Historisk arkiv

5 Problematiske gutter...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

5 Problematiske gutter og fraværende menn

- en rapportpresentasjon

Av Ole Bredesen, sosiologtilknyttet REFORM ressurssenter for menn

Jeg fikk i oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementet å lage en kunnskapsrapport om mannlige lærere og gutter i grunnskolen. Utfordringen var å lage en rapport om kunnskap som ikke eksisterer. Det er gjort svært lite forskning på disse temaene.

Det jeg har gjort er å tenke på hvilke perspektiver det er nødvendig å ta med. Og så har jeg snakket med en rekke ulike fagfolk som har ulike perspektiver, som vi straks skal se.

I samtalene har jeg forsøkt å trekke de ulike fagfolkene inn på "min" banehalvdel, som er mannsforskning. Det vil si at det skal dreie seg om gutter i skolen og mannlige lærere, selv om fagfolkene vanligvis holder på med andre ting.

De ulike perspektivene som jeg har tatt med er:

  1. Statistikk: Jeg gjør en presentasjon av tallmateriale over mannlige lærere i skolen.
  2. Likestilling: Jeg problematiserer hva likestilling kan være for gutter.
  3. Diskurs: Jeg tar for meg hvordan mannlige lærere presenteres i media.
  4. Kjønn ovenfra: Jeg har intervjuet en mannlig og en kvinnelig lærer om deres syn på kjønn i skolen.
  5. Organisasjon: Jeg trekker fram noen sentrale begreper om hvordan skolen kan ses på som en kjønnet organisasjon.
  6. Samhandling: Jeg har snakket Selma Lyng som har gjort en samhandlingsanalyse av klasseromssituasjoner.
  7. Kulturmøte: Jeg har intervjuet sosialantropolog Inger-Lise Lien.
  8. System: Jeg har intervjuet skoleforsker Thomas Nordahl som har et perspektiv på skolen som sosialt system.
  9. Kjønnssosialisering: Jeg har intervjuet Harriet Bjerrum-Nielsen om gutters behov for mannlige lærere.
  10. Seksualitet: Jeg har intervjuet kjønnsforsker Heidi Eng om seksualitet.
  11. Kjønn nedenfra: Og så har jeg intervjuet en gutt i tiende klasse om hans skolehverdag.

Arbeidet er en innføring til å tenke på gutter og mannlige lærere som kjønnete aktører. Dette er ikke noen fullstendig presentasjon, men noen spredte smakebiter på innholdet i rapporten.

Statistikk

kvinnelige og mannlige lærere diagram Som dere ser er det færre og færre mannlige lærere jo lengre ned i klassetrinnene man kommer. På ungdomstrinnet er det omtrent like mange mannlige og kvinnelige lærere. På mellomtrinnet er det omtrent 30 prosent menn og 70 prosent kvinner. I første til fjerde klasse er andelen menn på samme nivå som i barnehagene. Dette henger trolig sammen med at det også er et omsorgsarbeid.

alderssammensetning lærereHvis vi ser på alderssammensetningen i grunnskolen så er den bred. Man trenger litt tid på å skjønne figuren. Vi ser at det er spesielt få mannlige lærere som er født mellom 1958 og 1968. Men det som er bekymringsfullt nå, er det lave påfyllet av unge mannlige lærere.

Likestilling

Likestilling for gutter er ikke det samme som likestilling for jenter. Gutter kan ikke ”frigjøres” fra det samme utgangspunktet som jenter. Et likestillingsarbeid for gutter i offentlige oppvekst- og utdanningsinstitusjoner har et annen historisk utgangspunkt og må ha en annen motivasjon enn det likestillingsarbeidet som har vært gjort for jenter.

Sånn som; - fjerning av egne jenteklasser, at jenter skal ha de samme fagene som guttene, at lærerne skal vie jenter like stor oppmerksomhet som gutter, at læremateriellet skal vise at kvinner kan være leger og jurister, for å nevne noe.

Likestilling for gutter må ha et annet fokus. I første rekke bør likestilling for gutter være å finne ut hva som skjer. Vi vet at jenter i gjennomsnitt gjør det bedre på skolen enn gutter, at gutter er overrepresentert blant elever med lærevansker og elever som blir betegnet som adferdsproblematiske. Det vi ikke kjenner til er de sosiale prosessene bak statistikken.

Diskurs

Når det gjelder mediadiskursen om mannlige lærere, er den viktig av flere grunner. Ikke minst fordi hvordan det snakkes og skrives om mannlige lærere har mye å si for den posisjonen de kan fylle. Her er et synspunkt fra Trond Giske slik det er presentert i VG:

"Han [Trond Giske] vil helst ha maskuline menn med hår på brystet, realfagbakgrunn og skikkelige manneverdier tilbake bak kateteret. - Det er veldig uheldig at mange elever vokser opp uten menn som rollefigurer hjemme og på skolen. Menns måte å vinkle ting på, menns interesser må prege skolen i større grad, mener utdanningsministeren." (VG 10.2.2001)

Man kan være enig eller uenig i synspunktet. Trond Giske og VG gir en versjon av hvorfor det er viktig med menn i skolen. Og det er det som særpreger skrivingen om mannlige lærere, argumentene for hvorfor menn er viktige: Vi har:

  • Motvekt-til-kvinnekulturargumenter
  • Rollemodellargumenter
  • Gutter-trenger-menn-argumenter
  • Likestillingsargumenter
  • Arbeidsmiljøargumenter
  • Rekruteringsrargumenter

Diskursen har et menn-i-skolen-er-viktig-fokus. Det paradoksale er at alle er enige i at menn i skolen er viktig. Så alle overtalelsesargumentene, og retorikken, virker derfor temmelig overflødig.

Hva annet kunne man ønske seg av mediadiskursen? Det som er fraværende er innholdet, hva mannlige rollemodeller gjør for noe? Hva er det å være en motvekt til kvinnekulturen? Hva skal mennene skal gjøre sammen med ungene, som er annerledes?

For å sette retorikken i perspektiv, la meg komme med noen moteksempler, fra feministiske ståsteder. Den svenske kampanjen Vägra Kallas Hora!, Fittstim/Råtekst-bøkene og Margreth Olins dokumentarfilm Kroppen min. Alle disse sakene hadde helt klare handlingsmål. Og det er nok av kjønnsspesifikke problemer som gutter sliter med som vært tatt tak i. Vold mellom gutter i skoletiden eller på vei til skolen. Og gutters egne skolefiendtlige holdninger, er noe som kan nevnes.

Organisasjon

Når det gjelder skolene som organisasjoner, så har det konsekvenser at kjønnsfordelingen er så skjev.

"Det er veldig vanlig at de kommer og henter meg fordi de vil ha et mannlig synspunkt på et tema. Det bekymrer meg noen ganger. Først og fremst foretrekker jeg å bli sett på som en lærer, en god lærer."

Dette sitatet er fra en amerikansk undersøkelse, men gjennom forskning fra barnehagesektoren vet vi at det å være et mannlig mindretall kan være uheldig. Karakteristikker og arbeidsoppgaver som lekeonkel, vaktmester og turleder kan være med å begrense utfoldelsen i jobben, og få spilt på et bredere spekter. Med andre ord kan mannsrollen bli et fengsel.

Samtidig er det mange menn som omfavner og markedsfører seg selv som menn. Derfor kan man si at mange menn er med på å marginalisere seg selv.

Men det er neppe uten grunn at mange lærere markedsfører seg som menn. På den ene siden kan det medføre en marginalisering. På den andre siden er det som er mannlig ofte forbundet med prestisje. Og menn i kvinneyrker har en tendens komme i havne i mer prestisjetunge posisjoner, en sine kvinnelig kollegaer.

Samhandling

Jeg har intervjuet Selma Lyng som har forsket på samhandling i klasserommet. Spesielt tydelig er det hvordan elevene jobber for å 'være seg selv' på ungdomsskolen. Men det å være seg selv handler om noe mer enn å være ’en av jentene’ eller ’en av guttene’.

Nyere kjønnsforskning snakker ikke bare om jenter og gutter, men om ulike maskuliniteter og feminiteter, der identitetsmarkører som klassebakgrunn, etnisitet, bosted og seksuell legning, piller inn.

Selma lyng deler opp i ulike elevtyper:

Nerder - gutter og jenter som er faglig suverene, men lite kompetente sosialt sett.

Gutteromsgutter – gjerne tilbaketrukne med en spesiell interesse, data, "fantasy"-litteratur, spesiell musikk eller likende. Men i enkelte situasjoner kan de trekke fram sin interesse å vise hva de ’lever for’.

Machogutter – Dette er gutter det er viktig å ivareta skandalen i form av porno, "fis", rap eller likende. Kristopher Schaus disipler som ofte vil være i konflikt med lærerne.

Gromgutter – er gutter som er flinke på skolen og godt likt av læreren, pent kledd og driver med sport på fritiden.

Lyng tar også opp ulike jentetyper.

For elevenes deltakelse i skolen, er det helt nødvendig at de kan være ’seg selv’. At læreren gir dem rom for deres selvpresentasjon. Det kan for eksempel være viktig for gutteromsguttene med en mannlig lærer som har en spesiell interesse, og som ”ser dem”. For nerdeguttene er det er ikke lærerens kjønn like viktig. Det er lærerens faglige styrke som er avgjørende.

Samhandlingsperspektivet peker på at det er viktig at en hver lærer kan spille på bredt kulturelt repertoar. Og at for at enkelte elever skal oppleve at de blir sett, kan det være viktig at læreren er en mann.

System

”En skyet augustmorgen slo gongongen, og jeg begynte på skolen. Første klasse. (…) Først måtte alle fram på tavla og skrive navnet sitt. Noen kunne det, andre ikke. På grunnlag av denne vitenskapelige undersøkelsen delte frøken klassen inn i to grupper som ble kalt enerne og toerne. I gruppe én havnet de som klarte prøven, de fleste av jentene i klassen pluss et par funksjonærsønner. I gruppe to havnet resten, deriblant jeg og Niila. Og selv om vi bare var sju år gamle, satt stemplet nøyaktig der det skulle. ” (Mikael Niemi Populærmusikk fra Vittula)

Skolen kan ses på som et sosialt system, hvor enkelte elever ikke passer like godt inn som andre. Dette er et perspektiv som Thomas Nordahl er kjent for. Han forsker i forlengelse av en sosiologisk og pedagogisk tradisjon som kritiserer ekskluderende trekk ved skolen som sosial system. - En rekke studier de tretti siste årene viser at elever med en bakgrunn som bryter med de verdiene som dominerer i skolen kommer, dårligere ut. Når gutter faller utenfor på områder som skoleprestasjoner med henvisning til spesialundervisning og atferdsproblemer, er det tegn på at noe må gjøres med skolen. Systemperspektivet peker ut skolen som årsak til problemet.

Kjønnssosialisering

Jeg har intervjuet Harriet Bjerrum-Nielsen som har forsket mye på barns kjønnssosialisering. Hun er positiv til flere menn i skolen, men kanskje overraskende ikke for kjønnssosialiseringens skyld. Jeg har snakket med henne med utgangspunkt i hennes bok Historien om jenter og gutter.

- I dagens samfunn tilbringer barn mer tid i offentlige institusjoner enn tidligere; barnehage, skolefritidsordning, tretten års skolegang. Tenker du at mannlige og kvinnelige lærere, parallelt med hva dere beskriver i boken, har ulik betydning for jenter og gutters utvikling, spør jeg Harriet Bjerrum-Nielsen.

- Nei, ikke nødvendigvis. Først vi jeg si at vi i boken ikke beskriver identitetsutviklingen slik den alltid er, ikke slik den bør være – men hvordan den ofte er. Man kan selvsagt si at om en gutt vokser opp på tradisjonelt vis, så ’trenger’ han kanskje en mannlig identifikasjonsmodell – men dermed fastholder vi også et bestemt kjønnsrollemønster. Argumentet for at gutter generelt trenger mannlige lærere blir derfor feil, svarer hun.

Altså, siden samfunnet har endret seg mener hun at gutter ikke trenger mannlige lærere som identifikasjonsmodeller. Mannlige lærere trengs ikke som modeller slik de er beskrevet i tradisjonell kjønnssosialiseringsteori.

Og med alle de ulike familietypene som eksisterer i dag, er det også vanskelig å si hvilken mannsrolle eller kvinnerolle jenter og gutter skal sosialiseres til. Jeg tenker da på mangfoldet av kjønnsroller i de ulike familietypene som eksisterer: I intakte familier, mor-barn familier, stefamilier, familier til innbyggere fra etniske minoriteter, og også mor-mor-barn familier osv.

Kjønnnedenfra

Sist, men ikke minst har jeg intervjuet en gutt i tiende klasse. De seneste årene har vært et økende fokus på gutter i skolen, spesielt med tanke på karakternivå og henvisning til spesialundervisning. For å kunne belyse slike tema, er det nødvendig også å sette seg inn i verden slik den fortoner seg fra gutters eget perspektiv – nedenfra. Men det er det få eller ingen som har gjort.

Jeg intervjuet Marius om hva som er en populær maskulinitet er på hans skole. Her er et av spørsmålene:

- Hva med skolearbeid, har det noe å si [for guttenes popularitet]?

- De fleste vil ha treere og firere. Det er det greit å få. Det er verre å få toere. Da begynner folk å tulle med deg, hvis ikke du er spesiell på andre måter, svarer Marius.

Hvis det for mange gutter er tryggest å få middelmådige karakterer, er det ikke rart at karaktersnittet til guttene ligger lavere enn for jenter.

Avslutning

  • Med rapporten åpner jeg boken om mannlige lærere og gutter i skolen.
  • Selv om rapporten er en innføring, peker den også på noen tiltak. Blant annet behovet for forskning på gutters egen livsverden. Og at det ikke er som ’mannlige rollemodeller’ at menn i skolen bør etterlyses.
  • Sist vil jeg si at rapporten peker på fagblikk og perspektiver det er nødvendig å ta med seg i det videre arbeidet. Både i forskning og i kjønnspolitikk.