1 Om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Av Mona Larsen-Asp, konst.direktør Likestillingssenteret

Barn oppdager svært tidlig hva som er vanlig for kvinner og menn å gjøre og ikke minst hva far eller mor raskt overlater til den andre. Dette er et faktum som mange av oss glemmer. Vi vet at barn overdriver og forvrenger roller og oppførsel; når den lille jentungen skal være mamma, er hun stereotypien av ”mamma”. Hun blir superfeminin, tar kraftig avstand fra guttetingene og blir egentlig ganske søt i sin overspilte rolle som kvinne. Hun vasker hus, lager mat, passer barn osv. Det er viktig å være klar over hvordan vi som rollemodeller påvirker barna, men det er like viktig å ha i mente at barna også selv er motor i sitt eget identitetsprosjekt. Barn er sin egen motor for å skape seg selv til jente eller gutt.

De samme utviklingstrekk ser vi hos gutter: når de små guttene forstår at det er gutter de er og at det er menn de skal bli, settes det inn ganske mange ressurser fra guttenes side for å trygge identiteten. Vi kan smile skjevt av det, for det er jo litt spesielt å se en nesten utdatert machoadferd utspille seg hos mange små gutter. Mange av dem er tøffere enn toget. Til det går gærent og gutten må sitte litt på fanget til mamma eller pappa.

Poenget er at barn ikke bare lærer etter voksne modeller, de er mer aktive enn det. De tolker og gjenskaper adferd på sitt barnslige vis. Og de har en ekstrem stor læringskapasitet. Et barn kan for eksempel lett lære to språk når det lærer å snakke. Tenk for en læringskapasitet et barn har – og som det aldri får igjen senere i livet. Hva kan ikke et barn snappe opp, lære seg og gjøre til sitt eget når det skal bygge sin kjønnsidentitet? Det er helt enormt hva barnet lærer i sine første år.

Barns overdrivelse av kjønnsrollene blir mindre etter hvert som de vokser til. Men det ligger mange grunntrekk igjen. Utdanningsinstitusjonenes kjønnsfordeling på fag illustrerer dette. Likestillingssenteret lager årlig en oversikt over kjønnsfordelingen blant studenter på høgskoler og universiteter. Vi sjekker blant annet 20 ulike utdanninger ved statlige høgskoler. Ti av disse utdanningene har en kvinneandel på 80 prosent eller mer blant studentene sine. Mennene er med andre ord i kraftig mindretall her. Tre av utdanningene har mindre enn 20 prosent kvinnelige studenter. De resterende sju utdanningene – som er journalist/foto, sivilingeniør, siviløkonom, allmennlærer, faglærer, fysioterapi og praktisk- pedagogisk utdanning – har en jevnere kjønnsfordeling, det vil si det veksler mellom 40 og 70 prosent kvinner og menn. Universitetene har generelt en bedre fordeling av kjønnene blant studentene (Kilde: Minifakta 2002)

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er et samfunnsfenomen som lett reproduserer seg selv. Etterspørselen etter kvinnelig arbeidskraft på 1970- tallet gikk parallelt med utviklingen av velferdsstatens utbygging. Pleie- og omsorgssektoren ble befolket med kvinnelig arbeidskraft. Normen om en mannslønn å leve av for hele familien stod fremdeles sterkt og de fleste kvinner jobbet deltid. Det gjør mange kvinner fremdeles. Kvinner dominerer fortsatt pleie- og omsorgssektoren (eller for å si det på en annen måte: det jobber nesten ingen menn der). Både deltidsarbeid og omsorgssektoren gir gutter og jenter helt spesielle signaler om hva arbeidslivet kan være for jenter. Og i alle fall hva det IKKE skal være for gutter. Nesten ingen menn jobber deltid.

Ser dere hvordan løpet legges for gutter og jenter? Hvordan rollene skapes for seinere å adopteres av barna og de unge? Far jobber mye overtid, han er mye borte, far tar lite permisjon, han må satse på karriere. Mor jobber deltid, hun tar mange måneder med permisjon, mor er den nærmeste trøsteren, hun er sykepleier og har hovedansvaret for det ulønnede arbeidet hjemme. Setter vi disse fakta sammen med kunnskapen vi har om hvor fantastisk flinke barn er til å lære seg ulike typer adferd, trenger en ikke være Sherlock Holmes for å finne ut hvorfor gutter og jenter velger utdanning som de gjør.

Dagens unge tar ikke sine utdanningsvalg i et vakuum. Dersom vi på sikt ønsker å påvirke utdanningsvalg som unge kvinner og menn tar, må ballen samtidig spilles over til dem som legger premissene for arbeidslivet og familiepolitikken slik at både mor og far kan kombinerer jobb og familie.

La meg minne om at det er positive utviklingstrekk: Kvinner har inntatt og overtatt utdanningsinstitusjonene som brukere. Andelen kvinnelige studenter på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge anno 2003 er mellom 48 prosent (vitenskapelige høgskoler) og 67 prosent (kunsthøgskolene). En av de store utfordringene framover er å skifte fokus fra jentene og over til guttene: hvordan kan vi oppmuntre guttene til å velge utdanninger der jentene dominerer i dag? Hvordan oppnå at gutter innser at de kan ha stor personlig glede og realisere seg selv og karriere i like stor grad, ved å velge bredere og annerledes enn de fleste gutter gjør i dag?

Mange av oss synes det er en fordel at et arbeidsmiljø har en jevn fordeling av kvinner og menn. Dette er et enkelt poeng som de fleste kan si seg enige i. De færreste tilstede her vil vel med hånda på hjertet si ”hos oss bli arbeidsmiljøet best når det er flest kvinner”.

Ha i mente lærerne Ellen Møller og Inger Vagles ord i deres ferske bok ”En av gutta!” når du lurer på hvorfor det er så vanskelig å holde på dem som utgjør mindretallet: ”Det er vanlig å definere en minoritet som en gruppe på under 30 prosent av en populasjon (…) [G]rupper på under 10 prosent [kan ytterlige forstås som] merket.” (Møller og Vagle 2002:40) Svært mange av oss liker dårlig å være i mindretall, vi liker ikke å være den som er annerledes, den som stikker seg ut. Derfor velger vi det trygge, det som de fleste andre velger.

Forslag til vedtak

• ÅRLIG STATISTIKK OVER KJØNNSFORDELINGEN

Universiteter og høgskoler bør framvise årlig statistikk over kjønnsfordelingen blant søkere, innstilte og tilsatte i vitenskapelige stillinger. Utdannings- og forskningsdepartementet bør sette entydige måltall for hva den enkelte utdanningsinstitusjon skal oppnå med hensyn til lik tilgang til stipendiater og stillinger.

• ØKONOMISK BELØNNING TIL HØGSKOLER SOM TENKER NYTT

Universiteter og høgskoler som oppfyller visse likestillingsmål, kan gis økonomisk belønning av Utdannings- og forskningsdepartementet. Utdanningsministeren kan satse på enkelte utdanningsretninger (førskole-, sykepleie-, ingeniør-, og sivilingeniørutdanningen) som har spesielt dårlig kjønnsfordeling. Gi ekstra midler til høgskoler som viser at de våger å lage solide rammer for at den parten som er dårligst representert får den nødvendige ekstra pushen for å bli inkludert. Høgskolen i Nesna har med hell forsøkt dette: Skolen samlet mannlige studenter i èn klasse, tilbød dem praksisperiode i samme barnehagen, ikke i en hvilken som helst barnehage, men i en barnehage som hadde et uttalt mål om aktivt å arbeide for å rekruttere flere menn.

Takk for oppmerksomheten!