landsdekkende tilbud

Beskrivelse av ordningen med fylkeskommunale landsdekkende tilbud

I 1996 besluttet Fylkesutdanningssjefkollegiet å ta initiativ til å opprette et eget organ for å koordinere og ta beslutninger mht fylkeskommunenes samarbeid om små tilbud innenfor videregående opplæring, Nasjonalt samordningsutvalg (NSU). Etter behandling i hver enkelt fylkeskommunene var det Kommunenes Sentralforbund (KS) som opprettet utvalget gjennom vedtak i styret i 6. mai 1997. Vedtaket hadde følgende ordlyd:

1. På vegne av fylkeskommunene etablerer KS et nasjonalt samordningsutvalg (NSU) som får myndighet til å bestemme lokalisering av små landsdekkende tilbud innenfor videregående opplæring.
2. NSU etableres som et administrativt organ med fire medlemmer: Et fra hver av de tre samarbeidende opplæringsregionene og et fra KS.
3. KS ivaretar sekretariatsansvaret for NSU.
4. KS sender melding til fylkeskommunene og de tre opplæringsregionene om opprettelsen av NSU og ber om at hver region oppnevner et medlem til utvalget. Det forutsettes at samtlige fylkeskommuner og Oslo kommune deltar i samarbeidet med mindre de gjør vedtak om å stå utenfor.

NSU har fått delegert fullmakt fra samtlige fylkesting i landet til å avgjøre hvilke tilbud som skal inngå i denne fylkeskommunale samarbeidsordningen. Det har inntil nå vært stilt krav om at et tilbud maksimalt skal finnes to steder i landet å bli godkjent innenfor ordningen.

At et tilbud får status som landsdekkende, innebærer at det åpnes for søkere fra hele landet og at samtlige fylkeskommuner forplikter seg til å betale for de av sine elever som benytter seg av disse tilbudene etter på forhånd fastsatte satser. Elevene informeres om de landsdekkende tilbudene gjennom skolekatalogene og på nettstedet YOU, på samme måte som øvrige tilbud og landslinjetilbudet. Søkning foregår til hjemfylket på hjemfylkets søknadsskjema. Det er hjemfylket som har ansvaret for å videresende søknaden til vertsfylket som foretar inntak på basis av ordinære kriterier, dvs. utfra av elevenes faglig faglige prestasjoner.

NSUs koordineringsarbeid består blant annet i å etablere felles rutiner og prosedyrer for søknad og godkjenning av tilbud. Utvalget vurderer hvorvidt nye fag skal komme inn under kategorien nasjonale tilbud og gjennomgår hvert år de landsdekkende tilbud som eksisterer. Eventuelle ønsker fra opplæringsregionene om etablering av slike tilbud meddeles utvalgets sekretariat som utreder saken. Søknader om å få gjort tilbud landsdekkende, behandles først i den aktuelle opplæringsregion før søknaden går til endelig avgjørelse i NSU.

NSU tar endelig stilling til hvor i landet landsdekkende tilbud bør etableres. Utvalget har også ansvar for eventuelle beslutninger om nedlegging av tilbud - midlertidig eller permanent. Det er opprettet en fondsordning for å sikre små fag som man ønsker å opprettholde selv om søkningen er liten. Dersom et landsdekkende tilbud ikke får mer enn 2-3 søkere, kan NSU fullfinansiere tilbudet som et ledd i fondsordningen. NSU har ingen entydige kriterier for hva som skal opprettholdes og hva som eventuelt skal avvikles. Den enkelte fylkeskommunens eget engasjement er den viktigste forutsetning for en eventuell tildeling av fondsmidler.

Siden 1996 har NSU behandlet en rekke søknader om status som landsdekkende tilbud. I de seks årene utvalget har eksistert, har det både vært etablert og lagt ned forskjellige tilbud. For skoleåret 2002/2003 omfatter ordningen følgende tilbud:

Tabell 4 Landsdekkende tilbud i små fag skoleåret 2002/2003

I tillegg gis det tilbud om teori – allmennfaglig og yrkesfaglig – i tilknytning til bedriftsdelen i følgende lærefag: Glassfaget, isolatørfaget og urmakerfaget. Disse er alle særløpsfag med tre år i bedrift etter grunnkurs.

Det er nært samarbeid innen fagopplæringen når det gjelder formidling av lærlingkontrakter og samarbeid med teoridelen i de små fag. Dette for å få utnyttet ressursene på en optimal måte.

Vurdering av det fylkeskommunale samarbeidet innenfor videregående opplæring

Ordningen med landsdekkende tilbud for å ivareta små fag som det er viktig å kunne tilby, har vist seg å fungere etter hensikten. Det dreier seg først og fremst om fag som det er viktig å sikre rekruttering til og beholde av håndverksmessig og næringslivsmessige årsaker. Videre dreier det seg om fag som har kulturell, kunstnerisk, idrettsmessig eller annen spesiell nasjonal interesse.

Fondsordningen ivaretar de spesielt utsatte fagene. Etter søknad fra den aktuelle fylkeskommune kan det gis økonomisk støtte til tilbud med svært lav søkning, slik at tilbudet kan opprettholdes over flere år. Det gis imidlertid ikke noen fullstendig garanti for at tilbud blir opprettholdt. Dersom det skulle være svært liten interesse for et tilbud over lengre tid, vil midlene bli omdisponert til andre formål.

Mange har uttrykt en bekymring for at mindre fagtradisjoner og -miljø kan komme til å dø ut dersom ansvaret for tilbudene overlates til fylkeskommunene. Tilbud som det i et langsiktig perspektiv er i nasjonens interesse å opprettholde, kan tenkes å bli nedprioritert til fordel for mer synlige og situasjonsbestemte fylkeskommunale oppgaver og behov. Er det slik at den lokale prioriteringshorisont ikke fanger opp overordnete nasjonale hensyn? Nei, snarere tvert imot. Erfaring har vist at gode lokale initiativ bidrar til å sikre mangfoldet i det norske utdanningstilbudet. Nye tilbud etableres på bakgrunn av initiativ som er forankret i sterke lokale interesser og behov hos elever, samfunns- og næringsliv. Forenklet kan det sies at så fremt der er en viss etterspørsel etter en type opplæring, vil der kunne bli etablert et tilbud som motsvarer denne interessen.

NSU mottar mange henvendelser om nisjetilbud som søkes etablert som landsdekkende tilbud. En del av disse viser seg å være fordypninger og spesialiseringer av allerede eksisterende tilbud, og NSU er tilbakeholdne med å innvilge slike status som landsdekkende tilbud. Videregående opplæring bør ikke spesialiseres ytterligere av hensyn til arbeidslivets behov for bredde og fleksibilitet i tilbudene. Større bredde i tilbudene vil i større grad gi elevene mulighet til å velge videregående kurs I der de bor, og vil gjøre det enklere å opprettholde et desentralisert tilbud. Generelt skal det heller foregå en mer lokal fleksibel tilpasning av eksisterende tilbud.

Fylkeskommunene viser i dag stor evne og vilje til å finne gode og samkjørte løsninger for organisering av tilbudet innen videregående opplæring. Det at samtlige fylkesting har delegert fullmakt til å dimensjonere opplæringstilbudet til et felles nasjonalt samordningsutvalg viser en klar vilje til å samarbeide over fylkesgrenser og opplæringsregioner. Små tilbud ivaretas under en felles paraply for landsdekkende tilbud. Mangfold og fleksibilitet sikres gjennom kjennskap og tilpasning til lokale behov og ved forankring i stedegne ressurs- og kompetansemiljø.