Kommunalnytt nr. 3 2018

Nyhetsbrev fra Kommunalavdelingen om kommune- og fylkesforvaltning.

Innhold:

  • Kommuneproposisjonen 2019:
    • 2,6 til 3,2 milliarder kroner mer i frie inntekter til kommunesektoren i 2019
    • Færre kommuner i ROBEK i 2018
    • Distriktstilskuddene i 2019 fordeles etter gammel distriktsindeks
    • Fortsatt behov for større og sterkere kommuner
  • Forskrifter for gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 
  • Arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunene
  • Nye Sandnes er vertskap for prosjektledersamling; Fremtidens lokaldemokrati i nye kommuner 
  • 49 sammenslåingsforskrifter er fastsatt
  • Innovasjonseksempler: Sarpsborg, Sola og Træna kommune er nominert til Innovasjonsprisen 2018

Kommuneproposisjonen 2019:

Forsiden av Kommuneproposisjonen 2019

2,6 til 3,2 milliarder kroner mer i frie inntekter til kommunesektoren i 2019

Kommuneproposisjonen 2019 ble lagt fram 15. mai. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2019 i størrelsesorden 2,6 til 3,2 milliarder kroner.

Innenfor veksten i frie inntekter er 200 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen for rusfeltet er en viktig satsing for regjeringen, som innebærer et historisk løft. Videre er 100 mill. kroner av veksten begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Habilitering og rehabilitering er også et satsingsområde for regjeringen, og skal bidra til at brukerne kan motta gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester der de bor.

Med dette sørger regjeringen for et opplegg som gir rom for en videre styrking av tjenestetilbudet innenfor viktige satsingsområder som skole, helse, pleie- og omsorgstjenester, rus og barnevern.

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter er anslått til mellom 1 og 2 mrd. kroner. Anslaget for veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter. Dette skyldes at kommunesektoren i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018 er foreslått tildelt om lag 2,4 mrd. kroner som følge av vekst i oppdrettsnæringen. Dette er engangsinntekter og bidrar dermed til lavere vekst fra 2018 til 2019.

Pressemelding om kommuneproposisjonen

Færre kommuner i ROBEK i 2018

Søylediagram som viser antall kommuner i ROBEK 2001-20018
Figur: Antall kommuner i ROBEK 2001-20018

ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Ved utgangen av 2017 var det registrert 28 kommuner i Robek. Dette er det laveste antallet kommuner siden registeret ble opprettet i 2001. Hovedårsaken til så få kommuner i ROBEK er den sterke inntektsutviklingen i kommunene de siste årene, som har ført til gode økonomiske resultater. De ureviderte regnskapstallene for 2017 og foreløpige tilbakemeldinger fra fylkesmennene indikerer at antallet ROBEK-kommuner kan bli redusert til om lag 13 i løpet av 2018, i etterkant av at kommunestyrene har vedtatt årsregnskapet for 2017.

Distriktstilskuddene i 2019 fordeles etter gammel distriktsindeks

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har revidert distriktsindeksen. Distriktsindeksen viser graden av distriktsutfordringer i kommunene. Den brukes blant annet til å fordele midler til fylkeskommunene innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Distriktsindeksen brukes også til fordeling av distriktstilskuddene i inntektssystemet.

Departementet har nå lagt fram ny distriktsindeks, som er i tråd med forslaget som ble sendt til uttalelse til kommunene og fylkeskommunene. Indeksen består av tre indikatorer, en sentralitetsindikator og befolknings- og sysselsettingsvekst de ti siste årene. Den nye distriktsindeksen legger større vekt på de geografiske ulempene og utfordringer som følger av lite befolknings- og markedsgrunnlag og lange avstander.

Distriktsindeksen brukes også til å fordele distriktstilskudd Sør-Norge og Nord-Norge. Siden den nye og gamle indeksen er litt ulik, vil departementet bruke tid på å undersøke hvordan dette slår ut for distriktstilskuddene. Departementet legger opp til at dagens distriktsindeks, oppdatert med tall for 2017, videreføres ved fordeling av distriktstilskudd Sør-Norge og distriktstilskudd Nord-Norge også i 2019. Departementet vil videre vurdere bruken av distriktsindeksen ved fordeling av distriktstilskuddene. Departementet vil komme tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2020.

Fortsatt behov for større og sterkere kommuner

Figur: Kommuner med under 3000 innbyggere i 2020.
Figur: Kommuner med under 3000 innbyggere i 2020.

I kommuneproposisjonen for 2019 presenteres det videre arbeidet for fortsatt endringer i kommunestrukturen. Det er særlig to forhold som etter departementets vurdering gjør det nødvendig med flere kommunesammenslåinger: Kapasitet og kompetanse i små kommuner, og behovet for en mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder.

Kapasitet og kompetanse i små kommuner
I kommunereformen skal 119 kommuner slå seg sammen til 47 nye kommuner. Om knappe to år vil nesten én av tre bo i en ny kommune. Men fortsatt vil mer enn 120 kommuner ha under 3 000 innbyggere og nesten halvparten av kommunene mindre enn 5 000 innbyggere.

Kommuner med under 5 000 innbyggere har gjennomgående utfordringer med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor de ulike ansvarsrområdene. For eksempel har 80 prosent av kommunene med færre enn 5 000 innbyggere ett eller færre årsverk til samfunnsplanlegging, og bare 13 prosent har jurist i sin organisasjon. I kommuneproposisjonen redegjøres det nærmere for utfordringene med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i de minste kommunene, og hvordan en fortsatt økning i interkommunalt samarbeid vil svekke det norske generalistkommunesystemet.

Mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder
Samfunnsplanleggingen blir mer helhetlig og bærekraftig når man kan se større arealer og flere innbyggere i sammenheng. I vekstkommuner rundt byene går tettstedsgrenser og pendling i økende grad på tvers av kommunegrenser. Dette gjør det utfordrende å planlegge og gjennomføre tiltak for bedre kommunikasjon, infrastruktur, næringsområder og tjenestetilbud. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil en bedre kommunestruktur i byområder gi de største gevinstene, ettersom det er her de fleste innbyggerne bor og her de fleste ressursene brukes.

Videre innretning og økonomiske virkemidler
Stortinget har vedtatt at alle sammenslåinger i perioden 2017-2021 utelukkende skal bygge på lokale ønsker. Departementet vil derfor fortløpende følge opp vedtak fra kommuner om sammenslåing, og sørge for at disse vedtas av Kongen i statsråd.

Kommuner som slår seg sammen vil motta engangstilskudd etter en standardisert modell basert på antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Minstesatsen for to kommuner under 15 000 innbyggere er 25 mill kroner. Innretningen på modellen skal særlig stimulere de mindre kommunene til å slå seg sammen. Det nye engangstilskuddet blir utbetalt når sammenslåingen er vedtatt nasjonalt, og kommer til erstatning for tidligere ordning med tilskudd til dekking av engangskostnader og reformstøtte. Inndelingstilskuddet, som gir kompensasjon for tap av basistilskudd og nedgang i distriktstilskudd, videreføres med kompensasjon i 15 år etter sammenslåingen og deretter nedtrapping over 5 år.

Hver kommune vil også kunne få 100 000 kroner per kommunestyreperiode til informasjon og folkehøring i forbindelse med sammenslåing.

Fylkesmennene vil få en sentral rolle i kommunestrukturarbeidet også framover. Fylkesmennnene skal stimulere til gode diskusjoner om behovet for strukturendringer og bidra til kommunesammenslåinger lokalt.


Forskrifter for gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019

Illustrasjonsfoto av valgavlukker

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt to forskrifter for gjennomføring av valget i 2019 i kommuner og fylkeskommuner som er omfattet av grenseendringer som trer i kraft i 2020. Forskriftene fastsetter at valget skal gjennomføres som om grenseendringene allerede er gjennomført. Dette gjelder alle kommuner og fylkeskommuner som er omfattet av sammenslåinger, grensejusteringer og delinger.

Forskriftene gir blant annet fellesnemnda myndighet til å velge valgstyre, vedta at det skal holdes todagersvalg og avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i.

Forskrifter med veiledere:


Arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunene

Vårens møte i Arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunene ble avholdt 4. mai 2018
Vårens møte i Arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunene ble avholdt 4. mai 2018

Høsten 2017 ble Arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunene etablert. Arenaen består av nasjonale tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med kommunene, og de skal arbeide for at planlagt statlig tilsyn med kommunene er samordnet.

Fjorårets kommuneproposisjon ga en redegjørelse av regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunene. Regjeringens mål er at statlig tilsyn med kommunesektoren skal være koordinert og effektivt. Tilsyn skal gi grunnlag for læring, og man skal utnytte synergier mellom statlig tilsyn og den kommunale egenkontrollen. Det skal også legges bedre til rette for fylkesmannens oppgave med å samordne tilsynet med kommunene.

Fylkesmennene har etterlyst (Difi-rapport 2016:05) en bedre samordning av føringene fra de nasjonale tilsynsmyndighetene, som igjen legger premisser for fylkesmannens tilsynsaktiviteter og samordningsoppgave. Kommuneproposisjonen for 2018 varslet at regjeringen vil etablere en arena for najonale tilsynsmyndigheter. Denne arenaen ble etablert høsten 2017, og består av 12 nasjonale tilsynsmyndigheter: Arbeidstilsynet, Arkivverket, Datatilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Kartverket, Kystverket, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens vegvesen og Utdanningsdirektoratet.

Målet er å legge til rette for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor fylkesmannen og kommunene. Dette er en forutsetning for at fylkesmannen kan samordne tilsynet med kommunene. Et godt samordnet tilsyn skal bidra til at tilsynsvirksomheten når sine mål om bedre regelverksetterlevelse og bedre tjenesteyting i kommunesektoren. KS og representanter for fylkesmannsembetene deltar som observatører i arenaen. De formidler erfaringer og synspunkter, og gir innspill til de statlige tilsynsmyndighetene.

Det følger av mandatet at arenaen skal bidra til at statlig tilsyn med kommunesektoren er samordnet gjennom blant annet:

  • Gjensidig informasjon om aktuelle tilsynstema og planlagte tilsynsaktiviteter overfor kommunene
  • Arbeide for en samordning av tilsynssykluser og tilsynstema der dette er hensiktsmessig og mulig
  • Gjensidig utveksling av erfaringer med tilsyn og tilsynsmetoder
  • Legge til rette for samordning av metodikk, begreper, ROS-analyser mv.
  • Videreutvikling av tilsyn på tvers av sektorene
  • Ta hensyn til de erfaringer og innspill kommunesektoren har med statlig tilsyn

Det vil avholdes to møter årlig i arenaen, i tillegg til ett seminar årlig med fylkesmannsembetene om samordning av tilsyn. Årets seminar vil bli avholdt 4. juni.


Nye Sandnes er vertskap for prosjektledersamling i mai; Fremtidens lokaldemokrati i nye kommuner

Logo for prosjektet Fremtidens lokaldemokrati i nye kommuner

29. – 30. mai er det samling for prosjektledere i Sandnes, og både politikere og administrativt tilsatte som arbeider spesielt med å fornye og utvikle lokaldemokratiene for sine nye kommuner vil delta. Nesten 90 personer er påmeldt samlingen. Programmet spenner bredt og vil blant annet presentere nye nærdemokratiske løsninger, både fra kommuner fra inn- og utland, og ikke minst fra prosjektkommunene selv. På programmet står også presentasjoner av nye digitale løsninger, med helt nye oversikter over gode digitale løsninger som kan være egnet til å utvikle det fremtidige lokaldemokratiet. Med denne prosjektledersamlingen håper Kommunal- og moderniseringsdepartementet at kommunene som deltar i prosjektet; Fremtidens lokaldemokrati i nye kommuner, vil finne mye inspirasjon til eget utviklingsarbeid og også bidra selv med å utveksle og gi av sine erfaringer til andre kommuner.

Program for samling i prosjektet Fremtidens lokaldemokrati


49 sammenslåingsforskrifter er fastsatt

Illustrasjon med forskrifter

Stortinget vedtok i juni og desember 2017 endringer i kommune- og fylkeskommunestrukturen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fulgt opp Stortingets vedtak gjennom å fastsette forskrifter for sammenslåingene, totalt 49 forskrifter. Forskriftene sier noe om nærmere regler for gjennomføringen av sammenslåingene, og gir nødvendige unntak fra gjeldende regler i lov og forskrift. Forskriftene bygger i all hovedsak på innspill fra kommunene og fylkeskommunene, samt erfaringer departementet har fra tidligere kommune- og fylkeskommunesammenslåinger.


Forskriftene om sammenslåing av kommuner vedtar kommunenavn, tidspunkt for sammenslåingen (1. januar 2020), og antallet medlemmer i kommunestyret. Forskriftene gir videre overgangsregler for videreføring av forskrifter og vedtekter og frist for å fastsette vedtekter og forskrifter i ny kommune, unntak fra frister i plan- og bygningsloven for å vedta kommunale planer, unntak fra regler om valg av forliksråd i ny kommune, og unntak fra regler om frister og vilkår for å kreve inn eiendomsskatt.

Oversikt over sammenslåtte kommuner med tilhørende forskrifter

Forskriftene om sammenslåingen av fylkeskommuner fastsetter antall medlemmer i fylkestinget og det gis overgangsregler for lokale forskrifter, vedtekter og regionale planer. Stortinget har allerede bestemt at sammenslåingene skal tre i kraft 1.1.2020, og vil senere i lov fastsette nye fylkesnavn, som også blir navnene på fylkeskommunene.

Kart over de nye fylkeskommunene 


Innovasjonseksempler: Sarpsborg, Sola og Træna kommune er nominert til Innovasjonsprisen 2018

Illustrasjon av innovasjon i kommunene

20 kommuner med hele 48 innovasjonsprosjekter har søkt om Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for 2018. Juryen har nominert Sarpsborg, Sola og Træna, og vinneren kåres på konferansen Framtidens kommuner 2018 i Arendal 8. juni. Vinneren mottar 500 000 kroner.

De nominerte er valgt ut på bakgrunn av at disse kommunene er offensive, arbeider helhetlig med innovasjonsarbeidet i sin kommune og tenker bredt i økonomisk utfordrende situasjoner. Fullstendig søkerliste ligger på Difis nettsider. I etterkant av prisutdelingen blir også årets søknader offentliggjort.

Innovasjon i offentlig sektor