Historisk arkiv

Om elevers og læreres...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Om elevers og læreres egenevaluering og prestasjoner

For å få sammenlignbare verdier for resultatene fra testen og fra egenevalueringen, er disse standardisert slik at begge får en gjennomsnittsverdi (mean) på 500 og et standardavvik på 100. Standardavviket gir et mål for spredningen i resultatene.

Elever

For elevene er det interessant å se på hvordan økende bruk av PC innvirker på resultatene. Figur 6.1 viser at både tiltro til egne ferdigheter og oppnådd score på testen øker med antall timer. Bruk av PC utenom skolen har med andre ord en positiv innvirkning både på faktiske IKT-kunnskaper og på egenvurderingen av disse kunnskapene. Tiltroen til egne ferdigheter kan synes å øke noe raskere enn oppnådd score på den praktiske testen.

Figur 6.1: Resultater for egenevaluering og test som funksjon av tidsbruk foran PC utenom skolen
Figur 6.1

Det er imidlertid risikabelt å legge for mye i sammenhengen mellom tidsbruk og egenevaluering alene, så lenge kjønnskategoriene er slått sammen. Som vi tidligere har sett er det både slik at flere gutter enn jenter bruker mye tid på PC utenom skoletiden og at gutter samtidig vurderer sine IKT-ferdigheter høyere. Det kan derfor tenkes at den observerte positive sammenhengen mellom tidsbruk og egenevaluering til en viss grad bare er tilsynelatende, og egentlig skyldes at kjønn er en bakenforliggende variabel som styrer både tidsbruk og egenevaluering. Jenter og gutter er derfor undersøkt hver for seg.

Av figuren under fremgår det at jenter med få timer foran PC'en vurderer seg selv som relativt dårligere enn det de faktisk er. Egen-vurderingen stiger for jenter med høyere timetall slik at den samsvarer bedre med faktiske ferdigheter. Et mulig unntaket her er gruppen av jenter som bruker mer enn 15 timer i uka foran PC'en. Imidlertid er denne gruppen så liten at den statistisk ikke er representativ.

For guttene samsvarer egenevalueringen i stor grad samsvarer med faktisk ferdighetsnivå for lave timetall, mens gutter som bruker mer enn 5 timer foran PC'en i uka - noe som gjelder et flertall av guttene - overvurderer egne evner. Ut fra disse resultatene ser det ut til at den observerte sammenhengen mellom tidsbruk og høy egenevaluering i figur 6.1 i realiteten må tilskrives guttenes overrepresentasjon i de gruppene av elever som bruker mye tid på PC utenom skoletiden.

Figur 6.2: Sammenheng mellom tidsbruk, faktiske evner og egenevaluering. Gutter og jenter hver for seg.
Figur 6.2

Lærere

Som figur 6.3 viser har lærerne et annet forhold mellom tidsbruk og faktisk kompetanse/vurdering av egen kompetanse. De som bruker PC lite, vurderer egen kompetanse lavere enn de faktisk presterer. Lærere som bruker PC 5-10 timer hjemme i uken, synes å ha en realistisk oppfatning av egen kompetanse. De som bruker PC hjemme i 10 - 15 timer, rapporterer høyere på egen-evaluering enn på selve testen. I den siste gruppen (over 15 timer) er det for få respondenter med til at en kan trekke sikre konklusjoner.

Figur 6.3: Resultater for egenevaluering og test som funksjon av brukt tid foran PC hjemme
Firgur 6.3

Resultater for elever og lærere samlet

I denne delen vil vi sammenligne de standardiserte resultatene som elever og lærere har oppnådd på henholdsvis egenevalueringen og den praktiske testen.

Ut fra disse resultatene (figur 6.4) vurderer elevene jevnt over sine ferdigheter høyere enn hva de faktisk presterer. Unntaket er jenter i videregående. Kvinnelige lærere, særlig i grunnskolen, gir en egenvurdering som ligger under det de presterer på testen. Men også mannlige lærere i begge skoleslag scorer bedre enn sin egenvurdering.

Figur 6.4: Egenevaluering og testresultat for elever og lærer fordelt på kjønn i de to skoleslagene.
Figur 6.4

Samlet sett kan en konkludere med at

  • lærerne jevnt over scorer bedre enn sine elever når det gjelder IKT-kompetanse
  • lærerne er mer beskjedne når det kommer til vurderingen av egne ferdigheter, særlig gjelder dette kvinnelige lærere i grunnskolen
  • det er elever i grunnskolen, særlig gutter, som vurderer sine prestasjoner høyest i forhold til det de presterer på den praktiske testen.