Historisk arkiv

Innledning og sammendrag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Innledning og sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det varslet at Utdannings- og forskningsdepartementet ville foreta en gjennomgang av finansieringsordningene for utdanning i utlandet. Gjennomgangen har vært foretatt av et internt prosjekt.

Rådgivende utvalg for gebyr- og tilleggsstipend (RUGT) har fungert som referansegruppe for prosjektet. I tillegg har andre berørte parter blitt invitert til kontaktmøter. Prosjektet har hatt egne møter med ANSA.

Det gjøres oppmerksom på at forslagene i rapporten ikke er politisk behandlet. Eventuelle endringer i støtteordningene for utdanning i utlandet som følge av prosjektets arbeid, vil bli foreslått i budsjettproposisjonen for 2004.

Mandat for prosjektet

I de senere årene har internasjonalisering av norsk utdanning og arbeidsliv stått på den politiske dagsorden. Dette er særlig synlig i Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Merverdien vi får ved at norsk ungdom utdanner seg i utlandet, nemlig den kompetansen de tilegner seg innen språk, kultur og samfunnsforhold, er vesentlige kunnskaper for norsk utdanningssystem, og for norsk arbeidsliv.

I studieåret 2001-02 var det i underkant av 20 000 studenter som fikk støtte gjennom Lånekassen til å ta høyere utdanning i utlandet. Av disse tok i overkant av 15 000 hele gradsstudier ute, mens 4 700 tok opphold i utlandet som del av sin norske utdanning, såkalte delstudier. I tillegg var det om lag 1 000 elever som tok videregående opplæring i land utenfor Norden.

Utgiftene til finansiering av utdanning i utlandet har økt kraftig de senere årene. I studieåret 2001-02 ble det utbetalt i overkant av 1 177 mill. kr i stipend til elever og studenter som tok utdanning i land utenfor Norden. Av dette var ca. 524 mill. kr stipend til dekning av skolepenger ved høyere utdanningsinstitusjoner i utlandet. I tillegg til stipend ble det utbetalt i overkant av 800 mill. kr i lån til elever og studenter i utlandet.

Det har i den senere tiden vært debatt omkring disse finansieringsordningene. Blant annet har problemstillinger knyttet til kostnader ved finansiering av skolepenger i utlandet, gevinsten ved slik finansiering, finansieringen av skolepenger ved private læresteder i Norge, opphopning av norske studenter ved enkelte læresteder i enkelte land og kvalitet ved utdanningene i utlandet vært diskutert.

Gjennomgangen av finansieringsordningene for utdanning i utlandet gjennom Lånekassen skal ha hovedfokus på internasjonalisering, målretting og kvalitet, og skal omfatte ordningene for både høyere utdanning og videregående opplæring. Prosjektet skal drøfte og foreslå prinsipper for og innretting av finansieringsordninger for utdanning i utlandet, herunder:

  • Drøfte innretting av finansieringsordninger ut fra hensynet til studentenes frie valg av studium og studiested opp mot kapasiteten i det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedets behov
  • Vurdere hvordan finansieringsordninger kan støtte opp under målsettingene knyttet til internasjonalisering av norsk utdanningssektor
  • Diskutere kvalitetskriterier for finansiering av utdanning i utlandet

Prosjektets forslag må ivareta hensynet til Norges forpliktelser gjennom internasjonale avtaler. Forslaget må ligge innenfor gjeldende budsjettrammer.

Prosjektet skal avgi sin rapport innen 1. juni 2003.

Det legges opp til en åpen og inkluderende prosess, der prosjektet bl.a. vil ha dialogmøter med berørte parter.

Avgrensing av problemstillinger

Når det gjelder finansieringsordningene for høyere utdanning i utlandet, er det først og fremst finansiering av skolepenger som diskuteres. Denne støtten gjelder kun ved utdanning i utlandet, og det knytter seg vesentlige kostnader til dagens ordninger. Drøfting av gebyr- og tilleggsstipendordningene og forslag til en ny modell for finansiering av skolepenger er derfor viet størst oppmerksomhet i rapporten.

Ved vurdering av finansieringsordningene for utdanning i utlandet, er det viktig å presisere at det er snakk om studier i land utenfor Norden. Det gjelder egne nordiske regler for støtte ved utdanning i Norden. Prosjektet vil ikke drøfte de nordiske reglene i denne rapporten.

Fra studieåret 2002-03 er det innført felles kostnadsnorm for studenter i Norge og utlandet. Det vil si at studenter i Norge og utlandet får samme støtte til bo- og levekostnader. Man har samtidig gått bort fra ordningen med valutajustering av kostnadsnormen, og innført valutajustering av gebyr- og tilleggsstipend. Siden disse endringene nylig er innført, har prosjektet valgt ikke å vurdere dette på nytt. 1Prosjektet er kjent med at ANSA nylig har utviklet en ny modell for differensiert kostnadsnorm og valutajustering. I samforståelse med ANSA er ikke problemstillinger knyttet til kostnadsnorm for utenlandsstudentene tatt opp i denne rapporten.

I dag får utenlandsstudentene støtte til dekning av to reiser tur-retur mellom registrert bosted i Norge og lærestedet. Prosjektet har ikke vurdert nye ordninger for reisestøtte.

Sammendrag av prosjektets tilrådinger

Prosjektet vil understreke viktigheten av at norske elever og studenter har anledning til å ta utdanning i utlandet. Studenter med internasjonal erfaring er viktig både for det norske arbeidslivet og for internasjonalisering av norsk utdanning. Det er derfor viktig at de økonomiske ordningene gjør det mulig for dem som ønsker det, å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Hovedforslaget i rapporten er en ny modell for finansiering av skolepenger, som prosjektet mener i større grad enn i dag vil understøtte de ulike målsettingene for internasjonalisering og finansiering av utdanning i utlandet.

Høyere utdanning

Dagens finansieringsordninger kan sies å stimulere godt til rekruttering av norske studenter til utlandet. Støtteordningene for bo-, leve- og reiseutgifter gir studentene i stor grad frihet til å reise ut. Kostnadsnormen på kr 8 000 per måned/kr 80 000 per studieår, som man får uavhengig av hvor i verden man reiser, gir for mange bedre levestandard ute enn hjemme. Krav om skolepenger ved utenlandske læresteder kan likevel sies å begrense studentenes muligheter for å ta den utdanningen de ønsker.

I dag er det begrensninger på hvilke fagretninger studentene kan få støtte til skolepenger ved utdanning i utlandet. Begrensningene gjelder på bachelornivå, ikke på masternivå. Prosjektet foreslår at det innføres en ny modell der de faglige begrensningene fjernes. Samtidig omgjøres dagens fullstipendiering av skolepenger (gebyrstipendet) til en skolepengestøtte med delvis lån og delvis stipend.

Det foreslås videre at dagens tilleggsstipendordning erstattes av et stipendprogram for studenter som kommer inn på særlig gode læresteder i utlandet. Dette innebærer at listene over utdanninger ved enkelte læresteder som er godkjent for tilleggsstipend faller bort, og at søknader om stipend fra studenter som kommer inn på særlig gode læresteder behandles individuelt. Prosjektet foreslår at stipendprogrammet ikke administreres av Lånekassen, men av et faglig uavhengig organ.

Fagskoleutdanning

Prosjektgruppen foreslår å innføre finansiering av delstudier i utlandet ved fagskoleutdanning. Videre foreslås det at det også kan gis støtte under praksisopphold i utlandet.

Videregående opplæring

Det er per i dag ikke noen generell adgang til å ta videregående opplæring i utlandet, men det finnes en rekke unntaksordninger, hvorav to er forsøksordninger.

Prosjektet foreslår at forsøksordningen for støtte til studieopphold i utlandet gjennom utvekslingsorganisasjoner gjøres permanent, under forutsetning av at de godkjente utvekslingsorganisasjonene får et større ansvar når det gjelder kvalitetssikring av opplæringen i utlandet.

Det foreslås videre at gjeldende forsøksordning for utveksling av klasser avvikles. Samtidig foreslås det å opprette en ny forsøksordning målrettet mot yrkesfaglige klasser.

Andre tiltak

Prosjektet mener det bør vurderes å innføre nye tiltak for å støtte opp under målsettingene om internasjonalisering av norsk arbeidsliv og norsk utdanning. Tiltak som er vurdert er innføring av et tilretteleggingssemester for studenter som skal ta utdanning i land med annet undervisningsspråk enn engelsk, forbedret språkstipend, og styrket finansiering av UH-sektorens arbeid med økt studentutveksling. Videre har prosjektet drøftet å innføre finansiering av skolepenger ved Ph.D.-utdanning i utlandet.