Verdal - Riks-/fylkesveg Stiklestad (kulturvern/-landskap)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse innsigelsessak, 29.11.00

Verdal – Riks-/fylkesveg Stiklestad

Kommunedelplan for Stiklestad, innsigelse fra Riksantikvaren

Vi viser til Deres oversendelse av 19. juni 2000.

Saken er sendt til avgjørelse i henhold til plan- og bygningslovens §20-5 femte ledd, fordi Riksantikvaren har innsigelse til planen når det gjelder omleggingen av Rv 759 og Fv 163 og 164, og mot "grønn parkering" mellom ny Rv 759 og kirkegården.

Miljøverndepartementet godkjenner kommunedelplan for Stiklestad med unntak av "grønn parkering" ved kirka. Det legges vekt på at situasjonen på Stiklestad bør få en helhetlig løsning, og på den brede lokale og regionale enigheten som er oppnådd i saken. Fordelene ved å få frigjort området sør for kirka for biltrafikk og parkering tillegges større vekt enn ulempene ved det inngrepet en veg i kulturlandskapet nord for kirka medfører.

Bakgrunn for saken

Verdal kommunestyre behandlet kommunedelplan for Stiklestad i møte den 26. april 2000, sak nr 0044/00. Vedtaket innebærer at Rv 757 Verdalsøra-Vuku , Rv 759 Stiklestad-Leksdal, Fv 163 Raset-Stiklestad og Fv164 Leirådal-Stiklestad skal legges om slik at gjennomgangstrafikken blir fjernet fra området mellom kirka, museet og det nasjonale kultursenteret på Stiklestad. Planvedtaket innebærer også utvidelse av museumsområdet og opprettelse av nye parkeringsplasser med forsterket grasdekke, såkalt "grønn parkering".

Striden har i hovedsak dreid seg om ulike trafikkløsninger og inngrep i kulturlandskapet nord og vest for kirka. Flere alternative vegomlegginger er drøftet.

Riksantikvaren (RA) har hatt innvendinger til alle planutkast som vil medføre inngrep som innfører nye elementer i det åpne landskapet rundt kirkestedet. RA framhever i sine uttalelser Stiklestads sentrale posisjon i Norges nasjons- og religionshistorie, med sterk symbolverdi. RA peker på kirkestedet, kulturlandskapet med slagfeltet og vegstrukturen i området som viktige kulturminner, og mener veglenke og parkeringsplass nord og vest for Stiklestad kirke vil virke utilbørlig skjemmende på middelalderkirkestedet.

RA har bedt fylkeskommunen fremme innsigelse til foreliggende plan. Da fylkeskommunen ikke ønsket å gjøre dette, overtok RA saken som kulturminnemyndighet og fremmet innsigelse. Innsigelsen er basert på at planen berører automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven, dvs kirka, kirkegården, slagstedet og kulturmiljøet rundt disse. Innsigelsen er spesifikt rettet mot omlegging av Rv 759, Fv 163 og Fv 164 som medfører veglenke over slagfeltet nord og vest for kirkestedet, og mot "Grønn parkering" mellom Rv 759 og middelalderkirkegården.

Mekling er foretatt flere ganger under planarbeidet. Mekling i forbindelse med foreliggende plan ble gjennomført 27.03.2000 uten at enighet ble oppnådd.

Fylkesmannen beskriver i sin oversendelse det foreliggende planforslaget som et kompromiss. Det er fylkesmannens oppfatning at det ikke er mulig å finne en bedre løsning enn den som nå er vedtatt av kommunen. Ulempen ved planens inngrep i slagstedet oppveis av at området mellom kirkegårdene, kirka og kulturhuset blir "åpnet" som et sammenhengende område for publikum. Ved å legge biltrafikken utenfor det rommet som dannes mellom kulturhuset, kirka og kirkegårdene vil en etter fylkesmannens oppfatning knytte opplevelsen av selve slagstedet nærmere resten av kulturmiljøet, ved at en kan løfte blikket utover landskapet i stedet for å ha oppmerksomheten festet til trafikken. Fylkesmannen mener at nettopp bruken av kulturminnet viser og befester den posisjon Stiklestad har i Norges historie og bidrar til å formidle hvilket vendepunkt slaget i 1030 var.

Miljøverndepartementet har innhentet ekstern høringsuttalelse fra Samferdselsdepartementet (SD) til saken.

Høringsuttalelsen fra SD framhever at det er en nasjonal ulempe med vegomlegginga av ny Rv 759 at vegen vil gå gjennom det nordvestre området der slaget på Stiklestad sto i 1030. SD mener det likevel er uklart hvor i området slaget sto og hvor stort selve slagområdet er. SD peker på at dersom man legger om vegnettet som i kommunedelplanen, vil vegen bli trukket unna kirka, og kirka vil bli bedre fremhevet i terrenget og lettere å få øye på fra vegen. SD mener at planen også vil ivareta opprettholdelsen av Stiklestad som trafikknutepunkt, og vil bidra til avlastning i forhold til støy, forurensning og utrygge trafikkforhold.

Statens vegvesen vil så godt det lar seg gjøre dempe de negative konsekvensene knyttet til slagområdet gjennom skånsom utforming av vegen og best mulig tilpasning til landskapet.

Miljøverndepartementets vurdering

Miljøverndepartementet vil innledningsvis bemerke at en ikke har innvendinger til Riksantikvarens vurderinger av verneverdiene og de kulturhistoriske interessene som knytter seg til området. Hovedproblemstillingen eller dilemmaet på Stiklestad blir derfor: Hvordan kan kulturminnene og kulturmiljøet på Stiklestad både tilrettelegges for formidling som nasjonalsymbol og bevares som kilde for ettertiden på best mulig måte?

Landskapet på Stiklestad har forandret seg mye opp gjennom tidene, det er gått flere leirras, og moderne jordbruk har også satt sitt preg på landskapet. Vegopprustingen som følge av tyngre gjennomgangstrafikk har gjort at vegene dominerer bildet på Stiklestad mye mer enn de gjorde før. Trafikken utgjør i dag et belastende og fragmenterende element, blant annet i form av barrierer og støy.

Det framgår av oversendt materiale at premissene for planarbeidet har vært gjenstand for grundig drøfting. Alle er enige om at kulturminnene på Stiklestad skal bevares og formidles. Det er imidlertid betydelig uenighet om hva som vil skade kulturminnene og hvordan de best kan formidles. Riksantikvaren framhever at kulturminner skal bevares i mest mulig opprinnelig miljø der nye inngrep unngås. Dette er viktig også for ikke å skade ettertidens mulighet til å utvikle ny kunnskap knyttet til kulturminnene. Lokalt og regionalt oppleves dette perspektivet mindre vesentlig. En er opptatt av å framheve og formidle området, og legge bedre til rette for at den store tilstrømmingen av turister ikke hindrer eller forringer formidlingen.

Fylkesmannen omtaler planforslaget som et kompromiss, og mener at det ut fra de forsøk som er gjort, er blitt klart at det ikke er mulig å finne en bedre løsning enn den vedtatte. Fylkesmannen legger mest vekt på opplevelsen og formidlingen, og mindre vekt på inngrepet i kulturminnene.

Det er ingen tvil om at kirkestedet på Stiklestad representerer kulturminner av vesentlig nasjonal betydning. Stedet er et viktig nasjonalsymbol som lever i folks bevissthet. Det viser også den store og økende tilstrømmingen som i det oversendte materialet oppgis til ca 80 000 besøkende i året. Stiklestad Nasjonale Kultursenter oppgir at besøket i år vil kunne overstige 100 000. Tilstrømningen utgjør i seg selv en trussel for kulturminnene i området, blant annet som følge av den store transportbelastningen. Det er ikke den daglige gjennomgangstrafikken som er hovedproblemet på Stiklestad, men hvordan det bør legges til rette for at tilreisende kan oppleve stedet på en god måte uten at kulturmiljøet, kulturminnene og stedet selv lider for stor skade.

Miljøverndepartementet legger vekt på at situasjonen på Stiklestad bør få en helhetlig løsning og vektlegger den brede lokale og regionale enighet som er oppnådd i saken. Etter en samlet vurdering av de ulike hensyn som her gjør seg gjeldende har departementet kommet til at en vil akseptere hovedlinjene i planen, herunder omleggingen av Rv 759, Fv 163 og Fv 164.

En viktig forutsetning er at nåværende Rv 759 fjernes som kjøreveg, og at hele området syd og øst for kirken bearbeides og senkes slik at kirken og kirkemuren kommer bedre til syne i terrenget. Det er også en forutsetning at det eksisterende kulturlandskapet for øvrig berøres minst mulig. Den videre planleggingen bør derfor vurdere nøye utviklingen av "parkområdet" som er vist vest for kirken slik at området beholder sin åpne karakter og gir en god overgang mellom kirkeområdet og jordbrukslandskapet. Omfanget av "grønn parkering" begrenses slik at området nord for Stiklestad kirke og vest for nåværende Rv 759 spares.

Departementet viser til Stiklestads sentrale posisjon i Norges nasjons- og religionshistorie og den sterke symbolverdi som knytter seg til området. Det blir derfor viktig at utformingen og detaljeringen av vegtiltakene og parkområdene rundt kirka gis høy kvalitet og utføres slik at de negative effektene av inngrepene blir minst mulig. Departementet ber om at dette arbeidet utføres i nær dialog med kulturminnemyndighetene.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, § 20-5 femte ledd, finner departementet å kunne godkjenne Verdal kommunes vedtak om Kommunedelplan for Stiklestad sak 044/00. Unntatt fra godkjenningen er området avmerket som "grønn parkering" nord for Stiklestad kirke og vest for Rv 759. Området er vist med svart skravur på vedlagte kommuneplankart.

For øvrig finner departementet etter det opplyste at kommunedelplanen er behandlet i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser, og at saksbehandlingen ikke gir grunn for ytterligere merknader.