Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til miljøvernministeren

For kr 210.000 kan allmennheten få tilgang til strandperlen Kibvika i Tvedestrand. Området utgjør totalt 12,5 mål. Staten mener imidlertid at prisen er alt for høy og har takket nei til kjøp. Sammenlignet med at Regjeringen sist høst kjøpte 100 meter strandlinje for 30 mill. kroner på beste vestkant i Oslo, synes statens nei til kjøp av Kibvika underlig. Mener statsråden at forvaltningens likebehandlingsprinsipp er fulgt i saken og hvorfor mener statsråden at staten bør takke nei til den rimelige strandperlen Kibvika?

Statsrådens svar:

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund - spørsmål nr 586

Jeg viser til brev av 10. mars 2006 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund til skriftlig besvarelse.

Tvedestrand kommune har i brev av 4. januar 2006 søkt Fylkesmannen i Aust-Agder om statens medvirkning til kjøp av ca 12,5 dekar friluftsarealer i to bukter i Kibbevika på Askerøya. Arealene grenser til skjærgårdsparkarealer og har sandstrand og grasmark med godt potensial når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv. De aktuelle arealene i Kibbevika er uregulert, og satt av til landbruks- natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Normalt vil landbruksverdien legges til grunn for statlig erverv til friluftslivsformål i en slik sak.

Fylkesmannen forbereder saken for avgjørelse i Direktoratet for naturforvaltning, og har i den forbindelse i brev av 24. februar 2006 til kommunen bedt om at det arbeides noe videre med kjøpsavtale når det gjelder prisgrunnlag og avklaring av rettighetsforhold til private brygger m. v. Fylkesmannen har også pekt på at det er behov for en reguleringsplan for området, bl. a. for å legge grunnlag for sikring av en turstiforbindelse mellom de to buktene.

Det er ikke fattet endelig beslutning om kjøp fra statens side. Saken er fortsatt under behandling, og jeg vil ha kontakt med Direktoratet for naturforvaltning før endelig beslutning fattes.

Med hilsen

Helen Bjørnøy