9 Innvandrerkvinners utdanningsvalg

Av Gunnlaug Daugstad, Statistisk Sentralbyrå

Innvandrerbefolkningen defineres av Statistisk Sentralbyrå som:

• Personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre (Kom til Norge som barn eller som voksne og er ikke noen ensartet gruppe. Kom til Norge i ”alle aldre” og fra ulik landbakgrunn).
• Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre (disse er ennå unge, dette er en mer homogen gruppe i den forstand at de alle har vokst opp i Norge. Flertallet i Oslo- og Østlandsområdet, men med ulik landbakgrunn, religion etc.)

Bruker ofte skillet mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. SSB definerer ikke-vestlige innvandrere som personer fra tredje verden pluss Øst-Europa og Tyrkia. Noe av argumentasjonen for å skille ut ikke-vestlige innvandrere som egen gruppe er at det er rimelig å forvente at innvandrere som kommer fra land med en moderne økonomi og et godt utviklet utdanningssystem finner seg lettere til rette i Norge, enn innvandrere som kommer fra land der ”utviklingsnivået” er noe lavere. En økonomisk begrunnet landsforskjell betegnes ofte med betegnelsene vestlige og ikke-vestlige land (Aaboen Sletten 2003). Jeg vil visse noen figurer der landbakgrunn trekkes fram.

• Jeg vil understreke hvor lite egnet kategorien ”innvandrer” og ”innvandrer”-begrepet er for å forstå innvandring.
• Utgangspunktet for innlegget er rapport 2002/21, ”Innvandrerkvinner i Norge”.

Fig 1

Innvandrerjenter går i mindre grad direkte over fra grunnskolen til videregående skole. Voksenopplæring tas ikke med i denne sammenhengen. Dette gjelder de unge innvandrerjentene. Hva gjør de? Både første generasjon og norskfødte med to utenlandsfødte foreldre er inkludert i tallene.

Innvandrerkvinners og –menns deltakelse i utdanningssystemet må sees i sammenheng med ankomsttidspunktet og botid. Hvor lenge den enkelte har fått tilbud om norsk skole er avgjørende for om de startet i videregående opplæring eller høyere utdanning. (Gjelder ca 2800 elever 1. og 2. generasjonsinnvandrere.)

Neste figur viser at i forhold til sitt årskull så er jentene bedre representert enn guttene.

Fig 2

Innvandrerbefolkningens deltakelse i videregående opplæring har økt de siste årene. Økningen var størst blant førstegenerasjons innvandrere og særlig blant jenter med denne bakgrunnen. Fra 1994 til 2000 gikk elevandelen for jenter født i et annet land opp fra 57 til 69 prosent. Andelen blant gutter i samme alder har ikke endret seg noe særlig. Fortsatt er imidlertid innvandrerbefolkningens deltakelse i videregående opplæring lavere enn for befolkningen totalt.

• Avhengig av botid i landet.
• Jenter født i Norge med utenlandsfødte foreldre tar i større grad videregående opplæring enn jenter som er førstegenerasjonsinnvandrere. I 2000 deltok 87,5 prosent av jenter (16-18 år) født i Norge av to utenlandsfødte foreldre i videregående opplæring, mot 69 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne. Tilsvarende andel for alle jenter var nærmere 90 prosent. Også her har det vært en økning fra 77 prosent til 87 prosent siden 1994.

Elever, totalt antall jenter mellom 16 og 18 år: 70 033

• generasjon innvandrere: 2640
• generasjon innvandrere: 1012

Fig 3

Dette er det samme som for alle elever. Jenter og gutter velger tradisjonelt på videregående opplæring. Tallene viser at innvandrerungdom i større grad velger allmenne fag enn alle elever.

Fig 4

Fig 5

Dette gjelder ca 3000 personer. Dette vil si at det er vanskelig å si noe om tendenser.

Andel kvinner hele landet: 22 %

Andel menn hele landet: 20,5 % (lærlinger og annen videregående opplæring og militærtjeneste er ikke inkludert).

Fig 6

• Vi ser det er flest kvinner i høyere utdanning!
• Utdanning på universitets- og høgskolenivå var også mer utbredt blant norskfødte med to utenlandsfødte foreldre enn blant førstegenerasjonsinnvandrere. Blant personer i alderen 19 til 24 år var nærmere 21 prosent blant norskfødte og de med to utenlandske foreldre i høyere utdanning, mot nær 13 prosent blant førstegenerasjonsinnvandrerne.
• Det er viktig å være klar over at antall fødte i Norge med to utenlandske foreldre fremdeles er lav i denne aldersgruppen slik at det er vanskelig å trekke konklusjoner om tendenser.
• 2979 personer som var 1. generasjonsinnvandrere (1235 menn og 1744 kvinner).
• 755 personer var norskfødte (351 menn og 404 kvinner).
• Første generasjon har nødvendigvis bodd kortere i Norge enn de andre, til dels svært kort tid.

Fig 7

Hvordan fordeler de kvinnelige studentene seg på ulike fagfelt innen sin ”gruppe”? 112 525 er kvinnelige studenter. Av disse er 5430 førstegenerasjonsinnvandrere og 511 norskfødte innvandrere.

Det er et lite utvalg, særlig for norskfødte innvandrere til å trekke konklusjoner. For å oppsummere: Det er vanskelig å generalisere men botid er viktig for deltakelse i læresystemet, skolesystemet, økonomi etc.