konklusjon

Tilbudet innenfor videregående opplæring preges av det mangfold av yrker som må til for å holde samfunnet i gang. Utviklingen gjør at det fortløpende må etableres nye fagutdanninger, samtidig som tiden løper fra andre utdanningsveier. Bransjene på sin side har sterke ønsker om å sikre seg unge utdanningssøkende til sine respektive fag.

Fylkeskommunenes oppgave er å ivareta de unges rettigheter og samtidig etter beste evne dimensjonere et opplæringstilbud som kan gi samfunnet de yrkesutøverne samfunnet har behov for. Både imøtekommelse av rettigheter – og forsøket på å dimensjonere ut fra samfunnets behov - skal i sin tid gjøres opp mot et stadig sterkere krav om effektivitet og optimal utnyttelse av ressursene.

Ansvaret for videregående opplæring innebærer et ansvar for alle unges oppvekstvilkår, deres mulighet til å skaffe seg en utdanning som de selv har lyst på, og som de føler at de har evner og anlegg for. Ansvaret for videregående opplæring er også et viktig bidrag til regional utvikling i by- og bygdesamfunn.

Arbeidsgruppen er av den oppfatning at statlig fullfinansiering av en del av tilbudet i videregående opplæring ikke kan sies å være i tråd med at ansvaret for videregående opplæring ligger hos fylkeskommunene. Målsettingen for ordningen vil kunne ivaretas selv om ordningen ikke er øremerket, gjennom at fylkeskommunene samarbeider om tilbudene i disse fagene på tilsvarende måte som for de landsdekkende tilbudene. Arbeidsgruppen vil derfor anbefale at tilskuddsordningen for landslinjer avvikles. Finansieringen av tilbudet kan ivaretas gjennom gjesteelevsoppgjør, slik ordningen er for de landsdekkende tilbud som fylkeskommunene samarbeider om. En forutsetning for ovennevnte er at fylkeskommunenes frie inntekter økes tilsvarende de midler som i dag bevilges til landslinjer, dvs. med 139,2 mill. kroner.