Likestilling ved universiteter og høgskoler

Innledning

Temaet likestilling er hovedsakelig behandlet i vedlegg 2 til rapporten. I dette kapittelet gis en kort introduksjon til temaet. Det vises til vedlegget for nærmere vurderinger.

Utgangspunktet for likestillingsarbeidet er likestillingsloven. Det ble vedtatt endringer i likestillingsloven våren 2002. I den forbindelse ble det vurdert om likestillingsarbeid burde defineres slik at det omfatter arbeid til fordel for det underrepresenterte kjønn og ikke som i dag være forbeholdt tiltak til fordel for kvinner. Ved beslutning om endringer i loven ble det ikke gjort endringer på dette punkt. Det innebærer at likestillingsarbeid i universitets- og høgskolesektoren fortsatt skal være til fordel for kvinner.

Utdannings- og forskningsdepartementet la fram dokument om Likestilling 2002-2004 på Kvinnedagen 8. mars 2002. Her foreslås en rekke strategier og tiltak for å øke kvinneandelen i toppstillinger ved universiteter og høgskoler. Det vises til dokumentet.

I St. meld. nr. 35 (2001-2002) er rekruttering av kvinner drøftet i kapittel 8. Det vises til meldingen.

Utviklingen på området i universitets- og høgskolesektoren

Fra slutten av 1970-tallet til 2000 er andelen kvinner i professorstillinger og førsteamanuensisstillinger omtrent tredoblet. Antall kvinner i professorstilling har økt fra 4 - 5 % til 13 % og førsteamanuenser fra ca 10 % til 28,5%. Antallet kvinnelige amanuenser har økt fra i underkant av 20 % til 42.4 %. Dette framkommer av Norges forskningsråds (NFR) rapport " Fra kvotering til integrering", datert mai 2002.

Kvinner er fremdeles svakt representert på en rekke fagområder og i en rekke disipliner, og det er få kvinner i vitenskapelige toppstillinger. I St. meld nr 39 (1998-99) – "Forskning ved et tidsskille" – fastsatte regjeringen mål om at det skal oppnås likestilling i FoU – sektoren. Tallene fra NFRs rapport viser at dette foreløpig ikke er oppnådd. Dersom det er forskjell på hvordan menn og kvinner tenker, bør dette komme fram ved at begge kjønn er representert på fagområdet og i faglitteraturen. I forhold til det innholdsmessige i studiene vil det også være viktig at kvinner er med der utvelgelse og planlegging av pensumlitteratur foregår. Likestillingsmålene er blant annet begrunnet med dette som utgangspunkt. Prinsippet ligger til grunn for mye politisk tenkning om at ulike grupper bør være representert i viktige maktfora. Det være seg representasjon ut fra geografi, etnisk tilhørighet og kjønn. Forskning anses som et svært viktig maktforum. Derfor er det viktig at kvinner deltar her. I 1999 utgjorde kvinner 28% av det samlede forskerpersonalet i Norge, det vil si drøyt 8600 av totalt 31.000 personer. Universitets- og høgskolesektoren har den høgeste kvinneandelen i forskerstillinger.

Andelen kvinnelige studenter i høgre utdanning er over 50%. Statistikk viser imidlertid at jo høgre man kommer i det vitenskapelige stillingshierarki, jo mindre er kvinneandelen. Dette viser at flere kvinner enn menn går ut av en vitenskapelig karriere ved hver korsvei. Tilsvarende mønster gjør seg gjeldende også i andre vestlige land. Fenomenet er blitt omtalt som "the leaky pipeline" (den lekke rørledning): Kvinner mangler på toppen fordi de forlater en vitenskapelig karriere før de er kvalifiserte søkere for toppstillinger. Det finnes lite kunnskap om hva som er årsaken til dette.

Prosjektgruppen er kjent med at det vurderes å initiere en utredning om hvilke faktorer som influerer på kvinners mobilitet inn i, innenfor og ut av utdannings- og forskningssystemet. Prosjektgruppen antar at en slik utredning vil kunne bidra med ny kunnskap og forståelse av kvinners situasjon i universitets- og høgskolesektoren, og vil derfor oppfordre departementet til å sette i gang arbeidet.

Prosjektgruppen vil peke på betydningen av at det drives forskning på likestillings-problematikken, og at det føres en løpende debatt om likestillingsspørsmål.

Det påligger et ansvar for alle virksomheter i staten å drive kompetanseutvikling. Høgre utdanningsinstitusjoner må i større grad enn i dag ta ansvar for kompetanseutvikling av sitt vitenskapelige personale. Kulturelle faktorer kan også ha betydning for rekruttering av kvinner til høgre vitenskapelige stillinger. Vitenskapelig tilsatte som befinner seg i opprykksfaser i sin kompetanseutvikling, må gis gode muligheter for forskning og selvutvikling. Statistikken viser at kvinner i undervisnings- og forskerstillinger faller av ved overgangen fra et nivå i stillingshierarkiet til et annet. Institusjonene står derfor overfor en særlig utfordring i å motivere og kvalifisere kvinner for høgre stillinger. Det er et faglig lederansvar å følge opp dette på alle områder og nivåer i organisasjonen.

I vedlegget er forslag til tiltak for å nå målene drøftet nærmere. Tiltakene tar utgangspunkt i tre strategier: styrke kunnskapsgrunnlaget og refleksjonen om likestilling i universitets- og høgskolesektoren, enkelttiltaksstrategi gjennom konkrete, målbare særtiltak, integreringsstrategi (mainstreaming) gjennom toppledelses- og linjeledelsesforankrede tiltak.

Konklusjoner og anbefalinger

• Universitetene og høgskolene forutsettes å ha en handlingsplan for likestilling som bidrar til målrettet arbeid for å oppnå økt kvinneandel i vitenskapelige toppstillinger.
• Institusjonene bør oppfordres spesielt til å legge til rette for kvinner i kvalifiseringsfasen med mentorordninger og andre tiltak som kan stimulere dem til å satse på karriere i universitets- og høgskolesektoren. Tiltak kan for eksempel være tid til forskning, teknisk og administrativ støtte og tilrettelegging av arbeidsmiljø.
• Ordningen med øremerkede bevilgninger til stillinger for kvinnelige professorer på fagområder med lav kvinneandel anbefales videreført.
• Utviklingen på likestillingsområdet i den enkelte institusjon anbefales fulgt opp gjennom styringsdialoger og etatstyringsmøter.
• UFD oppfordres til å initiere utredning om hvilke faktorer som influerer på kvinners mobilitet inn i, innenfor og ut av utdannings- og forskningssystemet.
• Det foreslås å opprette en nordisk database for samling av eksempler på gode likestillingstiltak i undervisnings- og forskningssektoren.
• Prosjektgruppen vil peke på betydningen av at det drives forskning og føres en levende debatt om likestillingsspørsmål.