Historisk arkiv

Tilretteleggingstiltak...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Tilretteleggingstiltak for bedre geografisk spredning

Det er en målsetting at flere studenter skal velge å studere i ikke-engelskspråklige land. Manglende språkkunnskaper er sannsynligvis en viktig årsak til den relativt dårlige geografiske spredningen av norske studenter i utlandet. Etter prosjektets vurdering bør derfor ulike tiltak for tilrettelegging vurderes.

Utredning fra RUGT om tilretteleggingstiltak

Utvalgets utredning om tilretteleggingstiltak favner mange behov og bygger opp under mange og ulike målsettinger. Det legges særlig vekt på informasjonstiltak. Tiltakene deles i to hovedkategorier:

  1. tiltak for at alle kategorier studenter skal velge delstudier i utlandet
  2. tiltak for at alle kategorier utdanningssøkende skal kunne velge et bredt spekter av studieland og fag

Utvalget foreslår bl.a. følgende virkemidler i fremtidig organisering når det gjelder mobilitet av norske studenter til utenlandske læresteder:

  • å opprette et nasjonalt kompetansesenter for tilrettelegging av språkopplæring og gradsstudier, særlig i Frankrike, Spania, Italia og Tyskland
  • å styrke generelle informasjons- og veiledningstjenester for utdanning i utlandet

Tiltak for delstudier

  • å etablere et nasjonalt program for organisert samarbeid med Sentral- og Øst-Europa
  • å opprette et nasjonalt stimuleringsprogram for å stimulere til at norske institusjoner oppretter gjensidige utvekslingsavtaler med utenlandske læresteder, samt utvikling av internasjonale studietilbud
  • å styrke SIU som kompetanse- og veiledningssenter for de norske utdanningsinstitusjonenes deltakelse i internasjonalt utdanningssamarbeid
  • å videreføre språkstipendet

Tiltak for gradsstudier

  • å opprette et nasjonalt tilretteleggingssenter
  • å innføre støtte gjennom Lånekassen til tilretteleggingssemester i land med annet undervisningsspråk enn engelsk
  • språkstipend videreføres, men tildelingsprosedyrene endres

ANSAS forslag om forberedende språksemester

I august 2002 fremmet ANSA forslag om et forberedende språksemester i Tyskland, Frankrike, Spania og Italia. Forslaget innebærer at det etableres en treårig forsøksordning:

  • ordningen skal gjelde både gradsstudenter og delstudenter, men utelukkende studenter som ønsker å ta utdanning i de respektive landene på landets språk
  • støtten gis i forkant av studier ved høyere utdanningsinstitusjon
  • støttes som fulltidsstudium, med lån, utdanningsstipend og reisestøtte, med samme satser som gjelder for øvrige norske studenter i vedkommende studieland. Stipendandelen gjøres om til lån dersom studenten ikke kan forevise opptaksbevis fra høyere utdanningsinstitusjon i etterkant av avsluttet språksemester
  • ved utgifter til språkkurs over kr 5 000 samlet, skal dette dekkes av Lånekassen
  • støtte til språksemester ytes kun én gang innenfor ett land
  • kurset skal ha ett semesters varighet; fulltidsstudium med minimum 15 undervisningstimer per uke. Kurset skal avsluttes med eksamen og språkdiplom
  • kurset bør fortrinnsvis være tilknyttet et universitet (ANSA skisserer også løsninger for land der det ikke finnes slike kurs).

Vurdering

Formålet med innføring av støtte til et tilretteleggingssemester, vil være å stimulere studenter til i økende grad å velge ikke-engelskspråklige studieland. Kombinert med ny modell for skolepengestøtte vil incentivene til å velge ikke-engelskspråklige studieland styrkes. Ved eventuell innføring av tilretteleggingssemester foreslår prosjektet at ordningen skal gjelde for studenter som skal ta utdanning i ikke-nordiske og ikke-engelskspråklige land, der det tilbys opplegg for tilrettelegging, og ikke begrense det til de fire landene ANSA foreslår. Prosjektet anbefaler videre at ordningen forbeholdes gradsstudentene. Samtidig bør dagens språkstipend videreføres, for å ivareta delstudentenes behov for språkopplæring.

Det kan hevdes at ett semester tilrettelegging neppe vil gi studentene gode nok kunnskaper til å kunne ta utdanning i land med vanskelig tilgjengelig språk. Det kan imidlertid være problematisk å forskjellsbehandle land i forhold til hvor vanskelig ulike språk er å lære. Samtidig vil også gjennomføring av et tilretteleggingssemester, der man studerer språk uten å få uttelling i studiepoeng, gi studentene et lengre studium og økt gjeldsbyrde. Av hensyn til tidsbruk foreslår derfor prosjektet eventuelt å sette en grense ved ett semester. For mange aktuelle studieland gir for øvrig norske læresteder språkutdanningstilbud i Norge hvis det er behov for mer enn ett semester.

Kvalitetsreformens målsetting om at alle norske studenter skal få mulighet til å ta en del av utdanningen i utlandet, er med på å sette fokus på informasjonsarbeid som et nødvendig tilretteleggingstiltak ved alle de norske institusjonene. Det arbeides også videre med forslaget om å opprette et nasjonalt senter for internasjonalisering i høyere utdanning. Mange av forslagene som RUGT har fremmet vil derfor i stor grad bli ivaretatt gjennom Kvalitetsreformen og det arbeidet som gjøres på universitetene og høyskolene. I samarbeidsavtaler som inngås mellom norske og utenlandske institusjoner kan det for eksempel være en forutsetning at deler av undervisningen foregår på engelsk, samt at norske institusjoner utvikler egne opplegg som forbereder studentene hjemme før de reiser til utlandet. Arbeidet som universitetene og høyskolene gjør på dette området vil bli svært viktig for økt geografisk spredning av delstudentene i utlandet.