Kapittel 4 Språk- og talevansker

Språk-, tale- og kommunikasjonsvansker kan ha forskjellige årsaker og gi ulike utslag. En person kan ha en isolert tale- stemmevanske, eller den kan være knyttet til språkvanske. Språkvanskene kan være en følge av - eller en del av - en mer omfattende funksjonsforstyrrelse. Ofte er språkvansken sammensatt. En afasirammet kan f.eks. ha stemmevansker, stamming eller dysartri (se s. 18) i tillegg til afasi.

For barn og unge med multifunksjonshemninger vil språk-, tale- og kommunikasjonsvansker i hovedregelen være en del av et samlet vanskemønster. De språklige vanskene vil derfor måtte behandles og bearbeides som en del av et mer omfattende problemkompleks.

Språkvansker kan føre til en rekke tilleggsvansker i førskolealder, skolealder og voksen alder – som lese- og skrivevansker og atferdsvansker. Det er en skjev kjønnsfordeling med overvekt av gutter i forhold til jenter som har språkvansker.

En oversikt over fagfeltet språk- og talevansker kan presenteres på ulike måter. Nedenfor er det skilt mellom språkvansker og talevansker. Språk- og talevanskene kan være medfødt eller et resultat av en ervervet skade (en skade som ikke er medfødt).

4.1 Språkvansker

Språkvansker i denne sammenheng dreier seg om små eller store defekter og forstyrrelser i hjernens språkområder. Språkvanskene kan arte seg forskjellig. Personen kan mangle mulighet til å uttrykke seg eller bare ha en lett nøling og bruke feil ord i skrift og tale. Språkvansker kan også føre til større eller mindre vansker med å forstå hva andre sier.

4.1.1 Språkvansker som følge av ervervet hjerneskade

Afasi

Afasi er språkforstyrrelse etter hjerneskade. Den er en ervervet skade som medfører endret språkfunksjon etter at skaden har oppstått. Det dreier seg om mennesker med sentrale nevrologiske skader som kan føre til forståelsesvansker, uttrykksvansker og vansker med å lagre og bearbeide språk i større eller mindre grad. En person med afasi kan ha vansker med å snakke, skrive og lese på vanlig måte. Hos enkelte er språksvikten i hovedsak knyttet til å uttrykke seg, hos andre kan vansker med å forstå språk være mest framtredende. Som følge av hjerneskaden får mange også andre vansker, f eks synsfeltutfall, halvsidig lammelse eller nedsatt tempo og styrke.

Alle aldersgrupper kan bli rammet av afasi. Den vanligste årsaken til afasi er hjerneslag. Veileder i rehabilitering av slagrammede nr 4-96 fra Statens helsetilsyn anslår at rundt 15 000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år. Det finnes ca. 60 000 slagrammede i landet totalt. I overkant av 200 personer pr. 100 000 innbyggere pr. år legges inn på sykehus med hjerneslag. Andelen av slagrammede øker med alderen. Enkelte former for hjerneslag, særlig blødninger, rammer også yngre mennesker. For aldersgruppen 40-50 år regner en ca. 25 pr. 100 000 innbyggere pr. år. Slag forekommer imidlertid også hos enda yngre pasienter, i sjeldne tilfeller helt ned i barnealder.

Med utgangspunkt i ovennevnte tall regner en med at det i Norge til en hver tid er om lag 7 000 slagrammede med ulike rehabiliteringsbehov etter akuttfasen. Mellom 25-30 % av slagpasientene får afasi. Dette utgjør ca. 2 400 nye slagpasienter med afasi på landsbasis pr. år. (jf. Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert opplæringstilbud for barn, unge og voksne med ervervet hjerneskade. Prosjekt S 1991).

I tillegg kommer afasi som følge av ulykker og andre sykdommer, noe som gir et høyere forekomsttall.

Dysartri-taleapraksi

Dysartri og taleapraksi er egentlig ikke regnet som en språkskade da de ikke har sin bakgrunn i en skade i hjernens språkområder. Vanskene forekommer sjelden i ren form, men ses ofte som elementer i en mer sammensatt skade. Dysartri og taleapraksi er nevrologisk betingede talevansker og opptrer i forbindelse med hjernesykdommer og hjerneskader. Dysartri og taleapraksi kan forekomme sammen med språkvansker som afasi og vansker med svelging (dysfagi).

Annen kognitiv funksjonssvikt

Etter hjerneskade kan man også få kognitiv funksjonssvikt som fører til kommunikasjonsvansker. Eksempler kan være vansker med hukommelse, planlegging, abstraksjon, orientering, konsentrasjon, problemløsing. De kognitive vanskene kan medføre store problemer i hverdagen både for den skadde og for nærpersoner. Ofte foreligger det ikke noen diagnostisert språksvikt. Enkelte av disse vanskene medfører store kommunikasjonsvansker. Mange reiser hjem fra sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon uten at pårørende er klar over denne typen vansker.

Forekomst av traumatiske hodeskader

I de fleste undersøkelser av forekomsten av hodeskader har ca. halvparten av pasientene sin skade som følge av trafikkulykker. Andre skadekategorier er fall, arbeidsulykker, sportsulykker m.m.

En regner med at ca. 200 personer pr. 100 000 innbyggere pr. år legges inn på sykehus med diagnosen traumatisk hodeskade i Norge. Av disse er det ca. 10 % som overlever den umiddelbare akuttfasen med en alvorlig skade, definert som bevissthetstap på 6 timer eller mer. I Norge utgjør dette ca. 850 personer pr. år. De øvrige overlevende, ca. 85-90 % (8 000) av pasientene, har lettere eller moderat skade.

Innen gruppen hodeskade er det stor variasjon med hensyn til alder og kjønn. Flere undersøkelser viser at menn omkring 20 år er mest utsatt for hodeskader.

Vi har ikke sikre tall for hvor mange barn i Norge som får alvorlig hodeskade i løpet av et år. Sannsynligvis ligger antallet barn med bevissthetstap på 6 timer eller mer i størrelsesorden 50 barn pr. år på landsbasis. Alle disse barna, og langt flere barn med mindre alvorlige skader, vil ha rehabiliterings- og oppfølgingsbehov der kommunikasjonstrening vil være et av flere sentrale element.

Forekomst av andre ervervede hjerneskader

Det finnes eksempler på en rekke andre former for ervervet hjerneskade. Det vanligste er anoxi (hjerneskade som følge av svikt i blodtilførselen til hjernen på grunn av hjertestans, nestendrukning osv.), hjernesvulster, infeksjoner og forgiftninger m.m. Til sammen utgjør disse gruppene langt færre enn gruppen slag- og hodeskadde.

4.1.2 Utviklingsmessige språkvansker (dysfasi)

Når den språklige utviklingen hos et barn er i utakt med utviklingen for øvrig, kan barnet ha en utviklingsmessig språkvanske (tidligere kalt barneafasi). Årsaken til slike språkvansker er ennå ikke klarlagt. En regner med at 3-5% av førskolebarn har utviklingsmessige språkvansker.

4.1.3Lese- og skrivevansker (dysleksi)

Dysleksi eller spesifikke lese- og skrivevansker er betegnelser som brukes om vansker med lesing og skriving som ikke skyldes mangel i opplæringen eller svikt av emosjonell eller evnemessig art. 70% av barn som har språkvansker i førskolealder får konstatert dyslektiske vansker i forbindelse med lese- og skriveopplæringen. En regner med at 2-5% av befolkningen har dysleksi. Når det gjelder lese- og skrivevansker samlet, regner en med en forekomst på ca. 15 %.

4.2 Talevansker

Talevansker kan være både funksjonelt og organisk betinget. De omfatter vansker med talerytme, tempo, taleflytbrudd, pust og stemmekvalitet.

4.2.1 Taleflytvansker (stamming og løpsk tale)

Betegnelsen taleflytvansker blir brukt som fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale. Stamming karakteriseres ved gjentagelser av stavelser og/eller språklyder, forlengelse av lyd- og artikulasjonsstilling og stans i stemmeproduksjon. Stamming forekommer hos 5-10% av barn i førskolealder. Forekomsten avtar så raskt. Av 11-åringer stammer ca. 1%, og av ungdom og voksne 0,7%. Løpsk tale er en mer omfattende vanske. I tillegg til å være en taleflyt- og tempovanske kan løpsk tale påvirke både lydsystem, setningsstruktur og språkbruk. En regner med at forekomsten av taleflytvansker er ca. 1%.

4.2.2 Stemmevansker

Stemmevansker kan forårsakes av sykdom, skade eller forstyrrelse i alle deler av taleapparatet. Vanskene deles i to hovedgrupper: organiske (20%) og funksjonelle stemmevansker (70-80%). Organiske stemmevansker kan skyldes medfødte uregelmessigheter, vevsforandringer i strupen eller skader i muskulatur eller nervebaner til strupen. Funksjonelle stemmevansker kan være forårsaket av misbruk/feilbruk av stemmen. Det er ingen klare grenser mellom organiske og funksjonelle stemmevansker. Personer i yrker som krever mye stemmebruk (f.eks. prester, lærere), er mer utsatt for slike vansker enn andre.

4.2.3 Talevansker som følge av laryngektomi

Laryngektomi er kirurgisk fjerning av strupehodet. I de aller fleste tilfellene skjer dette på grunn av kreft. En regner med at det finnes ca. 300 strupeopererte i landet. Den faglige oppfølgingen av disse er sentralisert til Oslo, Bergen og Trondheim .

4.2.4 Talevansker som følge av leppe- kjeve- ganespalte

Denne betegnelsen brukes om en spalte i munnregionen. Tidlig i fosterutviklingen skjer sammensmeltningen av de segmentene som danner overleppe, kjeve og gane. I noen tilfelle skjer det en ufullstendig sammensmeltning, og barnet blir født med en spalte. Spaltetypene kan være forskjellige. Det fødes ca. 100–120 barn med spalte hvert år. Den faglige oppfølgingen er sentralisert til Oslo og Bergen.

4.3 Multifunksjonshemninger

Noen språk-, tale- og kommunikasjonsvansker er kjennetegnet ved at de kan beskrives innenfor bestemte språklige ferdighetsområder. Andre vansker kan omfatte flere eller alle språktilknyttede områder.

Ved omfattende vansker (f.eks. hos psykisk utviklingshemmede eller trafikkskadde) vil språkvanskene være en del av en mer omfattende funksjonshemning. Selv om språkvansken ikke er den mest framtredende funksjonshemningen, kan det likevel være omfattende språk- og talevansker som betyr et vesentlig hinder for kommunikasjonen.

Vi kjenner for lite til både forekomst og hvilke utviklingstrekk som knytter seg til mer omfattende funksjonshemninger, men i hovedtrekk vil slike språk-, tale- og kommunikasjonsvansker ha sin årsak i nevrologiske skader.