Svar på spørsmål nr. 766 om fredning av Birkelunden

Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

Aften Aften 16.01.06 påpekte at "130 bevaringsverdige eiendommer på Grünerløkka må dele på tre millioner kroner i støtte til vedlikehold. Rådyre krav til istandsetting gjør at mange bygninger forfaller i stedet." I forrige periode sa Stortinget at det bør være obligatorisk med en utredning som belyser hvordan fredningen påvirker eiers økonomiske situasjon og fremtidig næringsutøvelse og kulturminnets fremtidige ressursbehov. Kan Statsråden forsikre om at en slik utredning er gjort før vernet på Grünerløkka gjøres?

Statsrådens svar:

Jeg viser til spørsmål nr. 766 fra representanten Solvik-Olsen.

Prosessen med fredning av Birkelunden kulturmiljø ble startet i 1996. Forslaget er for tiden til behandling i departementet. I henhold til formålet med fredningen skal Birkelunden kulturmiljø kunne opprettholdes og videreføres som et levedyktig bymessig boområde med bolig, handel og annen småskala næringsvirksomhet. Eksisterende bruk og næring kan fortsette som i dag. Forslaget til fredning er ikke til hinder for etablering av ny næring eller endret bruk som ikke medfører fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.

Også etter dagens regelverk tilstrebes en grundig vurdering av konsekvensene før endelig fredningsvedtak fattes. Dagens praksis med hensyn til både utvelgelse av hvilke kulturminner som skal fredes og forvaltningen av fredete kulturminner oppfyller kravene i kulturminneloven og internasjonale konvensjoner. For Birkelunden kulturmiljø er det gjennomført lokal og sentral høring av fredningsforslaget, vært avholdt informasjonsmøte og andre generelle informasjonstiltak. Prosessen har fulgt saksbehandlingsreglene i kulturminneloven § 22 og forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det er min vurdering at konsekvensene av fredningen er godt belyst, blant annet gjennom innspillene som er kommet i høringsrundene.

Med hilsen

Helen Bjørnøy