Bergen kommune - Innsigelser til reguleringsplaner for bybane (veghensyn)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 8. juni 2004

Innsigelse til reguleringsplaner for bybane i Bergen

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av saken ved brev av 22.01.2004.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi det foreligger innsigelse fra Statens vegvesen til vedtatte reguleringsplaner. Innsigelsen er begrunnet med at det må settes krav til rekkefølge for utbygging for deler av strekningene, og med krav til blant annet feltbredder på Danmarksplass.

Miljøverndepartementet stadfester kommunens vedtak om reguleringsplanene for bybanen. Miljøverndepartementet legger i avgjørelsen vekt på atgjennomføring av Bergensprogrammet er viktig for å bedre miljøet og fremkommeligheten i Bergen. Bybanen muliggjør en kraftig økning i samlet trafikkapasitet for sydkorridoren, som er fordelaktig for trafikkavviklingen både på vei og for kollektivtransport.Departementet legger vekt på at bybanen har viktige og positive miljøkvaliteter, ved at den og styrker kollektivtransporten og bygger opp under et godt byutviklingsmønster. Innsigelsen er med dette ikke tatt til følge.

Bakgrunn for saken

Bystyret i Bergen har vedtatt reguleringsplaner for en bybanetrasé som skal gå mellom Bergen sentrum og Nesttun. Bybanen er en del av Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, som har til hensikt å bedre transportsystemet i Bergen. Bergensprogrammet omfatter kollektivtransport, gang- og sykkelveier, miljøprosjekter, gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye veiprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen.

Det er i planprosessen gjennomført trafikkanalyser, som blant annet viser at bilkøene sydover fra Bergen sentrum vil øke vesentlig de nærmeste årene. Bybanen er et ledd i en samlet prosess for å bedre fremtidig trafikkavvikling, både for kollektivreisende og for avlastning av biltrafikken. Det er lagt vekt på at banen hovedsakelig skal gå i egen trasé, få automatisk grønt lys i alle kryss og ha forkjørsrett foran annen trafikk, slik at den blir uavhengig av køene på veiene.

Reguleringsplanene bygger på vedtatt kommunedelplan og konsekvensutredning for prosjektet. Reguleringsplanarbeidet for strekningen Sentrum - Nesttun er første byggetrinn av bybanen i Bergen. I Kommuneplanens arealdel (2000 – 2011) er det skissert en visjon for fremtidig kollektivstruktur, der bybanen omfatter flere strekninger.

Bybanetraséen er omfattet av fem selvstendige reguleringsplaner. De to reguleringsplanene det er knyttet innsigelse til ble vedtatt i Bergen bystyre henholdsvis 29.09.2003 (P.1697.00.00) og 13.10.2003 (P.1698.00.00).

Statens vegvesen Region vest har i brev av 03.06.2003 fremmet innsigelse til reguleringsplanene som omfatter delstrekning 2 (Bystasjonen – Bjørnsonsgate) og delstrekning 3 (Bjørnsonsgate – Wergeland).

Statens vegvesen mener det må knyttes rekkefølgekrav til utbyggingen av bybanen, som følge av at tilstøtende veinett må ta imot overført trafikk når bybanen beslaglegger deler av dagens veitrasé. Det vises til at planforslagene innebærer at trafikkapasiteten i Inndalsveien og Bjørnsonsgate reduseres, og at det derfor må gjennomføres nødvendige tiltak på eksisterende veinett. Dette omfatter blant annet Fjøsangerveien, Kanalveien, Fabrikkgaten, Minde allé og Mindeveien. Statens vegvesen vil sette som krav at disse veistrekningene må være en del av den samlede reguleringsplanen for bybanen mellom Bergen sentrum og Nesttun og at tiltak på disse veiene er gjennomført før arbeidet med bybanen kan starte. Statens vegvesen mener det også må stilles rekkefølgekrav til utbyggingen av ny Solheimsvei og for avbøtende tiltak på det øvrige veinettet som blir berørt av bybanen.

Statens vegvesen mener videre at det må utarbeides en løsning for Danmarksplass på strekningen Forum kino - Bergen yrkesskole som ivaretar kravet om en effektiv feltbredde på minst tre meter. Det vises blant annet til at det ikke er satt av areal til rekkverksnorm og midtdeler på minimum 1,0 meter. Det aksepteres ikke at effektiv feltbredde blir under tre meter.

Kommunens vurdering av innsigelsen

Kommunen mener at de langt på vei har imøtekommet innsigelsen ved utformingen av reguleringsbestemmelsene.

For Storetveitveien, Inndalsveien, Bjørnsonsgate er det satt rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene pkt 2.3.2. Bestemmelsen setter krav til at tiltak for disse veiene skal være gjennomført før bybanen tas i bruk. Kommunen mener dermed innsigelsen er imøtekommet på dette punktet.

For Fjøsangerveien, Kanalveien, Fabrikkgaten, Minde Allé og Mindeveien er det satt krav i reguleringsbestemmelsene pkt 2.3.3 om at utbedring og trafikksikring av kryssene Fjøsangerveien/Fabrikkgaten, Fabrikkgaten/Kanalveien og Kanalveien/Minde allé samt tiltak på veistrekningene i Fabrikkgaten, Kanalveien og Minde allé skal være gjennomført før trafikk i Inndalsveien/Bjørnsons gate legges om. Kommunen mener dette imøtekommer innsigelsen også på dette punktet.

Kommunen mener videre at kryssene ved Fjøsangerveien/Minde allé og Kanalveien/Fjøsangerveien har begrenset sammenheng med bybanen, og må betraktes som nødvendige kapasitetsøkende tiltak på stamveinettet. Kommunen har derfor ikke imøtekommet innsigelsen på dette punktet.

Bygging av ny Solheimsgate er slik kommunen ser det et selvstendig og ferdigregulert prosjekt fremmet av Statens vegvesen uavhengig av bybaneprosjektet, og kommunen har derfor ikke imøtekommet innsigelsen på dette punktet. Kommunen viser til at bybaneprosjektet har tilpasset seg denne reguleringsplanen og har forutsatt at utbyggingen skjer på det tidspunktet som er fastsatt i Bergensprogrammet.

Når det gjelder plassforhold og feltbredder på Danmarksplass, har kommunen skissert ulike løsninger. Kommunen mener at detaljprosjekteringen vil gi nødvendig grunnlag for å finne de detaljerte løsningene.

Fylkesmannen i Hordaland har oversendt saken uten tilrådning ved brev av 22.01.2004. Det vises til de vurderingene som er gjort av Fylkesmannens miljøvernavdeling i sin høringsuttalelse av 27.05.2003. I høringsuttalelsen er det blant annet vist til at bybanen vil representere et vitalt løft for kollektivtrafikken i Bergen og det anses som positivt at biltrafikken kanaliseres fra Bjørnsons gate og Inndalsveien med stor andel boliger, til Kanalveien og Fabrikkgaten som har relativt få boliger.

Befaring og møte i saken ble avholdt 31.03.2004. Tilstede på møtet var blant annet representanter fra Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Samferdselsdepartementet har avgitt uttalelse til saken ved brev av 07.05.2004.

Samferdselsdepartementet mener at bybanen i Bergen muliggjør en kraftig økning i samlet trafikkapasitet for sydkorridoren i Bergen, og at dette er fordelaktig for trafikkavviklingen både på vei og for kollektivtransport. Det vises til at løsningen har viktige og positive miljøkvaliteter, ved å overføre trafikk fra privatbil til kollektivtransport.

Samferdselsdepartementet ser at det vil bli en svært vanskelig situasjon på det tilstøtende veinettet ved å ikke bygge nytt kryss ved Fjøsangerveien/Minde allé. Spesielt vil dette gjelde på Kanalveien, hvor trafikkanalysene viser at trafikkvolumet nær dobles fra 9 000 ÅDT med utbedring av krysset til 17 000 ÅDT dersom krysset ikke utbedres. Samferdselsdepartementet finner likevel ikke sterk nok grunn til å gå inn for at Bergen kommune pålegges å knytte en vilkårsbestemmelse for dette prosjektet i reguleringsplanen til bybanen. Det vises til at det er Bergen kommunes klare ansvar som planmyndighet å ta hensyn til de lokale forhold, og at dette ikke er forhold av nasjonal karakter. Etter departementets vurdering påtvinger ikke bybaneutbyggingen direkte en utbedring av krysset Minde allé/Fjøsangerveien, men departementet vil likevel sterkt tilrå at Fjøsangerveien utbedres før byggingen av bybanen beslaglegger to felt i Inndalsveien/Bjørnsonsgate.

Når det gjelder avbøtende tiltak i Kanalveien, Minde allé, Fabrikkgaten og ombygging av krysset Kanalveien/Minde allé mener Samferdselsdepartementet at rekkefølgebestemmelsene satt i reguleringsplanen er tilstrekkelig og at det ikke vil være nødvendig å integrere de aktuelle tiltakene i bybaneplanene.

Samferdselsdepartementet mener at anlegg av en ny Solheimsgate er et nødvendig tiltak for å kunne legge bybanetraséen over Danmarksplass. Samferdselsdepartementet viser til at dette er prioritert i Bergensprogrammet og legger til grunn at kommunen følger opp prioriteringsrekkefølgen som lå til grunn for vedtakelsen av programmet, der Solheimsgaten er prioritert før bybaneprosjektet. Samferdselsdepartementet støtter derfor heller ikke innsigelsen på dette punktet.

Når det gjelder krav om veibredde over Danmarksplass, mener Samferdselsdepartementet det er nødvendig å komme frem til en løsning som sikrer en forsvarlig bredde på alle elementene som er lagt inn. Det konstateres at det foregår en dialog om dette mellom kommunen og Statens vegvesen, der flere alternative løsninger er skissert. Samferdselsdepartementet støtter ikke innsigelsen, men forutsetter at man finner en løsning hvor det er plass til godkjente enkeltelementer.

Miljøverndepartementets vurdering

Miljøverndepartementets rolle i innsigelsessaker er å fatte endelig vedtak i plansaker der det er konflikt mellom kommunen og fylkeskommunen eller statlig sektormyndighet. Det må foreligge nasjonale eller viktige regionale interesser for at departementet skal kunne overprøve de lokalpolitiske prioriteringene. Avveining av ulike lokale interesser foretas gjennom den kommunale planprosessen.

Gjennomføring av Bergensprogrammet er viktig for å bedre miljøet og fremkommeligheten i Bergen. Forventet trafikkvekst frem mot 2015 ligger i henhold til gjennomført trafikkanalyse på 40 - 70 % i sydkorridoren. Veksten er en følge av økt bilbruk og byvekst i syd. Med dagens veinett ligger det an til store køer og forsinkelser i 2015.

Bybanen muliggjør en kraftig økning i samlet trafikkapasitet for sydkorridoren, som er fordelaktig for trafikkavviklingen både på vei og for kollektivtransport. Samtidig uttrykker kommunen vilje til tett utbygging og knutepunktsutvikling i banekorridoren som en forutsetning for en optimal bybaneløsning. Dette vil styrke kollektivtransporten. Både statlige og lokale myndigheter vektlegger gjennom Nasjonal transportplan og Bergensprogrammet behovet for en slik innsats.

Om innsigelsen knyttet til rekkefølge for utbygging

Miljøverndepartementet mener det er viktig at nødvendige tiltak på tilstøtende veinett blir foretatt, men finner at dette kan bli tilstrekkelig ivaretatt uten at alle tiltakene inngår i reguleringsplanene for bybanen.

Hensyn til trafikkavvikling og trafikksikkerhet for Storetveitveien, Inndalsveien og Bjørnsonsgate samt kryssene Fjøsangerveien/Fabrikkgaten, Fabrikkgaten/Kanalveien og Kanalveien/Minde allé er etter Miljøverndepartementets vurdering ivaretatt i rekkefølgekravene fastsatt i reguleringsplanbestemmelsene pkt 2.3.2 og 2.3.3. Departementet legger særlig vekt på hensynet til fremdriften av bybanen.

Når det gjelder krysset Fjøsangerveien/Minde allé, finner Miljøverndepartementet det ikke nødvendig å sette rekkefølgebestemmelser til bybanen om utbedring av dette. Det vises til Samferdselsdepartementets vurdering av at bybanen ikke direkte påtvinger en utbedring av krysset. Miljøverndepartementet viser likevel til Samferdselsdepartementets tilrådning om at Fjøsangerveien utbedres, for å ikke skape vanskelige trafikale forhold lokalt.

Når det gjelder krav til ny Solheimsgate, vises til Samferdselsdepartementets uttalelse om at dette er et ferdigregulert prosjekt, med prioritet foran bybanen i Bergensprogrammet. Miljøverndepartementet legger likeledes til grunn at kommunen følger opp denne prioriteringsrekkefølgen og finner det derfor ikke hensiktsmessig å fastsette rekkefølgebestemmelser om dette i reguleringsplanene for bybanen.

Om innsigelsen knyttet til Danmarksplass

Miljøverndepartementet er i likhet med Samferdselsdepartementet opptatt av at kvaliteten over Danmarksplass blir tilstrekkelig god både for E39 og for bybanen. Miljøverndepartementet finner det likevel ikke hensiktsmessig i vårt vedtak å fastsette en detaljert løsning for de enkelte elementene som inngår i planen for Danmarksplass. Departementet viser til at kommunen har skissert ulike alternativer, og at det arbeides med å finne en løsning lokalt. Kommunen har i sin fremstilling uttalt at detaljprosjekteringen vil gi nødvendig grunnlag for å finne en løsning. Departementet legger til grunn at kommunen og Statens vegvesen vil finne en forsvarlig løsning både i forhold til enkeltelementene hver for seg og samlet. Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplankartet også for denne strekningen, men ber kommunen om å foreta nødvendige endringer dersom dette viser seg påkrevd i forhold til å ivareta de ovennevnte hensyn.

På denne bakgrunn mener departementet at det i denne saken ikke er grunnlag for å ta innsigelsen fra Statens vegvesen til følge. Departementet finner ikke at saken berører nasjonale eller viktige regionale interesser på en slik måte at det er grunnlag for å sette kommunens planvedtak til side.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner departementet å kunne stadfeste Bergen bystyrets vedtak av 29.09.2003 for reguleringsplan P.1697.00.00 og vedtak av 13.10.2003 for reguleringsplan P.1698.00.00 om bybane i Bergen.

De stadfestede reguleringsplankartene med reguleringsbestemmelser følger vedlagt.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanene er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn til merknader. For kunngjøring av stadfestet reguleringsplan vises til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 3.

Med hilsen

Børge Brende

Kopi: Bergen kommune

Hordaland fylkeskommune

Samferdselsdepartementet

Statens vegvesen Region Vest