Historisk arkiv

Fagskoleutdanning i utlandet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Fagskoleutdanning i utlandet

Stortinget vedtok lov om fagskoleutdanning våren 2003, jf. Besl. O. nr. 81 (2002-2003), Innst. O. nr. 78 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 32 (2002-2003).

Loven har som formål å etablere et system for offentlig godkjenning av korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene må ha et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår (fem måneder) og maksimum to studieår på fulltid. Foruten tekniske fagskoler, som i dag er regulert av egen lov, kan loven f.eks. omfatte utdanningstilbud innen IKT-fag, helsefag, økonomi og administrasjon, markedsføring, reiseliv og helse- og omsorgsfag. Utdanningstilbudene må godkjennes av NOKUT. Studenter som går på utdanninger som er godkjent av NOKUT, vil også være godkjent for støtte i Lånekassen, og det vil også bli en forutsetning at nye utdanningstilbud først er godkjent av NOKUT før de kan godkjennes for støtterett i Lånekassen.

En konsekvens av loven er at fagskoleutdanninger nå skal behandles likt med høyere utdanning i forhold til ordningene i Lånekassen. I forhold til studier i utlandet har fagskoleutdanning hittil ikke reist aktuelle problemstillinger, siden støtteordningene i hovedsak har rettet seg mot høyere utdanning, og fagskoleutdanning ikke har vært en formell del av utdanningssystemet i Norge. Den eneste generelle ordningen som kan sies å rette seg mot denne gruppen, er muligheten for å ta yrkesfaglig opplæring i utlandet, når tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Nå som lov om fagskoleutdanning er vedtatt, og kortere yrkesrettede utdanninger blir en formalisert del av utdanningssystemet, bør det vurderes om studenter på fagskoleutdanninger bør likestilles med studenter i høyere utdanning også når det gjelder ordningene for utdanning i utlandet.

Loven etablerer et nytt selvstendig nivå i det norske utdanningssystemet. I lovforslaget sies det at departementet ønsker å vinne erfaringer med hvordan dette området og ordningene vil utvikle seg før bl.a. finansieringsspørsmål vurderes. Prosjektet mener på samme måte at man bør avvente finansiering av hel fagskoleutdanning i utlandet.

Det vil imidlertid kunne vise seg å være relevant og attraktivt for tilbydere av fagskoleutdanning å tilby sine studenter delstudieopphold og praksisopphold i utlandet som del av utdanningen. Med delstudier menes at studentene tar deler av opplæringen ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Etter prosjektgruppens vurdering bør delstudieopphold som ledd i fagskoleutdanning godkjennes for støtterett gjenom Lånekassen på linje med delstudieopphold for studenter i høyere utdanning. Dette innebærer at oppholdet i utlandet må kvalitetssikres av vedkommende tilbyder i Norge, slik at opplegget i utlandet kan godkjennes som del av den utdanningen studenten tar i Norge, og ikke fører til forsinkelse i denne.

I og med at fagskoleutdanningene er relativt korte, mener prosjektgruppen at det bør settes en grense for hvor stor del av den totale utdanningens lengde slike delstudieopphold kan utgjøre. Det foreslås at delstudieopphold kan vare i inntil et år, men likevel ikke utover 50 pst. av utdanningens totale lengde.

Når det gjelder støtte til praksisopphold i utlandet vises det til kapittel 9.