Historisk arkiv

Kapittel 2 Innledning...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Kapittel 2 Innledning og oversikt over tilrådinger

2.1 Innledning

I denne rapporten legger arbeidsgruppen fram forslag om framtidige tilbud for personer med språk- og talevansker. Hovedsiktemålet er

  • å klargjøre rettigheter og ansvarsforhold som kan bidra til større ansvarserkjennelse og påfølgende tjenester for personer med språk- og talevansker
  • å bedre balansen mellom systemrettet og individrettet virksomhet
  • å bedre offentlig samordning, kvalitetssikring og styring av individrettet virksomhet.

Gjennom de foreslåtte tiltakene legges det opp til at kommuner og fylkeskommuner skal få et helhetlig ansvar i forhold til logopediske tjenester – det vil si at disse tjenestene i større grad kan sees i sammenheng med andre opplæringsbehov og habiliterings-/rehabiliteringsbehov. Dette gir tiltaksansvarlige myndigheter muligheter for helhetlig organisering og samlet ressursbruk i forhold til prioriterte mål for personer med behov for særlig tilrettelagt opplæring.

2.2 Oversikt og tilrådinger

Kap. 1: Arbeidsgruppens oppnevning, sammensetning, mandat og arbeid

Oppnevningen av arbeidsgruppen har bakgrunn i Stortingsmelding nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov (spesialundervisningsmeldingen). Mandatet er basert på stortingsmeldingens beskrivelse av uklare ansvarsforhold, kapasitetsproblemer, mangelfulle rutiner og beredskap i kompetansenettverket for personer med språk og talevansker.

Kap. 2: Innledning, sammendrag og oversikt over tilrådinger

En summarisk oversikt viser innholdet i de ulike kapitlene med kommentarer, vurderinger og konklusjoner i tilknytning til de ulike områder som berøres. Konklusjoner og tilrådinger blir nærmere utdypet i kapittel 10.

Kap. 3: Mandatdrøfting og avgrensning av sentrale begrep

I kapitlet gir arbeidsgruppen en vurdering av mandatet og avklarer sentrale begreper som er knyttet til oppdraget.

Kap. 4: Språk- og talevansker

Arbeidsgruppen gjør rede for hvilke forhold som omfattes av benevnelsen språk- og talevansker, og av forskjellige årsaker og utslag av slike vansker. Vanskene er ofte en del av sammensatte vansker. Beskrivelsen av språk- og talevansker legges til grunn for arbeidsgruppens vurderinger og tilrådinger.

Kap. 5: Historisk tilbakeblikk

For å forstå hvorfor tilbudene for personer med språk- og talehemninger vurderes spesielt og ofte uavhengig av de helhetlige sammenhenger de hører hjemme i, er det nødvendig å se dette i et historisk perspektiv. Utviklingen av det spesialpedagogiske systemet har et viktig utgangspunkt i spesialskoleloven fra 1951. Fremstillingen viser hvordan og hvorfor to finansieringsformer vokste fram.

Kap. 6: Problemstillinger, mål og undersøkelser

En sentral problemstilling tar utgangspunkt i at ansvarsforhold oppleves som uklare, noe som medvirker til at brukerne blir kasteballer mellom ulike aktører i tjenesteapparatet. Hovedmålet for arbeidsgruppens arbeid er å legge til rette for et enklere system som ivaretar behovet for tilrettelagt opplæring for personer med språk- og talevansker i ulike sammenhenger.

Kap. 7: Lov- og regelverk

Arbeidsgruppen konkluderer med at rettighetene etter opplæringsloven omfatter tilpasset opplæring inklusiv spesialundervisning i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter (språk og tale). Ansvaret for å etablere relevante tjenester ligger hos kommunene og fylkeskommunene. Trygden har bestemmelser om stønad til helsetjenester for personer som oppholder seg i utlandet. Lærlinger og ungdom som ikke er elever i videregående skole, har ikke rettigheter etter opplæringsloven.

Ut fra de juridiske vurderingene vil det være grunnlag for avvikling av folketrygdens stønadsordning for personer med språk- og talevansker. En eventuell avvikling forutsetter at lærlinger og ungdom som ikke er elever i videregående skole, må sikres rett til logopediske tiltak.

Kap. 8: Behov, tilbud og organisering av logopediske tjenester i kommunene

På bakgrunn av presiseringen av kommunenes/fylkeskommunenes ansvar på dette feltet er det viktig at tiltaksansvarlige erkjenner sitt ansvar samtidig som de får muligheter til å etablere virkningsfulle tiltak for personer med kommunikasjonsvansker.

På grunnlag av det store spriket mellom behovet for tjenester for voksne med språk- og talevansker og det tilbudet som gis i dag, vises det eksempler på ulik tolkning av regelverket og ansvarsforhold samt ulik prioritering av tjenester for målgruppen. Arbeidsgruppen konkluderer bl.a. med at flere kommuner har oppnådd gode og rasjonelle tjenester ved å se de spesialpedagogiske tiltak i sammenheng med andre kommunale oppgaver.

Kap. 9: Ansvarsforhold – finansiering

Finansieringsformene påvirker organiseringen av de enkelte tjenester i det offentlige tjenesteapparatet. I drøfting av sammenhengen mellom ansvarsforhold og finansiering understrekes behovet for en bedre balanse mellom systemrettede og individrettede tjenester.

Når en skal vurdere de økonomiske forholdene, vil det være nødvendig å se avlønningsform og finansiering i sammenheng. Forholdet mellom avlønning og finansiering, synliggjøres ved drøfting av tre ulike modeller.

Kap. 10: Oppsummering og anbefalinger

Arbeidsgruppen vurderer de juridiske, organisatoriske og økonomiske forholdene i en sammenheng.

Det er stor avstand mellom behovet for tjenester til personer med språk- og talevansker og det tilbudet som blir gitt. Selv om noen kommuner vil kunne oppnå samordningsgevinster ved å samordne logopediske tjenester med andre kommunale oppgaver vil det fortsatt være behov for økonomisk incitament til kommunene for å stimulere til mer individrettet virksomhet på dette feltet. Det er derfor en utfordring å finne fram til en finansieringsform som vil kunne åpne nye muligheter for dynamiske organisasjonsformer, og være i tråd med kostnads-/ansvarsprinsippet - dvs at den som har ansvaret for en tjeneste, også skal betale for den.

Arbeidsgruppen går primært inn for at kommunene skal kunne organisere logopediske tjenester ved egne ansatte logopeder. En endring vil også kunne gjelde for audiopedagogiske tjenester.

For å realisere målene om større kommunal ansvarserkjennelse, bedre balansen mellom individrettet og systemrettet virksomhet, samt bedre offentlig kvalitetssikring og styring av individrettet virksomhet, gir en samlet arbeidsgruppe følgende anbefaling:

  • folketrygdens stønadsordning avvikles
  • trygdemidlene til dette formålet overføres til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett
  • det etableres ordninger med særtilskudd til kommunene for individrettede tjenester

Vedlegg 1:Kompetansenettverket

En vurdering av kompetansenettverket ligger innenfor arbeidsgruppens mandat. Det vil imidlertid være vanskelig å vurdere koordineringen i hjelpeapparatet for personer med språk- og talevansker uten å gå inn på mer omfattende vurdering av hvordan helsesektoren og opplæringssektoren fungerer sammen. Det er også vanskelig å vurdere helhetlig samordning mellom de to sektorene med utgangspunkt i språk- og tale.

I høringsnotat fra Sosial- og helsedepartementet (februar 2001) er det foreslått statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Et eventuelt statlig eierskap av spesialisthelsetjenesten vil kunne få konsekvenser for hvem som skal ha ansvar for opplæringsvirksomheten i sykehusene (jf § 13-2). Inngående analyser av et system som står foran en omfattende endringsprosess, vil derfor ikke være hensiktsmessig på nåværende tidspunkt. Arbeidsgruppen gir i dette vedlegget en generell oversikt over sentrale aktører og i en viss utstrekning kommentarer til de beskrivelsene som blir gitt.

Vedlegg 2:Norsk logopedlags undersøkelse 2000

Norsk logopedlags spørreundersøkelse blant sine medlemmer om logopeders tilsettingsforhold og arbeid vedlegges. Etter kontakt med Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, er det sannsynliggjort at tallmaterialet er representativt. Hovedkonklusjonene blir gjengitt i pkt. 6.4.2.

Oversikt over arbeidsgruppens tilrådinger

  1. Avvikling av folketrygdens stønadsordning for å oppnå:
  • større kommunal ansvarserkjennelse
  • bedre balanse mellom systemrettet og individrettet virksomhet
  • bedre kvalitetssikring og offentlig styring av individrettet virksomhet
  1. Midlene fra folketrygden som er avsatt til logopediske/audiopedagogiske tiltak, overføres KUF’s budsjett.
  1. Det opprettes en særskilt tilskuddsordning for personer med språk- og

talevansker knyttet til brukernes individuelle rettigheter etter opplæringsloven

  1. Det iverksettes et fireårig utviklingsprogram der en får nærmere erfaring med:
  • støttesystemets rolle
  • samarbeidsmodeller med helsevesenet og andre rehabiliteringsrelevante instanser
  • kontroll og kvalitetssikring
  • behovet for logopediske tjenester for lærlinger og personer som oppholder seg i utlandet
  1. Det iverksettes ulike former for informasjons- og veiledningsvirksomhet om

ansvarsforhold og rettigheter for personer med språk- og talevansker

  1. Økt fokus på individrettede tjenester
  1. Fremtidig rekruttering og utdanning av logopeder bør vurderes nærmere.