Historisk arkiv

2 Perspektiv ’utenfra’

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

2 Perspektiv ’utenfra’

Av Marie Simonsen, VG

Etter fem år som kommentator i VG har jeg oppdaget at det er to ting som alltid vekker sterke reaksjoner hos leserne. Det ene er likestilling - da får jeg alltid morsomme mail av typen: Er du helt Ottar, eller? Og det andre er alt som har med barn å gjøre. Kontantstøtte, barnehager eller skole. Kombiner de to temaene - slik Trine Skei Grande gjorde i min avis forleden - og du har en sikker vinner.

Uansett hva jeg mener om de to temaene kan jeg være sikker på at minst halve befolkningen er rasende på meg - særlig av en eller annen grunn eldre damer på Vestlandet. Mens den andre halvparten er jublende enig. Derfor er jeg ikke så sikker på at finansminister er den tøffeste jobben i regjeringen. Han skal tross alt bare snekre sammen noen budsjetter et par ganger i året. Det må være utdanningsminister som er selveste uriasposten.

Skolen er noe absolutt alle har en mening om. Og de aller fleste mener noe ut i fra rene anekdotiske bevis. De husker hvordan det var da de selv gikk på skolen - eller de har barn i skolen - eller de kjenner en som kjenner en lærer.

All denne anekdotiske kunnskapen kolliderer daglig med faktisk kunnskap om skolen. Du kan slå folk i hodet med tall - men det er aldri akkurat sånn på deres skole. Der er det helt motsatt. Jeg kjenner for eksempel en kvinnelig lærer som ikke diskuterer kakeoppskrifter og bleieskift når hun er på lærerværelset - slik noen mannlige lærere klaget over i Dagsavisen her forleden. Hun liker faktisk å herje rundt med ungene - til tross for at hun ikke er mann.

Hun kjenner seg ikke igjen i debatten om femininiseringen av skolen. Hun skulle gjerne hatt flere mannlige kolleger, men mener det er altfor enkelt å tro at det vil gjøre all verdens forskjell. Men det må opplagt være noe gærent med henne - for dette skjønner jeg er universalsvaret på det meste som er galt med skolen.

Flere mannlige lærere! Flere gøyale mannlige lærere! For nå er det endelig bevist - jenter er smartere enn gutter. I ni av ti fag på videregående har jentene bedre karakterer enn gutta.

Og hva gjør vi med det? Er det noen som gratulerer jentene med de gode resultatene? Erru gæren.

Da blir det ramaskrik og debatt i alle kanaler. Det må være noe galt med den norske skolen - med hele det norske utdanningssystemet. Det er altfor mange kvinnelige lærere - det er altfor lite fysisk aktivitet - altfor mye sånn sitte rolig og være flink pike.

Eller som en bekymret forsker sa da jeg møtte ham til debatt i Tabloid: Klatring i tau blir ikke verdsatt på universitetet.

Jøss - det må vi gjøre noe med. Mer tauklatring på universitetene, så vil nok gutta bli smartere. I alle fall, hvis denne utviklingen fortsetter så har vi et alvorlig samfunnsproblem om 20 år, sa forskeren.

Jeg vet ikke hvilken verden han befinner seg i, men den er i hvert fall ikke i nærheten av min. Det har allerede vært like mange eller flere jenter enn gutter på mange høyere utdanninger i snart 20 år. Jenter har vært flinkere enn gutter på skolen i årevis.

Og det eneste samfunnsproblemet jeg ser er verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked - som likestillingsdirektøren var inne på i forrige innlegg. Det er fremdeles kvinner som jobber mest deltid og i lavtlønnsyrker. Menn får fremdeles toppjobbene. De tjener mest. De topper fremdeles alle lister som finns. Bortsett fra karakterlisten på videregående skole.

Ville det være et alvorlig samfunnsproblem om det endret seg? Det synes ikke jeg. Jeg tror det tvertimot er på høy tid.

Og hvis det endrer seg, vil det vel komme flere mannlige lærere som kan leve med lærerlønn, fordi de har en høytlønnet kone...

Femininisering av skolen, snakkes det om. Men har ikke skolen - i hvert fall på de lavere trinnene - alltid vært litt femi?

Det er selvfølgelig mer grunnleggende trekk i samfunnet som gjør at gutter sakker etter og hopper av utdanningen. Det skjer ikke bare i Norge, men over hele verden.

I USA har de begynt å kvotere inn gutter på universitetene for å få bedre kjønnsbalanse. I Storbritannia har de i likhet med Norge voldsom tro på mannlige lærere som en mirakelkur. Britene eksperimenterer dessuten med kjønnsdelt undervisning - også av hensyn til jentene, som har vanskelig for å bli hørt over bråkete gutter.

Problemet med det eksperimentet er at Storbritannia allerede er full av rene gutte- og jenteskoler. Og der er resultatene like dårlig for gutta som i skoler hvor gutter og jenter går sammen.

Spørsmålet er om skolen er årsaken til guttas problemer - på skolen. Det er en myte at gutter var mye flinkere på skolen før. Allerede i 1693 skrev den britiske filosofen John Locke bekymret om hvor vanskelig gutter hadde for å lære latin, mens jentene ikke hadde noen problemer med fransk. Jentene kom for å lære, guttene måtte piskes.

Og på den tiden var det kanskje bokstavelig.

Likestilling og feminisme har selvfølgelig påvirket utviklingen de senere tiårene - i jentenes favør. I den forstand at jenter har fått flere muligheter og ikke minst større ambisjoner. De er blitt flinkere, gutta er som de alltid har vært.

Samtidig har samfunnet og arbeidsmarkedet endret seg - det er ikke lenger like mange jobber for gutter som foretrekker action og Beckham istedet for bøker. Og alle kan jo ikke bli Ole Gunnar Solskjær heller.

Dermed oppstår det fenomenet som er blitt omtalt i en rekke ferske bøker som en mannskrise - og som påvirker gutter helt ned i barneskolen. Menn har problemer med å tilpasse seg sin nye rolle, samtidig som kvinner er iferd med å finne seg til rette i sin.

Det er selvfølgelig fristende å gi feminismen skylden - slik skoleforskerne her hjemme også ser ut til å gjøre - men det er altså mange andre krefter som har sørget for denne utviklingen.

Sånn sett er problemet med femininiseringen av skolen - hvis det altså er et problem - kanskje en oppgave for Ansgar Gabrielsen istedet for Kristin Clemet.

Men hvis det er slik, som forskning tyder på, at gutter har problemer på skolen fordi de fortsatt sliter med tradisjonelle maskuline holdninger - så virker det i hvert fall ikke innlysende at løsningen er å gjøre skolene mer maskuline. Tvertimot. Det skolen trenger er kanskje heller timer i likestilling og kjønnsroller.

Det det uansett koker ned til er ikke kjønnet på læreren, men kvaliteten på læreren. En lærer kan bety himmel eller helvete - det vet alle.

Skolen vil alltid være avhengig av individene - det kan man ikke regulere eller forske seg bort fra.

Takk for oppmerksomheten.