3. Dagens opplæring i norsk med samfunnskunnskap og ordninger i regi av Arbeidmarkedsetat

3.1 Regelverk

3.1.1 Opplæring i norsk med samfunnskunnskap

Opplæringen i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere reguleres av forskriftene til § 24 i lov om voksenopplæring, Stortingets bevilgninger og rundskriv fra departementet.

Kommunene har ansvar for, men ikke lovfestet plikt til å gi opplæring. Den enkelte innvandrer har heller ingen rett til opplæring. Kommunene gir i hovedsak opplæring når de har bosatt innvandrere, og opplæringen oppfattes stort sett som en rett. Av ulike grunner - mangel på lærekrefter eller lokaler, innvandrernes arbeidssituasjon, pedagogiske hensyn mV. - er det stor variasjon mht hvor mange timer opplæring den enkelte får i uka.

Voksne uten andre opplæringstilbud kan få opplæring i norsk med samfunnskunnskap. Ordningen omfatter personer over skolepliktig alder (over 16 år)

• som har lovlig opphold i landet ut over tre måneder
• som er statsborgere fra et EØS-land
• som er knyttet til de allierte styrker i Europa
• som er elever i folkehøgskolene
• som har fått norsk statsborgerskap før han/hun har fullført undervisningen.

Tilbudet om gratis norskopplæring gjelder ikke personer

• som er elever i grunnskole, videregående opplæring eller utdanningssøkende
• med dansk, norsk, samisk eller svensk som morsmål
• ved ambassader, konsulater eller med utenlandsk arbeidsgiver med tidsbegrenset oppdrag i Norge
• som har opphold i inntil tre måneder.

Det gis tilskudd til undervisningen ut fra en fast sats for undervisnings- og deltakertimer. Midlene dekkes over kap. 254 post 60 i statsbudsjettet og utbetales kommunene via statens utdanningskontorer. Når tilskuddet i hovedsak dekker undervisningsutgiftene, settes opplæring i gang. I tider da tilskuddsordningen har dekket mindre av kommunenes utgifter, har opplæring ikke blitt satt i gang eller blitt sterkt redusert. Oversikter viser at kommunene dekker en stadig økende del av utgiftene til norskopplæringen av egne midler.

3.1.2 Opplæring i regi av Arbeidsmarkedsmyndighetene

Aetat Intro tilbyr norskopplæring, "Forberedende AMO", for voksne innvandrere. Denne norskopplæringen er for mange broen mellom grunnopplæringen i norsk og det å være ordinær arbeidssøker. Opplæringen fungerer som et grunnleggende norskkurs for personer som ikke har fullført/deltatt i den kommunale norskopplæringen. Kursene er på forskjellige nivå, og i forkant av inntak på kurs holdes en plasseringstest for å sette sammen homogene grupper. Aetat har fire Aetat Intro. I løpet av 2. halvår 2001 deltok 167 personer på Aetat Intros forberedende AMO-kurs i Aetat Intro Oslo Akershus, som er den største Aetat Intro i landet .

Arbeidsmarkedsmyndighetene kan for øvrig tilby yrkes- eller bransjerettet norskopplæring. Virkemidlene som arbeidsmarkedsmyndighetene her kan benytte:

• Arbeidsmarkedsopplæring (AMO)
• Bedriftsintern opplæring (BIO).

AMO kan benyttes når tiltaket vurderes som nødvendig og hensiktsmessig for at arbeidssøkeren skal komme i arbeid. BIO kan nyttes til å opprettholde og styrke kompetansen til de ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillings- og strukturproblemer, samt i forbindelse med rekruttering til ledige stillinger som det er vanskelig å besette. Det ligger i dag inne svært beskjedne budsjettmidler til slik bruk av AMO og BIO, noe som innebærer at norskopplæring i regi av Aetat er på et lavt nivå.

3.2 Timerammer i grunnleggende norskopplæring

Fra midten av 1970-tallet har undervisning i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere vært utdanningsdepartementets ansvar. Først omfattet ansvaret undervisning av arbeidsinnvandrere og fra 1982 også flyktningundervisningen.

Fram til 1987 fikk både innvandrere og flyktninger tilbud om undervisning i norsk med samfunnskunnskap opp til 240 timer, og det kunne gis utvidet undervisning med inntil 10 % av midlene. Som et resultat av forhandlinger mellom staten og Kommunenes Sentralforbund om mottak av flyktninger og asylsøkere for 1987 ble tilbudet for disse gruppene øket til 500 timer, mens arbeidsinnvandrere fortsatt fikk tilbud om 240 timer.

Ordningen varte fram til 1991, da mottakssystemet for flyktninger og asylsøkere ble lagt om. Flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag fikk da tilbud om ytterligere 250 timer etter vurdering av behov, totalt 750 timer. Asylsøkere ikke skulle få tilbud om norskopplæring over utdanningsdepartementets budsjett. Ressursene skulle nyttes overfor dem som skulle bli værende i landet.

Fra 1. nov. 1993 ble det åpnet for at personer med midlertidig opphold (den gang personer fra Bosnia) skulle få samme opplæringstilbud som flyktninger.

Fra 1994 fikk også innvandrere tilbud om 500 timer opplæring, og fra skoleåret 1996/97 fikk igjen asylsøkerne mulighet for opplæring i norsk med samfunnskunnskap finansiert med tilskudd fra utdanningsdepartementet.

Fra 1998 ble opplæringen lagt om fra en timebasert til en nivåbasert modell, og arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere og personer med opphold på humanitært grunnlag fikk samme tilbud. Innvandrere med grunnskole eller mer utdanning fra hjemlandet får i dag tilbud om opp til 850 timer (A-løp), mens de som har lavere utdanning kan få opp til 3000 timer (B-løp). Det er gitt regler om at opplæringen skal begynne senest tre måneder etter ankomst til landet, men det er ikke sagt noe om over hvor lang tid opplæringen skal gå.

3.3 Tilskuddsordninger og undervisningsomfang

Da mottakssystemet ble lagt om i 1991, ble tilskuddsordningen endret. Fram til da hadde det - på grunnlag av visse regler - blitt gitt refusjon for faktiske utgifter, mens kursarrangørene fra 1991 fikk refundert kr 40,- per time per deltaker. Dette førte til at mange - særlig små kommuner - lot være å gi undervisning fordi tilskuddet ikke dekket undervisningsutgiftene. Fra skoleåret 1991/92 ble tilskuddsordningen igjen endret, og refusjon per undervisnings- og per deltakertime ble innført. Tilskuddsordningen er ikke endret etter dette.

Utviklingen i undervisningsomfanget :

Den sterke økningen i timer og budsjett i 1987 skyldtes at timerammene for flyktninger m.v. ble øket fra 240 til 500 timer. Økningen i deltakertall fra 1987 til 1989 har sammenheng med at Norge i 1988 mottok mellom 8000 og 9000 asylsøkere. Deretter ble det en viss i nedgang i mottak av asylsøkere, og det ble innført en ny tilskuddsordning fra 1991. Økningen i 1994 skyldtes først og fremst at Norge i 1993 og i begynnelsen av 1994 mottok mange personer fra det tidligere Jugoslavia. I tillegg økte timerammen for innvandrere fra 240 til 500 timer. Økningen i 1999 kan forklares ved at et høyt antall asylsøkere kom til landet. Økte tilskuddssatser fra 01.08.2000, forklarer omtrent 80 millioner kroner av budsjettøkningen fra 2000 til 2001. Antall deltakere per 1.desember var ca 4000 flere i 2001 enn i 2000 , og det forklarer også økningen.

3.4 Deltakere

Departementets statistikk, FRES, viser at det per 1. des. 2001 var 26 013 deltakere i undervisningen. Av disse var ca 7 700 kvinner og ca 7 100 menn i A-løpet, mens 6 400 kvinner og 4 800 menn deltok i B-løpet.

Langt de fleste deltakerne, ca 20 000, var i alderen 16-40 år, herav 6 200 under 25 år, og ca 5 100 var i aldersgruppa 41-55 år. 662 deltakere var 56-70 år, og kun 26 var over 71 år.

7 165 deltakere var asylsøkere, og det var en tilsvarende aldersfordeling for denne gruppa. De fleste (vel 4 000 deltakere) var i alderen i alderen 26-40 år, og bare tre deltakere var 71 år eller eldre.

Per 01.12.2001 var det 26 013 deltakere i norskopplæringen (Kilde: FRES/UFD). Det foregikk norskopplæring i 355 kommuner. I overkant av 25 % deltakerne befant seg i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Drammen.

Deltakere fordelt på kommuner

Kilde: FRES/UFD

Mange kommuner har forholdsvis få deltakere. I underkant av 1/3 av kommunene hadde 10 deltakere eller færre, og 57 hadde fem deltakere eller færre. Det er 22 kommuner som har over 200 deltakere.

Oversikt fra SSB viser innvandring til Norge i 2000 ut fra innvandringsland:

Oversikten omfatter alle aldersgrupper, totalt 33 352 personer. Land hvor det er kommet færre enn 100 personer fra, er ikke tatt med i oversikten. Total innvandring til Norge i 2000 var 36 542 personer.

3.5 Testing

3.5.1 Språkprøven i norsk for voksne innvandrere

Fra 1992 ble det tilbudt tester som dokumentasjon på ferdighetsnivå i norsk, Test i norsk for fremmedspråklige på grunn- og mellomnivå. Senere ble testen omarbeidet, og i 1996 kom Språkprøven i norsk for voksne innvandrere som til å begynne med målte ferdighetsnivå i henhold til poengsummer. Etter at modulbasert opplæring ble satt i verk og ny opplæringsplan lagt til grunn for undervisningen, ble Språkprøven endret til å måle et bestått ferdighetsnivå.

Språkprøven består av prøve i

• skriftlige ferdigheter (leseforståelse og skriftlig språkbruk)
• muntlige ferdigheter (lytteforståelse og muntlig språkbruk).

Språkprøven måler

• ferdighet i å forstå hovedinnholdet og en del detaljer i samtaler og muntlige framstillinger som f eks intervjuer, fortellinger, nyhetssendinger i radio og fjernsyn, opplesinger og kortere foredrag
• evnen til å delta aktivt i samtaler og diskusjoner som handler om dagligdagse spørsmål og kunne gjøre greie for kjente emner på en klar måte med en uttale som er forståelig
• evnen til å lese og forstå ulike sakprosa- og litterære tekster som f eks informasjonsskriv, annonser, bruksanvisninger, utdrag fra artikler, fortellinger, noveller og romaner
• ferdighet i å skrive ulike typer tekster f eks brev, beskjeder og søknader med god sammenheng og klart meningsinnhold.

Språkprøven viser en kandidats ferdighetsnivå gjennom vurderingene bestått og godt bestått i skriftlige og muntlige ferdigheter. En bestått prøve skal gi mottakeren melding om at kandidaten har nådd et språknivå som åpner for deltakelse i videre opplæring og/eller aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

3.5.2 Plasseringstest i regi av Aetat

Aetat Intro utviklet i 1991 en plasseringstest for å kunne sette sammen homogene grupper i sine introduksjonsprogram. Denne testen kjennetegnes av at den

• er en interntest

• er ingen nivåtest, men en plasseringstest for å sette sammen homogene grupper på AMO-kurs spesielt tilrettelagt for innvandrere
• er en opptakt til veiledningssamtalen
• har først og fremst til hensikt å hjelpe Aetat til å gi arbeidssøkeren råd om nødvendige kvalifiseringstiltak for raskest mulig å bli mest mulig attraktiv på arbeidsmarkedet (testen har ingen grense for "bestått" eller "ikke bestått").

Testen tester ulike sider ved språkbeherskelse, leseforståelse, ordforråd/ordkunnskap, formal-gramatikk, samt selvstendig formuleringsevne. Testen krever få administrative ressurser, da den gjennomføres på 2 timer og rettes på 10 minutter. Ved Aetat Intro Oslo Akershus er det siden 1991 utført 30000 plasseringstester.