Historisk arkiv

Rekruttering: Rutiner...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Rekruttering: Rutiner m.m. ved tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger

Innledning

Rekrutteringssituasjonen til universitets- og høgskolesektoren er grundig drøftet i St. meld. nr. 35 (2001-2002) Kvalitetsreformen – Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høgskolesektoren. Det vises til meldingen.

I dette kapittelet drøftes noen forhold knyttet til rutiner ved tilsetting. Bakgrunnen for at dette tas opp, er anmodninger prosjektgruppen har fått om å bidra til at flere kriterier enn de strengt vitenskapelige legges til grunn ved vurdering for tilsetting og opprykk til høgre stilling. Det har vært hevdet at det benyttes en for snever kriterieprofil ved tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger. Videre har det vært hevdet at de pedagog iske kvalifikasjonene ikke blir tilstrekkelig verdsatt, og at andre kvalifikasjoner, som for eksempel erfaring fra internasjonal virksomhet, tillegges for liten vekt.

På bakgrunn av dette har prosjektgruppen gjennomgått gjeldende regler på området og foretatt en utdyping i forhold til disse. Ved tilsetting skal det etter gjeldende lov tas likestillingshensyn. Det vises til kapittel 8.

Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger tar ofte lang tid. Det kan være et problem. I avsnitt 6.4 Tidsfrister for de sakkyndiges arbeid drøftes noen forslag til tiltak som kan bidra til å redusere tidsbruken.

Gjeldende lov

I ny universitets- og høgskolelov § 30 nr 4 framgår følgende:

Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger skjer på grunnlag av innstilling. Innstilling skjer ut fra sakkyndig bedømmelse etter den stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing og betenkning. Tilsettingsorganet kan avgjøre at det i tillegg skal gjennomføres intervju, prøveforelesninger eller andre prøver. Det skal legges vekt på likestillingshensyn ved tilsetting. I stillinger hvor det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner, skal det foretas en særskilt vurdering av om søkerne oppfyller disse. Styret gir nærmere regler om bedømmelsen.

Av § 30 nr 5 framgår:

Styret selv bestemmer hvem som skal innstille og fastsetter nærmere regler om innstilling m.m.

Forholdet til tjenestemannsloven:

Ved tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger, åremålsstilling som rektor og leder for avdeling og grunnenhet og administrative lederstillinger gjelder de særregler som framgår av universitets- og høgskolelovens kapittel 8. Ved tilsetting i andre stillinger ved de institusjoner som omfattes av universitets- og høgskoleloven, gjelder de alminnelige regler for tilsetting som framgår av tjenestemannsloven. Det vises til universitets- og høgskoleloven § 29.

Om rekrutteringsprosessen

Utlysingsteksten

Starten på en tilsettingsprosess innebærer å lage stillingsbetenkningen der man tydeliggjør stillingens oppgaver og funksjoner, og hvilke kvalifikasjonskrav som stilles. Utlysingstekst utarbeides på grunnlag av betenkningen. Utlysingsteksten er det tjenesterettslige grunnlaget for tilsettingen. De generelle kvalifikasjonskrav til vitenskapelig og pedagogisk kompetanse må alltid være med i utlysingsteksten. I tillegg kan det stilles spesielle krav. Beslutning om spesielle krav i tillegg til de generelle må gjøres etter en vurdering av kompetansebehovet i den enkelte stilling. Det er således anledning til å benytte flere kriterier enn de generelle kravene til vitenskapelig og pedagogisk kompetanse dersom dette er relevant for de oppgaver og funksjoner som er lagt til stillingen. Det må i så fall tas med i utlysingsteksten.

Sakkyndig vurdering

Med utgangspunkt i stillingsbeskrivelsen som er gitt i betenkning og utlysing, skal sakkyndig utvalg finne fram til de søkerne som er faglig kvalifiserte for stillingen, og foreta en rangering. Sakkyndig utvalg skal vurdere om søkere oppfyller samtlige krav som er satt til stillingen i utlysing og betenkning. Dersom det framgår av stillingsutlysingen at det stilles spesielle krav i tillegg til basiskompetanse (vitenskapelig og pedagogisk kompetanse), skal de sakkyndige ta dette med i vurderingen og rangeringen av søkerne. Det forutsettes at de generelle krav til vitenskapelige kvalifikasjoner i rundskriv F-14-95 legges til grunn. Når kvalifikasjoner utover basiskompetanse vektlegges ved rangering, skal dette ikke medføre reduserte krav til den vitenskapelig kompetanse. Styret har et overordnet ansvar for å sikre det faglige nivået og den vitenskapelige forankringen ved institusjonen.

Innstilling

På grunnlag av sakkyndig utvalgs uttalelse vurderer innstillingsorganet ut fra en totalvurdering hvilke av de kvalifiserte søkerne som bør innstilles, og i hvilken rekkefølge. Resultatet av intervju, prøveforelesninger eller andre prøver skal også vurderes her. I den enkelte sak er det naturlig at innstillingsorganet gjennomfører intervju, prøveforelesning eller andre prøver.

Tilsetting

Hovedregelen er at tilsettingsmyndigheten tilsetter en av søkerne som innstillingsorganet har innstilt. Dersom tilsettingsorganet vil tilsette en som ikke er innstilt, gjelder tjenestemannslovens § 4 nr. 5, jf lov om universiteter og høgskoler § 33 nr. 2.

Tidsfrister for de sakkyndiges arbeid

Det kan ofte ta lang tid fra utlysing til tilsetting fordi søkernes faglige/vitenskapelige kvalifikasjoner skal bedømmes av sakkyndig utvalg. Sakkyndig vurdering av de faglige kvalifikasjonene skal sikre at de som tilsettes har den nødvendige kompetansen og medvirke til at undervisning og forskning ved norske utdanningsinstitusjoner holder høgt nivå og har den nødvendige kvalitet. Videre er bedømmelse av sakkyndig utvalg et utgangspunkt for å kunne sammenlikne kompetanse nasjonalt og internasjonalt.

Det vil være en fordel både for institusjonene og for søkerne dersom tilsettingsprosessen tar kortere tid enn den vanligvis gjør i dag. Utdanningsinstitusjonene foretar selv innstilling og tilsetting og har derfor muligheter for å styre tiden og sette inn tiltak dersom denne delen av tilsettingsprosessen tar mer tid enn ønskelig. I den grad institusjonene ikke allerede har utarbeidet standarder internt med prosedyrer og rutiner, tidsplaner og milepæler for arbeidet med tilsettingssakene, tilrår prosjektgruppen at dette gjøres av hensyn til effektiviteten og kvalitetssikringen i disse sakene.

Institusjonene har ikke samme mulighet til å styre tidsbruken i de sakkyndige utvalgene. Medlemmene i utvalgene utfører disse oppgavene i tillegg til sitt ordinære arbeid. Det er mye å sette seg inn i for det enkelte medlem og medlemmene skal ha tid til å kommunisere. Prosjektgruppen mener likevel at det bør være av interesse for institusjonene å få en debatt, gjerne i fakultetsmøtene, om saksbehandlingstiden i de sakkyndige utvalgene. Etter prosjektgruppens oppfatning bør målet være å komme fram til enighet om en norm for saksbehandlingstid i utvalgene. Det bør også vurderes å innføre rutiner eller maler som kan lette de sakkyndiges arbeid.

De medisinske fakultetene i Norge har utarbeidet rutiner for bedømmelse ved tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger for å få ned saksbehandlingstiden. I henhold til disse skal sakkyndig bedømmelse normalt foreligge innen tre måneder etter at de sakkyndige har mottatt papirene som legges til grunn for vurderingen. Det er anledning til å fire på kravene i særlige tilfeller. Som del av rutinene inngår en mal for de sakkyndiges uttalelse. Hensikten med denne er å lette arbeidet med å skrive uttalelsen og sikre at søkerne i realiteten blir vurdert etter de samme standarder. Videre er det utarbeidet en egen mappe for de sakkyndige som inneholder

  • utvidet søkerliste
  • søknader med vedlegg
  • kunngjøringstekst og stillingsbeskrivelse
  • disposisjon, vurderingsskjema og maler for de sakkyndiges vurdering
  • regelverk

Rutinene/virkemidlene skal effektivisere arbeidet i sakkyndig utvalg og medvirke til at tremånedersfristen kan overholdes.

Prosjektgruppen er oppmerksom på at det materialet som skal vurderes, og behandlingsmåten i de sakkyndige utvalgene kan variere ut fra den kultur som råder innen de ulike fagområdene. Det er likevel nærliggende å anta at arbeidet i utvalgene kan effektiviseres noe på alle fagområder gjennom bedre administrative rutiner. Prosjektgruppen foreslår at departementet tar kontakt med Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å initiere en debatt i fakultetsmøtene om administrative rutiner og saksbehandlingstid for de sakkyndige utvalgene innen de ulike fagområder.

Konklusjoner og anbefalinger

  • Ved tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger er det anledning til å benytte flere kriterier enn de strengt faglige og pedagogiske dersom dette er relevant for de oppgaver og funksjoner som er lagt til stillingen. Dette må framgå av utlysingsteksten. Standarden på de faglige og pedagogiske kvalifikasjonene må ikke senkes.
  • UFD anbefales å ta kontakt med UHR for å initiere debatt i fakultetsmøtene om administrative rutiner og frister for saksbehandlingstid i de sakkyndige utvalgene etter modell fra den ordning som er innført innen medisin.
  • Institusjonene kan selv sørge for god effektivitet og kvalitetssikring i tilsettingssakene ved å ha interne standarder med på forhånd fastlagte prosedyrer og rutiner for behandlingen av sakene.