Under visse forutsetninger kan utenlandsstudenten få gebyrstipend til dekning av skolepenger ved utenlandske læresteder. I studieåret 2002-03 er satsen for gebyrstipend inntil kr 52 320. For gradsstudenter på lavere grad og profesjons­utdanninger er gebyrstipend avhengig av at faget står på en liste over utdanninger som gir rett til slik finansiering, mens det for delstudenter og mastergradsstudenter gis gebyrstipend uansett hva slags fagretning man tar. Gebyrstipend gis også til studenter som tar utdanning som ikke finnes ved norske læresteder. Det er da en forutsetning at selve fagområdet ikke finnes i Norge. 2Det gjelder videre en særordning for studenter som tar utdanning som er særlig godt tilrettelagt for studenter med funksjonshemning, når særlig godt tilrettelagt tilbud ikke finnes ved norske læresteder. Det gjelder også en egen ordning for gebyrstipend for studenter som tar Ph.D.-utdanning i psykologi i USA eller Canada.<br >

Gradsstudenter som tar utvalgte fag ved enkelte, særlig gode læresteder med høye skolepenger, kan i tillegg til gebyrstipendet få et tilleggsstipend på inntil kr 55 320 per studieår til dekning av skolepengene. Det er utarbeidet en liste over hvilke utdanninger og læresteder som omfattes av ordningen.

Studenter som ønsker å studere i et land med annet undervisningsspråk enn engelsk, og er tatt opp i en utdanning, kan få et språkstipend på kr 15 000 til forberedende språkkurs.

Støtteordningene ovenfor er rettighetsordninger. Dette innebærer at en student som oppfyller vilkårene har rett til støtte. Det er dermed ingen begrensninger i forhold til hvor mange studenter som kan ta utdanning i utlandet med støtte gjennom Lånekassen.

Omfang

I studieåret 2001-02 var det 19 700 studenter som fikk støtte gjennom Lånekassen til å ta høyere utdanning i utlandet. Av disse tok 15 000 hele gradsstudier ute, og 4 700 delstudier, det vil si at de hadde opphold i utlandet som del av sin norske utdanning.

Det har vært en stor økning i antallet gradsstudenter i utlandet de senere årene. I studieåret 1991-92 var det i overkant av 8 000 gradsstudenter som tok utdanning i utlandet med støtte fra Lånekassen. Antallet har således økt med nærmere 100 pst. på ti år. Det har også vært en økning i antallet delstudenter de senere årene.

Det ble utbetalt totalt over 1,1 mrd. kroner i stipend til studenter som tok høyere utdanning i utlandet i 2001-02. Av stipendmidlene var ca. 500 mill. kroner gebyrstipend og ca. 23 mill. kroner tilleggsstipend. I tillegg ble det utbetalt over 800 mill. kroner i ordinært studielån.

Over 400 mill. kroner ble utbetalt i gebyrstipend og 20 mill. kroner i tilleggsstipend til studenter i engelskspråklige land, dvs. Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand.

Figuren viser økningen i utbetaling til gebyr- og tilleggsstipend de siste ti årene.

Tall viser også at 63 pst. av gebyrstipendmidlene går til studenter som tar lavere gradsstudier (bachelor) og profesjonsutdanninger i utlandet.

Geografisk spredning av studentene

I dag er det en viss tendens til at norske studenter søker seg til de samme lærestedene i utlandet, og enkelte steder kan man snakke om en opphopning av norske studenter.

Studenter som tar hele utdanninger i utlandet søker seg i stor grad til engelskspråklige land. Intensjonen om geografisk spredning viser seg å bli bedre ivaretatt av delstudenter:

• Afrika har 11,1 pst. av delstudentene og 0,3 pst. av gradsstudentene
• Asia har 10,5 pst. av delstudentene og 0,4 pst. av gradsstudentene
• Latin-Amerika har 5 pst. av delstudentene og 0,4 pst. av gradsstudentene
• Italia, Spania og Frankrike har 15 pst. av delstudentene og 4 pst. av gradsstudentene.

Vi har det motsatte forholdet når det gjelder de store engelskspråklige landene Storbritannia, Australia og USA. De tre landene har til sammen 33,4 pst. av delstudentene og hele 58,3 pst. av gradsstudentene.

I denne sammenheng kommer f.eks. forholdet til norsk arbeidsliv inn. I dag velger over 30 pst. av alle norske studenter som studerer økonomiske fag i utlandet å studere i Australia. Samtidig utgjør Norges utenrikshandel med Australia under 0,1 pst. av den totale utenrikshandelen. Europa er Norges viktigste handelspartner. Likevel er det bare 1 pst. av norske økonomistudenter i utlandet som studerer i Tyskland, mens utenrikshandelen med Tyskland utgjør hele 12 pst. av den totale utenrikshandelen. Videre utgjør utenrikshandelen med andre nordiske land 18 pst. av vår totale utenrikshandel, mens bare 8 pst. av de norske utenlandsstudentene studerer i nordiske land. 3Vurderingene av forholdet mellom andelen studenter i enkelte land og Norges utenrikshandel er gjort av Norges Handelshøyskole.

Hovedårsaken til at de fleste gradsstudentene velger engelskspråklige land er trolig at det ligger en ekstra utfordring i å ta et helt gradsstudium på et annet fremmedspråk enn engelsk. Dette er også grunnen til at det er opprettet et stipend til forberedende språkkurs for studenter som velger å ta utdanning i land med annet undervisnings­språk enn engelsk. Viktigheten av at Norge har kompetanse på flere språk enn engelsk understrekes i flere sammenhenger, bl.a. av arbeidslivsorganisasjonene.

Rådgivende utvalg for gebyr- og tilleggsstipend

I 1997 la departementet fram St.meld. nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet. Her presenteres en langsiktig målsetting om at cirka halvparten av alle studenter som fullfører norsk høyere grunnutdanning skal ha hatt minst ett semester av sin utdanning i et annet land enn Norge. Økningen i antall delstudenter skulle finansieres ved å begrense adgangen til hele gradsstudier. Stortinget, jf. Innst.S. nr. 173 (1996-1997) var enig i at delstudentene burde bli flere, men uttalte samtidig at dette ikke skulle gå på bekostning av antallet studenter som ønsker å ta hele utdanningen i utlandet.

Som en oppfølgning av St.meld. nr. 19 nedsatte departementet i 1998 et rådgivende utvalg for gebyr- og tilleggsstipend. 4Utvalget er kalt Rådgivende utvalg for gebyr- og tilleggsstipend, og forkortes RUGT i denne rapporten. Utvalget har representanter fra universitets- og høyskolesektoren, Lånekassen, ANSA, studentorganisasjonene og partene i arbeidslivet. Utvalget fikk i mandat å gå gjennom gebyr- og tilleggsstipendlistene og gi departementet faglige råd om hvilke utdanninger som burde inkluderes i ordningene. Utvalget har foreløpig fått sin funksjonstid forlenget ut 2003, i påvente av denne gjennomgangen.

Dersom prosjektets forslag til ny modell for finansiering av skolepenger innføres vil dette naturlig innebære at utvalget oppløses, fordi det ikke lenger vil være begrensninger knyttet til hvilke fagretninger studentene kan få skolepengestøtte til.

EØS og GATS

Norge har inngått internasjonale forpliktelser som setter rammer for regelverket på utdanningsområdet. Innen Europa er det EØS-avtalen som er relevant, mens GATS-avtalen gjelder hele det internasjonale området. Studiefinansiering er imidlertid ikke omfattet av internasjonale avtaler og er ikke harmonisert innen EØS.

EØS-avtalen regulerer i hovedsak den frie flyt av varer, tjenester og personer innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Arbeidstakere fra EØS-land som er bosatt i Norge og deres barn skal i utgangspunktet behandles likt med norske borgere. Ut over dette faller støtte til utdanning utenfor avtalen. 5EØS-borgere kan som følge av EØS-arbeidstakerloven ha rettigheter til å motta utdanningsstøtte på samme vilkår som norske studenter, jf. forordning 1612/68. Som følge av avtalens generelle ikke-diskrimineringsprinsipp kan den likevel være relevant i forhold til studiefinansiering. Prinsippet om ikke-diskriminering medfører at forskjells­behandling på grunnlag av nasjonalitet er ulovlig. I utgangspunktet kan et medlemsland ikke kreve høyere studieavgifter av utenlandske studenter enn av egne. En egen protokoll til avtalen gir imidlertid hjemmel til at de land som ved inngåelsen av EØS-avtalen krevde skolepenger av den enkelte utenlandske student, lovlig kan fortsette med dette. Det er på bakgrunn av denne reglen at Storbritannia kan kreve høyere skolepenger for nordmenn enn for borgere fra EU-land.

GATS-avtalen er en avtale innunder WTO-regelverket om handel med tjenester. GATS-avtalen regulerer ikke adgangen til å gi statsstøtte til tjenestenæringer. Avtalens prinsipp om nasjonal behandling innebærer imidlertid at for de sektorer som inngår i Norges bindingslister, kan Norge ikke diskriminere utenlandske tjenesteytere, med mindre det er tatt forbehold i bindingslisten. Norge har i denne forbindelse tatt forbehold om at subsidier til personer kan være begrenset til norske statsborgere.

Studiestøtte til norske studenter (og unntaksvis noen utenlandske) i Norge reiser altså ingen problemer i forhold til GATS-avtalen. Det har imidlertid vært reist spørsmål om den støtte Norge gir til studenter for å studere ved særskilte undervisningsinstitusjoner i utlandet, jf. tilleggsstipendlisten, kan være problematisk i forhold til ikke-diskrimineringsprinsippet som ligger til grunn i GATS-avtalen.