Regionalnytt 1 2018
Artikkel | Sist oppdatert: 16.02.2018 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Dette nummeret av Regionalnytt handler om regionreform, det regionale nivået i Norden, og muligheter og utfordringer i et av landets nye fylker: Trøndelag.
Innhold
- Regionreformen: Desentralisering av oppgaver
- Det regionale nivået i Norden
- God stemning for nytt Trøndelag
- Interessert i regionale utviklingstrekk? Ta quizen!
- Ny rapport: Et sterkt Norden i vekst
- Kurs i verdiskaping basert på natur og kultur
- Utfordringer og løsninger for Europas storbyregioner
- Listerrådet - et regionråd som skaper mer enn planer
- Internasjonalt samarbeid - nyttig for klima og transport i Akershus
- Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk
- Nye rapporter
- Hva skjer?
Regionreformen: Desentralisering av oppgaver
Et ekspertutvalg har hatt som mandat å vurdere overføring av mer ansvar og flere oppgaver fra staten til fylkeskommunene. 1. februar ble rapporten overlevert til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Utvalget har hatt som mandat å vurdere overføring av ytterligere ansvar, oppgaver og myndighet som støtter opp under fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle. Generalistkommuneprinsippet ligger til grunn for arbeidet og at oppgavefordelingen bør ivareta hensynet til brukerne, lokalt selvstyre, samt nasjonale mål.
Utvalget foreslår overføring av oppgaver og virkemidler fra en rekke statlige etater. Oppgavene utvider og kompletterer fagområder der fylkeskommunene allerede i dag har et ansvar. Dette omfatter oppgaver innen næring, innovasjon og forskning, kompetanse, integrering, kultur, folkehelse, samferdsel, klima og miljø. Utvalget mener dette vil legge til rette for en styrket samfunnsutvikling i alle deler av landet.
- Oppfølging av utvalgets forslag vil vi se i sammenheng med de prosessene vi allerede har gående for å vurdere nye oppgaver til fylkeskommunene, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Ekspertutvalget ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017 etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til regionreform.
Utvalgets arbeid har vært ledet av professor Terje P. Hagen, Universitetet i Oslo.
Rapporten er på offentlig høring med frist 9. mai 2018. Alle kan avgi høringsuttalelse.
- Regionreformen: Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene (pdf)
- Pressemelding
- Høring av rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene.
Det regionale nivået i Norden
Regiondiskusjonen går i flere av de nordiske landene. I Finland arbeides det med å etablere et direkte folkevalgt regionalt nivå. I Sverige ble organiseringen av det regionale nivået – både geografien og oppgavene – senest diskutert i 2015. Oppgavefordeling har også vært en politisk diskusjon i Danmark de senere år.
Framveksten av sterkere folkevalgte regioner har vært en europeisk trend siden 1980-tallet. I enkelte land har regionaliseringen kommet som et resultat av regionale folkevalgte krav om større selvstyre, mens det i andre land har skjedd som følge av desentralisering av oppgaver fra statlige organer.
Finland er for tiden i en endringsprosess og går fra to til tre forvaltningsnivåer fra 2020. Det arbeides nå med å etablere et direkte folkevalgt regionalt nivå. Landskaps- och vårdreformen innebærer at to tredeler av kommunebudsjettene overføres til landskapene, samtidig som det blir økt valgfrihet i helsesektoren. Bakgrunnen er primært at det har vært vanskelig å få til større kommuner med kapasitet og kompetanse til å drive helse- og omsorgstjenestene. Helse- og sosialtjenestene flytter fra 311 kommuner til 18 landskap, og landskapene overtar den statlige nærings-, trafikk- og arbeidsmarkedsforvaltningen (inkludert regional utvikling og EU-programmer). Det betyr at 200.000 personer får nye arbeidsgivere.
I Sverige ble organiseringen av det regionale nivået – både geografien og oppgavene – senest diskutert i 2015. Indelningskommittén så da bare på geografien, og foreslo at det skulle være seks regioner, organisert ut fra helseregionene. Forslaget møtte betydelig motstand, og i 2017 vedtok regjeringen at oppdraget skulle utgå. I stedet ble det nedsatt et parlamentarisk utvalg med oppdrag å vurdere samarbeidsformene i kommunesektoren og en mulig oppgavedifferensiering mellom kommunene. Fra 2019 overføres ansvaret for regional utvikling i Sverige til landstingene (fylkeskommunene).
Oppgavefordeling har også vært en politisk diskusjon i Danmark de senere år. Det sentrale har da vært effektiv styring, ikke regional identitet eller regionale ulikheter. I 2007 ble amtene (parallellen til de norske fylkeskommunene) nedlagt som politisk organ. I stedet ble det opprettet fem regioner med mellom 600.000 og 1.600.000 innbyggere. Regionenes hovedoppgave etter reformen er ansvaret for sykehusene. I tillegg er regional utvikling et viktig ansvarsområde for regionene. Det sentrale virkemiddelet i dette arbeidet er utarbeidelsen av regionale utviklingsplaner, som ses som et felles prosjekt mellom region, kommuner og næringsliv.
God stemning for nytt Trøndelag
Fra 1. januar 2018 ble kilometervis med fylkesgrense overflødig, og Norge har et nytt fylke: Trøndelag. Fylkesordfører Tore O. Sandvik er offensiv. – Vi skal utnytte muskelen det nye Trøndelag er, sier han.
- Trøndelag har alle muligheter til å arbeide mer effektivt enn de to fylkeskommunene hver for seg. Fagmiljøene er styrket, og vi ser virkemidlene i sammenheng. Vi har også fått en sterkere røst utad, mer tyngde ut mot kommunene og mer innkjøpsmakt. Det er på tide at staten overlater direktoratsoppgaver til fylkeskommunene, sier Sandvik.
Alt henger sammen med alt
Sandvik og seniorrådgiver Karen Havdal sier at grundig forarbeid og god planlegging har gjort overgangen smidig.
- Svaret vil avhenge av hvem du spør, men jeg tror folk jevnt over synes det står bra til, en måned etter sammenslåing. Stemningen er god. Trøndelag har nyhetens interesse. Det gir en egen kraft som må utnyttes, sier Havdal.
Nord- og Sør-Trøndelag har samarbeidet i mange år, blant annet med felles fylkesplan. Mot slutten av 2018 vedtas Trøndelagsplanen. Havdal forteller at dette er et overordnet dokument som binder sammen andre strategier og planer. Den nye fylkeskommunen benytter anledningen til å rydde i planer, som nå uansett må revideres.
- Vi trenger kanskje færre planer, med tydeligere struktur og sammenheng. Det er viktig at mange får medvirke. Vi har besøkt regionale samarbeidskonstellasjoner. Da har vi hatt god erfaring med å ta for oss flere strategier på én gang. Ulike samfunnsområder griper inn i hverandre, for eksempel arbeidskraft og kompetanse, samferdsel, næring og innovasjon, og kultur. En bør jobbe med hele bredden for en best mulig samfunnsutvikling, sier hun.
Sterke på naturressurser og kompetanse
Trøndelag har store naturressurser, men også kompetanse og kunnskap. Sør-Trøndelag fylkeskommune har lenge hatt månedlige møter med NTNU og Sintef, noe som vil videreføres i den nye fylkeskommunen. Samspill mellom forskning, næringsliv og forvaltning er viktig for samfunnsutvikling.
- Etter sammenslåingen er vi landets største matregion. Både volum- og småskalaproduksjonen styrker reiselivet, som også vokser. Alle de største oppdrettsselskapene har anlegg i Trøndelag. Vi er stor på modernisert skogbruk og industri. Men vi utmerker oss kanskje aller mest med Trondheim som landets teknologihovedstad, sier Tore O. Sandvik.
De to tidligere fylkeskommunene har arbeidet ulikt med regional utvikling.
- Nord-Trøndelag hadde mer penger til regional utvikling. Fylket var kjennetegnet av industri, primærnæringer, små aktører, småbyer og mye distrikt. Dessuten eide fylket eget elektrisitetsverk som ga overskudd til å bruke på regional utvikling. I Sør-Trøndelag bodde 200.000 av 320.000 innbyggere i Trondheim. Etter sammenslåingen har Trondheim definitivt fortsatt rollen som regionens sentrum. Men jeg tror også det blir en bedre likevekt mellom storby, småby og distrikt, som vil gi et enda bedre utgangspunkt for regional utvikling, sier Havdal.
Innovative anskaffelser
Trøndelag fylkeskommune kjøper varer og tjenester for milliarder i løpet av et år.
- Det gir oss stor innkjøpsmakt. Den bruker vi bevisst, med innovative anskaffelsesprosesser. Vi etterspør nye løsninger, som senere kan gi leverandørene konkurransefortrinn. Vinn-vinn, sier fylkesordføreren, og gir et eksempel:
- Nye Heimdal videregående skole koster én milliard kroner. Da får vi også idrettshall og konsertlokale. Entreprenøren har utviklet helt ny teknologi, slik at CO2-regnskapet går i balanse under byggingen og i pluss når bygget settes i drift. Bygget kommer til å produsere mer energi enn det bruker. Overskuddet kan selges. Tilsvarende grep i anskaffelsesprosessen gjør at vi har fått utviklet klimanøytrale gassbusser og ferjer med svært små utslipp. Leverandørene utvikler løsninger som tidligere ikke fantes, sier han begeistret.
To fylkeshus
Den nye fylkeskommunen har bestemt seg for å ha to fylkeshus: ett på Steinkjer og ett i Trondheim. Fylkesordføreren sitter i Trondheim, fylkesrådmannen på Steinkjer. De fleste ansatte er spredt på videregående skoler i hele regionen. Prinsippet er ellers at alle tjenester har personell på begge fylkeshusene.
- Jeg tror det er flest fordeler med å ha to administrasjonssteder. Det er lange avstander i den nye fylkeskommunen. Vi er allerede blitt veldig gode på Skype. Den største utfordringen er kanskje at alle både forventer og behøver personlig kontakt med lederne. Det kan bli mye reisetid for dem, tror Havdal.
Akkurat nå vurderer fylkeskommunen å bygge nytt administrasjonsbygg begge steder. Det vil koste rundt 550 millioner kroner. Fylkesordføreren håper det blir nybygg.
- De to byggene vi har er altfor store, bygd i en tid da fylkeskommunen hadde mange flere ansatte. De er dessuten bygd for andre måter å arbeide på. Administrasjonen skal være mindre på kontoret, og mer der den fylkeskommunale virksomheten foregår. Nå har alle medarbeiderne mobil og kan arbeide fra nær sagt hvor som helst. Når avanserte oljeinstallasjoner kan styres fra land må vi klare å kommunisere mellom to fylkeshus, sier Sandvik.
Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken
Fakta om Trøndelag fylkeskommune
- Areal: 41.000 kvadratkilometer. Litt mindre enn Danmark, omtrent på størrelse med Sveits
- Antall kommuner: 47
- Økonomi: Investerer årlig 2-4 milliarder kroner i regionen, og bruker 5,5 milliarder på drift
- Innbyggertall: 450.000, hvorav 200.000 i Trondheim
- Antall ansatte: 4.600
- Elever i videregående skole: 11.000
Interessert i regionale utviklingstrekk? Ta quizen!
Visste du at det for 40 år siden var Oslo som hadde den høyeste andelen eldre, mens det nå er Hedmark og Oppland? Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lanserer en ny utgave av rapporten Regionale utviklingstrekk den 20. mars.
Helt nytt i årets utgave er korte, fylkesvise oppsummeringer der en presenterer nøkkeltall som gjør det mulig å sammenligne utviklingen på tvers av fylkene. Her benyttes den nye fylkesinndelingen som gjelder fra 2020 for å gi et helhetlig perspektiv på samfunnsutviklingen i de nye fylkene.
Årets utgave er tett knyttet til tema som er viktige i forhold til de nye målene for regional- og distriktspolitikken. Rapporten belyser langsiktige samfunnsutviklingstrekk i ulike deler av landet på følgende fem temaområder:
- Økonomisk vekst, næringsstruktur og verdiskaping
- Arbeidsmarked og kompetanse
- Levekår
- Demografi og befolkningsutvikling
- Natur, klima og miljø
Rapporten vil bli publisert på regjeringen.no og vil bli trykket i et begrenset opplag.
Utålmodig etter harde fakta om regional utvikling? Ta denne quizen mens du venter:
- I år 2000 var 14 prosent av befolkningen i Norge 67 år eller eldre. Hvor stor er andelen i dag?
- Oslo har fått 118.000 flere innbyggere i løpet av de siste ti årene. Hvor mye av dette var fra netto innflytting av folk med norsk bakgrunn?
- Hedmark og Oppland er beregnet til å få den største andelen eldre i år 2040. Hvor stor andel av befolkningen i Hedmark og Oppland vil i 2040 være 67 år eller eldre?
- Hvilket fylke har den laveste sysselsettingsandelen? Hedmark og Oppland, Agder, Nordland eller Troms og Finnmark?
- Hvilket fylke har størst mangel på arbeidskraft? Hedmark og Oppland, Rogaland, Nordland, eller Troms og Finnmark?
- De to laveste nivåene i sentralitetsindeksen omfatter 238 av landets 422 kommuner. Hvor mange personer bor det i disse 238 kommunene til sammen?
Ny rapport: Et sterkt Norden i vekst
Befolkningen i Norden vokser, men det er store geografiske forskjeller i og mellom landene. En stor del av befolkningsveksten skyldes innvandring. Det gjør integrering til et nøkkelspørsmål fremover. På Island skyldes befolkningsveksten imidlertid fødselsoverskudd.
Dette er tema i en ny rapport – State of the Nordic Region 2018 – som tar for seg demografisk og økonomisk utvikling, sysselsetting og utdanning i verdens mest integrerte region bestående av Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island samt Færøyene, Grønland og Åland.
Når det gjelder den økonomiske utviklingen klarer de nordiske landene seg generelt klart bedre enn gjennomsnittet for EU, men områder med lav befolkningstetthet blir stadig hengende lenger etter storbyene.
Rapporten sammenlikner alle Nordens regioner og vurderer potensialet for regional utvikling. Stockholm topper listen og skyver Oslo ned på en 2. plass sammenliknet med 2016. Akershus og Sør-Trøndelag havner på hhv. 6. og 8. plass. De regionene som klatrer mest på rangeringen er lokalisert på Island, Førøyene og i Sverige, mens norske og finske regioner faller på listen.
Rapporten gjør også et dypdykk i hva som skjer i Norden innen bioøkonomi, digitalisering, helse og kultur.
Rapporten er laget av Nordregio og utgis av Nordisk Ministerråd, som er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan. Årets utgave er den 15. i rekken i serien “Regional Development in the Nordic countries”.
Kurs i verdiskaping basert på natur og kultur
KS har utviklet et tilbud i folkevalgtprogrammet som skal være med å styrke kommunens evne til å bruke ressurser i utmark til lokal samfunnsutvikling på en bærekraftig måte.
Tilbudet ble laget på etterspørsel fra kommunene, og opplegget inneholder forelesninger, felles arbeid i grupper og to filmer.
Hovedmålgruppa er kommunestyret, men det er en fordel om andre også blir invitert med på en slik samling, for eksempel administrasjonen i kommunen, fjellstyre og verneområdestyre eller næringsliv. Det kan også være smart om flere kommunestyrer gjennomfører opplegget sammen siden utmarka i utgangspunktet ikke har kommunegrenser.
Utfordringer og løsninger for Europas storbyregioner
Europas storbyregioner er sentra for innovasjon og vekst, men står også overfor store utfordringer. Ny europeisk strategi for beste praksis for utvikling av storbyregioner peker på fem utfordringer og fem suksessfaktorer for å utvikle bedre storbyregioner.
Norges delegasjon til EU var vertskap da rapporten “SPIMA Spatial dynamics and strategic planning in metropolitan areas“ ble lansert med en stor avslutningskonferanse på Norway House i Brüssel 6. februar.
Europas storbyregioner er sentra for innovasjon og vekst, men står overfor store utfordringer blant annet når det gjelder transportløsninger, sirkulærøkonomi og god arealutnyttelse. Ofte omfatter storbyregionene flere kommuner og fylker, og planleggingen må favne videre enn tradisjonell byplanlegging. Bedre samordning og felles forståelse er nøkkelen for å utvikle bedre storbyregioner. Europakommisjonen ved forskningsnettverket ESPON, Eurocities og Oslo kommune har derfor gjennomført et prosjekt for å utvikle beste praksis for planlegging i storbyregioner. Et sammendrag (pdf) kan leses her. Den endelige rapporten blir lagt ut på prosjektsiden om kort tid. Rapporten peker på utfordringer og foreslår løsninger.
Sentrale utredere har vært Wageningen Environmental Research (Nederland), Metropolitian Research Institute (Ungarn) og Norsk institutt for by- og regionforskning (Norge). De fremhever fem utfordringer som gjennomgående i Europas storbyregioner:
- å sikre en effektiv transportinfrastruktur,
- å oppnå samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og grenser,
- å skape en felles visjon om strategiske planer,
- å håndtere infrastrukturbelastninger, og
- å overvinne politisk motvilje mot å håndtere problemer på større skala.
Ellers peker utrederne på problemer forårsaket av krevende samhandling der hvor rammebetingelser er uklare, manglende anerkjennelse av storbyområdene som sammenhengende regioner, og byspredning som en fellesutfordring.
Viktige suksessfaktorer for vellykket storbyutvikling er å
- kombinere overordnet planlegging med medvirkning og grasrotinitiativer
- styrke samarbeidet mellom relevante planmyndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå
- mobilisere til engasjement hos et bredere spekter av interessenter (for eksempel bedrifter)
- sikre åpenhet i samarbeidsprosesser og bygge felles bevissthet
- sørge for at alle involverte får noe igjen når forhandling og kompromiss er nødvendig for å finne en løsning
Rapporten inneholder også plantekniske anbefalinger og anbefalinger for fremtidig europeisk bypolitikk. Innspillene vil også være viktig i sammenheng med EUs Urban Agenda, hvor flere norske byer deltar.
Listerrådet - et regionråd som skaper mer enn planer
Regionrådet på Lister har tatt lederskap, og resultatene av samarbeidet begynner å bli synlige. Mye av aktiviteten i Listerrådet har sitt utspring i Byregionprogrammet.
Internasjonalt samarbeid - nyttig for klima og transport i Akershus
Mange samfunnsutfordringer kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det gjelder også for kollektivtrafikk som ikke fysisk krysser landegrenser, mener Lars Birger Salvesen, fylkesvaraordfører i Akershus.
Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk
I dette nummeret av Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk kan du blant annet lese om hvilke investeringer EU's Arctic Stakeholder Forum mener bør gjøres i Arktis, nye hjelpemidler for å oppfylle personvernforordningen, det nye direktivet som skal sikre rent drikkevann og månedens hovedsak: digitale verktøy for økt medvirkning og lokaldemokrati.
Svar på quiz
1) 15 prosent, 2) minus 4.400, 3) 25 prosent, 4) Agder, 5) Troms og Finnmark, 6) Ca. 735.000
Nye rapporter
Innovasjon og verdiskaping på Østlandet (pdf). NIBR og Oxford Research har på oppdrag fra Østlandssamarbeidet/Osloregionen/Osloregionens Europakontor skrevet en rapport om Østlandet som næringsregion. Hvilke fortrinn og muligheter har regionen, og hva er de største utfordringene?
Legitimitet for bærekraftig regionalutvikling – Erfaringer fra Listerregionen. Rapporten beskriver utviklingen, praksissamarbeidet og funn fra prosjektet Bærekraftig innovasjon i offentlig sektor – Regionalpark Lister (BIOSREG). BIOSREG ble innvilget midler fra Regionale Forskningsfond Agder. Rapporten er levert av Agderforskning.
Vitalisering av sentrum. Nedgang både i handel og tjenesteyting og i befolkningens bruk av sentrum som opplevelsesarena og sosial møteplass, såkalt sentrumsdød, er problemer mange norske byer har opplevd de senere årene. På vegne av Norsk sentrumsutvikling har forskere ved OsloMet sett nærmere på hvordan de fire byene Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø jobber for å snu denne trenden og revitalisere sine sentrumsområder. Forskerne peker på viktige grep for å motvirke sentrumsdød: God lokal forankring og bredt eierskap til planer og satsinger, samt at byene planlegger mer for en variert bybefolkning på tvers av ulike alders- og befolkningsgrupper.
Hva skjer?
Kirkeneskonferansen, 20.-22. februar, Kirkenes.
Kirkeneskonferansen setter fokus på ulike sider av nordområdeutviklingen i skjæringspunktet mellom politikk, nærings- og samfunnsutvikling. Noen av temaene på konferansen er bærekraftig ressursutnyttelse, Barentshavet sør-øst, infrastruktur for utvikling og regionalpolitikk for samhandling og utvikling. Barentssekretariatet, Kirkenes Næringshage og Utenriksdepartementet er arrangører.
Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene, 10. april, Oslo.
Det er sendt ut invitasjon til relevante deltakere.
Årskonferanse Interreg Europe, 24. april, Bulgaria.
Konferansen har primært fokus på erfaringsutveksling og formidling fra pågående prosjekter, men vil også gi informasjon om den kommende 4. søknadsrunden – som kan være siste mulighet for prosjektfinansiering fra Interreg Europe i inneværende programperiode.
Seminar om innovasjon og smart spesialisering koblet til Østersjøstrategien, 25. april, Oslo.
Østlandssamarbeidet arrangerer - som et ledd i Interreg Østersjøprosjektet Let’s Communicate - et seminar om innovasjon og smart spesialisering koblet til Østersjøstrategien.
Nettverkssamling Byregionprogrammet, 30.-31. mai, Kristiansand.
Invitasjon med påmelding blir sendt prosjektlederne i Byregionprogrammet.
Åpent innspillsmøte om veileder i smart spesialisering, 9. mars, Oslo.
Som oppfølging av Stortingsmelding 18 (2016-2017) Berekraftige byer og sterke distrikt, utarbeider Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en veileder i smart spesialisering og regionalt arbeid med næringsutvikling og innovasjon. Veilederen presenterer konseptet smart spesialisering og setter det inn i en norsk kontekst. Veilederen blir utviklet i samarbeid med en referansegruppe med representanter fra 10 fylkeskommuner, Østlandssamarbeidet, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Veilederen vil bli lansert i forbindelse med Verksted for regional utvikling i september 2018.
9.mars blir det åpent innspillsmøte om veilederen. Møtet blir i KMD sine lokaler og det blir streamet på regjeringen.no. På møtet vil KMD presentere hovedtrekkene i veilederen og åpne for spørsmål og kommentarer. Utkast til veileder blir gjort tilgjengelig i forbindelse med møtet og blir åpen for innspill fram til 10. april.
Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev:
- Regional- og distriktspolitikk på regjeringen.no
- Kompetansesenter for distriktsutvikling
- Interreg.no
- Innovasjon Norge
- Selskapet for industrivekst – SF (SIVA)
- Norges forskningsråd (Forskningsrådet)
- Merkurprogrammet
- KMD på Facebook
- KMD på Flickr
- KMD på Twitter
- Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk (pdf)
- Andre nyhetsbrev fra KMD
Om Regionalnytt
Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling. Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. Redaktør: Rådgiver Line Steine Oma. Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem.