Innledning

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), avdeling for kompetanse og arbeidsliv, gav Møreforsking i oppdrag å gjennomføre en evaluering av ” støtteordningen i Statens lånekasse for utdanning for elever som tar et år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom en av departementet godkjent utvekslingsorganisasjon”.

Evalueringen har vært gjennomført i perioden mars til og med juni 2002

Om forsøksordningen

Ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1996-1997) Utdanning i utlandet, ble det vedtatt å innføre en avgrenset forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som deltar i utvekslings­opphold gjennom medlemsbaserte, frivillige organisasjoner som AFS og YFU, som ledd i videregående opplæring. Stortinget forutsatte at ordningen ble evaluert etter tre år. Ordningen trådte i kraft fra og med studieåret 1999-2000.

Etableringen av forsøksordningen må ses i sammenheng med den økende internasjonali­seringen som i dag berører så godt som alle sider ved samfunnsutviklingen i landet vårt. Det dreier seg om endringsprosesser på mange nivå, og med varierende intensitet og dybde. Uansett ser det ut til at endringene får store konsekvenser for unge så vel som for voksne når det gjelder utdanning, arbeid, velferd og livsutfoldelse. Kunnskap om og kjennskap til andre land og samfunn anses å være et fortrinn når det gjelder å mestre de mange utfordringene som ligger i endringsprosessene.

Personlig kontakt og fortrolighet med jevnaldrende i andre land og deres livsvilkår vil derfor være et gode som flest mulig bør kunne få del i. En sideeffekt vil være at økt kommunikasjon over landegrensene vil kunne bidra til økende grad av forståelse og toleranse overfor andre i utlandet og i eget hjemland.

Forsøksordningen i Lånekassen inngår i en slik kontekst og må sees som et virkemiddel med det for øye å gi alle elever en reell mulighet til skoleopphold i utlandet.

Elevene som deltar i ordningen kan få støtte til et år med videregående opplæring i land utenfor Norden, forutsatt at oppholdet organiseres gjennom en av departementet godkjent utvekslingsorganisasjon, og at oppholdet i utlandet ikke fører til forsinkelse i utdanningen. Forsøksordningen er nærmere omtalt i kapittel V punkt 2.2.6 i Lånekassens forskrifter.

Forsøksordningens historikk

Alt i 1993/94 var temaet om utdanningsstøtte på videregående nivå oppe:

«Etter departementets mening er det mange og gode argumenter for å utvide ordningen med støtte til utdanning i utlandet på videregående skoles nivå. En utvidelse av ordningen under forutsetning av at

1. elevene som deltar ikke taper tid i forhold til å ta utdanningen hjemme
2. stipend til elever utenlands behovsprøves mot foreldreøkonomien

ville kunne bidra til å bedre den sosiale rekrutteringen til videregående utdanning i utlandet. Departementet vil imidlertid peke på at det vil koste mye å utvide støtteordningen på denne måten, og kan derfor ikke gå inn for en slik utvidelse nå. Departementet vil derfor foreslå:

1. at utdanningsstøtte til utdanning i utlandet på videregående skoles nivå som hovedregel ikke skal kunne gis.»

(St meld nr 14 (1993-94)

Dette ble på nytt aktualisert med behandlingen av St.meld. 19 (1996/97) Om studier i utlandet, der det i kapitlet om støtte til utdanning i land utenom Norden, videregående utdanning, heter:

Departementet vil ikke foreslå at elever som deltar i utvekslingsprogrammer som f.eks. American Field Service, Youth for Understanding, etc. blir støtteberettiget i Lånekassen, selv om et slikt år kan godkjennes som ledd i norsk videregående opplæring. (St.meld. 19 (1996/97) Kap. 10.1.1)

Bl.a. fra intervjuer med organisasjonene har vi fått vite at det fra deres side ble drevet en viss lobbyvirksomhet overfor medlemmene i kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen for å få et annet vedtak. Og flertallet i komiteen samlet seg også om følgende tilråding:

Stortinget ber Regjeringen innføre en avgrenset forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som deltar i utvekslingsopphold til medlemsbaserte, frivillige organisasjoner som AFS og YFU som ledd i videregående opplæring, og fremme forslag med sikte på igangsetting fra skoleåret 1998/99. (Innst.S.nr.173 (1996-1997))

Prøveordningen ble vedtatt 29.4. 1997, men den kom ikke i gang som planlagt fra skoleåret 1998/99. Først 15. juni 1999 mottok Lånekassen brev fra Departementet om ny forskrift (fastsatt 8. juni 1999).

For organisasjonene (AFS og YFU), innebar dette at de først ca 20. juni hadde mulighet til å informere sine deltakere om at ordningen fantes og at man kunne søke om å bli omfattet av den. Men i og med at informasjonen kom så sent, skapte dette en del problemer for eksempel ved at skolene hadde stengt.

At ordningen bare omfattet to av organisasjonene (argumentasjonen i komitébehandlingen fokuserte på at disse to var medlemsbaserte, frivillige organisasjoner), ble oppfattet som konkurransevridende fra de andre. Vi har bl.a. opplysninger om at Konkurransetilsynet ble trekt inn for å vurdere denne avgrensingen.

Så fra skoleåret 2000/2001 ble ordningen utvidet til å omfatte også andre organisasjoner dom driver elevutveksling på videregående nivå. Det er p.t. 9 organisasjoner som er inkludert, og ordlyden i forskriftene tilsier at eventuelle nye organisasjoner vil måtte søke departementet om godkjenning for å kunne sende ut elever med støtte fra denne prøveordningen:

Søknader om støtte fra elever som utveksles gjennom andre organisasjoner kan først behandles når vedkommende organisasjon har søkt og fått departementets godkjenning for å delta i forsøksordningen. (Lånekassens forskrifter, kap.2.2.6)

Prøveordningen var opprinnelig treårig og skulle gjelde for skoleårene 1999/2000, 2000/2001 og 2001/2002. Bl.a. av hensyn til at ordningen skulle evalueres ble det bestemt å videreføre ordningen et år til (2002/2003).

Formålet med evalueringen

Slik vi forstår oppdraget, ønsker Utdannings- og forskningsdepartementet gjennomført en summativ evaluering (sluttevaluering) der målet er å finne ut i hvilken grad sentrale mål for forsøksordningen har blitt innfridd.

I rammedokumentet fra departementet (se vedlegg) heter det

”Formålet med evalueringen er tosidig. Den skal:

• fremskaffe dokumentasjon av god kvalitet som kan beskrive forsøksordningen

gjennom analyser gi grunnlag for å vurdere hvordan forsøksordningen har fungert

I vårt arbeid med dette har vi derfor også lagt opp til å vurdere hvordan organiseringen ”rundt” elevene har blitt lagt opp, og hvordan den har fungert.

Rammedokumentet inneholder også en opplisting av de konkrete problemstillinger man ønsker belyst. Vi har benyttet disse som rettesnor for oppbygging av spørreskjema og spørreguider, og i rapportens konkluderende kapittel prøver vi å gå inn og gi konkrete ”svar” på disse med utgangspunkt i den analyse vi har gjort.

Spørsmålene som reises er av en slik art at de krever en tilnærming der brukerperspektivet står sentralt. Dette betyr at brukerne (elevene) måtte være den sentrale informantgruppen i evalueringen. Gjennom dem har vi kunnet hente ut informasjon både om faktiske forhold og om mer vurderings-/holdningsmessige problemstillinger.

I tillegg til brukerperspektivet, har vi sett på forsøksordningen ut fra de andre aktørenes perspektiver. De andre aktørene er her Lånekassen, utvekslingsorganisasjonene og skolene. Disse har informert om egne erfaringer, arbeidsrutiner etc. samt gitt vurderinger av hvordan de ser på elevenes utbytte.