9 Tilrådinger

Arbeidsgruppa har vurdert arbeidet som svært omfattende og utfordrende. Gruppa fremmer forslag på en del punkter av mandatet, mens det på flere punkter tilrås at rapporten danner grunnlag for videre arbeid på feltet, da det er en rekke forhold som det ikke har vært mulig å avklare innenfor den fristen gruppa har hatt til disposisjon.

Det er viktig at spørsmålet om rett og plikt til norskopplæring ikke utsettes lenger enn strengt nødvendig. Arbeidsgruppa er opptatt av det defineres ulike utredningsoppgaver, settes frister og synliggjøres i hvilke prosesser avklaring kan skje. I det følgende er det derfor også definert en mulig tidsplan.

Arbeidsgruppa fremmer følgende forslag til rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap:

• Alle voksne innvandrere som kommer til landet, og som har oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosettingstillatelse, får en lovfestet rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 300 timer.
• Undervisningen i samfunnskunnskap skal skje på deltakernes morsmål eller annet språk de kjenner, eventuelt ved bruk av tolk for å sikre at de snarest mulig får nødvendig kunnskap om norske forhold.
• Det kreves at deltakerne avlegger plasseringstest ved avslutning av 300 timer, dersom de skal ha krav på ytterligere norskopplæring.
• Plikt til norskopplæring defineres ved at 300 timers opplæring i norsk og samfunnskunnskap må være dokumentert for at bosettingstillatelse skal kunne gis etter tre års opphold. Inntil 10% fravær kan godtas. Det settes en øvre aldersgrense for hvem som må oppfylle vilkåret i samsvar med aldersgrense for introduksjonsprogrammet.
• Språkprøve eller dokumentasjon av tilsvarende kunnskaper og ferdigheter kan erstatte opplæring
• Kommunene foreslås å få en lovfestet plikt til å tilby nye innvandrere 300 timers opplæring i samsvar med definerte forutsetninger gitt i forskrift eller læreplan. Det er en forutsetning at norskopplæringen skal skje så raskt som mulig etter bosetting, og undervisningen bør legges opp slik at den kan gjennomføres innen det første året.
• Kommunene får videre plikt til å tilby norskopplæring fra andre land enn EØS-områder og Nord-Amerika innefor de rammer dagens læreplan setter (850 timer/3000 timer inkludert de første 300 timene). Deltakerne må normalt gjennomføre opplæringen i løpet av fem år.
• Grunnopplæringen i norsk og samfunnsfag skal føre fram til Språkprøven.
• Bestått språkprøve eller dokumentasjon av tilsvarende kunnskaper skal normalt kreves for norsk statsborgerskap

• Innvandrere som er i Norge, får to år til å fullføre påbegynt norskopplæring etter at ny lovbestemmelse trer i kraft.
• Det vurderes et eget opplæringsprogram for innvandrere som har vært lenge i landet, men som fortsatt har meget dårlige norskkunnskaper.

Arbeidsgruppa foreslår videre:

• det etableres et datasystem med landsdekkende register over deltakere i norskopplæring. Det kan tjene som underlag for dokumentasjon for gjennomført utdanning og vise antall timer som er tatt ut, avlagte prøver m.v. Det gjør det mulig å følge videre karriere i utdanning og arbeid. Datasystemet må gi informasjon om gjennomstrømning og omfang av undervisning som kan tjene som informasjonsgrunnlag og gi underlag for framtidig finansieringssystem. Et slikt system bør også inkludere oversikt over tilskudd/tilskuddsutbetalinger. Et prosjekt for å utarbeide registreringssystemet bør startes snarest mulig og systemet utprøves i 2003 med sikte på at kommunene kan ta systemet i bruk fra 2004.

• kommunene får ansvaret for at det gis opplæring, men kan overlate dette til studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre.
• Det må etableres prinsipper og prosedyre for kvalitetssikring av andre tilbydere enn kommunene.
• Det er ønskelig å gi den enkelte mulighet til selv å velge mellom godkjente undervisningstilbud.
• Finansieringsordningen for norskopplæringen for voksne innvandrere er ikke tilfredsstillende. Det er behov for å forenkle den og gjøre den mer resultatorientert.
• Integreringstilskuddet og tilskuddet til norskopplæring bør ikke samordnes, da tilskuddene omfatter ulike målgrupper.

Arbeidsgruppa forslår at det foretas avklaringer og lages utredninger på følgende områder

1. Om internasjonale konvensjoner eller traktater er til hinder for at kommunens plikt overfor enkelte nasjonalitetsgrupper begrenses, jf. forslaget om at utdanning utover 300 timer bare skal gjelde ikke-vestlige innvandrere.
2. Etter politisk avklaring av innholdet i en eventuell rett og plikt må det vurderes om bestemmelser skal inn i opplæringsloven, om det skal lages en egen lov om norskopplæring for voksne innvandrere, eller det er aktuelt å integrere dette i en integreringslov.

Endring i opplæringsloven kan tidligst skje etter framlegging av odelstingsproposisjon i vårsesjonen 2003. Det forutsetter høring høsten 2002. Gitt de øvrige elementer som må på plass, kan slik lovbestemmelse trolig først få anvendelse i 2004.

Gjennomført norskopplæring eller dokumenterte norskkunnskaper som vilkår for bosettingstillatelse må hjemles i utlendingsloven.

Krav om bestått språkprøve for statsborgerskap krever endring i lov om statsborgerskap.

3. Innhold, metode, prøver, tilrettelegging, m.v. av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal gjennomgås. Forslagene skal munne ut i en ny eller i en revidert opplæringsplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det må utarbeides en opplæringsplan for den grunnleggende opplæringen i samfunnskunnskap. Som ledd i arbeid må en vurdere om modultestene og Språkprøven må endres ut fra de nye planene. Arbeidet bør skje i samarbeid med personer som har praktisk og faglig bakgrunn fra opplæring av voksne innvandrere.

Forslag til ny opplæringsplan og retningslinjer skal foreligge våren 2003 med sikte på utsending til kommunene høsten 2003, slik at de kan gjelde fra 2004.

4. Det nedsettes en gruppe som skal arbeide videre med en nærmere utredning av tilskuddsordningene. Utredningen skal drøfte innlemming i rammetilskuddet, øremerking, særtilskudd, stykkprisfinansiering eller en kombinasjon av disse tilskuddsprinsippene. Dette arbeidet samordnes med budsjettprosessen for 2004, og eventuelle endringer behandles og omtales i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2003.

Egenandel vurderes for norskopplæring utover 300 timer.

Arbeidsgiverbetaling for norskopplæring avklares i forbindelse med retningslinjer for nye arbeidsinnvandrere.

Hvis det skal være adgang til selv å velge annet utdanningstilbud enn det kommunale, må det utredes hvordan finansieringen praktisk kan skje. Eksempler på læringskonto i andre land kan tjene som idégrunnlag.

5. Økonomisk-administrative konsekvenser.

Arbeidet med å utarbeide lov, opplæringsplan og finansiering har mange berøringspunkter og er gjensidig avhengig av hverandre. Det er derfor viktig at det etableres kontakt mellom de ulike utredningsarbeidene. Styringsgruppen for rett og plikt til norskopplæring for innvandrere bør fortsette, slik at en ser arbeidene i sammenheng. Arbeidsgruppa eller deler av denne kan bistå i det videre arbeid.

Merknad fra Finansdepartementet:

"Arbeidsgruppens medlemmer fra Finansdepartementet, Lund og Wiik, vil vise til at det ikke er foretatt beregninger av de økonomiske og administrative konsekvensene av å innføre en rett/plikt til norskopplæring for voksne innvandrere. Det er imidlertid grunn til å tro at merutgiftene både for staten og kommunesektoren kan bli betydelige. Finansdepartementets representanter mener en ikke bør ta stilling til verken om det skal innføres rett og/eller plikt til norskopplæring, eller til hvordan en rett og/eller plikt eventuelt skal utformes, før en har oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene.