Sola - Boliger, Solheimshagen (flystøy)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 02.10.2000

Sola – Boliger, Solheimshagen

Sola kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Solheimhagen

Det vises til oversendelse av 17. desember 1999 fra Fylkesmannen i Rogaland.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi fylkesmannen i Rogaland har fremmet innsigelse mot planen.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplanen. Det er lagt avgjørende vekt på at utbyggingsområdet er i strid med retningslinjene for arealbruk i flystøysoner, og departementet ser ikke at det er andre tungtveiende samfunnsmessige interesser som tilsier at det er grunnlag for å gjøre unntak fra gjeldende retningslinjer.

Bakgrunn for saken:

Sola kommunestyre
godkjente reguleringsplanen i møte 30.09.1999, sak 116/99. Planen åpner bl.a. for at det kan bygges 5 nye bolighus. I kommuneplanens arealdel framgår området som landbruks, natur- og friluftsområde. Eiendommen som nå ønskes ytterligere oppdelt og bebygget er tidligere fradelt som boligtomt og er bebygget med et bolighus. Eiendommen er lokalisert i flystøysone III for Stavanger lufthavn/Sola jf. Lufthavnplan 1990, beregnet støysonekart for år 2010.

Sola kommune mener at det i denne saken bør gjøres unntak fra hovedregelen i de sentrale retningslinjer om arealbruk i flystøysoner, slik det er åpnet for i rundskriv T-1277, punkt 5.1. Kommunen har i planprosessen i særlig grad vektlagt sakens spesielle forhistorie. Over en 20 års periode har kommunen gitt positive signaler om utbygging og støttet de ulike initiativ grunneier har tatt i den forbindelse. Kommunen viser til de lokale forholdene med byggepress og stor del av befolkning som allerede er støyutsatt. Ca 7000 mennesker bor innenfor flystøysoner. Det legges også vekt på andre enkelttillatelser og reguleringsplaner vedtatt i nærliggende områder, at området er utbyggingsklart og at nærmeste barneskole har ledig kapasitet.

Den berørte grunneieren har ved sin advokat oversendt en del kommunale byggetillatelser som eksempel på at det i Sola er bygget en rekke boliger i støysone III senere år, noe som har ført til at grunneierne føler seg forskjellsbehandlet.

Fylkesmannen i Rogaland har reist innsigelse da arealanvendelsen i reguleringsplanen er i strid med hovedregelen i sentrale retningslinjer om arealbruk i flystøysone III, og kan ellers ikke se at det er grunnlag for å gjøre unntak i denne sak. Det påpekes bl.a. at utbyggingen vanskelig kan betegnes utfylling i eksisterende boligområde, selv om det er noen boliger i området fra før, og at departementet i 1990 etter klage fra fylkesmannen ikke ga kommunen medhold i å fradele boligtomtene ved dispensasjon fra kommuneplanen.

Det er gjennomført mekling i sakens anledning, uten at det resulterte i et omforenet resultat. For øvrig opplyser fylkesmannen at det i forbindelse med rullering av kommuneplanen ble fremmet innsigelse bl.a. ut fra støyhensyn til flere "fortettingsområder" som var foreslått utbygget innenfor LNF-områder i støysone III og IV, inklusive angjeldende eiendom. Sistnevnte byggeområder ble derfor utelatt i den endelige kommuneplan, men kommunen valgte å arbeide videre med reguleringsplanen for Solheimhagen. I vurderingen vektlegges spesielt at det finnes boligreserver i Sola kommune som ligger utenfor de mest kritiske flystøysoner. De reviderte retningslinjene for arealbruk i flystøysoner innebærer en innskjerping av hvilke tiltak man kan tillate i sone III.

Fylkesmannen tilrår at innsigelsen blir tatt til følge.

I forbindelse med departementets behandling av saken har Statens forurensningstilsyn avgitt uttalelse.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har i sin vurdering lagt til grunn de eldste retningslinjene for arealbruk i flystøysoner, jf. T-22/84, fordi det ikke foreligger nye støysonekart for Stavanger lufthavn jf. beregningsmodellen i T-1277 (retningslinjene fra 1999). I henhold til hovedregelen i rundskrivet skal det ikke legges nye boligområder eller annen støyømfintlig bebyggelse i støysone III , og fortetting bør ikke tillates. SFT understreker at det kun er aktuelt å vurdere fravik når det gjelder fortetting, og viser til rundskriv T-1/86, som nærmere angir hvilke prinsipper fylkesmennene skal legge til grunn når man vurderer fravik fra retningslinjene. I den sammenheng uttaler SFT følgende :

" Med fortetting forstås i denne sammenheng utfylling med enkelthus eller et mindre antall nye boliger i allerede utbygde områder. Selv om det for en tid tilbake er foretatt enkelte fradelinger til boligtomter i området, framstår dette ikke som en del av den etablerte byggesonen i kommuneplanen. Etter SFTs vurdering kan derfor ikke den foreslåtte utbygging betraktes som fortetting i denne sammenheng".

Når det gjelder den konkrete arealbruken har SFT likevel vurdert om det er grunnlag for å gjøre avvik fra retningslinjene i denne sak og fremholder bl.a. følgende :

" Det er ikke dokumentert at det er mangel på alternative utbyggingssteder i kommunen. Kommunen har pekt på at det er behov for nye boliger i den aktuelle skolekretsen for å utnytte ledig kapasitet på barneskolen. Imidlertid er det ikke presentert et boligbyggingsprogram som dokumenterer behovet. Etter SFT’s vurdering er det i foreliggende saksdokumenter ikke tilstrekkelig drøftet om det foreligger andre utbyggingsmuligheter som ikke er støyutsatt i denne skolekretsen. SFT mener at det er vanskelig å ta stilling til dette argumentet i en enkeltstående reguleringssak. Spørsmålet om lokalisering av nye boligfelt må vurderes i en større sammenheng bl.a. i forhold til andre servicefunksjoner, og avklares i forbindelse med utformingen av kommuneplanens arealdel. Etter en samlet vurdering ut fra de faglige forutsetningene som er lagt til grunn, kan ikke SFT se at det foreligger særlige grunner for å fravike støyretningslinjene".

SFT viser også til Stortingsmelding nr. 8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, der det er fastsatt et nasjonal mål om reduksjon av støyplagen med 25 % innen 2010 i forhold til 1999. Ut fra nevnte målsetting og anvendte retningslinjer for arealbruk i flystøysoner mener SFT at reguleringsplanen ikke er i samsvar med nasjonale interesser, og anbefaler at reguleringsplanen ikke stadfestes.

Befaring
på tomten og møte ble gjennomført den 03.02.2000. Grunneierne og representanter fra kommunen, fylkesmannen, Statens forurensningstilsyn, og departementet var tilstede.


Departementets merknader:

Spørsmålet departementet skal ta stilling til er om den foreslåtte utbygging av 5 nye boliger, på denne tomten, i flystøysone III, må anses for å være i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser.

Departementet legger til grunn de nyeste retningslinjer om arealbruk i flystøysoner, fra april 1999 (rundskriv T-1277, jf. kap. 4.1). I henhold til hovedregelen i kapittel 3, skal det ikke etableres nye bygninger med støyfølsomme bruksformål i støysone III. Adgangen til å gjøre unntak fremgår av kapittel 5.1, der det bl.a. presiseres; "Dersom ei samla vurdering av dei lokale tilhøva viser store fordelar ved anna arealbruk enn det som framgår av kapittel 3, kan kommunane i særlege tilfelle gjere unntak frå retningslinjene for arealbruk i støysonane." Det følger videre av kap. 5.2 at et eventuelt unntak kan danne grunnlag for at det reises innsigelse fra fylkesmannen.

Det er gitt nærmere retningslinjer for fylkesmannens oppfølgingsansvar i retningslinjer for fylkesmannens medvirkning som statlig fagmyndighet ved planer etter bygningsloven og vegloven, februar 1986 (rundskriv T-1/86, jf. forordet i rundskriv T-1277). Rundskrivet viser til de generelle merknadene i T-22/84, der det bl. a. legges til grunn at fylkesmannen kan vurdere å fravike hovedregelen når det gjelder utbygging ved fortetting dersom …" ensamlet vurdering av de lokale forhold , som områdets utbyggingsmessige kvaliteter, alternative utbyggingsområder, foretatte grunnlagsinvesteringer, øvrige omgivelser og miljø, beliggehet etc,., viser store fordeler ved utbygging i området.

SFT har definert uttrykket "fortetting", ved å knytte begrepet til " den etablerte byggesonen i kommuneplanen." Departementet er enig i at det normalt sett vil være den type områder som vil fremstå som særlig ønskelig å fortette, ut fra nedlagte grunnlagsinvesteringer som infrastruktur etc., men vil i likhet med SFT vurdere om forholdene samlet sett gir tilstrekkelig grunnlag for å stadfeste den plan kommunestyret har gitt sin tilslutning til.

Tomten synes å ha spesielt gode fysiske bokvaliteter, ved at den ligger solfylt til i et vakkert område, visuelt og delvis fysisk avgrenset mot omkringliggende landbruksområder gjennom tilgrensende villabebyggelse, beplantning og gårdsvei. Utgangspunktet er likevel at fysiske områdekvaliteter ikke kan veie opp for de helsemessige ulempene som utendørs støy representerer, og den totale boligkvaliteten ansees ikke for å være tilfredsstillende. Fysiske områdekvaliteter alene er derfor ikke tilstrekkelig argumentasjon for å åpne for bebyggelse i støysone III.

Kommunen har ikke dokumentert at det er mangel på alternative utbyggingsområder i andre deler av kommunen. Gjennom kommuneplanen er større boligområder nylig disponert til fremtidig bebyggelse. Nærområdet er langsiktig disponert til landbruksvirksomhet og det er heller ikke nedlagt betydelige offentlige grunnlagsinvesteringer i området med sikte på boligbygging, forretningsdrift etc. Etter departementets syn er det således ikke vist til andre tungtveiende samfunnsmessige hensyn som eventuelt kunne tilsi at det burde kunne gjøres unntak fra retningslinjene i denne saken.

Miljøverndepartementet er i likhet med SFT kommet til at den foreslåtte utbygging er i strid med de sentrale retningslinjene om arealbruk i flystøysoner og den nasjonale målsetning om reduksjon av støy, slik dette er nedfelt i St. meld. Nr. 8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Etter en helhetsvurdering finner ikke departementet at det er grunnlag for å gjøre unntak fra retningslinjene, og innsigelsen fra fylkesmannen tas til følge.

Miljøverndepartementet viser ellers til at Luftfartsverket skal utarbeide nye støysonekart for Stavanger lufthavn/Sola. Dersom disse viser et vesentlig annet bilde av støyforholdene kan kommunen vurdere aktuelle utbyggingsspørsmål ved neste revisjon av kommuneplanen.




Vedtak :

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester departementet ikke Sola kommunestyres vedtak i møte den 30.09.1999 om reguleringsplan for Solheimhagen.


Avslutningsvis skal det bemerkes at departementet ikke har funnet grunn til en inngående analyse av hjemmelsgrunnlaget og /eller skjønnsforutsetninger som eventuelt har vært lagt til grunn i tidligere enkeltsaker. I hovedsak fremgår det ikke av oversendte eksempler hvilke plangrunnlag som gjelder, og heller ikke om fylkesmannen har vært hørt eller dennes vurderinger i støysammenheng. Under alle omstendigheter gir ikke regelverket private parter







noen rettigheter når det gjelder vedtagelse av reguleringsforslag som er i strid med overordnet kommuneplan og sentrale retningslinjer for arealbruk i flystøysonen, slik tilfellet er i denne sak.