Vedlegg 1: Bakgrunn og Omfang for virksomheten

Begrunnelser for studiestøtteordninger

Virksomheten i Lånekassen er hjemlet i Lov om utdanningsstøtte av 26. april 1985 nr 21, med senere endringer. Loven fastsetter det overordnede formelle rammeverket for tildeling av lån og stipend, tilbakebetaling av lån og administrasjon av ordningen. De overgripende målsettinger med utdanningsstøtten gjennom Lånekassen er fastlagt i loven å være å:

• Bidra til å fjerne ulikhet og fremme likestilling, slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, økonomisk eller sosial situasjon.
• Bidra til at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.
• Bidra til å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft med høyt kunnskapsnivå og internasjonal orientering.
• Bidra til raskt å fange opp endringer i etterspørsel etter arbeidskraft og utdanning.

Studiestøtteordningene er behovsprøvd. Hovedelementer i regelverket for tildeling er:

• Alder
• Sivilstand og forsørgeransvar
• Økonomisk behovsprøving
• Bostatus og bosted
• Faglige forhold
• Utdanningsopplegg

Regelverket underlegges årlig revisjon. Lånekassens styre er høringsinstans og forslagsstiller til departementet.

Et utvalg som gjennomgikk ordningen for utdanningsstøtte gjennom Lånekassen skriver i NOU 1999:33 at utdanningsstøtten fra en rettslig synsvinkel er begrunnet ut fra forestillingen om en allmenn og lik rett til utdanning. Om lag halvparten av studentene svarer i en undersøkelse at de ikke ville kunne ha studert uten støtten fra Lånekassen. Sett fra en økonomisk synsvinkel skriver utvalget at utdanning er en investering med forventet avkastning, for den enkelte og for samfunnet. Investeringen vil øke den enkeltes fremtidige produktivitet og inntjening. Tatt i betraktning at den enkelte kan forvente en avkastning av utdanningen, er det rimelig at vedkommende bærer en del av kostnadene. På den annen side er utdanning knyttet til positive eksternaliteter. Høyere kompetanse vil generelt føre til større produktivitet og velstandsvekst i samfunnet, noe som igjen danner grunnlag for innkreving av høyere avgifter og skatter.

Utdanningsstøtten har således et todelt siktemål. Den skal legge til rette for at enkeltindividet har muligheter for å søke utdanning, og den skal sikre samfunnet utdannet arbeidskraft.

Omfang av virksomheten

Utdanningsstøtten hadde et relativt begrenset omfang fram til slutten av 1960-årene. Antall låntakere i 1970 var ca 46 000, mens det i studieåret 1999-2000 var økt til om lag 162 000. Antallet støttemottakere har i samme periode økt fra nærmere 100 000 til om lag 228 000. Samlet stipendtildeling har økt fra 189 mill. kroner i 1970–71 til ca 4,8 mrd. kroner i studieåret 1999–2000. Utlån har økt fra 286 mill. kroner til om lag 6,7 mrd. kroner i samme periode. Samlet støttetildeling var i studieåret 1999-2000 nærmere 11,5 mrd. kroner.

Lånekassen behandlet i 2000 614 995 skriftlige søknader og brev. Dette tilsvarer om lag 1 750 saker per årsverk. Hver saksbehandler i Lånekassen svarer på om lag 2 000 telefoner i året, i tillegg til å behandle skriftlige søknader og brev. Samlede driftsutgifter delt på totalt antall saker gir en behandlingskostnad per sak på 378 kroner. Det er ikke gjort et skille mellom utgifter til behandling av tildelingssaker og til tilbakebetalingssaker.

I 2000 er det registrert 470 000 telefoner med svar og 350 000 henvendelser til Kassafonen. Sommeren 2000 ble det satt i gang en Internettbasert versjon av denne tjenesten – Nettsvar – der kundene kan gå inn interaktivt og få de samme opplysningene som på Kassafonen. Tjenesten hadde i alt 116 100 oppslag i 2000.

Det har vært en sterk vekst i antallet tilbakebetalere, fra 87 000 i 1971 til 455 000 i 2000. Samlet utestående er mer enn 66 mrd. kroner. Av disse er det om lag 40 000 inkassokunder, med en samlet gjeld på ca 3 mrd. kroner. Også når studielånet tilbakebetales forholder Lånekassens kunder seg direkte til Lånekassen. Lånekassen står selv for saksbehandling, produksjon og administrasjon av ut- og innbetalinger, samt innkrevingsarbeid frem til saken oversendes namsmann. I 2000 ble nærmere 20 000 nye låntakere fulgt opp med inkasso, mens nærmere 17 000 kom tilbake i en normal tilbakebetalingsordning. Av disse betalte om lag 12 000 kunder de terminbeløpene de skyldte. Prognoser på utviklingen i omfanget av usikre og tapsutsatte krav viser en økning på 700-800 mill kroner årlig de kommende årene. Samtidig viste analysen at potensialet for merinnkreving var stort. Lånekassen har de siste årene styrket inndrivningsarbeidet. Det er etablert en egen inkassoavdeling. Når det gjelder innkreving av misligholdte lån, har Lånekassen etablert et samarbeid med Statens innkrevingssentral (SI). Lånekassen benyttet SI som namsmann og som innkrever av fordringer som vedvarende er misligholdt. Etter gjeldende regler skal fordringer som er oversendt til SI på permanent basis, avskrives som tapt i det enkelte år. I 1998 overførte Lånekassen til SI på permanent basis i alt 1 436 saker med en samlet gjeld på ca. 168,8 mill. kroner.

Parallelt med veksten i søknader, tildelinger og tilbakebetalende kunder har det vært en økning i antall tilsatte i Lånekassen, fra 278 årsverk i 1994 til om lag 370 årsvek i 2001. Av disse er ca 100 årsverk lagt til distriktskontorene i Ørsta, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Av regnskapsførte driftsutgifter i 2000 på noe over 230 mill kroner, utgjorde lønnskostnader 51 pst. Andre store kostnader var IT-kostnader og konsulenttjenester (20 pst.), leie og drift av bygninger (8 pst.) og porto og transaksjonskostnader (12 pst.).

Bruk av årsverkene på ulike funksjoner kan anslås som følger:

Behandlingstid

Den gjennomsnittlige behandlingstiden for tildelingssaker i Lånekassen har i løpet av 2000 blitt kortet ned fra 13 til 12 dager. I den samme perioden har antall tildelingssaker økt med vel fire prosent fra foregående år, eller om lag 3 300 søknader. I periodene rundt starten på studieåret er saksbehadlingstiden 6 til 8 uker. I 2000 var det en restanse på om lag 20 000 søknader ved semesterstart. Målet for Lånekassen er at alle søkere skal få svar innen fire uker, målt som intern Lånekasse-behandling. I 2000 ble 86 pst. av sakene behandlet innenfor denne tidsrammen. Lånekassens kvalitetsmål er videre at kurantsaker, som i 2000 utgjorde 37 pst. av søknadene, skal kunne behandles innen tre til fem dager. Disse tallene refererer til antall dager fra Lånekassen har mottatt søknader, som for en stor del sendes via utdanningsinstitusjon, og til svar sendes til utdanningsinstitusjon.

Antall søknader om rentefritak og betalingsutsettelse har økt de siste fem årene, etter å ha gått ned fra toppåret i 1996. I 2000 var antall søknader om lag 250 000. Dette var en moderat økning fra året før, men den gjennomsnittlige behandlingstiden ble redusert med èn dag, fra 21 i 1999 til 20 dager i 2000. Kvalitetsmål for tilbakebetalingsfasen er ikke eksplisitt definert av Lånekassen.

I 1999 svarte Lånekassen på 53 pst. av alle telefonene inn til kundekontorene. I 2000 steg tallet til 73 pst. av de innkomne samtalene.

Kontrollvirksomhet

Stikkprøvekontroller har vist at det er nødvendig å etterprøve mange av opplysningene søkerne gir i søknadsblankettene. Kontrollen av faglig fremgang i 2000 viste at 5,2 pst. av de som ble kontrollert ikke hadde gitt tilfredsstillende opplysninger om eksamensresultatene. Lånekassen kontrollerer også bostatus for de som har foreldreadresse nær lærestedet, og som oppgir at de bor borte. I 2000 var det 6,5 pst. av de kontrollerte som ikke kunne dokumentere at de bodde utenfor foreldrehjemmet, og som dermed ikke hadde rett til botillegg og utdanningsstipend. Lånekassen gir store stipend til norske studenter i utlandet, men har ikke det samme samarbeidet med læresteder i utlandet som i Norge. Hvert år blir det derfor gjennomført særskilte undersøkelser der Lånekassen kontrollerer om studentene tar den utdanningen de har søkt om støtte til. I 2000 er det oppdaget få tilfeller av misbruk.

Likningsdata for 1997 ble hentet fra Skattedirektoratet og koblet sammen med opplysningene som støttemottakerne hadde gitt til Lånekassen. Resultatet viste at 20 pst. hadde inntekt som skulle føre til trekk i studiestøtten, mens kun tre pst. hadde oppgitt inntekten og blitt trukket.

Klagebehandling

Det eksisterer ikke grunnlag for å anslå behandlingstid av klager når disse behandles administrativt gjennom en annengangsbehandling av søknad. Dette skyldes at Lånekassen ikke har en registreringsordning som skiller mellom klager og annen postbehandling, for eksempel post med nye opplysninger. Tema for klagen er avgjørende for den tiden det tar å behandle saken. Noen avgjørelser kan fattes umiddelbart, på grunnlag av ny vurdering av saken, nye opplysninger, mv. Dersom ny dokumentasjon må innhentes, vil saken få tilsvarende lang behandlingstid. Behandlingstiden kan også variere i forhold til om klagene kommer som ordinær post, eller om de kommer som vedlegg til andre søknader om støtte eller betalingslettelser. I disse tilfeller vil det i pressperioder ta lengre tid før klagesaken identifiseres som klagesak. Stort sett vil dermed saksbehandlingstiden følge den ordinære behandlingstiden for manuelle saker, med lengre behandlingstid om høsten når det er stor innkomst av søknader om støtte.

Antall klager som ble fremmet for klagenemnden var 274 i 1999, og 249 i 2000. Av disse var det henholdsvis 7 og 9 som fikk medhold i klagenemnden. "Medholdssakene" må etter klagenemndsbehandlingen tilbake til regionkontorene for ny behandling. I gjennomsnitt har det i første del av 2001 tatt 68 dager fra siste brev fra klageren til klagenemnden har fattet et vedtak. Inkludert i denne tiden er behandlingstid på regionkontoret, forberedelse av administrasjonen, trykking, ventetid til neste møte (om lag ett møte i måneden) og utsendelse til medlemmene av klagenemnden en uke før møte.