Om fastsettelse av markagrensen i forbindelse med ny markalov

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen legge fram forslag til lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Marka er av uvurderlig betydning som et friluftslivsområde for hele Oslo-områdets befolkning. Det er derfor viktig å unngå utbygging og inngrep som vil kunne forringe markas verdi. En viktig del av dette arbeidet er å sikre markas grenser.

I sluttfasen av dette arbeidet har det kommet henvendelser fra flere kommuner med områder innenfor markagrensen. Henvendelsene gjelder i hovedsak spørsmålet om hvordan markagrensen skal fastsettes. Før lovforslaget legges fram vil jeg kort orientere kommunene om hvordan dette er tenkt løst i markaloven.

Et forslag til markalov var ute på høring med frist til å uttale seg innen 15.11.07.
Miljøverndepartementet mottok uttalelser fra ca. 150 høringsinstanser, herunder alle kommuner med områder innenfor markagrensen. Det ble i høringsrunden fra flere hold fremhevet at sikring av Markas grenser var et av lovens viktigste hensyn og således måtte tas klarere inn i loven, blant annet ved at sikring av grensene måtte tas inn som et selvstendig hensyn i formålsparagrafen og ved at Markas grenser burde fastsettes og vedtas direkte i loven. Miljøverndepartementet har valgt å imøtekomme dette.

I høringsutkastet ble det lagt opp til en samlet forskriftsprosess i etterkant av lovens ikrafttredelse. Lovforslaget slik det nå foreligger, er endret hva gjelder fremgangsmåten ved grensefastsettelsen. I henhold til lovforslaget vil markagrensen nå vedtas direkte i markaloven, samtidig som muligheten for grensejusteringer ved forskrift opprettholdes som opprinnelig forutsatt.

Grensen etter loven vil i det vesentlige samsvare med gjeldende Rikspolitisk bestemmelse (RPB) for Marka vedtatt ved kgl. res. 29. juni 2007. Lovforslagets forskriftshjemmel gir adgang til at grensen senere både kan innskrenkes og utvides gjennom forskrift vedtatt av Kongen. Det vil ikke være nødvendig med lovendring for å justere grensene.

Etter foreliggende forslag vil kommunene kunne ta initiativ til forskriftsendringer uten at det settes tidsbegrensning. De reelle mulighetene for grensejusteringer er forutsatt å være de samme som etter det utkastet som var på høring. Grenseendringer etter initiativ fra kommunene vil f eks kunne tas opp i forbindelse med kommunenes ordinære planarbeid. Ethvert slikt initiativ vil måtte behandles av departementet. Etterfølgende forskrifter vil følge ordinære prosesser og kreve høring på vanlig måte.

Jeg håper at kommunene vil slutte opp om vårt arbeid med å sikre Marka som den enestående ressurs den er for friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse.

Med hilsen

Erik Solheim