Avgjørelse i innsigelsessak, 19.11.2001

Oslo – Boliger, Søndre Dal – Brenna

Oslo kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Søndre Dal – Brenna

Vi viser til oversendelse av 14.11.2000 fra fylkesmannen, og ettersending av plankart fra Oslo kommune, mottatt i departementet 16.01.2001.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Statens vegvesen, Oslo vegkontor har reist innsigelse mot planen da en viser til forurensningsbelastninger som støy og luftforurensning.

Departementet stadfester ikke reguleringsplanen for Søndre Dal-Brenna alternativ 2. Denne boligutbyggingen helt inntil en av hovedinnfartsårene til Oslo er i strid med nasjonale miljømål knyttet til forurensning og den arealpolitikk som ligger til grunn for veglovens bestemmelser om byggegrense.

Bakgrunn for saken:

Reguleringsplan for Søndre Dal – Brenna, alternativ 2, ble godkjent av Oslo bystyre den 05.04.2000 sak 205. Planområdet er 48 daa, som i det vesentlige reguleres til friområde. Grøntområdet ligger som et belte langsmed Europaveg 6. På den andre siden av beltet er det regulert inn gang/sykkelsti. Planen er for øvrig avgrenset mot større boligområder. Innenfor planområdet ligger eiendommen Knausen (gnr. 169. bnr. 22) som er bebygget med et lite eldre hus. En mindre del ( 2.8 daa) av denne eiendom er i reguleringsplanen, alternativ 2, regulert til bolig etter ønske fra eierne. Etter planen skal boligen kunne utvides og i tillegg skal det kunne bygges ytterligere 1 bolig på tomten. Totalt tillatt bebygget areal er 300 m2. Reguleringsplan for Søndre Dal – Brenna, alternativ 1 som først ble utarbeidet, er identisk med denne planen, bortsett fra at Knausen er regulert som friområde og ikke som byggeområde.

Statens vegvesen, Oslo vegkontor har reist innsigelse mot at eiendommen Knausen inkorporeres som byggeområde i reguleringsplanen. Det vises bl.a. til at byggeområdet ligger nær opp mot Europaveg 6, og at det vil kreves omfattende støybeskyttelse for å tilfredsstille gjeldende retningslinjer. Erfaringer tilsier at de som bor langs veier opplever støy som et problem selv om det er gjennomført støyreduserende tiltak. Det vises også til økende fokus på luftkvaliteten i Oslo, og vegkontoret finner det ikke riktig å anlegge nye boliger i et område som er så sterkt trafikkbelastet.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i sin oversendelse til departementet anbefalt at innsigelsen tas til følge. Det vises bl.a til helsefaren ved vegtrafikken, og da særlig til luftforurensningen. Videre synes det som en liten effektiv arealutnyttelse å legge til rette for 2 boliger i et større friområde, og en viser til at kjøring til eiendommen skal foregå via en gang/sykkelveg.

Befaring på tomten, samt et forberedende møte i departementet, ble holdt 15. februar 2001. Grunneier og hennes advokater samt representanter fra kommunen, Statens vegvesen - Oslo vegkontor, Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet var tilstede.

I forbindelse med departementets behandling av saken har Statens forurensningstilsyn og Samferdselsdepartementet avgitt uttalelse.

Statens forurensningstilsyn (SFT) anbefaler, i brev av 8 mars 2001, at innsigelsen fra Statens vegvesen tas til følge. Beregninger viser at svevestøvkonsentrasjonene (PM ₁₀ ) i 2010 vil overskride både nasjonale mål for luftkvalitet og EU’s vedtatte grenseverdier, dersom det forutsettes en årlig trafikkvekst på 4,8 %. Det er også sannsynlig at konsentrasjonen overskrides med en mer moderat trafikkvekst. Det er i dag ikke konkrete planer for en vegutvidelse av E6-traseen til 6 felt i området, men utvidelsen av traseen til 4 felt videre sørover fra Klemetsrud til Vinterbro ligger inne som foreslått tiltak i Nasjonal Transport Plan 2002-2011.

SFT påpeker videre at overslagsberegninger foretatt av Oslo vegkontor, jf notat av 25.08.2000, viser at eiendommen som ligger ca. 30 meter fra 4 felts motorveg er meget forurensningsutsatt. Det fremgår av en mer detaljert støyberegningsrapport utarbeidet 29.02.2000 fra Brekke og Strand akustikk as, at støybelastningen i 2010 ved moderat årlig trafikkvekst (1,4%) vil være henholdsvis 60 og 67 dBA utenfor 1. og 2. etasje på eksisterende bygning som vender mot E6. Det vil være mulig å tilfredsstille gjeldende retningslinjer om støyforhold både innendørs og for enkelte områder utendørs, for eksisterende og eventuell ny boligenhet. jf. rapportens forslag om støydempingstiltak.

Avslutningsvis vises det til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, som understreker behovet for langsiktige perspektiv i planleggingen for å finne frem til gode miljømessige og samfunnsøkonomiske løsninger. Planleggingen bør derfor ta hensyn til behovet for en tilstrekkelig buffer mellom bebyggelsen og veitraseen i samsvar med forutsetningene i retningslinjene pkt. 3.2 der det heter at "Langs eksisterende hovedveg og banenett skal det legges vekt på hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidige behov for utvidelse av veg- og jernbanenettet.

Samferdselsdepartementet anbefaler i brev av 16. mars 2001 at innsigelsen tas til følge. Det vises spesielt til omtalen i Nasjonal transportplan, St.meld.nr.46 (1999-2000), der det påpekes at kommunene må ta ansvar for å føre en arealpolitikk som i praksis begrenser de negative virkningene av transport. Stortinget behandlet Nasjonal transportplan 15. februar 2001. Videre understrekes forholdet til EU-direktivet for lokal luftkvalitet og nasjonale mål for luftkvalitet. EU-direktivet vil bli innarbeidet i norsk lov i løpet av året, og nasjonale mål skal ha samme metode for beregning / måling av overholdelse som EU-direktivet. Dersom det åpnes for utbygging til boligformål i det aktuelle området, vil Statens vegvesen kunne komme i en situasjon der de har ansvar for luftkvalitet og støy i områder som er tilnærmet umulig å skjerme på en tilfredsstillende måte.

Samferdselsdepartementet viser videre til Vegdirektoratets uttalelse om at E6 er en av de viktigste stamvegene i landet. Forbi planområdet har vegen 4 felt. I perioden 2002-2005 skal E6 ombygges fra to til fire felt fra Klementsrud og videre sørover. Nord for planområdet planlegges også utvidelser. Selv om det ikke foreligger konkrete planer for utvidelse av E6 forbi den aktuelle eiendommen i den nærmeste 10-års perioden, kan det bli aktuelt å utvikle E6 korridoren videre med for eksempel kollektivfelt på et senere tidspunkt. Trafikkprognoser viser en økning fra 43000 kjøretøy pr. døgn, til 70 000 i 2010 med følgende økt miljøbelastning for omgivelsene. Konflikten mellom E6 og tilstøtende boliger vil således øke i tiden fremover.

Departementets merknader:

Spørsmålet departementet skal ta stilling til er om bruken av den aktuelle eiendom til boligformål må ansees for å være i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser.

Vegtrafikkstøy og luftforurensning er noen av Oslos største miljøproblemer. Det følger av saksframstillingen at denne eiendommen er svært eksponert for både støy og luftforurensning. Statens vegvesen, Oslo vegkontor har gjennom innsigelsen bl.a. vist til at veglovens normale byggegrense for riksveger nylig er utvidet til 50 meter. Byggegrense mot veg fastsettes både av hensyn til vegholders interesser men også av hensyn til miljøet på den eiendom som grenser opp mot veien. Denne reguleringsplan åpner for utbygging nærmere enn nevnte byggegrense, og utbyggingen er ellers beregnet til å være helt på grensen i forhold til maksimale støygrenser angitt i Miljøverndepartementets rundskriv T-8/79 "Retningslinjer for vegtrafikkstøy – planlegging og behandling etter bygningsloven". Departementet vil understreke at det i rundskrivet er nedfelt at støyulemper som hovedregel bør søkes redusert ved at større veger og støyømfindtlige områder legges adskilt. I denne sak vil støynivået ligge høyt selv med omfattende støyskjermingstiltak. Departementet legger således til grunn at utbyggingen verken er i tråd med hovedprinsippet for planlegging i rundskriv T-8/79 eller med veglovens standard byggegrense, jf § 29. Videre kan en ikke se at Oslo kommune har fremlagt argumenter for utbygging som er av en slik tyngde at det kan forsvares å stadfeste boligutbygging helt inntil en av Oslos hovedinnfartsårer.

Departementet viser ellers til uttalelsene fra Samferdselsdepartementet og Statens forurensningstilsyn. Begge vektlegger at denne type forurensning først og fremt bør løses forebyggende, ved å unnlate planlegging og bygging av boliger helt inntil sterkt trafikkerte veier. Den aktuelle tomten er lite gunstig for utbygging sett i et helsemessig perspektiv.

Utbygging på tomten ansees ikke for å være i tråd med hovedprinsippene nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, gitt ved Kgl. res. 20 august 1993. Utgangspunktet her er at "det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen". Videre fremgår bl.a. følgende;

Pkt. 3.2 …….. Langs eksisterende hovedveger og banenett skal det legges vekt på hensynet til å oppretthold et differensiert transportsystem og fremtidig behov for å utvidelser av veg- og jernbanenettet.

Pkt. 3.4 Ved utforming av boligområder og trafikksystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. Ved planlegging av nye boligområder og veganlegg bør en søke lokalisering og utforming som ivaretar miljøkvalitet slik at behov for avbøtende tiltak i ettertid unngås.

Dokumentasjonen fra vegmyndighetene viser at E6 står overfor en videre utvikling som trafikkåre i årene som kommer. Forurensningssituasjonen på denne eiendommen vil derfor dertil øke i negativ retning. Departementet finner ikke at denne type boligplanlegging utenfor byggesonene i by- og tettstedsområder er forenlig med et bærekraftig perspektiv for planlegging. Etter departementets syn er reguleringsplanen i strid med nasjonale miljømål knyttet til forurensning, og den arealpolitikk som ligger til grunn for veglovens bestemmelser om byggegrense og som ellers også er nedfelt i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Departementet finner således ikke grunnlag for å stadfeste planen.




Vedtak:

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14.juni 1985 stadfester departementet ikke reguleringsplanen for Søndre dal – Brenna, alternativ 2, slik den er vedtatt av Bystyret i Oslo i møte 05.04.2000.