Historisk arkiv

Lillehammer kommune - kommunedelplan for Nordre Ål (boligutbygging - jordvern)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 22. mai 2006

Innsigelse til kommunedelplan for Nordre Ål, Lillehammer kommune

Vi viser til Fylkesmannens ekspedisjon hit 14. oktober 2005.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 20-5 femte ledd oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Fylkeslandbruksstyret i Oppland har innsigelse til planen.

Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra fylkeslandbruksstyret i Oppland til følge. Det legges vekt på at områdene på Skikstad utgjør svært verdifulle matkornarealer.

Bakgrunn for saken

Arbeidet med kommunedelplanen for Nordre Ål, har utgangspunkt i gjeldende kommuneplan for Lillehammer 1999-2010 hvor det ble besluttet at videre byutvikling etter utløpet av denne planperioden skal skje i nordlig retning. I desember 2001 vedtok kommunestyret å sette i gang arbeid med kommunedelplan for utvikling av byen i nordlig retning. Planperioden er 2010-2030.

Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn 26. juni 2003, med tre ulike alternativer for utbygging. Det forelå ulike temautredninger som grunnlag for behandlingen av planen. Høringen viste at det forelå varsel om innsigelse til alle alternativer.

Det nye alternativet ble lagt ut til offentlig ettersyn 29. april 2005. Dette forslaget medførte at Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune trakk sine innsigelser, og fylkeslandbruksstyrets innsigelse til områdene på Skikstad gjenstod. Planen ble endelig vedtatt av kommunen 28. april 2005 med 36 mot 10 stemmer.

Lillehammer kommune mener kommunedelplanen legger til rette for en kombinasjon av byspredning og byfortetting der det forutsettes en relativt tett og bymessig utbygging. Grunnen til at kommunen valgte å ikke ta hensyn til innsigelsene, var først og fremst behovet for å sikre en rasjonell og bærekraftig byutvikling på lang sikt. Kommunen mener de har funnet gode byplanfaglige løsninger hvor det særlig er lagt til grunn en samordning av areal og transport, mulighet for felles energiløsninger, bokvalitet og offentlig service.

Lillehammer kommune peker på at de i stor grad har tatt hensyn til videreutvikling av Høgskolen i Lillehammer med arealer for studentboliger og lokalisering av næringsarealer i nærheten av eksisterende miljøer og E6. Det er spesielt lagt vekt på transportløsninger, som er akseptert av vegmyndighetene. Kommunen mener en mer spredt utbygging som tar større hensyn til landbruket vil føre til en punktering av landskapet rundt byen og økt transportavhengighet.

Fylkeslandbruksstyret har innsigelse til områdene merket 3-6 Skikstad øvre og Skikstad nedre. I innsigelsen vises det til at det her er snakk om omdisponering av mer enn 300 daa høyverdige matkornarealer, og at det er nasjonale føringer for bevaring av slike arealer.

Fylkesmannen viser til at kommunedelplanen åpenbart er i strid med viktige jordverninteresser, men mener samtidig at det er vanskelig å se for seg en byutvidelse mot nord eller øst uten å ta i bruk dyrket mark. Det vises til at byutvidelse i Lillehammer er konfliktfylt uansett, og påpeker at det ble fremmet innsigelse til alle tre alternativer i første omgang av kommunedelplanprosessen.

Spørsmålet er derfor om kommunen har andre reservearealer som kan være egnet for fremtidig byutvikling. Alternativet til en utbygging på Skikstad, er å ta i bruk større arealer på oversiden av byen, men her kommer arealene også i konflikt med flere andre statlige føringer, blant annet rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. På grunn av høydeforskjellen ligger disse områdene dårlig til rette for gang- og sykkeltrafikk, og dårligere til rette for kollektivtrafikk.

Fylkesmannen viser til at kommunen parallelt med utarbeidelsen av kommunedelplan for Nordre Ål har arbeidet med kommunedelplan for sentrum. Planen tar sikte på omfattende fortetting, og størstedelen av arealbehovet frem til 2030 dekkes her og ellers i kommunen.

Fylkesmannen konkluderer i sitt brev med at jordvernhensyn er viktigst i denne saken, og tilrår at fylkeslandbruksstyrets innsigelse tas til følge.

Befaring ble avholdt 16. januar 2006, med representanter fra Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Fylkeslandbruksstyret i Oppland, Lillehammer kommune og landbrukskontoret for Lillehammerregionen.

I forbindelse med departementets behandling av saken, er følgende uttalelse innhentet:

Landbruks- og matdepartementet (LMD)gir i brev av 13. februar 2006 støtte til innsigelsen. LMD mener at en dreining av samfunnsutviklingen i Lillehammer kommune i en bærekraftig retning ikke er forenlig med å omdisponere mer enn 300 daa av kommunens mest verdifulle matkornarealer. De mener det strider mot helhetlig planlegging å vedta at byutviklingen skal skje mot nord, for deretter å utrede hvilke samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser et slikt vedtak og plangrep faktisk vil få. Det vises til at samtlige boliger innenfor områdene med innsigelse, er planlagt utbygget først etter 2016. LMD mener derfor at kommunen kan utsette vedtak om bygging av disse boligene, slik at det kan arbeides med å finne arealer i tråd med kommuneplanens hovedmål, nemlig å dreie samfunnsutviklingen i en bærekraftig retning.

Til grunn for det videre planarbeidet mener LMD blant annet at kommunen bør vurdere nærmere fortettingspotensialet innenfor eksisterende byggeområder og gjennomføre en temautredning og analyse av landbrukets kjerneområder, der det pekes på hvilke områder som vurderes med høye jordressurs- og kulturlandskapsverdier, og hvilke områder som kan vurderes for langsiktig byutvikling.

Miljøverndepartementets vurderinger

Saken gjelder fylkeslandbruksstyrets innsigelse til videre byutvikling mot nord, slik Lillehammer kommune har planlagt. Kommunen vedtok i møte 28. april 2005 kommunedelplanen for Nordre Ål – Øvre Ålsbygda, som innebærer utbygging av boliger, ervervsvirksomhet og et område avsatt til offentlige bygg.

Departementet er kjent med at det har vært en lang prosess for å komme frem til et vedtak om videre byutvikling i Lillehammer, der det har vært et mål å finne en løsning med færrest mulig konflikter. Flere utbyggingsalternativer har vært vurdert, men alle alternativer har medført innsigelser fra ulike etater.

Miljøverndepartementet viser til St. meld. nr 21 (2004 – 2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, der det fremgår at dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt. Jordvernet er således et viktig aspekt knyttet til bærekraftig utvikling.

I brevet fra Miljøvernministeren og Landbruks- og matministeren av 21. januar i år, signaliseres det at Regjeringen forventer strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord. Vern av den produktive jorden er en viktig del av regjeringens miljøpolitikk.

I følge rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern dersom området ligger innenfor gangavstand fra stasjon eller knutepunkt på kollektivnettet, og under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grønnstruktur. Miljøverndepartementet viser til at områdene på Skikstad er av de mest verdifulle matkornarealene i kommunen. De aktuelle utbyggingsområdene ligger i randsonen av byen, omlag 3 km fra Lillehammer sentrum og skysstasjon. Departementet mener ut fra dette at de rikspolitiske retningslinjene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for en utbygging av områdene. Vern av sammenhengende arealer med dyrket mark av høy kvalitet som inngår i et verdifullt kulturlandskap, tillegges større vekt enn utbyggingshensyn i dette tilfellet.

Miljøverndepartementet er ikke overbevist om at det er nødvendig å bygge ut de omstridte arealene. Departementet vil følgelig anbefale at kommunen arbeider videre med utredning av alternative byutviklingsstrategier. Det vises til at de omstridte områdene etter planen ikke skulle bygges ut før etter 2016. Ettersom Lillehammer har begrensede arealressurser til videre byutvikling, bør kommunen i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel, legge større vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen og sikre bedre utnyttelse av eksisterende byggeområder.

Miljøverndepartementet har etter en samlet vurdering kommet til at det er grunnlag for å ta innsigelsen fra fylkeslandbruksstyret til følge. Departementet legger vesentlig vekt på at områdene på Skikstad er blant de mest verdifulle matkornarealene i kommunen, og at det er behov for å vurdere alternative utbyggingsstrategier med vekt på fortetting og bærekraftig utvikling.

Vedtak:

I medhold av plan- og bygningsloven § 20-5 femte ledd godkjenner departementet Lillehammer kommunes vedtak av 28. april 2005, med unntak av områdene på Skikstad som det er fremmet innsigelse til. Områdene 3, 4, 5 og 6 avsettes som LNF-områder i planen.

Departementet forutsetter at kommunen selv endrer plankartet i samsvar med departementets vedtak.

Om kunngjøring av den endelige arealdelen til kommuneplanen vises til reglene i plan- og bygningsloven § 20-5 åttende ledd.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved dette brev.

Med hilsen
Helen Bjørnøy

Kopi:
Lillehammer kommune
Oppland fylkeskommune
Landbruks- og matdepartementet
Statens landbruksforvaltning
Lillehammer landbruk c/o Mjøsen Skog BA, PB 84, 2609 Lillehammer