6 Ansvar for opplæringen

6.1 Staten

Staten har et overordnet ansvar for opplæringen i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Staten styrer opplæringen gjennom et særtilskudd, retningslinjer og Opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Særtilskuddet skal i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak utbetales til kommunene (60-post).

6.2 Kommunene

Det er kommunene som med hjemmel i forskrift til voksenopplæringsloven nå har ansvaret for at innvandrere får tilbud om norskopplæring. Kommunene kan velge selv å gjennomføre opplæringen, eller de kan overlate opplæringen til godkjente studieforbund eller andre godkjente undervisningsinstitusjoner. Noen kommuner har valgt å la en folkehøgskole arrangere opplæringen, og unntaksvis samarbeider kommunene med andre private aktører.

Kommunene har også ansvaret for, og får fra 01.08.02 plikt til, å gi grunnskoleopplæring for voksne. Grunnskoleopplæringen for voksne kan kommunene ivareta selv, eller de kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre tilbydere for å oppfylle plikten til å gi opplæring til voksne. Når retten til grunnskoleopplæring for voksne trer i kraft fra 01.08.02, vil denne retten også omfatte innvandrere med oppholdstillatelse. Videre er det kommunene som skal i vareta voksnes behov for spesialundervisning. Selv om gjennomføringen av undervisningen kan overlates til andre, er kommunene faglig og juridisk ansvarlig for opplæringen uavhengig av hvordan den blir organisert.

Kommunene har også ansvar for å integrere og bosette flyktninger, og ansvaret for å gjennomføre og samordne introduksjonsprogrammene forutsettes lagt til kommunene .

6.3 Fylkeskommunene

På linje med andre har voksne innvandrere, født før 1978 og som har fullført grunnskole, rett til videregående opplæring. Fylkeskommunen har ansvaret for denne opplæringen. Fylkeskommunen kan gjennomføre opplæringen i samarbeid med studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre.

6.4 Vurdering

Dersom det innføres en individuell lovpålagt rett til norskopplæring samtidig som deltakelse settes som vilkår for å få bosettingstillatelse, må det finnes adekvate tilbud om undervisning i rimelig nærhet. En kan ikke risikere at det blir iverksatt sanksjoner overfor personer som ikke har fått tilbud om kurs. Det er det offentlige, kommunen, fylkeskommunen eller staten, som må ha ansvaret for at det finnes et tilbud.

Hovedtilknytningspunktet for borgerne er kommunen. Det forutsettes at kommunene vil få ansvaret for å tilrettelegge og koordinere introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente til disse . Siden norskopplæringen blir en viktig del av programmet, synes det hensiktsmessig at kommunene også får ansvaret for norskopplæringen, og for at det finnes tilbud som er tilgjengelig for alle.

Mange kommuner har få deltakere, og med få deltakere kan det bli vanskelig både å drive kostnadseffektivt og å utvikle faglige stabile miljøer. En del kommuner har etablert tverrkommunale opplæringssentra, både for å redusere kostnadene og for å få et mer stabilt og godt faglig opplæringstilbud.

Innenfor videregående opplæring er det både ved ressurssentre og i ordinære skoler personale med erfaring og kunnskap når det gjelder undervisning av voksne minoritetsspråklige. Det vil være viktig å etablere hensiktsmessig samarbeid med disse fagmiljøene.

Barn og ungdom i grunnskole og videregående opplæring kan i prinsippet velge om de vil gå i en offentlig skole eller en godkjent privat skole. Dette er et argument for at også innvandrere må få velge undervisningsopplegg i norsk, f. eks. fjernundervisning. Dersom ulike utdanningstilbydere gir opplæring etter ulike metoder, vil dette imøtekomme at innvandrere har forskjellige forutsetninger for å lære norsk. De vil kunne få mulighet til å velge en godkjent privat opplæringstilbyder som et alternativ til det offentlige tilbudet. Det forutsetter en kvalitetssikring på kommunalt nivå ut fra kommunens ansvar for tilbudet. Dersom det f eks utvikles nasjonale fjernundervisningstilbud, kan tilbudene drives av godkjente fjernundervisningsinstitusjoner, eller det kan gjøres en egen faglig vurdering av andre private tilbydere.

Dette vil også være aktuelt dersom arbeidsgivere får ansvar for å tilrettelegge opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

6.5 Arbeidsgruppas tilråding

• Kommunene bør fortsatt ha ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, og de bør i sterkere grad oppfordres til å samarbeide med hverandre, med studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner, bedrifter og andre tilbydere om gjennomføringen av opplæringen. Det må legges stor vekt på at slikt samarbeid etableres. Muligheten for og betydningen av interkommunalt samarbeid må understrekes.
• Det bør videre utredes hvordan individuell mulighet for å velge og finansiere alternativ undervisning kan realiseres. Her er det bl.a. aktuelt å studere eksempler på såkalte læringskontoer i andre land.
• Kommunen vil måtte ha ansvaret å sikre kvaliteten på tilbudet uansett om den selv driver undervisning, eller om den overlater gjennomføringen til private tilbydere.