktig kjennetegn ved å være priviligert; at ditt privilegium er usynlig for deg."

Kimmel overhørte samtalen og ble spurt om hva han så i speilet om morgenen. "Jeg ser et menneske", sa han. Han hadde ingen rase og heller ikke noe kjønn. Han var et menneske. Menns privilegium har vært at de kan se seg selv som ”bare” menneske. Da blir de målestokken for den andre (kvinnene) og mennenes verden blir det normale.

Menn og makt
Å ha et kjønn er å være bærer av et fysisk merke. Du kan stort sett se utenpå et menneske om det er gutt eller jente. Ofte tar vi hensyn til om vi snakker til en mann eller en kvinne. I denne prosessen har vi et to-standardsystem for normalitet. Det som er innenfor normalen hos en kvinne blir ikke nødvendigvis sett på som normalt for en mann og omvendt. Å strikke er unormalt for en mann. Vi kobler "strikking" og "mann" i løpet av et tiendels sekund og ser det merkverdige i en strikkende mann. Et mer interessant eksempel enn strikking er når to ukjente mennesker går av bussen på et mørkt og øde sted. For kvinnen er det særlig interessant om den andre som går av er mann eller kvinne. Det siste eksempelet gjør koblingen mellom kjønn og makt tydelig.

Ved å se menn i et maktperspektiv får vi samtidig anledning til å vise mange menns avmakt. Også menn kan tape på ulikestillingen i samfunnet. I mange likestillingsdebatter har logikken vært at fordi kvinner taper på en patriarkalsk organisering av samfunnet, så vinner menn. Det er ikke riktig. Både sosialstatistikken og helsestatistikken viser at vår samfunnsform har store omkostninger for menn.

Kostnader ved mannsroller
Mange av våre maskulinitetsformer viser seg å ha store omkostninger. Menn er overrepresentert på sosialstatistikken. Det være seg ulykker, selvmord, rusmisbruk og psykiatrisk sykdom. Andre problemer er tettere knyttet til arbeidslivet, slik som arbeidsulykker, stress og belastningssykdommer. Disse omkostningene er vanskeligere å kritisere fordi de henger så vidt nøye sammen med menns innsats i yrkeslivet.

Slik vi ser det er en viktig målsetting med likestillingsarbeid som rettes mot menn å senke prisen menn selv må betale for mandigheten. På mange måter kan vi si at menn er det "ekstreme kjønn" (Bonde 1995). Menn utgjør båd topp og bunn i samfunnsstatistikken. Går vi til den mest åpenbare selvdestruktive handling, selvmord, viser statistikken for de nordiske landene nedslående tall for den mannlige befolkningen. I Finland er for eksempel 83 prosent av de som begår selvmord i alderen 20 til 24 år menn. I Norge er tallet enda høyere: 88 prosent av de som begår selvmord i alderen 20-24 år er menn (Helsestatistikk for de nordiske lande. 1992, NOMESKO).

Menns dominerende andel på sosialstatistikken begynner tidlig. Allerede i skolen er kjønnsforskjellene ganske store. Av de barn som kommer på behandlings- og fosterhjem i Norden er ca. 65 prosent gutter, med unntak av Norge der ca. 55 prosent av de innlagte er gutter. I barnepsykiatrien i de nordiske landene er andelen gutter enda større. Opp mot tre fjerdedeler av alle innleggelser på barnepsykiatriske klinikker er gutter ("Nordens män", Nord 1995:36).

Når det gjelder ulykker blant ungdom i de nordiske landene er også gutter sterkt overrepresentert. I aldersgruppen 15 til 24 år er mellom 70 og 80 prosent av de som omkommer i ulykker gutter (Tall hentet fra Rapporten "Nordens män" (Nord 1995:36).

Av andel døde i alderen 15 til 24 år i Norden er ca. 75 prosent gutter. I denne statistikken inngår alle typer dødsfall.

Også innen fengsel- og kriminalstatistikken er kjønnsforskjellene slående og en oversikt over fangebefolkningen viser oss hva det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret kan bety for mange menn. Opp imot 95 prosent av alle innsatte i nordiske fengsler er menn (Nordisk Ministerråd, Nord 1995:36).

Men hvorfor er det slik at menn er det "ekstreme" kjønn?

En forklaring er nok at deler av den mannlige befolkningen faller igjennom på arbeidsmarkedet. Dette forsterker utstøtingen for visse grupper av guttebefolkningen. I overgangen til et service- og informasjonssamfunn blir en del av de tradisjonelle maskulinitetsformer ubrukelige. Og det er jo ikke så rart at det er slik. Typiske mannsyrker forsvinner fra arbeidsmarkedet (ufaglært industriarbeider, gårdsarbeider, fisker), nye produksjonsformer krever andre typer arbeidere med andre kvalifikasjoner og arbeidslivet etterspør en ny type maskulinitet. Soft-ware-bransjen trenger ikke tause og aggressive dataingeniører når de skal drive "kunde-supply". Jobbet du derimot i en kobbergruve på Kongsberg i forrige århundre var det kanskje like greit å ikke snakke så mye om følelser mens du lå i sjaktene. Formen og innholdet i menns jobber er altså radikalt endret. Det trengs nye måter å være mann på i det moderne næringslivet. Og ikke minst krever nye produksjonsformer gutter som vil satse på utdanning. Som statistikken viser faller deler av guttebefolkningen igjennom i skole- og utdanningssystemet og innenfor visse sjikt i samfunnet er det uvanlig at gutter tar utdanning. Parallelt med denne utviklingen er det vekst i de næringer som har stått menn fjernt. Kvinnekulturens kompetanse verdsettes. Det være seg sosiale ferdigheter, service, omsorg og ikke minst den disiplin mange jenter viser i forhold til utdannings- og arbeidsmarked. Denne utviklingen skaper hardtslående utstøtingsmekanismer mot gutter og menn som bærer i seg en gammeldags maskulinitet (tar ikke utdannelse, er lite kommunikativ, mestrer ikke den "relasjonelle" delen av yrkeslivet og så videre.)

Gutter oppdras til mer "selvstendige" roller en jenter. Det aksepteres og forventes mer selvstyring og mestring av guttene i den fasen hvor han skal løsrive seg fra mor. Disse forventningene kommer fra mor og far, fra søsken og venner. Gutten ser samtidig lettere sin forskjellighet fra mor når han utvikler sin identitet. Han skal vokse opp og bli til noe "annet" enn mor. Problemet er at adskillelsesprosessen lett kan bli for kraftig for gutten. I tillegg er det ofte mangel på nære maskuline rollemodeller rundt små gutter som skal forme sin kjønnsidentitet. Mange gutter skaper seg sin identitet gjennom en benektelse av det kvinnelige samtidig som de ikke får realistiske bilder av hva det vil si å være mann. Slik stålsetter de seg i sin avvisning av det intime, gråten og følelsene. Denne avvisning henger igjen hos mange menn livet ut. Kravet om selvstendighet og mestring uten mor (les: andre mennesker) gjør menn til et lett bytte for deler av arbeidslivet. Mange menns personlighet passer som hånd i hanske til ekstreme arbeids- og livsbetingelser. Mange menn har også et minimalt sosialt nettverk å støtte seg til når kriser og konflikter oppstår.

Nye omsorgsoppgaver: en revolusjon av menns liv

Fedrekvoten er et godt eksempel på en endringsprosess der endret praksis/nye oppgaver er tenkt som en viktig drivkraft i dannelsen av nye mannsroller. Tanken bak ordningen er at menn gjennom fedrekvoten får et selvstendig ansvar for barnet. Far er rett og slett hjemme med barnet alene og den trening og kontakt han da får med barnet gjør at han mestrer omsorgen. Fedrekvoten endrer rammene for menns omsorg radikalt. Gjennom fedrekvoten får menn et økonomisk og et uformelt press på seg til være hjemme med barnet. Denne typen press har tidligere bare vært rettet mot kvinner.

Ut fra den kjennskapen vi har om hvordan gutter og jenter hermer og lærer seg kjønnede adferdsmønstre kan vi se en begrunnelse for viktigheten av fars nærvær. Det blir viktig for gutten å få en farsfigur som han kan identifisere seg med. En far som ikke bare blir en fjern og abstrakt figur som gutten lengter etter og lager urealistiske bilder av. En far som er nærværende kan vise gutten hva det vil si å ha et maskulint handlingsrepertoar slik at maskulin identifisering blir en realistisk mulighet for gutten. Gutten får en bekreftelse, noe å fylle på med som er noe mer enn bare det å være "ikke-kvinne". På den måten kan guttesosialiseringen bli noe mer enn en negasjon av det feminine (jentelus og erting). Det maskuline blir noe verdig og fint i seg selv (posisjon) og ikke bare en trass og opposisjon mot mor og det feminine.

Arbeid og familie
Menns tilknytning til arbeidslivet gjør det vanskelig, og for mange menn umulig, å knytte seg nærmere til familien. Ikke fordi de ikke vil eller ikke ser gleden i barna når de først er sammen. Avstanden til familie og omsorg er i stor grad der fordi mennene er på jobben og tror de må være der. Og kanskje de også må være der? Mye av vår økonomi er jo bygget rundt menns overtidsarbeid. På Aker Stord måtte de bruke 2,4 mill. timer på å bygge produksjonsskipet til Åsgard A, mens timeantallet i kontrakten var på ½ mill. Det blir arbeidspress av slikt!

Folks hverdagsliv, med far på fulltidsjobb og overtid og mor på deltid har gjort barn og omsorg til kvinners verden. Å ville jobbe i omsorgsyrker krever en interesse for omsorg. Den type omsorgsinteresse har menn i liten grad fordi mannskulturene er skapt utenfor og på siden av omsorgen i hjemmet. Derfor er det nesten bare kvinner på sykepleien, ved sosionomstudiet og i klassene til barnevernsutdanningen.

Igjen ser vi at mange menn sitter låst i en historisk situasjon der kjønnstabuene stenger for utvikling, omstilling og nytenkning. I distriktene fortsetter derfor marginaliseringen av mange gutter fordi det er helt uaktuelt for dem å jobbe på pleiehjemmet eller i bygdas barnehage (det er det i og for seg for gutter i byene også, men her er det flere jobber å velge mellom). Og enda verre; for mange gutter er det lite aktuelt å ta en videreutdannelse i det hele tatt. For en gruppe gutter er det ikke maskulint å ta utdanning. Når de tradisjonelle mannsyrkene forsvinner føler mange gutter sin maskuline identitet truet. De svarer med å vrir en gjenge om på macho-skrua, ruse opp og gi faen. Men det er i den offentlige sektor, i kommuneadministrasjon og innenfor pleie, omsorg og oppvekst at behovet for arbeidskraft ligger i mange kommuner. Dette er prisen unge gutter må betale for den kjønnsdelte kjernefamilieideologien og ulikestillingen mellom menn og kvinner. Når fiskekvotene kjøpes opp av større båter, landbruket kaster mindre av seg og en eventuell hjørnesteinsbedrift er nedlagt er de unge mennenes trange, men kraftfulle handlingsrepertoar ofte lite verdt.

I debatten om mannsroller trenger vi en kritisk gjennomgang av menns arbeidskultur. Målsettingen bør være en omfordeling av lønnsarbeid og omsorgsarbeid i hjemmene mellom menn og kvinner. Slik det er i dag jobber menn overtid og kvinner deltid. Selve arbeidsbelastningen er derimot ganske godt fordelt mellom kvinner og menn i Norge. Ifølge den siste tidsnyttingsundersøkelsen i Norge jobbet menn 38 minutter mer i gjennomsnitt per. dag enn kvinner, når vi slår sammen lønns- og hjemmearbeid (SSB 1992).

Oppdragelse av jenter og gutter

Det finnes mange teorier som viser at jenter og gutter gjennomgår en ganske forskjellig psykososial utvikling i vårt samfunn. Objektrelasjonsteorien er en av disse og kanskje den tenkemåten som har satt mest spor etter seg i den offentlige debatt. Ifølge dette perspektivet ser jenta seg som lik mor tidlig i livet mens gutten blir fokusert på sin forskjellighet fra mor. Disse oppdagelsene i tidlig barndom blir viktige brikker når jenta og gutten skal være med på å skape sin egen kjønnsidentitet. Erkjennelsen av likhet og forskjell blir avgjørende når løsrivelsesprosessen for barna begynner. For jentene er det ikke så truende å bli i den intime relasjonen til mor, som det er for guttebarnet. Jentas forståelse av seg selv som "det samme" som mor gir jentene en trygghet til å være i relasjonen med mor, samtidig som de kan utvikle sin egen identitet og selvstendighet.

Guttens strategi for å løsrive seg fra mor er å bli forskjellig fra mor. I kampen for egen identitet og eget verd søker gutten å bli "ikke-kvinne" (Bjerrum-Nielsen/Rudberg 1989). Benektningen av det kvinnelige blir tydelig hos små gutter i lek og samkvem med andre; ikke klemme og kose for mye, ikke sitte på fanget, jentelus og så videre. En mer intim adferd sentrert rundt relasjoner blir derimot en viktig byggestein i jentas identitetsprosjekt.

Små barn har ikke så mange tegn og symboler som oss voksne til å ordne verden etter. Vi har identitetsskapende prosesser gjennom yrker, klesmerker, dialekter osv. For barn blir kjønn og alder svært viktige markører i hverdagen (litt større barn distanserer seg jo også kraftig fra det å være baby). Dette gir seg ofte utslag i at de overspiller sine kjønnsroller for å være sikker på å havne på den rette siden av kjønnsskillelinjene. Vårt samfunns fokus og klare markering av kjønnsskillene gjør ikke denne prosessen mindre viktig for de små.

Objektrelasjonsteorien er altså opptatt av at jenter og gutter har ulik utvikling i forhold til sin egen oppfatning av kjønn. Guttene får det "lettere" i sin avgrensning og selvstendiggjøring, mens jentene utvikler en tettere relasjon som gir en "høyere" sosial kompetanse og en lavere terskel for intimitet. Men det er alltid en fare ved slike teorier. De kan nemlig bekrefte seg selv og bli til selvoppfyllende spådommer. Greier vi å legge merke til de ”jentete” guttene?

Feminine og maskuline modeller

Barnets oppfattelse av seg selv spiller tett sammen med de modeller foreldre og andre voksne utgjør i barnets liv. Barnet hermer og "aper" etter foreldre i deres være- og gjøremåter. Når barna skaper seg sin identitet som gutt eller jente blir det svært viktig hva de voksne viser av kjønnstypisk adferd. Mange, for oss små detaljer fanges opp og forstørres i barnets tidlige læringsprosess. Som voksne følger vi ofte en umerkelig praksis i våre handle-, tenke- og talemåter. Oftest er vi mer kjønnsstereotype og fastlagte enn vi er klar over og vil innrømme. Det kan være smil, stemmebruk, blikk og kroppsholdninger, men også tilstedeværelse og ansvarsfordeling. Alt dette fanges fort opp av små ivrige identitetsutviklere. Disse to kreftene; barnets forståelse av seg selv som gutt/jente og foreldrenes mer eller mindre tradisjonelle væremåter gjør mange gutter til små macho-menn og jenter til hyperfeminine dukker. For de små er suget etter identitet stort og den kritiske distansen liten.

Gjennom dette perspektivet får også biologisk kjønn en plass i vår forståelse av kjønnsroller. Ikke som en idé om forskjellig genetisk utrustning med biologisk gitte evner i matte eller håndarbeid, men som et referansepunkt for barnet i sin forståelse av seg selv som kjønnsvesen i forhold til andre.

Å bryte ut av guttebåsen eller jentebåsen, det å krysse kjønnsgrensene blir fra ganske tidlig av tabubelagt. Jevnaldersosialiseringen, det vil si barns oppdragelse av hverandre påvirker ikke bare det som fanger jentenes interesse og energi men er også en kontrollinstans jenter og gutter bruker overfor hverandre.

Men det er ikke bare de små eller de unge som er redd for å krysse kjønnsgrensene. Foreldre og andre nære voksne føler nok sin egen verdighet og fundament truet av jente og guttebarn som er annerledes. Som ikke følger normene om jentenes innordning, mindre aggressivitet, mer disiplinerthet, større renslighetskrav osv

Hvorfor ble menn som de ble?
Kampen mot naturkrefter og arbeidsredskaper, kombinert med en knallhard konkurranse for å overleve økonomisk, er viktige byggesteiner i mannskulturen. Autoritet, kontroll og hierarki er rammeverket for en kultur knyttet til konkurranse. Tradisjonen tydeliggjøres gjennom hierarkiet, der noen menn står i en posisjon til å tukte andre (i militæret, som lærling eller i speideren). Risiko, det å ta sjanser, ha stor fallhøyde og et selvstendig ansvar er kjernen i virksomheten.

Guttesosialisering kan på mange måter forstås som en prosess der guttene forberedes til å delta i den offentlige maskuline sfære og i arbeidslivet spesielt. Kampen og posisjonering i forhold til andre gutter, evnen til å balansere selvhevdelse og underkastelse er basisen for mye av den maskuline mentaliteten slik vi tradisjonelt kjenner den. Maskuliniteter er derfor ikke nødvendigvis skapt gjennom menns behov for å dominere. Maskulinitet må også forstås som frykten for at andre skal dominere og ha kontroll og makt over en. Andre menn er ofte referansepunkt for unge menn når de skal konstruere sin maskuline identitet. Hvem betydde mest, der og da, når du som førstereisgutt ble skjenket dritings og båret ned til havnas horestrøk for å døpes seksuelt; gutta om bord eller mamma hjemme i Sandefjord?

Statistikk

Studenter

Opptak til statlige høgskoler, andel menn 1996 og 1999

Utdanning

I alt

Andel menn 1996

I alt

Andel menn 1999

Allmennlærer

2809

36,2 %

3113

30,2 %

Faglærer

346

28,9 %

331

22,0 %

Førskolelærer

2836

17,2 %

1819

9,6 %

Kilde: SSB, 2000

Opptak ved universiteter, andel menn og fagområde 1998 og 1999

Utdanning

I alt

Andel menn 1998

I alt

Andel menn 1999

Pedagogiske fag

861

18,3 %

870

17,2 %

Praktisk-pedagogisk utdanning

959

33,7 %

1160

34,9 %

Kilde: SSB, 2000

Studenter som fullførte en allmennlærerutdanning, etter kjønn 1986/87-1998/99

Studieår

I alt

Menn

Kvinner

1986/87

782

201

581

1987/88

708

166

542

1988/89

816

187

629

1989/90

865

190

675

1990/91

1022

217

805

1991/92

1052

232

820

1992/93

1389

363

1026

1993/94

1734

513

1221

1994/95

556

168

388

1995/96

1589

524

1065

1996/97

1821

588

1233

1998/99

1932

637

1295

Kilde: SSB, 2000

Lærere

Seks av ti lærere er kvinner
Høsten 1999 var det totalt 112 000 lærere i grunnskoler, videregående skoler, universiteter og høsgskoler. Om lag 60 prosent av disse var kvinner.

Fra 1999 økte tallet på lærere totalt med 1500, og nesten hele økningen var i tallet på kvinnelige lærere. I perioden fra 1992 har andelen kvinner økt med 7,5 prosentpoeng, fra i underkant av 52 prosent.

I grunnskolen var det høsten 2000 totalt 67 400 lærere. 47 400 av de, eller ca 70 prosent, var kvinner. For grunnskolen har tallet på lærere økt med over 14 000 i perioden fra 1992. Mens tallet på menn bare har økt med 800, har tallet på kvinner økt med 13 200.

Snittalderen på alle lærere var høsten 1999 på snaut 45 år. Dette er 0,2 prosent høyere enn i 1998 og 0,9 prosent høyere enn i 1992. Mens snittalderen i grunnskolen og universitetene er på samme nivå som i 1992, har snittalderen i videregående skoler og høgskoler økt med henholdsvis 3,1 og 2,9 år.

Kilde: SSB, juli 2001

Lærere etter kjønn og skoleslag, 1. oktober 2000

Skoleslag

I alt

Menn

Kvinner

Grunnskoler

66 015

19 580

46 435

Videregående skoler

26 750

14 911

11 839

Kilde: SSB, juli 2001

Erfaringer fra Dalgård skole

På Dalgård skole (1-10-skole) i Trondheim er 17 av om lag 35 lærere menn, og gjennomsnittsalderen for de mannlige lærerne er 35 år. Skolen startet opp for tre år siden, og er en såkalt "uteskole". Mye av den aktiviteten som foregår på skolen er knyttet til friluftsliv og uteaktiviteter. Dette har fått mange unge lærere, og da spesielt menn, til å søke seg til skolen. De mannlige lærerne på skolen har sett behov for å iverksette sine egne tiltak – faglige så vel som sosiale. Blant tiltakene er:

  • FUMPD – Foreningen for Unge Mannlige Pedagoger avdeling Dalgård. Foreningen for de mannlige pedagogene ved skolen samles annenhver fredag på kveldstid og "pedagogiske gullkorn" er hovedinnholdet i samlingen. Alle forteller om et pedagogisk gullkorn de har kommet med siden sist, og den som får mest stemmer i kåringen ved rundens slutt, får en diplom som skal settes/ henges "godt synlig på arbeidsplassen". Det kan dreie seg om små spissfindigheter som man har lyktes med i klassen, eller store grunnleggende filosofier som man prøver å leve etter i sitt daglige virke. Dette mener de selv at er veldig nyttig da de får ta del i hverandres erfaringer. Det legges også opptil debatt om bl.a. mannsrollen i skolen. FUMPD har også tatt initiativ til å starte et eget band.
  • "Friday is tieday". Hver fredag går alle mannlige pedagoger på Dalgård skole med slips.
  • Andre aktiviteter. Treningssamlinger hver torsdag for mannlige lærere, etter skoletid. Andre tiltak som aksjespareklubb, tippelag og lignende er tiltak igangsatt av FUMPD

Erfaringer fra Menn i Barnehager (MiB)

Menn i Barnehager (MIB) ble startet opp av BFD i 1995 som et resultat av en konferanse om menn i barnehagen som ble avholt i desember 1994 med over 200 deltakere. BFD satte ned en sentral plangruppe som skulle legge frem en handlingsplan for hva BFD kunne legge vekt på i arbeidet med å rekruttere flere menn til arbeid i barnehagen og beholde de menn som allerede arbeider i barnehagene. Et av tiltakene var å bygge opp et nettverk blant menn i barnehager som fikk navnet MIB. Dette ble organisert slik at hvert fylke fikk sin kontaktperson som ble knyttet sammen med fylkesmannen. Disse fikk i oppgave å ta initiativ til tiltak i sitt fylke. MIB ble organisert ulikt fra fylke til fylke. I noen fylker satte man ned et eget utvalg med representanter fra ulike ansatte, fagforeninger og høgskoler. I andre har det hvert opp til fylkeskontakten å sette i gang arbeid. Blant annet er det utarbeidet et undervisningsopplegg til bruk mot ungdomsskoler for å spre informasjon om at menn kan trives i barnehagen. MIB har hver representert på stand på utdanningsmesser og det er avholdt konferanser av ulik karakter i nesten alle fylker. BFD har samlet fylkeskontaktene en gang i året på en konferanse sammen med representant fra fylkesmannen for å sette søkelys på arbeidet og for å følge opp fylkeskontaktene.

Selv om andelen menn ikke har økt noe betraktelig siden MIB ble startet, har BFD klart å sette fokus på temaet. I løpet av perioden har MIB klart å sette behovet for menn i barnehagen opp på dagsorden og det er blitt et tema som kommer opp i sammenhenger hvor det før ikke var et aktuelt tema.

www.MIBNETT.no

MIBNETT ble startet opp i 1997, og fikk tilskudd fra BFD f.o.m. 2000. Målsettingen er å skape en møteplass på Internett for menn som arbeider i barnehager der de kan utveksle informasjon og få kontakt med andre menn. Nettstedet er med på å opprettholde og bygge opp et nettverk blant menn som arbeider i barnehager, og bidrar til å motivere en del menn til å forsette i barnehagen istedenfor å finne seg et annet arbeid.

Nettstedet er bygget opp rundt en omfattende artikkelsamling, en oversikt over hvem som er fylkeskontakter og hva som skjer rundt i fylkene. Ellers er det lagt ut en oversikt over aktuell litteratur, hovedfagoppgaver, studentrapporter, materiell som er gitt ut av BFD med mer og en stor samling av linker til andre nettsteder som handler om menn i barnehager. Det er også satt opp ulike diskusjonsforum, hvorav et foregår via e-post med snart 150 deltakere.

Antall besøkende har steget jevnt i hele perioden og ligger i dag på et gjennomsnitt på 70 personer innom hver dag. Tilbakemeldingene fra brukerne er svært positive og mange studenter bruker nettstedet for å hente ut informasjon til bruk i oppgaver. Informasjon om nettstedet er spredd til alle høgskoler og alle barnehager i Norge. Nettstedet er blitt et samlingsstedet for menn i barnehager hvor vi opprettholder kontakten med hverandre, og får nye kontakter med blant annet andre tilsvarende nettsteder i Norden. Det er startet opp en internasjonal del, hvor vi har fått kontakter med tilsvarende grupper i hele verden.

Forskning og referanser

  • Barne- og familiedepartementet; Flere menn i norske barnehager!, 1998
  • Barne- og familiedepartementet/Stavanger kommune; Referat fra konferansen Menn i barnehager, 1994
  • Bredesen, Ole; Kule, analytiske og rå, hovedoppgave i sosiologi, UiO, 2000
  • Bredesen, Ole; Bjerkealléen barnehage – en arbeidsplass for menn, 1997
  • Bredesen, Ole; Mannlig omsorg – en bibliografi over forskning og prosjektarbeid på relasjoner mellom menn og barn i Skandinavia med vekt på menn i barnehager, 1997
  • Bratterud, Granrusten, Lillemyr; Hva er så spesielt med menn? En kartlegging av menns og kvinners motivasjon for førskolelærerutdanning, Dronning Mauds Minne, 2000
  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet; Kjekk og pen – veiledning i arbeid med likestilling, 2001
  • Oftung, Knut (red.); Menns bilder og bilder av menn – en debattbok om menn og likestilling, Likestillingsrådet, 1994

Nettsider

Mannsforskning

Nettverk for forskning om menn

Menn i Barnehager

Nordisk institutt for kvinne og kjønnsforskning

KILDEN - Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge

Likestillingssenteret

Likestillingsombudet

Lover og forskrifter

Følgende lover og forskrifter er aktuelle i arbeidet med menn i skolen:

Forskrift om særbehandling av menn, FOR 1998-07-17 nr 622

Likestillingsloven

Universitets- og høgskoleloven

Opplæringsloven