7. Generelle merknader...

7. Generelle merknader til verneforslagene

7.1 Om vernet

Villreinnemnda for Rondane påpeker at man gjennom verneplanen tar villreinens levevilkår på alvor gjennom å forsøke å beskytte leveområdene mot inngrep og menneskelig aktivitet.

Hedmark Bonde- og Småbrukerlag understreker viktigheten av at særegne og sjeldne landskapstyper blir tatt vare på, og at villreinens leveområder blir sikret. Det understrekes samtidig at vernestatus og tilrettelegging for turisme øker slitasjen, og det advares mot for hard utnytting av utmarksressursene.

Hedmark Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet i Hedmark, Folldal Næringsforening, Sollia Friluftsliv ANS og Folldal fjellstyre uttrykker en positiv holdning til verneforslaget.

Oppland Bondelag, Hedmark Bondelag, Glommen Skogeierforening, Mjøsen Skogeier-forening og Norskog aksepterer ikke hele utvidelsen av Rondane nasjonalpark og opprettelsen av Dovre nasjonalpark. Det vises til at utvidelsene er vesentlig større enn det som var forutsatt i St. meld. nr. 62 (1991-92). På prinsipielt grunnlag ønskes også at landskapsvernområdene tas ut i sin helhet.

Fylkeslandbruksstyret i Hedmark og næringsorganisasjonene innenfor landbruket i Hedmark fremhever at det er viktig at aktiv landbruksdrift kan fortsette.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark påpeke at vedtaket Stortinget fattet 19.04.1993 om verneplanarbeidet i Dovrefjell og Rondane, innebærer at regjeringen fikk i oppdrag å vurdere vern etter naturvernloven ut over de områder som er beskrevet i St. meld. nr. 62 (1991-92). Dette har bakgrunn i Stortingets behandling av Innst. S. nr. 123 (1992-93) om ”en samlet forvaltningsplan for Dovrefjell”. Fylkesmennene understreker videre at de overordnede styringsdokumentene understreker at det er viktig å øke naturtypespekteret i Rondane nasjonalpark, herunder innlemme noe barskog. Etter fylkesmennenes oppfatning oppfyller verneforslaget for Rondaneområdet de krav og forutsetninger som Stortinget ba regjeringen legge til grunn.

Fylkesmannen i Hedmark har forståelse for anmodningen om å ikke legge ytterligere restriksjoner på utnyttelsen av ressursgrunnlaget slik at landbrukets rammevilkår i distriktet blir forverret. Etter fylkesmannens oppfatning vil imidlertid ikke opprettelsen av de foreslåtte verneområdene i vesentlig grad gjøre utnyttelsen av landbruksressursene vanskeligere. Landbruksinteressene er hovedsakelig knyttet til de foreslåtte landskapsvernområdene, den mildeste verneformen i naturvernloven. Det viktigste formålet med opprettelsen av landskapsvernområder er å hindre nye tiltak eller inngrep som i vesentlig grad vil endre landskapets art eller karakter. I forslaget til verneforskrifter er det lagt vekt på at det ikke skal legges restriksjoner på den tradisjonelle bruken av områdene og det tas også høyde for en viss videreutvikling av jordbruksdriften, jf bl. a. bestemmelsene i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde om nydyrking, gjenopptakelse av seterdrift og nybygging for landbruksformål m.m.

NTNU (Vitenskapsmuseet), Norges Naturvernforbund, NLH (Inst. for biologi og naturforvaltning), Norges ornitologiske forening, Den norske turistforening, NTNU (Fakultet for naturvitenskap og teknologi), Norges Jeger og fiskeforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold og Fortidsminneforening (Oppland) er positive til planen.

Norges fjellstyresamband påpeker at det må legges stor vekt på hensynet til tradisjonelle bruksformer i planarbeidet.

Landbruksdepartementet støtter verneplanen ut i fra områdets store naturkvaliteter og hensynet til villreinen. Departementet mener aktiviteten i nasjonalparkene og andre større verneområder ikke må forringe verneverdier eller være i strid med verneformålet. Samtidig peker departementet på at det er viktig at det ikke legges unødige hindringer i veien for lokalsamfunnets bruk og utnytting av områdene.

Reiselivsbedriftenes landsforening påpeker at det er viktig å bevare naturkvalitetene i området, også i næringsmessig sammenheng.

DN registrerer at flere høringsinstanser gir uttrykk for en positiv holdning til verneplanen. DN er enig i synspunktet om at det er viktig å balansere hensynet til verneverdier og fremtidig bruk av området. Etter DN's oppfatning er dette godt ivaretatt i det anbefalte forslaget, bl.a. gjennom grensejusteringer som imøtekommer hensynet til utnytting av bjørke- og barskogsressurser, skifer og drift av turisthytter. Det vises for øvrig til merknader fra fylkesmennene.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.2 Om verneformene

Øvre Folldal bondelag og Øvre Folldal bondekvinnelag mener at villreinen vil være bedre tjent med landskapsvernområde som verneform fordi nasjonalparkstatus vil kunne trekke flere folk til området.

Fylkeslandbruksstyret i Oppland mener at landskapsvern bare skal brukes på områder med nasjonale verdier knyttet til landskapsform, biologisk mangfold eller villrein.

Oppland fylkeskommune mener at områder med store innslag av seterdrift eller reiselivsnæring må søkes forvaltet etter plan- og bygningsloven.

Hedmark fylkeskommune mener at en aktiv bruk av plan- og bygningsloven gjennom fylkesdelplan for Rondane gjør opprettelsen av annet enn nasjonalparkene overflødig.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Hedmark mener at Dørålen med fordel kunne ha fått nasjonalparkstatus, likeledes Myldingi naturreservat og ønsker en sammenhengende nasjonalpark mellom Rondane og forslaget til Dovre nasjonalpark ved Vegaskillet.

Gråsida grunneigarlag og flere grunneiere mener at grensen mellom nasjonalpark og landskapsvernområde burde følge grensen mellom privat og statlig grunn.

Fylkesmannen i Hedmark påpeker at det er knyttet så store nasjonale og regionale verneverdier til arealene som foreslås vernet som nasjonalpark at det ikke er riktig å endre verneform til landskapsvernområde, slik enkelte faglag i Folldal anmoder om. Fylkesmannen er enig i at en ny nasjonalpark (Dovre) og en utvidet nasjonalpark (Rondane) kan medføre økt antall besøkende. Fylkesmannen er imidlertid i tvil om økt antall besøkende endrer ferdselsmønsteret i vesentlig grad. Ferdselen synes å være sterkt kanalisert i Rondaneregionen. En vil også bemerke at forslaget til nye verneforskrifter for nasjonalparkene i langt større grad enn tidligere gir mulighet for å kunne styre/regulere ferdsel.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark sier at bakgrunnen for forslaget om opprettelse av landskapsvernområdene bl.a. er de overordnede føringene gitt av Stortinget om å binde sammen verneområdene i størst mulig grad, særlig av hensynet til villreinens leveområder. Fylkesmennene bemerker at spesielt Grimsdalen og Dørålen landskapsvernområder omfatter områder som er av stor viktighet for villreinstammen, samt har store naturfaglige og landskapsmessige kvaliteter. På grunn av inngrep og stedvis sterke brukerinteresser er det imidlertid ikke hensiktsmessig å bruke verneformen nasjonalpark, men fylkesmennene mener verneverdiene er så store at bruk av naturvernloven er naturlig. Vern etter naturvernloven gir en varig sikring av verneverdiene og på lang sikt best sikring av nasjonalt verdifulle områder.

Fylkesmennene mener det er uaktuelt å etablere en sammenhengende nasjonalpark ved Vegaskillet da det ligger en mye brukt setervei i dette området. Fylkesmennene er likevel enig med NOF i at området har store verneverdier og at det ikke bør etableres nye tekniske inngrep i området. Et vern som landskapsvernområde er etter fylkesmennenes oppfatning tilstrekkelig for å ivareta områdets verneverdier.

Fylkesmennene er videre enig i at elvegjelet innenfor Myldingi naturreservat ut fra en naturfaglig vurdering kvalifiserer for innlemmelse i nasjonalparken. Myldingi naturreservat ble opprettet i 1989 som en del av en verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Hedmark. Etter fylkesmennenes oppfatning er de spesielle landskapselementene i området tilstrekkelig sikret gjennom denne fredningen. Det anbefales at denne vurderingen også legges til grunn for den videre prosessen. Videre drøfting av verneform i Dørålen er kommentert under 7.8.4 Dørålen landskapsvernområde.

Fylkesmannen i Oppland påpeker i forhold til innspillet om grensedragning mellom privat og statlig grunn at privat grunn av samme art som statsgrunn, og som ligger i eller grenser inntil statlige arealer, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn. Fylkesmannen har i sitt verneforslag lagt til grunn at det ikke er noen forskjell på arealenes kvalitet langs dagens eiendomsgrenser. Verneforslaget bygger på en faglig vurdering av det enkelte området.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund støtter lokale næringsorganisasjoner som går inn for bruk av plan- og bygningsloven i seterdalene.

DN støtter fylkesmennenes vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådning.

7.3 Reiseliv

Flere lokale aktører fremhever betydningen av muligheter for videreutvikling av reiselivet i regionen.

Landbruksdepartementet viser til signaler i RNB 2003 om småskala turistvirksomhet, og fremhever at det er viktig for lokal aksept at det vises vilje til reelle tilpasninger ifht landbruk og annen næringsvirksomhet.

Reiselivsbedriftenes landsforening(RBL) kan ikke se at planforslaget inneholder forslag til hinder for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen i området. RBL mener at også reiselivsnæringen er best tjent med en relativt streng ressursforvaltning – likevel slik at næringsutøvere ikke pålegges så strenge rammebetingelser at lønnsom drift er umulig.

Statskog påpeker at det er viktig at bestemmelsene ikke blir så strenge at de hindrer næringer knyttet opp mot reiseliv. Det er samtidig viktig at næringene ikke forringer verneverdiene.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening ber om at verneforskriftene tilpasses nye signaler om økt turistmessig bruk.

Direktoratet for naturforvalting er enig i at det er viktig for fremtidig forvaltning å balansere hensynet til lønnsom drift/utvikling av reiselivsnæringen og hensynet til å ivareta verneverdiene i området på lang sikt. DN merker seg i den sammenheng at planforslaget etter RBLs oppfatning ikke synes å være til hinder for en bærekraftig utvikling av reiselivet i området. DN vil påpeke at det bl.a. er foreslått grensejusteringer ved etablerte skiløyper og p-plassen ved Spranget, ”ikke vern” rundt to turistbedrifter og endringer i forskriftene mht mulighetene for omdisponering av eksisterende bygninger i nasjonalparkene. Generelt gis det i verneforskriftene mulighet for diverse reiselivsrelaterte aktiviteter, som guiding, hundekjøring, nyttetransport mv. Arbeidet med forvaltningsplanen vil være en svært viktig arena for videre avklaringer og rammer for aktivitet i området. Alle relevante aktører bør trekkes inn i dette arbeidet.

Nærings- og handelsdepartementet mener at det er vanskelig å vurdere de samlede konsekvenser av verneforslaget når det gjelder reiseliv, fordi det ikke er foretatt noen konsekvensanalyse av hvilke konsekvenser vernet får for reiselivet i de enkelte områdene.

Miljøverndepartementet viser til at høringen gjenspeiler at reiselivsnæringen i det alt vesentlige er positive til verneplanen. Høringen har etter departementets vurdering ikke avdekket konsekvenser for turistnæringen som krever ytterligere utredninger knyttet til reiselivet. Det påpekes at vernet ikke vil få negative konsekvenser for reiselivet. Eksisterende reiselivsvirksomhet vil kunne fortsette. Bærekraftig utvikling av eksisterende bedrifter, jf nasjonalparkbestemmelsene § 3 pkt 1.3.b, og eventuelt nye etableringer, vurderes når eventuelle planer foreligger. Planer om eventuelle nyetableringer må behandles i henhold til den generelle dispensasjonsbestemmelsens § 4. Utviklingen av reiselivet i området vil bli sett i nær sammenheng med Stortingets behandling av RNB ( St.prp. nr 65 (2002-03), jf Innst. S. nr. 260 (2002-2003) om regjeringens mål om økt verdiskaping i våre fjellområder. Regjeringens hovedbudskap er at det er et potensial for økt miljøtilpasset turistmessig bruk av våre fjellområder og at det særegne ved nasjonalparker og andre verneområder gjør at disse områdene vil kunne fungere som "trekkplaster" for turister og dermed gi nasjonalpark-kommunene et ekstra fortrinn i reiselivssammenheng. Departementet mener at Rondaneområdet er ett av de fjellområder i Norge som i fremtiden vil være et viktig turistmål for mange mennesker med besøk fra både inn- og utland. Det bør innenfor rammen av Regjeringens politikk for økt verdiskaping i fjellområdene være plass for økt turistmessig bruk av Rondaneområdet uten at denne aktiviteten ødelegger de natur- og kulturverdier denne verneplanen bygger på. MD slutter seg ellers til DNs merknader.

7.4 Forholdet til Forsvaret

Forsvarets bygningstjeneste, region Østlandet viser til at Forsvaret øver lite innenfor planområdet som foreslås vernet, men at bruken av Rondane som øvingsområde kan øke ved nedleggingen av Hjerkinn skytefelt.

Forsvarsbygg mener at lavtflyving under 300 m må tillates i alle verneområdene, og at det kan gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy i forbindelse med øvelser i regi av Forsvaret på vinterføre i fjellområdene mellom Dovrefjell og Grimsdalen.

Miljøverndepartementet vil bemerke at eventuelt behov for øvingsvirksomhet dekkes av forskriftenes pkt 6.2 a og 6.3 a. i nasjonalparkene. I de aktuelle landskapsvernområdene er det innarbeidet i pkt 5.2, bortsett fra i Vesle Hjerkinn landskapsvernområde hvor forskriften ikke regulerer denne type virksomhet fordi motorferdselloven er lagt til grunn i dette området.

Når det gjelder lavtflyving henvises det til NOU 2001:15. Forsvarets områder for lavtflyging. Formålet med vernet i de foreslåtte verneområdene er knyttet bl.a. til villrein. I tillegg er områdene av stor betydning for friluftsliv og turisme. Det vises i den forbindelse til RNB (St.prp. nr 65 (2002-03) jf Inst. S. nr 260), hvor det bl.a. legges vekt på fravær av støy som en viktig del av den merkevaren norske nasjonalparker representerer i turisme sammenheng. Militær lavtflyving vil derfor i disse områdene ikke være forenlig med verneformålet. Det vil være svært uheldig for villreinstammen og vil forringe områdets kvaliteter i forhold til friluftsliv og turisme. Når forvaltningsmyndigheten i disse områdene likevel kan gi tillatelse til lavtflyging i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger, jf pkt 6.3 e, er det av hensyn til forvaltning av villreinstammen i området og fordi nasjonalparkene omfatter viktige beiteområder.

7.5 Andre forhold

To grunneiere mener det må gis sikre garantier for at den foreslåtte grenseutvidelse ikke fører til ytterligere innskjerpelser av gårdens gamle rettigheter. Erstatninger må gis i form av f.eks. jaktretter.

En grunneier mener at det er forekomster knyttet til skifer og grønnsteiner som burde kunne utnyttes i fremtiden innenfor foreslåtte Dovre nasjonalpark, samt forekomster av kvartsitt i Haverdalen.

Fylkesmannen i Hedmark påpeker at staten v/miljøvernmyndighetene ikke har anledning til å inngå juridisk bindende avtaler som binder opp forvaltningsmyndigheten når det gjelder praktiseringen av verneforskriftene. Når det gjelder de andre spørsmålene og synspunktene vedrørende erstatning viser fylkesmannen til erstatningsoppgjøret som vil komme i etterkant av et endelig vernevedtak.

Fylkesmannen i Oppland legger til grunn at den foreslåtte Dovre nasjonalpark er et svært viktig område for økosystemet på Dovrefjell. Ny bergverksdrift innenfor dette området kan ikke tilrås ut i fra verneverdiene i området. I Helleberget langs veien til Haverdalen er det uttak av skifer. Området ligger ikke innenfor de foreslåtte verneområdene og vernet legger ikke begrensninger på driften i dette området. Bergverksdrift utover eksisterende uttak er imidlertid ikke forenelig med verneverdiene i det foreslåtte Grimsdalen landskapsvernområde.

DNT synes det er ulogisk at enkelte områder i verneplanen trekkes ut av planen og at det er uheldig at turisthytter i området slik sett får ulik status.

NVE forutsetter at det fortsatt skal være adgang til drift og vedlikehold av eksisterende anlegg.

DN vil bemerke at det er hensynet til brukerinteresser (skiferdrift og to turisthytter) som er bakgrunnen for tre ”hvite flekker” i verneområdet. Hensynet til en videre utvikling og drift av disse områdene kunne trolig også vært løst gjennom tilpasninger i verneforskriftene. Den foreliggende løsning har imidlertid vært lagt til grunn for begge høringsrunder, og DN vil anbefale at dette videreføres. DN viser til fylkesmennenes synspunkter hva angår de andre innspillene.

Miljøverndepartementet vil bemerke at erstatningsreglene for nasjonalparker og landskapsvernområder for tiden er under vurdering. I påvente av en endelig avklaring er det gitt løfte om at eventuelle endringer i regelverket skal gis tilbakevirkende kraft for en rekke vernevedtak. Dette vil også gjelde for verneområdene i Rondaneplanen.

Etter det Miljøverndepartementet er kjent med, er det bare elektriske installasjoner i Vesle Hjerkinn landskapsvernområde, det henvises derfor til omtalen under 7.9.4 s 45. Dersom det også er elektriske installasjoner i andre av de foreslåtte verneområdene, vil bestemmelsene knyttet til installasjonene i Vesle Hjerkinn landskapsvernområde gjelde tilsvarende for disse.

7.6 Merknader vedrørende forvaltning av verneområdene

7.6.1 Forvaltningsmyndighet

Hedmark fylkeskommuneFylkeslandbruksstyret i Hedmark, Villreinnemnda for Rondane, næringsorganisasjonene innen jordbruk og skogbruk, Stor-Elvdal kommune, fylkeslandbruksstyret i Oppland, Oppland fylkeskommune, Dovre kommune, Sør-Fron kommune og Ringebu fjellstyre understreker at det må legges til rette for mest mulig kommunal forvaltning, fulgt opp med nødvendig ressurstilførsel.

NOF, avd. Hedmark understreker at forvaltningen ikke må legges lavere enn fylkesmannsnivået.

Statskog, Vulufjellet fjellstyre, Folldal fjellstyre, DNT, Rondane sør villreinområde og Sel fjellstyre gir uttrykk for at man ønsker å være representert i et rådgivende utvalg.

Stor-Elvdal kommune understreker at et rådgivende utvalg må ha sterk lokal forankring.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark understreker at det er viktig å velge forvaltningsmodeller som både ivaretar hensynet til vern av nasjonale verneverdier og hensynet til lokal medvirkning i forvaltningen av områdene. Etter fylkesmennenes oppfatning vil det være aktuelt å delegere forvaltningsmyndighet til kommunene for landskapsvernområdene i verneforslaget.

Forvaltningen av Rondane og Dovre nasjonalparker bør skje helhetlig og på tvers av administrative grenser (kommune- og fylkesgrenser). Erfaringene med de oppstartede forsøkene med kommunal forvaltning lokalforvaltning skal evalueres etter noen års virksomhet. Deretter bør det vurderes hvordan den fremtidige forvaltningen generelt skal organiseres. Fylkesmennene vil derfor anbefale at fylkesmennene blir forvaltningsmyndighet for nasjonalparkene.

Selv om staten vil ha hovedansvaret for forvaltningen av nasjonalparkene må lokalsamfunnet trekkes mer aktivt med i forvaltningen enn det som har vært vanlig til nå i nasjonalparker. Opprettelse av rådgivende kontaktutvalg vil være ett av flere tiltak i denne retning, og fylkesmennene vil foreslå at det opprettes et felles rådgivende kontaktutvalg for Rondane og Dovre nasjonalparker så raskt som mulig etter et vernevedtak.

Norges fjellstyresamband (NFS) er opptatt av at det utvikles en forvaltningsmodell som sikrer en helhetlig forvaltning som fanger opp lokale variasjoner, og forutsetter at forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken delegeres til lokalt nivå hvis evalueringen av prøveordningene åpner for dette. NFS påpeker videre at berørte fjellstyrer må gis plass i rådgivende utvalg.

NLH (Inst. for biologi og naturforvaltning) mener verneområdene bør forvaltes av staten, bl.a. på bakgrunn av at miljøkompetansen forsvinner fra kommunene.

Ringebu fjellstyre stiller spørsmålstegn ved hvorfor det ikke legges opp til lokal forvaltning i Rondane, som i Dovrefjell-Sunndalsfjella.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund mener kommunene bør få forvaltningsmyndigheten for alle verneområder og alle interessegrupper bør trekkes med i rådgivende utvalg.

Statskog peker på at man som dominerende grunneier må være representert i rådgivende utvalg, så også lokale fjellstyrer.

DN slutter seg til fylkesmennene og viser til sine merknader under kap 5 ”forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser” s.6

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.6.2 Forvaltningsplan

Fylkeslandbruksstyret i Hedmark, Folldal fjellstyre, Oppland fylkeskommune, fylkeslandbruksstyret i Oppland, Dovre kommune og Nord-Fron kommune understreker at det legges opp til stor lokal deltakelse/innflytelse i arbeidet med forvaltningsplaner og at arbeidet må gis prioritet.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark har merket seg ønsket om bred lokal deltakelse i forvaltningsplanarbeidet. Et utkast til forvaltningsplan ble sendt med høringsdokumentene til orientering i forbindelse med den lokale høringen. Etter et vernevedtak vil det bli igangsatt arbeid med å utforme et formelt forslag til forvaltningsplan som skal sendes på bred høring. Fylkesmennene finner det naturlig at lokale parter involveres i dette arbeidet i betydelig grad.

Norges fjellstyresamband viser til at berørte fjellstyrer ønsker å delta i forvaltnings-planarbeidet.

Landbruksdepartementet mener det er helt nødvendig at det sikres stor grad av lokal innflytelse og medvirkning i forvaltningen av verneområdet, spesielt i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplaner og i eventuelle rådgivende utvalg. Statsskog SF som den dominerende grunneieren i området bør være representert.

DNT ønsker å bidra i forvaltningsplanarbeidet.

Norskog, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund understreker at grunneierne og reiselivsnæringa må være delaktig i arbeidet med forvaltningsplaner.

DN vil bemerke at forvaltningsplanarbeidet må og vil gis prioritet snarest mulig etter et endelig vedtak, dersom nødvendige midler bevilges. Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for planarbeidet, men DN vil understreke at det er viktig at alle relevante parter lokalt og regionalt trekkes inn i planarbeidet. For utarbeiding av forvaltningsplaner og gjennomføring av tiltak i henhold til disse, mener DN at årlig bevilgning til Rondaneområdet totalt sett bør økes med 600.000.

Miljøverndepartementet er enig med DN i betydningen av å få på plass en forvaltningsplan så raskt som mulig etter vernevedtaket og at arbeidet skal skje i samarbeid med alle berørte parter. Departementet viser til at arbeidet må skje i tråd med de til enhver tid gjeldende budsjett rammer. Departementet viser til at forskriftene innholder enkelte begreper som inneholder stor grad av skjønn, som f.eks. skånsom bruk, vanlige planter, ferdsel skal skje varsomt. I forvaltningsplanen bør slike begreper presiseres nærmere.

7.6.3 Oppsyn

De lokale fjellstyrene understreker at det må bygges videre på eksisterende oppsynsordninger og legges opp til et bredt samarbeid.

Fylkesmennene anbefaler at Statens naturoppsyn (SNO) får tilført økte ressurser slik at antall oppsynsstillinger i området kan økes. I tillegg til SNOs egen feltbaserte oppsynsvirksomhet, legger Fylkesmennene vekt på at å samordne oppsynet i verneområdene blir en viktig oppgave for SNO. De viser bl.a. til at fjellstyrene har en godt utbygget oppsynsordning som det vil være hensiktsmessig for SNO å samarbeide tett med og kjøpe tjenester fra. Også flere fjellstyrer har under lokal høring vektlagt at eksisterende oppsynsordninger må utnyttes.

Norges Fjellstyresamband (NFS), Ringebu fjellstyre, Norges Bondelag ogNorges Skogeierforening påpeker at organisering av fremtidig naturoppsyn i området må skje i samråd med eksisterende oppsynsordninger, og at fjellstyrene må få en tung rolle som leverandør av oppsynstjenester til SNO.

DN viser til at det generelle utgangspunktet er St. meld. nr. 62 (1991-92), som slår fast at det skal etableres et velkvalifisert feltapparat i forvaltningen av nasjonalparker og andre større verneområder. SNO har et særlig ansvar for nasjonale verneverdier og oppsynsoppgaver av nasjonal karakter. SNO har i dag kun en stilling lokalisert i dette området (Otta), med hovedansvar for statlig naturoppsyn i eksisterende Rondane nasjonalpark. På grunn av omfattende oppgaver med rovdyrproblematikken i dette området er denne stillingen i dag sterkt bundet opp i arbeidet med rovvilt. Oppsynsbehovet i den nye utvidete nasjonalparken må derfor vurderes uavhengig av dagens stilling knyttet til Rondane nasjonalpark.

Basert på erfaring fra organisering av naturoppsyn i tilsvarende store nasjonalparker og verneområder, har DN tidligere vurdert at det er behov for 2 – 3 nye oppsynsstillinger knyttet til utvidelsen av Rondane og Dovre nasjonalparker med tilhørende verneområder. Den nye nasjonalparken med tilgrensende områder i Oppland og Hedmark er blant de aller tyngste om mest skadeutsatte rovviltområdene i landet. SNOs arbeid med rovvilt bør styrkes i området, og må sees i sammenheng med oppsynsbehovet i de nye verneområdene, for å få en samordnet og best mulig utnyttelse av oppsynsressursene.

DN legger til grunn at det må være en betydelig statlig tilstedeværelse i en stor ny nasjonalpark, men mener samtidig at et godt samarbeid med eksisterende oppsyn kan være viktig for å sikre god lokal forankring og gode samarbeidsrelasjoner. DN vil derfor anbefale at det etableres 1 - 2 nye SNO-stillinger i tilknytning til Rondane og Dovre nasjonalparker, og at det i tillegg bevilges midler til kjøp av tjenester fra lokale oppsynsaktører i området. Lokalisering av de nye stillingene bør vurderes av SNO, i samarbeid med berørte kommuner, ut fra en helhetlig vurdering av mulighetene for å oppnå et godt, effektivt og samordnet naturoppsynsarbeid i dette området.

Miljøverndepartementet understreker viktigheten av å få til et effektivt oppsyn i verneområdene. I brev av 13.08.03 til bla Miljøverndepartementet, har fjellstyrene understreket sine synspunkter om at det fremtidige oppsynet må ta utgangspunkt i eksisterende oppsynsordninger, og at utvidet oppsynsbehov bør løses ved kjøp av tjenester fra lokalt fjelloppsyn. Departementet viser til at disse synspunktene blir tatt med i det videre arbeidet med etablering av oppsyn i de nye verneområdene. Arbeidet med å etablere et slikt oppsyn må skje innenfor de til enhver tid eksisterende budsjettrammer.

7.7 Navnsetting

Statens Navnekonsulenter har merknader til navnsetting for tre av områdene. Dette gjelder

Vesle Hjerkinnhøgda som har Veslhjerkinnshovda som vedtatt skrivemåte.

Flakktjønna som har Flakkstjønna som vedtatt skrivemåte.

Videre anbefales det at Mesetermyre skrives Mesætermyre.

NTNU (Vitenskapsmuseet og Fakultet for naturvitenskap og teknologi) peker på at navnet ”Dovre” nasjonalpark er likt ”Dovrefjell-Sunndalsfjella” og dermed kan skape forvirring blant brukere. Det anbefales derfor at Dovre nasjonalpark innlemmes i Dovrefjell - Sunndalsfjella.

Statskog peker på samme forhold og anbefaler at Dovre nasjonalpark inngår som en del av Rondane nasjonalpark.

DN har drøftet Navnekonsulentenes innspill med berørte kommuner, og støtter forslag fra Dovre kommune som, på bakgrunn av lokal navnebruk, foreslår at Vesle Hjerkinnhøgda skifter navn til Vesle Hjerkinn landskapsvernområde. Det kom ingen spesielle synspunkter på de to andre navnene. Selv om de opprinnelige forslagene synes å være mest brukt lokalt, vil DN anbefale at de navneendringene Statens Navnekonsulenter foreslår blir fulgt.

DN kan si seg enig i at Dovre nasjonalpark er ganske likt ”Dovrefjell-”, men legger til grunn at navnet ”Dovre” er valgt i dialog med, og etter ønske fra lokale myndigheter, og vil derfor anbefale at navnet videreføres.

Kultur- og kirkedepartementet viser til at navnene må endres alle steder i kgl.res og forskriftene i tråd med navnekonsulentenes endringer.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger og viser til at navnene nå er endret i tråd med vedtatt skrivemåte.

7.8 Merknader til avgrensing av områdene

Avgrensingene av verneområdene framgår av vedlagte kart i målestokk 1: 100 000. I tillegg foreligger det kart i målestokk 1:10 000 for naturreservatene Mesætermyre og Flakkstjønna som viser nøyaktig avgrensing av naturreservatene. Disse kartene vil brukes av forvaltningsmyndigheten i forvaltningen av disse reservatene.

7.8.1 Rondane nasjonalpark

Området ved parkeringsplassen på Spranghaugen (Sel kommune)

Oppland fylkeskommune mener parkeringsplassen på Spranghaugen må beholdes, under forutsetning av at den holdes stengt deler av året.

Sel kommune vil beholde parkeringsplassen på Spranghaugen i sin nåværende form, alternativt en mindre flytting. Området langs veien inn til Spranghaugen må bli landskapsvernområde og ikke nasjonalpark.

Mysuseter og Raphamn løypelag mener området Lurven-Spranget ikke bør inngå i nasjonalparken.

Sel fjellstyre,Kampen grunneierlag, Sel Kristelig Folkeparti, Sel Høyre, Sel og Heidal Senterparti, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges handikapforbund, Sel og Rondane reiselivslag, Norskog, Oppland og Hedmark bondelag og Glommen og Mjøsen skogeierforening, Sjoa Pensjonistforening, Sel eldreråd, Rondane spa høyfjellshotell og hytter, Søre Sel grunneierlag, Mysuseter Vel og fleregrunneiere mener at parkeringsplassen på Spranget må beholdes.

Statskog støtter forslaget om nasjonalpark i området.

Villreinnemnda for Rondane understreker betydningen av at parkeringsplassen på Spranghaugen flyttes av hensyn til villreinen.

Naturvernforbundet i Oppland, Norsk ornitologisk forening, Oppland, Ultunga Vel, tre enkeltpersoner mener at parkeringsplassen på Spranget må flyttes i tråd med tidligere vedtak i Sel kommunestyre (1997).

Fylkesmannen i Oppland bemerker at diskusjonen rundt parkeringsplassen på Spranghaugen mellom Mysuseter og Rondvassbu har engasjert mange i forbindelse med høringen. Lokalt har det vært et stort engasjement for å beholde p-plassen. Sel kommune vedtok i forbindelse med kommuneplanens arealdel i 1997 at p-plassen skulle flyttes frem mot Tjønnbakken, et vedtak som senere er omgjort. Kommunen ønsker nå å beholde den på eksisterende sted, eventuelt foreta en mindre flytting. Kommunen la i 1997 vekt på villreininteresser og synsvirkningen av p-plassen som grunnlag for å flytte den, og etter fylkesmannens oppfatning tilsier begge disse hensyn at parkeringsplassen bør flyttes.

I forhold til vernemotivene for nasjonalparken er det viktig at villreinen som en nøkkelart gis mulighet for å bruke området. P-plassen på Spranghaugen og ferdselen inn til Rondvassbu er i dag en flaskehals for villreintrekket mellom Vulufjell og de nordlige delene av villreinområdet. Ved Spranghaugen er det også kulturminner knyttet til bl. a dyregraver for fangst av villrein, som ved dagens parkeringsløsning, er utsatt for slitasje. Planene om å etablere en p-plass fremme ved Tjønnbakken vil gi nye naturinngrep og kan føre til et annet ferdselsmønster inn i nasjonalparken enn det man har i dag. Fylkesmannen legger til grunn at en slik endret ferdsel kan forverre forholdene for dyrelivet i området.

Fylkesmannen legger avgjørende vekt på at kommunen har endret oppfatning i denne saken i løpet av planperioden for verneplanen. Også mange andre høringsuttalelser viser at man lokalt ønsker å beholde dagens praksis knyttet til veibruken. Fylkesmannen mener videre at det ikke foreligger god nok dokumentasjon på at den foreslåtte flyttingen av parkeringsplassen frem til Tjønnbakken miljømessig vil være et fremskritt av betydning. Fylkesmannen vil derfor foreslå at den delen av veien som ligger innenfor statsalmenningen blir en del av et større landskapsvernområde. Vernereglene for landskapsvernområdet bør utformes slik at dagens praksis knyttet til motorisert ferdsel på veien mellom Mysuseter og Spranget i all hovedsak blir opprettholdt.

Norges Naturvernforbund går inn for flytting av p-plassen og fjerning av veien frem til Rondvassbu.

NLH (Inst. for biologi og naturforvaltning), DNT og Friluftslivets fellesorganisasjon går inn for flytting av p-plassen til Tjønnbakken.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold går primært inn for flytting av p-plassen, men fremhever at hensynet til villreinen må veie tyngst, jf at flytting kanskje kan medføre nye problemer og ferdselsmønstre.

Sel Høyre går inn for at parkeringen opprettholdes.

Riksantikvaren påpeker at også hensynet til kulturminner må tillegges vekt i vurderingene rundt parkeringen.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening støtter synspunkter fra lokale nærings- og skogeierorganisasjoner.

DN vil bemerke at den eksisterende p-plassen er landskapsmessig uheldig og en barriere for villreinens trekk mellom de sørlige og nordlige deler av området. DN deler imidlertid fylkesmannen i Opplands vurderinger med hensyn til spørsmålet om hvor stor den miljømessige gevinsten vil være ved å etablere en ny parkeringsplass i ”urørt” område ved Tjønnbakken, idet parkeringen fortsatt vil foregå oppe på selve høydeplatået. Den miljømessige beste løsningen vil trolig være å flytte parkeringen ned til Mysusæterområdet, en løsning som imidlertid vil kunne få negative, lokaløkonomiske konsekvenser som følge av det blir lengre og tyngre vei for folk inn i fjellet, noe som kan innebære at det blir mindre attraktivt for folk å besøke området. Flytting av p-plassen til Mysusæter har vært diskutert, men har imidlertid ikke vært drøftet som et aktuelt alternativ i planprosessen. DN vil ut fra en totalvurdering, med en vektlegging av usikkerheten mht gevinsten av å flytte parkeringen til Tjønnbakken og hensynet til lokale nytteargumenter for å opprettholde parkeringen, anbefale at nasjonalparkgrensen justeres i tråd med anbefaling fra fylkesmannen i Oppland. Området rundt veien og p-plassen innlemmes i Frydalen landskapsvernområde. I forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplan for området må både behovet for eventuelle tiltak for å skjerme kulturminnene i området og en bedre utforming av parkeringsplassen vurderes.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Grense mot Grimsdalen landskapsvernområde (Dovre kommune)

Fylkeslandbruksstyret, Dovre kommune, Grimsdalen statsallmenning og Kolletholen bygdeallmenning,Dovre fjellstyre,Dovre bondelag og Statskog har alle innspill om justeringer av grensen mellom landskapsvernområdet og nasjonalparken i Grimsdalen og Haverdalen slik at mest mulig skog blir liggende i landskapsvernområdet, da skogen har stor betydning for setrene i området.

Fylkesmannen i Oppland peker på at det i forbindelse med utvidelsen av Rondane nasjonalpark ble forutsatt at naturtypespekteret i fremtidig nasjonalpark skulle økes. Grimsdalen ligger på et berggrunnsmessig skille med næringsrike bergarter i nord og fattige i sør, som gir svært mange ulike vegetasjonssamfunn i Grimsdalen. Store deler av bjørkeskogen er også svært lite påvirket av hogst, spesielt skogen på sørsiden av Grimsa. Statskog har gjort en skogtaksering i Grimsdalen og Haverdalen der områder som er aktuelle for hogst er pekt ut.

I verneplanen er det lagt til grunn at seterbrukerne i Haverdalen og Grimsdalen skal ha tilgang på bjørkeskog til eget bruk. De setrene som ligger lengst øst i Grimsdalen har dårlig tilgang på bjørkeskog på nordsiden av Grimsa. Ut fra Statskog sin kartlegging mener Fylkesmannen det er riktig å endre vernegrensen for nasjonalparken i dette området. Et område med blandingsskog av spredtstående furutrær i bjørkeskog på sørsiden av Grimsa (Lunnan), blir foreslått overført til Grimsdalen landskapsvernområde. Det legges til grunn at en utnyttelse av skogen i dette området må gjennomføres på en miljømessig god måte; bl.a. bør det legges til grunn at uttak av skog må gjøres uten å etablere behov for skogsbilveier. Endringen vil medføre at det i liten grad vil bli behov for å utvise bjørkeskog til ved for setrene i Grimsdalen innenfor fremtidig nasjonalpark. De øvrige skogsområdene mener Fylkesmannen det er riktig å innlemme i en fremtidig nasjonalpark.

DN støtter fylkesmannens forslag til grensejustering mellom Grimsdalen landskapsvernområde og Rondane nasjonalpark i det aktuelle området. Etter DN's oppfatning har en gjennom grenseendringen på en god måte balansert seterbrukernes behov for vedhogst og hensynet til å ha med områder med høyereliggende bjørkeskog i nasjonalparken.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Haverdalen (Dovre kommune)

Setereierne i Haverdalen mener at hele Haverdalen bør være landskapsvernområde.

Fylkesmannen i Oppland peker på at Haverdalen ligger sentralt i verneforslaget, med stor betydning for høgfjellsøkosystemet i Rondane. Selve seterområdet er ikke foreslått innfor nasjonalparken. Fylkesmannen legger til grunn at det ved behov må finnes en løsning slik at det blir gitt tillatelse til uttak av ved til seterbehov innenfor nasjonalparken. Vernebestemmelsene for nasjonalparken åpner for en slik løsning.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådning.

Verkjeseter (Dovre kommune)

Dovre kommune, Statskog, Dovre fjellstyre, Grimsdalen statsallmenning og Kolletholen bygdeallmenning påpeker at ei seter er blitt liggende innenfor nasjonalparkforslaget ved Verkjeseter og ber om at grensen endres på dette punktet.

Fylkesmannen i Oppland tilrår at grensen for nasjonalparken endres slik at setra blir liggende utenfor nasjonalparken.

DN støtter fylkesmannens tilråding.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådning.

Formola og Uladalen (Sel kommune)

Sel kommune mener grensen for nasjonalparken må følge allmenningsgrensen i navngitte områder.

Sel Høyre går i mot nasjonalparkutvidelsen, sekundært må grensen endres slik at alle hyttene ved Andalshytta/Grønlibekken blir liggende utenfor nasjonalparken. De mener at alle hytter i område Ula-Grønlia-Andalshytta legges utenfor nasjonalparken og foreslår en grensejustering i Uladalen.

Norskog, Oppland og Hedmark bondelag og Glommen og Mjøsen skogeierforening og to grunneiere mener grensen må justeres slik at hyttefelt ikke blir omfattet av et vern. Grensen ønskes justeres vesentlig i Formolia og Ultunga.

Kampen grunneierlag, Sel og Heidal Senterparti mener grensene for nasjonalparken må trekkes utenom de bebygde områdene ved Kampen, Ultonga og Uladalen. Kampen grunneierlag går i mot nasjonalparkutvidelsen i Formolia og mener at et skogområdet må kunne brukes i forbindelse med uttak av stein, ved og never.

Fem grunneiere har synspunkter på grensetrekkingen i Uladalen og Kampenområdet.

To grunneiere ønsker at egne eiendommer holdes utenfor verneområdet.

Ultunga Vel foreslår, av hensyn til å få med mer barskog i nasjonalparken, grenseendringer i Uladalen.

Fylkesmannen i Oppland vil foreslå å endre nasjonalparkgrensen i Formolia i tråd med brev fra fylkesmannen i Oppland av 26.10.2000. Nasjonalparkgrensen trekkes med dette utenfor godkjent reguleringsplan for hyttebygging i området. Ved Andalshytta vil Fylkesmannen anbefale at verneforslaget justeres slik at de eksisterende hyttene blir liggende utenfor nasjonalparken.

I Uladalen er det gjort betydelige endringer av grensene i forhold til de områdene som ble vurdert vernet, og det er søkt å finne frem til grenser som er naturlige i terrenget. Fagrapportene som er utarbeidet til verneplanen viser at det er verneverdier knyttet til de urørte delene av Uladalen, som etter den siste grensejusteringen blir liggende innenfor forslaget til nasjonalpark. Fylkesmannen mener man har gjort en faglig vurdering i forhold til skogbruksinteressene i området. Fylkesmannen anbefaler ikke å endre forslaget til vernegrensene i Formolia og Uladalen ut over dette. Ved at nasjonalparken utvides i disse områdene tilføres nye vegetasjonsformer, noe som er en av hovedmålsettingene for utvidelsen. Skogen i disse områdene bærer preg av å være urørt og kvalifiserer som nasjonalpark.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening støtter synspunkter fra lokale nærings- og skogeierorgansisasjoner.

DN støtter fylkesmannens forslag til grensejusteringer, som innebærer at området med godkjent reguleringsplan og eksisterende hytter i området holdes utenfor nasjonalparken. Når det gjelder hensynet til barskog i området, merker DN seg at det er kommet innspill om både utvidelser og innskrenking av grensen for nasjonalparken. Etter DN's vurdering har Fylkesmannen i Oppland gjort en god avveiing mellom ulike hensyn i området og vil anbefale at fylkesmannens forslag legges til grunn for nasjonalparkgrensen i Uladalen. Som fylkesmannen påpeker, er det viktig å finne naturlige gode grenser i terrenget. En vil anbefale at man i forbindelse med grenseoppgangen ute vurderer om man kan imøtekomme innspill om mindre justeringer fra en grunneier i Uladalen, hvis eiendom ligger omtrent ”på grenselinjen”.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Glitterdalen og Frydalenområdet (Nord-Fron og Sør-Fron kommuner)

Haugseter Sameige og en grunneier går i mot utvidelse av nasjonalparken i Glitterdalen.

Nord-Fron skogeierlag, Nord-Fron bondelag, Nord-Fron bonde- og småbrukerlag, Sødorp grunneierlag, Kvam grunneigerlag, Norskog, Oppland og Hedmark bondelag og Glommen og Mjøsen skogeierforening går i mot utvidelsen i Frydalen på grunn av store skoginteresser.

En grunneier er negativ til utvidelsen på sin eiendom.

Fron-Atnedalen bygdealmenning er negativ til nasjonalpark på privat grunn og spesielt til vernegrensen frem mot Eldåsetrene.

Østkjølen grunneierlag går i mot utvidelsen frem mot Frydalen.

Noen grunneiere er negative til å utvide nasjonalparken frem mot Eldåsetrene, bl.a. av hensyn til vedlikehold av et vanninntak.

Fylkesmannen i Oppland legger til grunn at den foreslåtte utvidelsen av nasjonalparken i området Glitterdalen – Frydalen omfatter høgereliggende bjørk- og furuskog. Skogen bærer preg av å være relativt urørt og vil sammen med Formolia og Vassbulia tilføre nasjonalparken noe barskog, hvilket er en av hovedmålsettingene med utvidelsen av nasjonalparken. Fylkesmannen mener derfor at dette arealet sammen med spesielt Vassbulia og Formolia, vil oppfylle intensjonene med å tilføre Rondane nasjonalpark typiske vegetasjonsformer i Østerdals- og Gudbrandsdals-regionen.

Når det gjelder vanninntaket til Eldåsetrene vil Fylkesmannen anbefale at det i forvaltningsplanen legges til grunn at vedlikehold av dette anlegget kan videreføres. Dette er fanget opp i verneforskriften § 3 pkt 1.2 a ved at bestemmelsene ikke er til hinder for ”vedlikehold av eksisterende (…) innretninger.”

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening støtter synspunkter fra lokale nærings- og skogeierorgansisasjoner.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådning.

Holtlia og Voldalen (Stor-Elvdal kommune)

Næringsorganisasjonene innenfor jordbruk og skogbruk i Hedmark (fellesuttalelse), Hedmark Bonde- og Småbrukerlag, Stor-Elvdal kommune, Allmenningsstyret Setningen og Atnedal Statsallmenning/Sollia fjellstyre, tre grunneiere ber om at enten Holtlia eller både Holtlia og Voldalen i Stor-Elvdal holdes utenfor nasjonalparken.

Fylkesmannen i Hedmark understreker at i løpet av planprosessen har en rekke alternative grensedragninger vært vurdert, både i Stor-Elvdal og i Folldal. Det endelige forslaget er et resultat av en avveining mellom naturverdier, brukerinteresser og inngrep. Ut fra målsettingen om å øke naturtypespekteret i nasjonalparken, binde sammen verneområder i størst mulig grad, samt sikre verdifulle naturområder i et langsiktig perspektiv, burde ideelt sett nasjonalparkarealet i Hedmark vært noe større. Fylkesmannen er av den oppfatning at en allerede har strukket seg langt i retning av å etterkomme ønsker og krav fra lokale brukerinteresser gjennom det høringsforslaget som ble utsendt. Fylkesmannen har merket seg de mange anmodninger om å endre grensene, men finner det vanskelig å gjøre ytterligere store arealreduksjoner uten at det vil komme i vesentlig konflikt med de overordnede målene for verneplanarbeidet i Rondane.

Hovedargumentene for å endre grensene i Holtlia/Voldalen er knyttet til utnyttelsen av bruksretter i statsallmenningen, særlig utnyttelsen av tømmer- og vedressursene. Flere av høringsinstansene peker også på at den etablerte, scooteroppkjørte skiløypa fra Atnbrua rundt Midtvola tilsier at nasjonalparkgrensen bør trekkes lengre vestover.

Fylkesmannen er kjent med at fylkesmannen i Oppland anbefaler at hele Vassbulia i Sør-Fron kommune blir vernet som nasjonalpark, dvs. at høringsforslaget opprettholdes i dette området. På denne bakgrunnen ville det være kunstig ut fra hensynet til naturforvaltningsinteressene å la grensen for nasjonalparken følge fylkesgrensen. Det er vesentlige naturverdier knyttet til urørt skog og organismer som er avhengig av kontinuitetsskog også på Hedmarkssiden i Voldalen/Holtlia. Arealet som er foreslått vernet som nasjonalpark på Hedmarkssiden er ikke vesentlig større enn det som ble foreslått fredet som naturreservat i Vassbulia gjennom verneplan for barskog i Øst-Norge, fase 1. Fylkesmannen vil også bemerke at den alt overveiende delen av Holtlia i utgangspunktet er unntatt en vernevurdering.

Fylkesmannen finner likevel etter en samlet vurdering å ville anbefale en mindre grenseendring i Holtlia. På denne måten vil også traséen for skiløypa rundt Midtvola komme utenfor. Fylkesmannen mener derfor at en også har kommet reiselivet i Sollia i møte på et vesentlig punkt.

Bjørndalen er et særegent landskapselement som det er knyttet viktige kvartærgeologiske interesser til, samtidig som den er et potensielt og aktuelt hekkeområde for fuglearter som karakteriseres som truede og som er sårbare overfor forstyrrelse. Etter fylkesmannens oppfatning bør hele landskapsrommet rundt Bjørndalen inngå i nasjonalparken. Fylkesmannen anbefaler derfor at grensen for nasjonalparken mellom Endkletten og Midtbrennsetra opprettholdes.

Norges Naturvernforbund går generelt i mot grensejusteringer i skogområder, spesielt i Holtlia, og peker på regjeringens signaler om at nasjonalparkplanen bør bidra til å dekke mangler i barskogvernet.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening støtter synspunkter fra lokale nærings- og skogeierorgansisasjoner.

DN støtter fylkesmannens anbefalinger til grensejusteringer. Etter DNs vurdering er hensynet til brukerinteressene (utnytting av skogressurser og reiseliv) på den ene siden og hensynet til føringer om å utvide naturtypespekteret i nasjonalparken (spesielt mht barskogområder) og konkrete verneverdier på den andre siden, på en god måte balansert i fylkesmannens forslag.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Nordre Atndalen/Rånåbekken (Folldal kommune)

Næringsorganisasjonene innenfor jordbruk og skogbruk i Hedmark, Hedmark Bonde- og Småbrukerlag, Folldal kommune, Nordre Atndalen Utmarkslag og flere grunneiere ber om at grensen for Rondane nasjonalpark endres i Nordre Atndalen nord for Rånåbekken i Folldal. Det legges særlig vekt på interessene knyttet til drift og skjøtsel av skogressurser, både furu- og bjørkeskog.

Fylkesmannen i Hedmark bemerker at det på Sandomeiendommen nord for Rånåbekken finnes produktiv furuskog som det er knyttet viktige økonomiske interesser til. Dette var også bakgrunnen for at forslaget til avgrensning av nasjonalparken ble trukket ganske nær bekken. Fylkesmannen har merket seg høringsinstansenes samstemmige anmodning om grenseendring i dette området. Selv om arealet av produktiv furuskog som er innlemmet i nasjonalparkforslaget nord for Rånåbekken etter fylkesmannens oppfatning er beskjedent, finner en etter en samlet vurdering å kunne anbefale at en mindre grensejustering.

Dagens tilstand og bruk av Sandomsetra er etter fylkesmannens oppfatning ikke til hinder for at seterområdet kan inngå i en utvidet Rondane nasjonalpark. En har imidlertid merket seg planene om utvidet bruk av setra, herunder ønsket om restaurering. Forslaget til verneforskrift hjemler vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg. Det kan også gis tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger.

Tverrgjellia ønskes tatt ut, primært av hensyn til vedskoginteressene. Etter fylkesmannens oppfatning synes det å være tilstrekkelige vedskog utenfor verneforslaget ved Lia-gardene og innenfor forslaget til Dørålen landskapsvernområde. I landskapsvernområdet åpnes det opp for drift av skogen i samsvar med bestemmelsene i skogloven med tilhørende forskrifter. Fylkesmannen anbefaler at det opprinnelige grenseforslaget i dette området opprettholdes.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening støtter synspunkter fra lokale nærings- og skogeierorganisasjoner.

DN støtter fylkesmannens vurderinger og forslag til en mindre grensejustering av nasjonalparken i området.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Andre områder

Dovre kommune, Norskog, Oppland og Hedmark bondelag og Glommen og Mjøsen skogeierforening mener de private arealene ned mot bygda i Gråsida og Skogsetrene burde forvaltes uten bruk av naturvernloven på grunn av store brukerinteresser, alternativt som landskapsvernområde.

En grunneier går i mot nasjonalparkutvidelsen.

Søre Sel grunneierlag mener nasjonalparken må begrenses til statsallmenningen.

Fylkeslandbruksstyret og to grunneiere mener at grensen for nasjonalparken må justeres i området ved Hågå seter og Kampen slik at setra og hyttene blir liggende utenfor nasjonalparken.

Sollia fjellstyre og Allmenningsstyret for Atndalen Statsallmenning vil ha grenseendring i Vassbulia.

Fron-Atnedalen bygdealmenning er negativ til vern som nasjonalpark på privat grunn.

Særrettsvatna, Norskog, Oppland og Hedmark bondelag og Glommen og Mjøsen skogeierforening mener en nasjonalparkgrense må trekkes vest for Flåtjønn for å få like regler for Flåvatnet og Muvatnet.

Naturvernforbundet i Hedmark mener at nasjonalparken må utvides til å omfatte Atnas elvekløft. Forbundet mener også at randområdet og elvegjelet innenfor Myldingi naturreservat samt hele Voldalen må innlemmes i nasjonalparken.

To grunneiere ber om grensetrekking fra Langtjønnas nordende til toppen av Veslekringla.

Fylkesmannen i Oppland vektlegger at det ikke er noen forskjell på arealens kvalitet langs dagens eiendomsgrenser. Verneforslaget bygger på en faglig vurdering av det enkelte området. De private arealene i Gråsida er relativt urørte og kvalifiserer til vern som nasjonalpark. I forbindelse med planene for utvidelse av nasjonalparken er det naturlig at disse blir en del av selve nasjonalparken. I forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner for de fremtidige verneområdene må det tas hensyn både til vernemotivene og de lokale brukerinteressene.

Fylkesmannen har i sitt verneforslag lagt til grunn at det ikke er noen forskjell på arealens kvalitet langs dagens eiendomsgrenser. Verneforslaget bygger på en faglig vurdering av det enkelte området. De private arealene som er foreslått som nasjonalpark er relativt urørte og kvalifiserer til vern som nasjonalpark. Fylkesmannen er enig i at forslag til nasjonalparkgrense ikke skal omfatte Hågåseter. Når grensen blir merket i terrenget skal grensen for nasjonalparken ikke omfatte deler av det opparbeidete seterområdet.

Vassbulia oppleves i dag som en naturlig del av Rondane nasjonalpark. Fylkesmannen mener det er riktig at Rondane nasjonalpark utvides slik at man får med skogområder både på vest og østsiden av fjellmassivet. I denne sammenheng vil Atnsjøen fremstå som en naturlig grense for nasjonalparken. Selve innsjøen vil ikke bli omfattet av vernet, motorferdsel på innsjøen blir dermed ikke regulert av nasjonalparkbestemmelsene. Deler av innsjøen er imidlertid omfattet av et eksisterende naturreservat.

Verneforslaget legger ikke begrensinger på bruken av Flåvatnet til fiske og rekreasjon. Fylkesmannen legger til grunn at det er viktig å utvide nasjonalparken frem mot Venabygdsfjellet og vil ikke tilrå endringer i grensene for dette området.

Fylkesmannen i Hedmark er enig i at ønsket om å legge grensen mellom nasjonalparken og landskapsvernområdet til toppen av Veslekringla kan synes naturlig. En slik løsning ville også gi arronderingsmessige fordeler. Området Storkringla-Veslekringla-Atnas elvekløft er imidlertid et aktuelt og potensielt hekkeområde for klippehekkende rovfuglarter som karakteriseres som truede, som er sårbare for forstyrrelser og som er fåtallige. Etter fylkesmannens oppfatning vil verneformen nasjonalpark gi en bedre sikring av disse leveområdene på lang sikt enn et landskapsvernområde.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening støtter synspunkter fra lokale nærings- og skogeierorgansisasjoner.

DN støtter fylkesmennenes anbefalinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.8.2 Dovre nasjonalpark

Bjønnsteinlia (Folldal kommune)

Næringsorganisasjonen innenfor jordbruk og skogbruk i Hedmark, Folldal kommune, Folldal fjellstyre, Statskog, Øvre Folldal bondelag/bondekvinnelag og Øvre Folldal Utmarkslag ber om at Bjønnsteinlia tas ut av verneforslaget pga store interessene knyttet til bjørkeskogressursene i området. Folldal fjellstyre har skissert 3 alternative løsninger: Bjønnsteinlia tas ut av verneforslaget, verneformen endres til landskapsvernområde eller at den beholdes innenfor nasjonalparken, men at det åpnes for noe hogst.

Fylkesmannen i Hedmark sier at det ved opprettelsen av Rondane nasjonalpark i 1962 ble lagt for liten vekt på å sikre alle naturtyper som Rondaneområdet omfatter. Videre påpekes det at motivet for utvidelsen av Rondane nasjonalpark bl.a. er å sikre flere landskapselementer. Gjennom nasjonalparkmeldingen og Stortingets behandling av denne er disse holdningene videreført. At forslaget til opprettelse av Dovre nasjonalpark etter dette omfatter noe rik, relativt urørt bjørkeskog, vil etter fylkesmannens oppfatning være en berikelse for nasjonalparken. Det er viktig med bakgrunn i en overordnet målsetting om å få med flere naturtyper innenfor nasjonalparkarealet i Rondaneregionen.

Fylkesmannen har merket seg kravet fra flere høringsinstansene om å ta hele Bjønnsteinlia ut av verneforslaget. Ut fra et miljøvernfaglig vurdering finner ikke fylkesmannen å kunne anbefale en så omfattende grenseendring. En har imidlertid forståelse for ønsket om å sikre tilgang på vedskog for gardene i Øvre Folldal. En tilpasning i verneforskriften for at gardsbrukene i Øvre Folldal skal kunne dra inn i nasjonalparken for å avvirke skog, bryter etter fylkesmannens oppfatning med overordnede retningslinjer for forvaltning av nasjonalparker. Uttak av ved i nasjonalparken for å forsyne buer og setre som ligger innenfor grensene utgjør et vesentlig mindre behov og er også i samsvar med etablert praksis for forvaltningen av nasjonalparker. Den mest hensiktsmessige måten å imøtekomme høringsinstansene noe med hensyn til Bjønnsteinlia, vil derfor være å justere grensen for nasjonalparken.

Fylkesmannen er kjent med at det er nærmere definerte gardsbruk på Dalholen som har rett til uttak av ved og tømmer i statsallmenningen. Verken det opprinnelige eller reviderte verneforslaget omfatter arealer på Dalholen med tømmerressurser av betydning. Til nå har vedhogst for de aktuelle brukene i hovedsak skjedd i andre områder.

Etter en samlet vurdering finner fylkesmannen å kunne anbefale en grenseendring i Bjønnsteinlia. Dette vil ”frigjøre” en del skogareal samtidig som den etablerte snøscooterpreparerte skiløypa rundt Lurven kommer utenfor verneområdene. Også arealet for Grimsdalen landskapsvernområde i Hedmark blir dermed redusert betydelig, jf også 7.8.3 vedr avgrensingen av Grimsdalen landskapsvernområde.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening støtter synspunkter fra lokale nærings- og skogeierorgansisasjoner.

DN støtter fylkesmannens vurderinger og forslag til grensejusteringer av Dovre nasjonalpark og Grimsdalen landskapsvernområde.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Andre områder

Fylkeslandbruksstyret i Oppland anbefaler å vurdere grensetrekkingen ved Einbuggdalen i tråd med høringsuttalelsen fra Dovre kommune.

Oppland fylkeskommune ber om at grensen for Dovre nasjonalpark vurderes nærmere i forhold til lokale brukerinteresser og verneverdier.

Dovre kommune mener private områder burde tas ut av nasjonalparkplanen eller forvaltes som et landskapsvernområde.

Dovre bondelag påpeker at det i Einbuggdalen er en del hytter og ønske om krattknusing, noe som burde tilsi at området ikke ble vernet som nasjonalpark.

Norskog, Oppland og Hedmark bondelag og Glommen og Mjøsen skogeierforening foreslår at nasjonalparkgrensen følger grensen for statsallmenningen i vest til Foksådalen i Dovre kommune og på nordsiden mot Grimsdalen i en rett linje fra Veslekingla til Gravhøtangen til Sjøberget. Mot vest ønskes det at nasjonalparkgrensen følger grensen for statsallmenningen frem til kommunegrensen til Sel.

Dovre kommune mener at randsonen mot Dovrefjell burde bli forvaltet som et landskapsvernområde av hensyn til lokal bruk knyttet til landbruk og reiseliv.

Øvre Folldal bondelag og Øvre Folldal bondekvinnelag mener at området rundt Grimsdalsgruva og tidligere kjøretrasé over til Folldalen ikke bør ligge i en nasjonalpark.

Fylkesmannen i Oppland bemerker at Einbuggdalen er et av de mest sentrale områdene for villreinen i Rondane villreinområde, og det har generelt store vernekvaliteter. Det er gjort en vurdering av hvor nasjonalparkgrensen skulle trekkes i forhold til Haugesætri, og grensen er foreslått trukket utenom seterområdet. Vernet vil derfor ikke hindre beitekultivering og fjerning av bjørkeskog i seterområdet. Fylkesmannen legger til grunn at krattknusing lengre inn i Einbuggdalen vil være konfliktfylt i forhold til verneverdiene og vil ikke tilrå at det gis åpning for det. Eksisterende rettigheter til buer i Einbuggdalen blir som de er i dag, og buene vil innenfor vernet kunne vedlikeholdes slik at dagens standard blir opprettholdt. Buene vil også etter en nærmere vurdering kunne settes opp igjen ved brann eller annen skade.

Vedrørende grensedragning mellom privat og statlig grunn påpeker fylkesmannen at naturvernloven hjemler at privat grunn av samme art som statlig grunn, som ligger i eller grenser inntil statlige arealer, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn. Forslaget fra næringsorganisasjonene bygger delvis på å bruke dagens eiendomsgrenser som fremtidige vernegrenser. Fylkesmannen har i sitt verneforslag lagt til grunn at det ikke er noen forskjell på arealens kvalitet langs dagens eiendomsgrenser og at forslaget bygger på en faglig vurdering av det enkelte området.

Det anføres videre at de bygningene og restene etter gruvedrift som står igjen etter drift av Grimsdalsgruva er å oppfatte som kulturminner. Dagens inngrepssituasjon og lokal bruk er ikke i konflikt med verneforslaget. Fylkesmannen vil derfor ikke foreslå endringer av grensene i dette området.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening støtter synspunkter fra lokale nærings- og skogeierorgansisasjoner.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.8.3 Grimsdalen landskapsvernområde

Fylkeslandbruksstyret i Oppland og Oppland fylkeskommune ber om at man vurderer å flytte grensen innenfor Svartdalssætrin i Ryddølsdalen.

Dovre kommune mener at skiferdriften må kunne bruke nye areal dersom det er behov for det.

Statskog støtter nåværende grense for skiferbruddet.

Tre grunneiere ønsker å flytte grensen for landskapsvernområdet inn til grensen for sameiet, på grunn av skoginteressene.

Fylkemannen i Oppland fremhever at området i Ryddølsdalen med Svartdalssætrin og Ivarslåsetrin ligger svært sentralt i verneplanområdet. Svartdalssætrin og Ivarslåsætrin har stor verdi som kulturlandskapselement. I tillegg er områdene verdifulle for dyrelivet, bl.a. for villreinen og rovfugler. Fylkesmannen mener at vernekvalitetene i områdene er svært store også sett i et Rondane/Dovrefjell perspektiv. I forbindelse med landbruksaktivitet skal det vektlegges at setermiljøet blir opprettholdt, og vernebestemmelsene for området er tilpasset videreføring av tradisjonell landbruksdrift i området.

Området ved Hellberget er vurdert i forhold til fremtidige steinressurser. Statskog som er grunneier, har inngått leieavtale om fortsatt drift i området. Dette området er identisk med området som er avsatt til steinindustri i gjeldende kommuneplan. Området er i sin helhet foreslått holdt utenfor verneforslaget. Det er ikke dokumentert drivverdige forekomster utenfor dette området, og drift i nye områder vil være i strid med verneplanen.

I landskapsvernområdet er det en del produktiv skog spesielt frem mot Dovre. I verneforskriften er det lagt opp til at hogst er tillatt i tråd med forskrift om vernskogsbestemmelsene etter skogbruksloven. Fylkesmannen påpeker at eventuelle konflikter i forhold til skogsdrift vil kunne være bygging av nye veier i skogbruket, men at det etter høringsrunden synes å være liten eller ingen behov for flere veier i området. Eventuelle nye skogsveier må behandles i forhold til det skogbruksmessige behovet og hensynet til verneverdiene i området. Fylkesmannen tilrår ikke at det gjøres endringer i grensene.

Norges geologiske undersøkelse påpeker at skiferforekomstene i Hellberget synes godt ivaretatt gjennom at området er unntatt for vern, og påpeker at det synes å være små muligheter for funn av drivverdige malmforekomster i Grimsdalen.

Fortidsminneforeningen (Oppland) fremhever at Grimsdalen har stor kulturverdi og er viktig å verne.

DN støtter fylkesmannens vurderinger. Det vises for øvrig til anbefalte grensejusteringer av landskapsvernområdet som fremgår av 7.8.1Rondane nasjonalpark - grense mot Grimsdalen” og 7.8.2 ” Dovre nasjonalpark - Bjønnsteinlia”.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.8.4 Dørålen landskapsvernområde

Folldal kommune og Nordre Atndalen utmarkslag mener at Dørålen landskapsvernområde må tas ut av verneforslaget.

Naturvernforbundet i Hedmark og Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Hedmark mener at Atnas elvekløft/Dørålen bør innlemmes i nasjonalparken.

Fylkesmannen i Hedmark fremhever at Dørålen landskapsvernområde ligger som en kile fra øst inn mot det sentrale høyfjellsmassivet i Rondane. Atnas elvedal utgjør sammen med Elgevatnets nedbørfelt de sentrale landskapselementene i landskapsvernområdet. Dørålen utgjør etter fylkesmannens oppfatning en naturlig del av det helhetlige og sammenhengende høyfjellsøkosystemet i Rondane. Det er et viktig bruksområde for villreinen og har betydelige verdier knyttet til landskap og fauna forøvrig. De store naturverdiene var bakgrunnen for at fylkesmannen tidligere i planprosessen vurderte å innlemme en vesentlig større del av Dørålen i forslaget til nasjonalparkutvidelse. Som ett av flere alternativer ble dette forslaget drøftet i den lokale referansegruppa. Fylkesmannen har derfor stor forståelse for anmodningen fra Naturvernforbundet og NOF om å utvide nasjonalparken til å omfatte Atnas elvekløft/

Dørålen. Av hensyn til bilveien inn til Dørålsetrene, og brukerinteressene knyttet til Elgevatnetområdet, valgte imidlertid fylkesmannen å foreslå verneformen landskapsvernområde. Etter fylkesmannens oppfatning utgjør derfor nasjonalpark alternativet til landskapsvernområde for å sikre de store naturverdiene i Dørålen på lang sikt, og det frarådes en løsning der bruk av naturvernloven for Dørålen ikke inngår. Fylkesmannen anbefaler opprettelse av Dørålen landskapsvernområde. Fylkesmannen vil også bemerke at en av de viktigste utfordringene med tanke på sikring av naturverdiene i Dørålen er å kunne styre menneskelig ferdsel, noe vern naturvernloven vil gi god mulighet for regulering av.

DN viser til fylkesmannens argumentasjon og anbefaler at det opprettes et landskapsvernområde med de grenser som lå til grunn for begge høringsrunder. Området rundt Dørålseter er foreslått unntatt for vern.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.8.5 Frydalen landskapsvernområde

Nord-Fron kommune, Sør-Fron kommune, Fylkeslandbruksstyret i Oppland, Fron-Atnadalen bygdealmenning, Østkjølen grunneierlag, Nord-Fron skogeierlag, Nord-Fron bondelag, Nord-Fron bonde- og småbrukarlag, Sødorp grunneierlag og flere grunneiere anbefaler at dette området tas ut av verneplanen.

En grunneier mener Frydalen landskapsvernområde ikke bør omfatte areal i Sel kommune. To grunneiere er positive til verneplanen i Frydalen. Flere grunneiere går i mot opprettelse av et verneområde i Bergemillomdalen.

Kvam grunneierlag mener landskapsvernområdet må avgrenses til bare å gjelde på nordsiden av Fryaelv.

Naturvernforbundet i Oppland ønsker et større landskapsvernområde enn det som er foreslått.

Fylkesmannen i Oppland understreker at det er delte oppfatninger i høringen om hva som er riktig virkemiddelbruk for dette området, men at det er enighet om at området har store landskapskvaliteter. Fylkesmannen trekker frem at Nord-Fron kommune har utarbeidet en kommunedelplan for sin del av Frydalen som ivaretar de vesentligste vernehensynene, der det bl.a. legges opp til at eksisterende reguleringsplaner og bebyggelsesplaner for hyttebygging blir redusert i omfang.

Fylkesmannen ser det som viktig å få en mest mulig enhetlig forvaltning av området. Det understrekes at landskapsvernområdet uansett ikke vil gjelde innenfor eksisterende reguleringsplan, og en kombinasjon av et noe mindre landskapsvernområde kombinert med eksisterende kommunedelplan for det regulerte området vil kunne være et alternativ til å ta hele området ut av planen. Spesielt i området rundt Furusjøen og østover mot Flakken er det en del hytter, men i det øvrige området er det vakre setergrender med stor landskapsmessig betydning.

Fylkesmannen mener de tiltakene Nord-Fron har gjennomført er svært positive og foreslår derfor at verneforslaget for Nord-Fron kommune sin del i Frydalen ikke blir videreført. Sør-Fron kommune har signalisert at de vil starte opp et kommunedelplanarbeid for sin del av Frydalen. Fylkesmannen mener det vil være galt å behandle Nord-Fron og Sør-Fron kommuner forskjellig og vil derfor foreslå at også at det foreslåtte området i Sør-Fron blir tatt ut av landskapsvernområdet.

Fylkesmannen legger også avgjørende vekt på at fylkesdelplan for villrein i Rondane gir klare føringer for kommunenes planlegging for å ivareta verneverdiene. Dersom den linjen planmyndighetene følger for dette området skulle bli vesentlig endret i fremtiden, vil vern som landskapsvernområde etter naturvernloven kunne vurderes på nytt. Fylkesmannen vil i tråd med forslaget fra Sel kommune tilrå at det opprettes et landskapsvernområde på deler av arealet mellom Ula og Glitterdalen. I forbindelse med sentral høring må grensene i dette området og forholdet til Frydalen landskapsvernområde avklares.

Sør-Fron kommune viser til at man har utarbeidet et utkast til kommunedelplan med bl.a. en restriktiv holdning til hyttebygging, og går inn for at området forvaltes etter plan- og bygningsloven.

Norges Naturvernforbund, NLH (Inst. for biologi og naturforvaltning), Norges Ornitologiske forening, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold viser til områdets store kvaliteter og går inn for at det opprettes et landskapsvernområde.

Bergvesenet mener at grusuttaket ved Flakken må tas ut av planen, eventuelt at det åpnes for grusuttak i verneforskriften.

Landbruksdepartementet mener det må være positivt at en regionalt og i lokalsamfunnene har lagt til rette for en kombinasjon av bruk og vern i randområdene uavhengig av naturvernloven. Det vil være lite heldig å omkranse nasjonalpark arealene med store landskapsvernområder. Departementet støtter således Fylkesmannens forslag om et mindre landskapsvernområde i den nordlige delen av Frydalen.

DN vil bemerke at det aktuelle området har store landskapsmessige kvaliteter knyttet både til preg av tradisjonell setring og beiting og selve landskapsrommet inn mot Rondanemassivet. Blant kulturhistoriske interessante områder kan nevnes et gammelt fiskebu-/naustområde ved Furusjøen og setermiljøet ved Eldåsetrene. Også Fryas elveløp har store landskapsmessige kvaliteter. DN merker seg at det synes å være en generell enighet om områdets kvaliteter, men uenighet om hvorvidt naturvernloven eller plan- og bygningsloven er det mest egnede virkemiddel for fremtidig forvaltning.

For å opprettholde områdets landskapskvaliteter og –preg, er det etter DNs oppfatning svært viktig at det legges opp til et langsiktig, restriktivt forvaltningsregime mht hytte- og veibygging og andre type inngrep. Det er svært positivt at kommunene ønsker å ta dette ansvaret gjennom kommunedelplaner for området. Kommuneplaner rulleres imidlertid som regel en gang pr. kommunestyreperiode, og etter DNs oppfatning vil ikke dette være et virkemiddel som i tilstrekkelig grad sikrer en langsiktig, restriktiv forvaltning på samme måte som et landskapsvern.

Hyttebebyggelsen i området er i hovedsak knyttet til to områder i Nord-Fron kommune med vedtatte reguleringsplaner. DN vil anbefale at disse områdene trekkes ut av et landskapsvernområde, og vil generelt anbefale at vernet begrenses til Fryas nordside i Nord-Fron og Sør-Fron. Anbefalt område sikrer da et naturlig landskapsrom og randsone til nasjonalparken fra Ula/Tjønnbakken – lia nord/øst for Furusjøen – nordsiden av Frya – til de indre delene av Eldådalen. Dette forslaget innebærer et kompromiss mellom det opprinnelige høringsforslaget og Fylkesmannen i Opplands anbefaling. DN vil understreke at et landskapsvern ikke vil være til hinder for ferdsel på seterveiene og videre landbruksdrift i området slik bl.a. Nord-Fron kommune har vært opptatt av. Verneforskriften gir videre åpning for grusuttak i henhold til forvaltningsplan.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.8.6 Vesle Hjerkinn landskapsvernområde

Området er behandlet i verneplan for Dovrefjell under navnet Avsjøen landskapsvernområde, jf avsn. 2.2 Saksbehandling, men ble besluttet vurdert i forbindelse med verneplan for Rondane.

Dovre kommune gikk i mot opprettelsen av Avsjøen landskapsvernområde.

Fylkesmannen i Oppland understreker at det foreliggende forslaget til Vesle Hjerkinn landskapsvernområde er vesentlig mindre og at det er tatt hensyn til deler av merknadene til Dovre kommune. Det understrekes at forslaget fortsatt omfatter de verneverdige kvartærgeologiske forekomstene frem mot Gautåsetra. Fylkesmannen anbefaler at forslaget til vern videreføres i dette området.

NTNU (Vitenskapsmuseet) foreslår at området sør og nordøst for Haukskardmyrin naturreservat, inkl. Mehøe, frem til Avsjøsætre inkluderes i landskapsvernområdet. Dette av hensyn til verdifulle myrforekomster.

DN viser til kommentarer under 7.7Navnsetting der det anbefales at landskapsvernområdet gis navnet Vesle Hjerkinn. Føringer for verneplanarbeidet om sammenbinding mellom Rondane og Dovrefjellområdet er søkt ivaretatt gjennom de etablerte verneområdene rundt Fokstumyra og det foreliggende forslag til Vesle Hjerkinn landskapsvernområde. DN støtter de faglige begrunnede innvendingene fra NTNU, men vil likevel ikke anbefale noen grenseutviding i området. DN anbefaler opprettelse av landskapsvernområdet i tråd med anbefalinger fra Fylkesmannen i Oppland.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.8.7 Mesætermyre naturreservat

Fylkeslandbruksstyret i Oppland støtter forslaget til endringer av grensene som er foreslått av Dovre kommune.

Dovre kommune, Grimsdalen statsallmenning og Kolletholen bygdeallmenning,Dovre bondelag,Statskog og en grunneier har innspill til små justeringer av grensen for å lette veivedlikehold. Allmenningene mener også at det må etableres et grusuttak ved Tollevshaugen.

Dovre kommune, Dovre bondelag og en grunneier mener grensen for reservatet må justeres slik at vannledningen til Løken fellesseter blir liggende utenfor reservatet og at råket til Tollevshaugen fortsatt kan benyttes.

Dovre kommune og Dovre fjellstyre mener at den inngjerdete delen av det foreslåtte reservatet ved Mesetra må tas ut av verneforslaget.

Fylkesmannen i Oppland legger til grunn at vedlikehold av Grimsdalsveien og veien til Tollevshaugen ikke skal bli berørt av verneforslaget. Dette innebærer at grensen ikke skal komme nærmere veiene enn 15 meter fra midten av eksisterende vei. Dette vil føre til at nødvendig vedlikehold av grøfter, stikkrenner og fjerning av trær tett inn til veibanen ikke blir berørt av vernet. Videre legges det til grunn at vannledningen til Løken seter skal kunne vedlikeholdes. Fylkesmannen foreslår en tilføyelse til verneforskriften for å sikre dette arbeidet.

I deler av inngjerdingen ved Mesætra er det blant annet interessant vegetasjon, som samtidig er med på å skape de ulike og rike myrtypene som Mesætermyre er sammensatt av. For å sikre helheten i området og vannhusholdningen i myra, er det viktig at denne delen av myra sikres mot nye inngrep.

Uavhengig av vernestatus i området vil Fylkesmannen være negativ til å etablere et grusuttak som letter innsikten til myrområdet. En del av de artene som hekker i myrområdet er svært følsomme for forstyrrelse. Gjennom forvaltningsplanen for Grimsdalen må det tas stilling til om det bør etableres et eller to felles grusuttak i Grimsdalen. Fylkesmannen vurderer det ikke som aktuelt at det blir etablert grustak i sørøstre del av Mesætermyre.

Norges fjellstyresamband peker på at vernegrensene må legges utenom seterkve og dyrket jord ved Mesætra.

DN støtter fylkesmannens forslag til forskriftsendinger. En vil presisere at opprettelsen av naturreservatet ikke skal vanskeliggjøre vedlikehold av veier og vannledning i området. Grensene er trukket utenom dyrket jord, men DN støtter fylkesmannens vurderinger om at verneverdiene tilsier at deler av et inngjerdet område innlemmes i naturreservatet.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.8.8 Flakkstjønna naturreservat

Nord-Fron skogeierlag, Nord-Fron bondelag, Nord-Fron bonde- og småbrukerlag og Sødorp grunneierlag er negativ til utvidelsesforslaget på nordøstsiden av eksisterende reservat på grunn av skoginteressene.

Fylkesmannen i Oppland fremhever at vesentlige verneverdier bli liggende utenfor verneforslaget hvis man reduserer utvidelsen på nordøstsiden. Dette gjelder særlig verdier knyttet til kildehorisonter og kantsoner mellom myr og skog, områder som tradisjonelt har stort biologisk mangfold. Videre vil viktige deler av det helhetlige myrkomplekset bli liggende utenfor. Dette gjelder bl.a. de mest typiske bakkemyrene i området. Skogen på det aktuelle arealet er dessuten en fattig utforming med en blanding av furu og bjørk. Fylkesmannen tilrår derfor at det foreliggende verneforslaget blir videreført.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.9 Merknader til verneforskriftene

7.9.1 Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark

Formål

Fron-Atnedal bygdealmenning og næringsorganisasjonene innenfor skog- og jordbruk i Oppland og Hedmark understreker at beiting må tas inn som en del av formålet for nasjonalparkene.

Den Norske Turistforening (DNT) mener at det i nasjonalparkene må komme klart frem av verneforskriften at friluftsliv er et hovedformål også i Dovre nasjonalpark.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark understreker at det etter deres oppfatning ikke er riktig eller logisk å benytte naturvernloven til å sikre næringsinteresser, i det nasjonalparker opprettes for å ta vare på urørt eller tilnærmet urørt natur med mangfoldet av naturtyper, arter og økosystemer slik det også er formulert i § 3 i naturvernloven. Fylkesmennene vil imidlertid understreke at selv om ikke forholdet til næringsinteressene innarbeides i formålsparagrafen, er det viktig å utforme vernebestemmelsene slik at vernet ikke blir til hinder for aktiviteter og utnyttelse som ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Etter fylkesmennenes oppfatning er hensynet til tradisjonell utnyttelse av området, herunder beiting, ivaretatt i forslaget til verneforskrift.

Fylkesmannen i Oppland påpeker at forslaget til Dovre nasjonalpark er begrunnet i at dette området har en spesielt verdifull fauna og flora. I fremtidig forvaltning må det dermed legges til grunn at naturverdiene, spesielt knyttet til villreinen og sårbare fuglearter, trenger særlig beskyttelse i dette området. Selv om friluftsliv er en del av verneformålet må utøvelsen tilpasses verneverdiene i området. Fylkesmannen legger til grunn at friluftsliv kan utøves i området uten spesiell tilrettelegging.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund ber om at bevaring av beitelandskapet blir en del av verneformålet.

Norges Jeger- og Fiskeforbund ber om friluftsliv blir del av formålet på linje med hensynet til villreinen.

DNT vil ha styrket formuleringer om friluftsliv i formålet.

Riksantikvaren ber om tillegg til formålet: ”ta vare på verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, også de som krever aktiv skjøtsel”.

DN støtter fylkesmennenes vurderinger om å ta inn brukerinteresser i formålet for opprettelsen av nasjonalparker. Friluftsliv har ved både lokal og sentral høring vært tatt med som en utfyllende tekst i formålet for nasjonalparkene ut fra områdets store betydning for naturopplevelse både sommer og vinter. DN foreslår noen språkmessige justeringer av teksten hva angår friluftsliv, men opprettholder i tråd med standarden i nasjonalparker dette hensynet som en utfyllende tekst i formålet.

DN deler Riksantikvarens oppfatning av at også hensynet til ivaretakelse av kulturminner er en viktig del av formålet med opprettelsen av nasjonalparkene, og vil tilrå følgende nytt punkt om å ” sikre verdifulle kulturminner”. Naturvernloven opererer ikke med begrepet ”kulturmiljø” i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparker og DN tilrår derfor at en holder seg til begrepet ”kulturminner”.

DN har for øvrig gjort redaksjonelle endringer i forskriftene for å synliggjøre hensynet til, og muligheten for skjøtsel, av kulturminnene i området.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Landskap

Allmenningsstyret i Setningen og Atnedal Statsallmenning/Sollia fjellstyre påpeker at det bør kunne settes opp nye husvære i forbindelse med utøvelse av bruksretter, jakt og fiske dersom behovet kan dokumenteres.

Næringsorg. innenfor landbruk i Hedmark,Mathiesen-Atna AS, Fron-Atnedal bygdealmenning, Østkjølen grunneierlag, Einbuggdalen sameige og flere grunneiere mener at bestemmelsen angående gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved naturskade eller brann må flyttes til direkte unntak.

Mathiesen-Atna AS mener også at formuleringen ”…som ikke kan medføre endret bruk” må fjernes i forbindelse med at det kan gis tillatelse til ombygginger og utvidelse av bygninger (i Vassbulia).

Den Norske Turistforening (DNT) fremholder at tilføyelsen ”i henhold til forvaltningsplanen” bør sløyfes i bestemmelsene om vedlikehold av eksisterende merkede stier, løyper, buer og skilt, oppsetting av nye skilt og merking av nye stier, bl.a. fordi forvaltningsplanene kan bli både foreldet og statisk. Videre finner DNT det uhensiktsmessig å begrense den generelle adgangen til drift av turisthytter til kun å omfatte ”tradisjonell drift”.

Bergsgrende sankelag mener det vil bli aktuelt å føre opp tilsynsbuer og sankekveer i fremtiden og mener at dette må inn som en unntaksbestemmelse.

Dovre kommune mener det må være mulig å bygge gjeterbuer innenfor verneområdene.

Fylkesmannen i Hedmark bemerker at oppføring av nye bygninger er eksempel på et teknisk inngrep som en ut fra formålet med nasjonalparker ønsker å unngå og som det i utgangspunktet er en streng holdning til. Fylkesmannen finner derfor ikke å ville anbefale at det i verneforskriftene for nasjonalparkene innarbeides åpning for gjennomføring av slike byggetiltak som allmennings- og fjellstyret ønsker. Det er likevel anledning til å søke om dispensasjon i henhold til den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark påpeker at gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade som regel vil være kurant. Det bør imidlertid være søknadspliktig for at forvaltningsmyndigheten skal ha mulighet for å bidra til å sikre en best mulig utforming, samt kunne styre plasseringen dersom gjenoppføring på samme sted er landskapsmessig ugunstig eller i konflikt med andre verneinteresser, villreintrekk eller andre naturfaglige interesser. Fylkesmennene vil derfor anbefale at punktet om gjenoppføring beholdes som i høringsforslaget.

Fylkesmannen i Oppland vil ikke anbefale at verneforskriftene gis åpning for fritt å kunne endre eksisterende husvære f. eks. i Vassbulia. Det vises til at alle tekniske inngrep som kan gi varige spor, eller som er av permanent karakter i utgangspunktet skal unngås i en nasjonalpark. Endring av eksisterende bygninger kan forårsake inngrep som er negative. Mange av de eksisterende bygningene i Vassbulia viser tidligere tiders bruk av utmarka. En endring av disse vil kunne svekke bygningens verdi som historisk dokumentasjon og derigjennom opplevelsesverdien i området. Det vil likevel i enkelte tilfeller kunne bli gitt tillatelser til mindre endringer av eksisterende bygninger.

Fylkesmannen påpeker videre at det i Rondane nasjonalpark, (også etter den foreslåtte utvidelsen), er én turistforeningshytte, Rondvassbu. Det at driften er tradisjonell (mht funksjon) hindrer ikke at man kan iverksette tiltak som er miljøvennlige og ressursbesparende. Forvaltningsplanen vil stå sentralt vedrørende drøfting av behov og eventuell lokalisering av nye merkinger, skilt osv. Fylkesmannen vil derfor ikke foreslå endringer på disse punktene.

I løpet av verneplanprosessen har fylkesmannen åpnet for å bygge den gjeterbua Bergsgrende sankelag ønsket å føre opp. Slik fylkesmannen oppfatter situasjonen vil det ikke være behov for mange nye gjeterbuer i dette området. Det vil likevel være anledning til å søke om dispensasjon i henhold til den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften.

Norges Fjellstyresamband mener at det må kunne gis tillatelse til oppsetting av nye fjellstyrebuer i nasjonalparken ved dokumenterte behov.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforening mener at det må tilføyes at ”opplistingen er ikke uttømmende” under punktet ”bestemmelsen er ikke til hinder for". Videre bes det om at det åpnes for at det kan gis adgang til å ta i bruk eksisterende bygningsmasse til nye formål, jf. revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Norskog mener formuleringen ”kommersiell virksomhet…må ha særskilt tillatelse” må strykes. Videre mener Norskog at bygninger uten videre må kunne gjenreises etter brann, og at ”funksjonsendringer” og ”endra bruk” må strykes i forhold til vedlikehold og eventuelle tilbygg til bygninger.

Landbruksdepartementet mener forskriftene i noen grad må signalisere/gi rom for at områdene, også nasjonalparkene, kan brukes og utnyttes i næringsøyemed, og at åpning for en viss ombygging og bruksendring for bygninger vil legge til rette for større aktivitet i verneområdene.

Norges Geologiske Undersøkelse går inn for at forbudet mot ”fjerning av stein, mineraler og fossiler” tas ut av forskriften.

DN er enig i fylkesmennenes vurderinger om at det lite ønskelig med nye bygninger i nasjonalparkene. En vil dermed ikke anbefale at det gis eksplisitt åpning for dette i forskriften, men vil som fylkesmennene, understreke at det likevel kan gis dispensasjon for dette etter nærmere vurdering av behov, plassering mv. DN deler også fylkesmennenes oppfatning av at det er viktig at forvaltningsmyndigheten har kontroll med gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann. Dette for å sikre en dialog med forvaltningsmyndigheten om bl.a. utformingen av bygningen.

Formuleringen ”kommersiell virksomhet…må ha særskilt tillatelse” er tatt ut av forskriften. For å møte signaler om å legge til rette for miljøtilpasset reiselivsvirksomhet i store verneområder, vil DN foreslå at formuleringer om ”ikke funksjonsendringer” og ”endra bruk” strykes i tilknytning vedlikehold og eventuelle andre tiltak i tilknytning til eksisterende bygninger, i tråd med innspill fra bl.a. Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund.

Etter DNs vurdering er det viktig at det er forbud mot fjerning av stein, mineraler og lignende i nasjonalparkene. Dette er imidlertid ment å hindre hogging av stein/mineraler og fjerning av f.eks. store skiferheller og er ikke ment å hindre folk i å ta med mindre løse steiner som suvenirer ol. DN finner det mer formålstjenlig med et generelt forbud enn å forsøke å definere for eksempel størrelsesbegrensninger i forskriften. Dette bør imidlertid følges opp med omtale i forvaltningsplanen og ikke minst fremgå av informasjonsmateriell.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Planteliv

Fylkeslandbruksstyret i Oppland,Mathiesen-Atna AS og Fron-Atnedal bygdealmenning mener det må gis en generell tillatelse til uttak av trevirke til hyttene i området.

Fylkeslandbruksstyret i Hedmark påpeker at gamle rettigheter knyttet til uttak av trevirke fortsatt må kunne utnyttes i nasjonalparkene.

Folldal fjellstyre mener at fjellovens bestemmelser om uttak av trevirke er et godt nok virkemiddel for regulering, og at det dermed er unødvendig å regulere dette gjennom verneforskriften.

Hedmark Bonde- og Småbrukerlag ber forvaltningsmyndigheten tenke gjennom på nytt om bruken av begrepet ”tradisjonell” er hensiktsmessig i forbindelse med beiting.

Folldal kommune, Nordre Atndalen utmarkslag og flere grunneiere understreker at det ikke må legges restriksjoner på hvilke dyreslag og raser som det beites med.

Næringsorganisasjonene innenfor landbruk i Hedmark, Folldal fjellstyre, Øvre Folldal bondelag/Øvre Folldal bondekvinnelag, Øvre Folldal utmarkslag,Fylkeslandbruksstyret i Oppland, Dovre kommune, Ringebu kommune, Dovre fjellstyre, Dovre bondelag, Grimsdalen statsallmenning, Kolletholen bygdeallmenning, Sødorp grunneierlag, Fron-Atnedal bygdealmenning og Østkjølen grunneierlag ber om at punktet angående beiteregulering tas ut av verneforskriften.

Folkeaksjonen Redd Dovrefjell og Den Norske Turistforening mener punktet angående beiteregulering må beholdes.

Næringsorganisasjonene innenfor landbruk i Hedmark og Østkjølen grunneierlag påpeker at det må presiseres at verneforskriftene for nasjonalparkene ikke er til hinder for utøvelse av gamle rettigheter, eksempelvis uttak av mose.

Naturvernforbundet i Hedmark har endringsforslag til punktet angående bålbrenning.

Fylkesmannen i Oppland er enig at det bør være mulighet for hyttene som ligger i Einbuggdalen å ta ut ved til eget bruk. Fylkesmannen foreslår derfor at det gis åpning for å gi tillatelse til dette i forskriften for Dovre nasjonalpark på lik linje med verneforskriften for Rondane nasjonalpark.

Fylkesmannen i Hedmark finner det vanskelig å gi generell tillatelse til at gardsbrukene nede i bygda skal kunne reise inn i nasjonalparkene og hente ut bruksrettsvirke, enten det er ved eller tømmer. En slik ordning ville komme i vesentlig konflikt med prinsippene for forvaltning av nasjonalparker i Norge. Fylkesmannen vil imidlertid bemerke at verneforskriften åpner for at vedbehovet for buer, hytter og setre som ligger innenfor nasjonalparken kan dekkes ved uttak i nasjonalparken. Fylkesmannen er enig i at uttak av trevirke til brensel for hytter og setre kan reguleres tilfredsstillende med hjemmel i fjelloven. Hvis en ser det totale forslaget til Rondane og Dovre nasjonalparker samlet, er det imidlertid betydelige arealer som ikke ligger i statsallmenning. Fylkesmannen vil derfor ikke anbefale at punktet som omhandler dette i verneforskriften strykes slik fjellstyret foreslår.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark påpeker at bakgrunnen for å ha en bestemmelse om beiteregulering er å ha en hjemlet mulighet til å regulere beitetrykket dersom det skulle oppstå en situasjon der beitingen får et omfang eller karakter som medfører at verneverdier går tapt. Fylkesmennene vil understreke at det skal vesentlige endringer til i forhold til dagens beitebruk for at arbeidet med en egen forskrift om beiting blir vurdert. Fylkesmennene vil understreke at dette er en standardbestemmelse og en ”sikkerhetsventil”, samt at en eventuell beiteforskrift først kan vedtas etter en grundig saksbehandling der berørte parter blir hørt.

Fylkesmennene antar at organisasjonene med uttak av mose mener lavsanking. Omfattende uttak av lav, enten det er til dekorasjoner eller til fôr, vil være i konflikt med det overordnede målet å bevare økosystemene i sin naturgitte tilstand. Fylkesmennene er ikke kjent med at slik utnyttelse foregår eller har foregått de siste årene i de arealene som omfattes av nasjonalparkforslaget. En vil derfor ikke anbefale at det åpnes opp for slik aktivitet i verneforskriften. Dersom det skulle komme frem konkrete ønsker/planer om slike uttak, kan forvaltningsmyndigheten vurdere disse etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen.

Fylkesmennene påpeker videre at det etter at verneforslaget for Rondane ble sendt på høring er det utarbeidet en ny mal i verneforskriften for uttak av bålvirke, lydende at den generelle plantelivsfredningen ikke er til hinder for ”skånsom bruk av trevirke til bålbrenning”. Fylkesmannen vil anbefale at denne formuleringen også legges til grunn for den videre planprosessen for Rondane og Dovre nasjonalparker. Fylkesmannen tror at bruk av denne ordlyden vil gi tilstrekkelig vern av de naturelementene som Naturvernforbundet viser til.

Norges Bondelag,Norges fjellstyresamband (NFS) og Norges Skogeierforbund ber om at punktet om at DN etter forskrift kan regulere beite, tas ut.

DN vil bemerke at det er gjort en endring i standardformulering mht beiting, som innebærer at begrepet ”tradisjonell” utgår. DN anbefaler at dette gjøres også for Dovre og Rondane nasjonalparker. Når det gjelder adgangen til å regulere beite, støtter DN fylkesmennenes vurderinger og anbefaler at bestemmelsen opprettholdes. DN støtter også fylkesmennenes vurderinger hva angår øvrige innspill.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Dyrelivet

Næringsorganisasjonene innenfor landbruket i Hedmark etterlyser klarere formuleringer i verneforskriftene når det gjelder forvaltning av rovdyr.

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark påpeker at det bør være et totalforbud mot snarefangst i nasjonalparker.

Fylkesmannen i Hedmark viser til at det i St.meld nr. 35 (1996-97) om rovviltforvaltning er slått fast at felling av rovdyr skal håndteres i tråd med den generelle forvaltningsstrategien for rovvilt også innenfor verneområder og viser til at DN også har lagt dette til grunn i sine generelle retningslinjer for forvaltningen av nasjonalparkene. Fylkesmannen vil også bemerke at øvrig viltforvaltning innenfor nasjonalparken, herunder jakt og fangst, er foreslått å skulle følge viltlovens bestemmelser. Verneforslaget medfører derfor ingen ytterligere restriksjoner utover rammene gitt i den generelle viltforvaltningen med hensyn til forvaltning av rovdyr.

I Norge er det tradisjon for at viltforvaltningen i nasjonalparker i utgangspunktet skal skje med hjemmel i viltloven. Selv om fylkesmannen har forståelse for NOFs syn på snarefangst i nasjonalparker, vil fylkesmannen derfor på prinsipielt grunnlag anbefale at punktet som omhandler dette, beholdes. Fylkesmannen vil for øvrig anbefale følgende presisering i forskriften: ”Jakt og fangst er tillatt etter viltlovens bestemmelser”.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) ønsker at det vurderes å forby jakt i nasjonalparker for å la noen økosystemer stå mest mulig upåvirket.

Universitetet i Tromsø/Tromsø Museum har innspill angående behovet for å kunne regulere småviltjakt av hensyn til mulighetene for reetablering av fjellrev i området og at en bør diskutere å innføre båndtvang hele året i viktige fjellrevområder.

Norges fjellstyresamband (NFS) ønsker en harmonering av formuleringer mht jakt og fiske i nasjonalparkene og landskapsvernområdene og at sure fiskevatn fortsatt må kunne kalkes.

DN vil bemerke at jakt i nasjonalparkene som hovedregel reguleres gjennom viltlovens bestemmelser, i det dette anses som tilstrekkelig for en faglig forsvarlig forvaltning av viltet også i denne type verneområder. DN ser imidlertid SABIMAs innspill som interessant, men mener at et eventuelt regime med referanseområder må etableres på grunnlag av en overordnet og samordnet nasjonal strategi. DN deler Tromsø Museum sin bekymring for fjellrevens overlevelse, men mener at de reguleringer av jakt som følger av viltloven, samt båndtvangsbestemmelsen slik den er formet i høringsutkastet er tilstrekkelig i denne sammenheng.

Når det gjelder NFS sitt innspill vil DN bemerke at det er samme bestemmelser hva angår jakt og fiske i nasjonalparker og landskapsvernområder, og vil gjøre språkmessige endringer som sikrer lik ordlyd i områdene. Etter det DN erfarer er ikke kalking av vann en aktuell problemstilling i nasjonalparkområdene, men skulle dette endre seg vil eventuelle tiltak kunne vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Kulturminner

Når det gjelder forholdet til kulturminner forutsetter departementet et tett samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og naturforvaltningsmyndighetene når det gjelder forvaltningen og behandlingen av enkeltsaker knyttet til kulturminner innenfor verneområdene. Det legges opp til at restaurering og skjøtsel knyttet til både fredete og ikke fredete kulturminner og til naturverdiene, skal skje på en slik måte at både natur- og kulturminneverdier ivaretas på best mulig måte. Tiltak knyttet til forvaltning av kulturminner må derfor avklares med forvaltningsmyndigheten for verneområdene slik at det ikke oppstår konflikt med verneformålet etter naturvernloven.

Nasjonalparkforskriftenes § 3 pkt 4 vedrørende kulturminner, er kun en presisering i forhold til kulturminnelovens bestemmelser som også gjelder innenfor områdene som nå foreslås vernet etter naturvernloven. Departementet vil understreke at inngrep, restaurering og skjøtsel knyttet til kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven, bare kan skje etter tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Som nevnt over, må også slike tiltak avklares med forvaltningsmyndigheten for verneområdene slik at det ikke oppstår konflikt med verneformålet etter naturvernloven.

Ferdsel

Fylkeslandbruksstyret i Hedmark, Folldal kommune, Øvre Folldal bondelag/Øvre Folldalbondekvinnelag, Øvre Folldal utmarkslag, Folldal Næringsforening, Beitrusten Fjellgard, Stor-Elvdal kommune, Sollia fjellstyre/Allmenningsstyret i Setningen og Atnedal Statsallmenning og Sollia Friluftsliv ANS påpeker at det i nasjonalparkene må være tillatt med organisert ferdsel i form av småskala gruppeguiding med fokusering på natur- og kulturkvaliteter, bl.a. organiserte rideturopplegg.

Stor-Elvdal kommune påpeker at det må bli en sentral godkjenning for gruppeturer, slik at disse kun får meldeplikt.

Folldal kommune understreker at det ikke må legges restriksjoner på organisert bruk av hest og sykkel utover å styre ferdselen etter bestemte traséer.

Dovre kommune, Østkjølen grunneierlag mener ferdselsreguleringene er for restriktive.

Fylkeslandbruksstyret i Oppland og Mathiesen-Atna AS forutsetter at det for Vassbulia fortsatt skal kunne utøves utmarksbasert næringsvirksomhet utenom skogbruk.

Mathiesen-Atna AS mener det må gis en generell tillatelse til organisert virksomhet.

Fron-Atnedal bygdealmenning mener at tradisjonell bruk av hest må være tillatt.

Nordre Atndalen utmarkslag og noen grunneiere ønsker ikke utvidet båndtvang på grunn av at det er aktuelt med utleie av arealer til jakthundtrening.

Den Norske Turistforening(DNT) påpeker at det bør presiseres at dyrelivet ikke må forstyrres unødig og den totale båndtvangperioden må fremkomme i forskriften.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark vil understreke at det ikke er intensjonen å forby organiserte gruppeturer eller organiserte opplegg for eks riding og hundekjøring. I motsetning til det spredte og uorganiserte friluftslivet innebærer imidlertid organisert turvirksomhet mange mennesker på samme sted på samme tid. Det er den potensielle faren for uheldig markslitasje og forstyrrelser av dyrelivet som er bakgrunnen for forslaget om søknadsplikt for slik aktivitet. Dette vil gi forvaltningsmyndigheten mulighet til å styre eller begrense uønsket aktivitet, samtidig som en slik ordning vil gi en god oversikt over omfanget av planlagt og gjennomført virksomhet.

Fylkesmennene vil foreslå at meldeplikten for turvirksomhet i regi av lokale lag og foreninger, skoler m.m. oppheves, mens annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet, må ha særskilt tillatelse. Bestemmelsene angående sykling, organisert bruk av hest og organisert hundekjøring foreslås opprettholdt. En er innstilt på å være imøtekommende overfor lokalbaserte virksomheter, men mener at rammene for virksomheten og nærmere definering av områder m.m. må presiseres i forvaltningsplanene.

Av hensyn til den sårbare perioden for villreinen vil fylkesmennene anbefale at forslaget til en ekstra båndtvangmåned for hunder opprettholdes. Dersom det skulle fremkomme ønsker om bruk av arealer i nasjonalparken til jakthundtrening i mars måned, kan konkrete planer behandles i forhold til den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriften. For øvrig anbefaler Fylkesmannen i Hedmark at båndtvangsbestemmelsen endres til: ”Hunder må ikke slippes løs i tiden 1. mars – 20. august”.

Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund mener at ferdselsbestemmelsen må endres, spesielt mht guiding i tråd med revidert nasjonalbudsjett 2003, og ber om at jakthundprøver unntas fra søknadsplikt.

Norskog mener at guiding må unntas søknadsplikt.

Norges Fjellstyresamband mener det må være lov å frakte ut felt vilt med sykkel.

DN vil presisere at verneforskriften ikke til hinder for ulike ferdselsaktiviteter, som f.eks. guiding, men som fylkesmennene påpeker er det viktig at forvaltningsmyndigheten har oversikt over, og eventuelt kan regulere virksomhet som kan være uheldig i forhold til verneverdiene. Dette gjelder også jakthundprøver. Det foregår for tiden utviklingsarbeid i forhold til sertifiserings-/godkjenningsordninger for guiding og annen reiselivsaktivitet i nasjonalparkene. I tillegg til å kvalitetssikre virksomhet vil dette kunne bidra til å redusere byråkratiet for aktørene. Generelt vil aktivitet og ferdsel være et sentralt tema i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplaner.

DN kjenner ikke til at utkjøring av felt vilt med sykkel foregår i særlig omfang i nasjonalparkområdene, men viser til at det i forskriften også kan åpnes for å tillate sykling ”i områder særskilt utpekt i forvaltningsplanen”. Det anbefales derfor at eventuelle behov meldes inn i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet.

Miljøverndepartementet viser til sine merknader under 7.3.Reiseliv, og slutter seg forøvrig DNs tilrådninger.

Motorferdsel

Fylkeslandbruksstyret i Hedmark påpeker at nødvendig transport i forbindelse med å ha dyr på beite bør tillates, og at uttransport av syke og skadde dyr må kunne skje raskt og effektivt.

Nordre Atndalen utmarkslag og noen grunneiere påpeker at det må være mulig å transportere kalk med helikopter til fiskevann og motorisert uttransport av elg som felles over skoggrensen.

Øvre Folldal bondelag/Øvre Folldal bondekvinnelag påpeker at det må være tillatt å videreføre dagens praksis med bruk av traktor for uttransport av felt elg.

Stor-Elvdal kommune,Allmenningsstyret for Setningen og Atnedal Statsallmenning/Sollia fjellstyre understreker at det må gis tillatelse til å bruke lett terrengkjøretøy i stedet for elgtrekk, og at utkjøring av felt elg også kan skje fra nærområdene til skogsområdene.

Vulufjell fjellstyre, Fron-Atnedal bygdealmenning og Østkjølen grunneierlag ønsker at alle elgvaldene skal likestilles med hensyn til bruk av elgtrekk.

Mathiesen-Atna AS mener uttransport av felt elg med beltekjøretøy må være unntatt søknadsplikt.

Norsk Ornitologisk Forening, Hedmark påpeker at det må være totalforbud mot snøscooterpreparering av skiløyper, utkjøring av saltsteiner, motorisert uttransport av felt elg og flygning under 300 meter.

Dombås og Brennhaug Røde Kors Hjelpekorps ber om at øvelser som ligger inne i politiets redningsplaner skal være tillatt.

Nord-Fron bondelag, Nord-Fron bonde- og småbrukarlag mener at vernereglene må utformes på en slik måte at traktorråk til Eldåbu kan benyttes.

Fron-Atnedal bygdealmenning og Østkjølen grunneierlag ønsker at forskriften skal hjemle en generell åpning for nødvendig transport av materialer ol på snødekt mark og utkjøring av saltstein.

Den Norske Turistforening (DNT) foreslår at grensen for luftfartøy heves til 1000 m over bakken. DNT anfører videre at forskriften må hjemle en generell åpning for nødvendig motorisert ferdsel langs veien inn til Rondvassbu for drift av turisthytta sommerstid, nødvendig motorferdsel ved drift av turisthytter som ligger ved ubrøytet vei og adgang til transport av gjester vinterstid til Rondvassbu.

Fylkesmennene i Oppland og Hedmark understreker at det er et generelt unntak fra motorferdselforbudet for uttransport av syke og skadde dyr når det er gitt melding til forvaltningsmyndigheten. I kommentarene er det presisert at denne meldingen om mulig skal skje i forkant av kjøringen. Det heter videre i forslaget til verneforskrift at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til utkjøring av saltstein. Fylkesmennene har signalisert at det vil være naturlig å gi flerårige tillatelser for sankelag. På bakgrunn av ovenstående mener fylkesmennene at en i rimelig grad har gitt åpning for den type motorferdsel som er nødvendig i forbindelse med beitebruk innenfor nasjonalparkene.

Det er etter fylkesmennenes oppfatning større fare for at motorisert ferdsel på barmark over skoggrensen vil etterlate mer skjemmende og varige spor enn kjøring på mer bærekraftig mark nede i skogen. Dette er utgangspunktet for fylkesmannens forslag om at uttransport av elg begrenses til skogområdene. En vil ikke anbefale at det gis generell tillatelse til slik transport også over skoggrensen. Fylkesmannen vil heller ikke anbefale at det åpnes for bruk av traktor eller andre motorkjøretøyer enn elgtrekk for kjøring i terrenget i forbindelse med uttransport av felt elg. Bruk av traktor kan medføre kjørespor som står lenge og som er skjemmende, spesielt i bratt terreng og/eller der vegetasjonsdekket er dårlig utviklet. Fylkesmennene er klar over at mange områder innenfor de foreslåtte nasjonalparkene har et livskraftig og tykt vegetasjonsdekke som tåler en del traktorkjøring, og at bruk av traktor for uttransport av elg benyttes i flere områder i dag. Etter en totalvurdering finner fylkesmannen likevel ikke å anbefale at det gis åpning for denne type kjøring.

Fylkesmannen i Hedmark påpeker at en ikke kjenner til at det er fiskevann innenfor Rondane eller Dovre nasjonalparker som er aktuelle for kalking. Det er derfor ikke aktuelt å åpne i verneforskriftene for transport av kalk med helikopter.

Fylkesmannen vil bemerke at det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparker på et absolutt minimum og begrense denne til det strengt nødvendige, men vil også bemerke at de typer kjøring som NOF vil totalforby har et beskjedent omfang, samtidig som forvaltningsmyndigheten gis god mulighet til å begrense og styre kjøreaktiviteten. Fylkesmannen mener at forslaget til verneforskrifter representerer en rimelig balansegang mellom bruker- og vernehensyn, og vil ikke anbefale en innskjerping av verneforskriftene.

I verneforskriften for Dovrefjell nasjonalpark ble det innarbeidet en bestemmelse som hjemler adgang for forvaltningsmyndigheten til å kunne gi tillatelse til noe øvelseskjøring på vinterføre for hjelpekorpsene. Gjennom en behandling vil man få en ønsket styring og dialog med hjelpekorpsene. Fylkesmannen vil anbefale at tilsvarende bestemmelse innarbeides i verneforskriften for Rondane og Dovre nasjonalparker.

Fylkesmannen vil for øvrig bemerke at den anbefalte grenseendringen for Dovre nasjonalpark i Hedmark medfører at traséen for den oppkjørte løypa ved Lurven-Vardhøi kommer utenom verneområdene. Siden dette var det eneste området med etablert løypeoppkjøring som ble berørt av verneforslaget for Dovre nasjonalpark, anbefales det at verneforskriftens punkt om dette strykes.

Fylkesmannen kan ikke heve motorferdselsforbudet fra 300 meter opp til 1000 meter uten en ny høring. Fylkesmannen ser allikevel problemet lavtflyving kan være i forhold til ro og stillhet som DNT fremmer. Det er åpnet for nødvendig transport av brensel m.v. på snødekt mark i forskriften. Det behovet for transport DNT har til sine hytter vil bli behandlet i forhold til denne bestemmelsen. Transporten til Bjørnhollia vil kunne fortsette etter den traseen som er brukt frem til nå. Fylkesmannen vil ikke tilrå at det åpnes for motorisert transport av gjester inn til DNT-hyttene i nasjonalparken.

Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norskog mener at utkjøring av felt vilt må foregå uten søknadsplikt.

Forsvarsbygg mener at bestemmelsen som åpner for at det kan gis adgang til ”bruk av motorkjøretøyer i forbindelse med øvelser i regi av HV-skolen på Dombås….” i Dovre nasjonalpark endres til generelt å gjelde ” øvelser i regi av Forsvaret”. Videre mener Forsvarsbygg at det generelt må åpnes for lavtflyving under 300 meter.

DN viser til og støtter fylkesmennenes vurdering mht utkjøring av felt vilt. Det vil være aktuelt å gi flerårige tillatelser. HV-skolen på Dombås har tradisjoner med bruk av områder i foreslått Dovre nasjonalpark som øvingsområde og det bør gis anledning til at dette kan fortsette så lenge skolen består. Det er imidlertid ikke vanlig at Forsvaret driver øvingsvirksomhet utover militær operativ virksomhet i nasjonalparkene. DN anbefaler derfor ikke den endringen Forsvarsbygg foreslår. DN mener det heller ikke er aktuelt å åpne for militær lavflyging. Det henvises for øvrig til arbeidet i ”Lavflygingsutvalget”. DN støtter fylkesmennenes vurderinger og anbefalinger hva angår øvrige innspill.

For temaene forvaltningsplan, forvaltningsmyndighet og rådgivende utvalg, vises det til avsn. 7.6Merknader vedrørende forvaltning av områdene.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger og viser til at forskriftene følger standard malen for nasjonalparker hva Forsvarets behov angår. Når det gjelder eventuelt behov for øvingsvirksomhet vises til forskriftens pkt 6.3 a. Vedr. lavtflyving vises det til avsn. 7.4 Forholdet til Forsvaret s 12.

7.9.2 Grimsdalen landskapsvernområde

Formål

Friluftslivets fellesorganisasjon og Den Norske Turistforening (DNT) mener at friluftsliv bør tas inn som del av vernformålet i landskapsvernområdene. DNT foreslår formuleringen ”å sikre friluftslivets naturgrunnlag og legge til rette for gode naturopplevelser”.

DN bemerker at formålet med opprettelsen av landskapsvernområder primært er ivaretakelse av verdifulle kultur- og naturlandskap. Grimsdalen er imidlertid også mye brukt og viktig i friluftssammenheng og DN vil derfor tilrå at det tilføyes en undertekst i formålet som i nasjonalparkene, lydende: ”Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.”

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Landskap

DNT foreslår at forbudet mot oppsetting av skilt og merking av stier tas ut og at formuleringen ”i henhold til forvaltningsplan” strykes mht vedlikehold av stier, løyper, buer og skilt. Videre mener DNT at punktet der det kan gis adgang til parkering av bobiler og campingvogner må utgå.

NTNU (Vitenskapsmuseet) og DNT mener at oppdyrking/ beitekultivering må forbys i landskapsvernområdet, eventuelt at det utarbeides detaljerte planer som viser hvor dette kan tillates.

DN mener det er viktig at forvaltningsmyndigheten har kontroll med oppsetting av nye skilt osv i landskapsvernområdet, og mener at forvaltningsplanen vil være den sentrale arena for å drøfte behov for nye skilt, merkinger, løyper, eventuelle omlegginger osv. At slike tiltak som hovedregel skal følge av forvaltningsplan innebærer ikke at det i særlige tilfeller som dukker opp, kan gis dispensasjon til andre tiltak etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen. DN er for øvrig enig med DNT at hensetting av campingvogner mv må holdes på et absolutt minimum, men mener at det kan være rom for å eventuelt gi adgang til dette på spesielle plasser.

DN vil understreke at opprettholdelse av landskapskvaliteter gjennom fortsatt drift og beiting er en uttalt målsetting med opprettelsen av landskapsvernområdet, og det vil ikke være aktuelt å forby eventuell oppdyrking eller beitekultivering. Det vil imidlertid være aktuelt å utarbeide skjøtselsplaner for de kulturhistoriske og botaniske mest verdifulle områdene.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Planteliv

NTNU (Fakultet for naturvitenskap og teknologi) mener gjødsling må forbys i landskapsvernområdet.

DN viser til vurderinger under ”landskap” mht betydningen av fortsatt drift i området. Gjennom skjøtselsplaner for verdifulle lokaliteter kan det imidlertid være aktuelt at enkelte mindre områder anbefales skjermet mot gjødsling.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Ferdsel

Statskog er skeptisk til at det åpnes for å kunne innføre ferdselsforbud i landskapsvernområdet.

DN vil bemerke at formålet med opprettelsen av verneområdet bl.a. er å ta vare på villreinens leveområder og å sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen. DN vil dermed anbefale at adgangen til å kunne regulere ferdsel opprettholdes. Det skal imidlertid understrekes at dette kun kan gjøres gjennom forskrift og eventuelt gjelde avgrensende områder.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Motorferdsel

Dovre kommune, Statskog, Fylkeslandbruksstyret i Oppland, Dovre fjellstyre, Dovre bondelag, Grimsdalen statsallmenning og Kolletholen bygdeallmenning, Sætereigerne i Haverdalen anbefaler at alternativ 1 knyttet til veibruken i området velges.

Dovre kommune og tre grunneiere ønsker ingen regulering av veien i Ryddølsdalen knyttet til næring.

Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark mener det bør innføres et snøscooterforbud i Grimsdalen i perioden 1 mars til 15 juni, samt at alternativ 2 til veibruken i området må velges. Det siste er også anført av Folkeaksjonen Redd Dovrefjell.

Grimsdalen statsallmenning og Kolletholen bygdealmenning mener Grimsdalsveien bør være åpen fra 1 juni til snøen stenger den.

Øvre Folldal bondelag/bondekvinnelag og Øvre Folldal Utmarkslag påpeker at det må være adgang til motorisert ferdsel på veien fra Hovdagrenda til Grimsdalsgruva for de som har eiendommer i området.

Fylkesmannen i Oppland legger til grunn at mange høringsuttalelser ønsker at alternativ 1 for kjøring på Haverdalsveien velges for regulering av motorferdselen. Etter fylkesmannens vurdering vil vernebehovet være dekket gjennom en slik løsning og dette er i tråd med dagens praksis. Fylkesmannen vil derfor ikke tilrå endringer i forhold til dette.

Et generelt snøscooterforbud som NOF foreslår, vil etter fylkesmannens vurdering føre til at den motoriserte ferdselen ville bli betydelig redusert vinterstid. Dette ville vært ønskelig, men nåværende praksis med en begrenset motorferdsel er godt innarbeidet og akseptert lokalt. I forhold til verneverdiene er også nåværende praksis akseptabel, men det er ikke ønskelig med en økning av motorferdselen i utmark i forhold til dagens nivå.

Fylkesmannen i Hedmark viser til at det etter anbefalt grensejustering vil være ca. 1 km av den veistrekningen som omtales over bli liggende innenfor landskapsvernområdet. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det i verneforskriftsforslaget er et generelt unntak for motorferdsel i forbindelse med hogst, samt at det etter søknad kan gis adgang til frakt av materialer, brensel, utstyr etc. til buer, hytter/setre i området og oppkjøring av skiløyper. Mesteparten av nyttekjøringsbehovet er trolig derfor allerede dekket for de som har eiendommer i dette området. Fylkesmannen har forståelse for ungdomslagets behov for å kunne kjøre inn til lagshytta ved Grimsdalsgruva om sommeren og er av den oppfatning at et lite antall turer ikke vil komme vesentlig i konflikt med verneformålet. Fylkesmannen finner derfor å kunne anbefale at det innarbeides hjemmel for denne type kjøring.

Forsvarsbygg ønsker et nytt underpunkt under 5.3 vedrørende Forsvarets øvingsvirksomhet: ” bruk av motorkjøretøyer i forbindelse med øvelser i regi av Forsvaret på vinterføre i fjellområdet mellom Dovrefjell og Grimsdalen.” og vil at det må kunne gis generell adgang til militær lavflyging under 300 meter.

DNT mener at forvaltningsmyndigheten må gis adgang til å regulere bruken av veien i området og at punktet som omhandler ” motorferdsel som er nødvendig for drift av turistanlegg som ikke ligger til brøytet bilvei” må gjelde vinterkjøring og at det må være generell åpning for sommerkjøring. DNT mener at transport til Ivarslåe må kunne ordnes med scooter og går i mot at det kan gis adgang til kjøring på barmark langs traktorveien.

DN viser til vurderinger under 7.9.1Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark, punktet om motorferdsel, hva angår innspillet fra Forsvarsbygg. Punktet DNT omtaler gjelder vinterkjøring og det er gitt åpning for kjøring på veiene sommerstid. Etter DN's oppfatning vil ikke et mindre antall turer i forbindelse med nyttetransport til hytter langs den aktuelle traktorveien til Ivarslåe komme i vesentlig konflikt med verneverdiene i området, og en vil ikke tilrå endringer i forskriften på dette punktet. En vil imidlertid understreke at kjøringen bør holdes på et minimum.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger. Vedrørende merknaden fra Forsvarsbygg vises det til at forskriftene følger standard malen for nasjonalparker hva Forsvarets behov angår. Når det gjelder eventuelt behov for øvingsvirksomhet vises til forskriftens pkt 5.2 a. hvor dette er innarbeidet. Vedr. lavtflyving vises det til avsn. 7.4 Forholdet til Forsvaret s 12.

7.9.3 Dørålen landskapsvernområde

Formål

Den Norske Turistforening mener at følgende punkt bør innarbeides i formålet: ” å sikre friluftslivets naturgrunnlag og legge til rette for gode naturopplevelser.”

Fylkesmannen i Hedmark viser til at hovedformålet med opprettelsen av landskapsvernområder er å ta vare på egenartede eller vakre natur- og kulturlandskap. Fylkesmannen synes ikke det er i samsvar med lovens intensjon at en særskilt brukerinteresse skal innarbeides i verneformålet i verneforskriften. Dette er likevel ikke til hinder for at områdene kan brukes aktivt i friluftslivssammenheng, herunder eventuelt gjennomføring av enkle tilretteleggingstiltak. På bakgrunn av ovenstående vil derfor ikke fylkesmannen anbefale endring i formålet.

DN viser til fylkesmannens presisering av hva som er hovedformålet med opprettelsen av landskapsvernområder. Dørålen er imidlertid også mye brukt og viktig i friluftssammenheng og DN vil derfor tilrå at det gjøres en tilføyelse i formålet i tråd med anbefalinger for Grimsdalen landskapsvernområde.

Landskap

Nordre Atndalen utmarkslag og en grunneier påpeker at det må åpnes opp for dyrking/ beitekultivering av nye arealer etter søknad.

Naturvernforbundet understreker at det ikke må gis tillatelse til bygging av nye skogsbilveier eller traktorveier i landskapsvernområdene.

NOF, avd. Hedmark mener det er altfor mange unntak i fredningsbestemmelsene.

Den Norske Turistforening (DNT) mener formuleringen ”i henhold til forvaltningsplanen” sløyfes i punktet om vedlikehold av stier osv da forvaltningsplaner kan bli for statiske og foreldet. Det bør åpnes for å kunne gi tillatelse til å etablere nye stier og løyper som i Grimsdalen og Frydalen.

Fylkesmannen i Hedmark er oppmerksom på at det finnes et areal vest for Liakollen som er klassifisert som potensiell dyrkingsjord. Dette er det eneste området innenfor landskapsvernområdet som har slik klassifisering. Eventuell oppdyrking vil derfor måtte ha preg av å være et engangstilfelle eller et tiltak som kan dukke opp med mange års mellomrom. Fylkesmannen vil derfor ikke anbefale at mulighet for oppdyrking innarbeides i forskriften, men at eventuelle konkrete dyrkingsplaner som er anbefalt av landbruksmyndighetene behandles i forhold til den generelle unntaksbestemmelsen.

Fylkesmannen vil understreke at hovedbestemmelsen under tema landskapet setter forbud mot bygging av nye veier. Fylkesmannen kan ikke se at det skulle være behov for anlegg av nye jordbruks- eller skogsveier i området, og det vil derfor være naturlig at forvaltningsmyndigheten er svært restriktiv med hensyn til å gi dispensasjoner for slike inngrep.

De underpunktene som NOF ønsker å stryke vil, så fremt tiltak underlegges vurdering av forvaltningsmyndigheten, etter fylkesmannens vurdering ikke nødvendigvis være i konflikt med ivaretakelse av verneverdiene og fylkesmannen vil tilrå at punktene opprettholdes.

For å utdype verneforskriftene og for å gi retningslinjer for forvaltningen, er det hensiktsmessig å utarbeide en forvaltningsplan. En viktig side ved forvaltningsplanen er at den vil gi økt forutsigbarhet for grunneiere og andre i spørsmål knyttet til forvaltningen av verneforskriften. Fylkesmannen ser at det vil være uheldig dersom forvaltningsplaner blir foreldet på grunn av manglende rullering, men synes ikke dette tilsier at ikke tiltak det vil være viktig å ha en overordnet styring med, skal unntas forankring i en overordnet plan. Fylkesmannen vil også bemerke at forvaltningsplaner skal utarbeides i samråd med berørte brukerinteresser.

Dørålen landskapsvernområde er et arealmessig lite område som strekker seg som en smal kile på begge sider av Atna elv inn til Dørålseter. Områdene lengst vest inne ved Dørålsetra er allerede en del av et etablert turstinett. Fylkesmannen kan vanskelig se at det skulle være behov for å etablere nye turstier eller løyper som berører landskapsvernområdet, og vil derfor ikke anbefale at verneforskriften hjemler adgang til slike tiltak. Fylkesmannen vil også bemerke at dersom det fremkommer konkrete ønsker eller planer for slik etablering, kan disse behandles i forhold til den generelle unntaksbestemmelsen.

I verneforslaget er det lagt opp til at uttak av grus i landskapsvernområdene kan tillates etter søknad. I forslaget til verneforskrift for Dørålen landskapsvernområde er tiltaket imidlertid oppført som et generelt unntak fra hovedbestemmelsen om forbud mot tekniske inngrep. Etter fylkesmannens oppfatning er uttak av løsmasser i et landskapsvernområde et tiltak som forvaltningsmyndigheten bør ha adgang til å styre, og det anbefales derfor at adgangen til å ta ut grus til veivedlikehold gjøres søknadspliktig. Fylkesmannen vil presisere at en er innstilt på å gi tillatelse til fortsatt uttak fra ett massetak i området.

DN støtter fylkesmannens anbefalinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Plantelivet

Naturvernforbundet i Hedmark mener at flatehogst må forbys.

Fylkesmannen i Hedmark viser til at all skog innenfor landskapsvernområdet er vernskog. Avvirkning reguleres derfor gjennom vedtatte vernskogbestemmelser med hjemmel i skogloven. Selv om denne forskriften gir åpning for avvirkning av småflater i noen høydesoner, vil denne etter fylkesmannens oppfatning være tilstrekkelig for å hindre skogbrukstiltak som i vesentlig grad kan endre landskapets art eller karakter vesentlig.

DN støtter fylkesmannens anbefalinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Ferdsel

Statskog er skeptisk til at det åpnes for å kunne innføre ferdselsforbud i landskapsvernområdet.

DN vil bemerke at formålet med opprettelsen av verneområdet bl.a. er hensynet til å ta vare på villreinens leveområder og å sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen. DN vil dermed anbefale at adgangen til å kunne regulere ferdsel opprettholdes. Det skal imidlertid understrekes at en slik regulering kun kan gjøres gjennom forskrift og eventuelt gjelde avgrensende områder.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

Motorferdsel

Næringsorganisasjonene innenfor landbruket i Hedmark mener at det i forhold til dagens situasjon ikke er ønskelig med regulering av motorferdsel i forbindelse med næringsutøvelse i landskapsvernområdene.

Nordre Atndalen utmarkslag og en grunneier mener at hovedbestemmelsen om motorferdsel må være lik i alle verneområdene, spesielt må det være forbud mot lavflyging også i landskapsvernområdene. Videre at det må være mulig å transportere kalk med helikopter til fiskevatn og det må gis tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med hogst også på egnet føre sommerstid.

NOF, avd. Hedmark mener at utkjøring av saltstein og motorisert transport av gjester vinterstid frem til Dørålsetrene ikke bør forekomme.

Folldal fjellstyre påpeker at omtalt veitrasé ikke egner seg for snøscooterbruk, men at en trasé mellom bilveien og Atna benyttes til dette formålet.

Den Norske Turistforening (DNT) stiller spørsmål ved om adgangen for setereierne/ turistbedriftene på Dørålseter til fritt å kunne benytte veien i perioden 15. mai – 15. juni er tilpasset naturens sårbarhet. Det etterlyses harmonisering av vernebestemmelsene mellom landskapsvernområdene for transport vinterstid for tilsyn av bygninger og anlegg, samt om muligheter for transport av gjester vinterstid.

Fylkesmannen i Hedmark påpeker at hovedbestemmelsen i landskapsvernområdene er at motorisert ferdsel til vanns og til lands og landing med luftfartøy er forbudt. Det er imidlertid foreslått mange unntak fra dette forbudet, som varierer i hvert enkelt område avhengig av forholdene/aktiviteten. Generelt vil kjøring langs etablert veinett og kjøring i forbindelse med landbruks- og seterdrift i stor grad være tillatt. Dette gjelder også motorferdsel for å sette opp eller vedlikeholde gjerder rundt setervoller, kjøring i forbindelse med tillatt hogst både vinter og sommer m.v. I Dørålen landskapsvernområde er det så vidt fylkesmannen kan se, dermed gitt åpning i verneforskriften for aktuelle kjøretyper i næringsmessig sammenheng.

Fylkesmannen er enig i at bestemmelsene om lavtflyving ut fra hensynet til de naturfaglige verneverdiene bør være den samme i Dørålen og Grimsdalen landskapsvernområde som i nasjonalparkene. Landskapsvernområdene ligger som lange kiler inn i de sentrale leveområdene for villrein, slik at eksempelvis militær lavflyving i disse vil kunne virke like forstyrrende på villrein som i nasjonalparkene. Fylkesmannen anbefaler at samme lavtflyvingsgrense som i nasjonalparkene innarbeides i verneforskriftene for landskapsvernområdene.

Elgevatnet er trolig det eneste vannet innenfor landskapsvernområdet der kalking er aktuelt. Unntaksbestemmelsene for motorferdsel omfatter kjørebehov som vil dukke opp regelmessig eller som med stor grad av sannsynlighet vil oppstå år om annet. Etter fylkesmannens vurdering vil ikke helikoptertransport av kalk til Elgevatnet ha tilsvarende karakter. Fylkesmannen vil derfor anbefale at eventuelle planer om slik transport til Elgevatnet behandles etter den generelle unntaksbestemmelsen.

Fylkesmannen vil ikke anbefale at det gis generelt unntak for motorisert ferdsel i forbindelse med skogsdrift sommerstid. Bruk av traktor kan medføre kjørespor som står lenge og som er landskapsmessig skjemmende, spesielt i bratt terreng og/eller der vegetasjonsdekket er dårlig utviklet. Fylkesmannen er klar over at delområder innenfor Dørålen landskapsvernområde har et livskraftig og tykt vegetasjonsdekke som trolig tåler en del traktorkjøring. Kjøring i forbindelse med hogst er innarbeidet som søknadspliktig i verneforskriften, hvilket er et signal om at forvaltningsmyndigheten er innstilt på å finne rimelige løsninger på reelle behov.

Forutsatt at eventuelle tillatelser til utkjøring av saltstein praktiseres etter intensjonene, vil omfanget av slik kjøring trolig bli relativt begrenset. Fylkesmannen finner derfor å anbefale at det gis åpning i verneforskriften for dette. Fylkesmannen har forståelse for synspunktet om at motorisert transport av gjester vinterstid inn til Dørålsetrene kan være uheldig. Å utforme vernebestemmelser vil imidlertid alltid være en balansegang mellom hensynet til verneverdiene og hensynet til brukerinteresser, og det foreliggende forslaget oppfattes som rimelig balansert i så måte. For transport av gjester til Dørålsetrene har fylkesmannen etter en samlet vurdering valgt å gi åpning for at eksisterende praksis kan fortsette.

Fylkesmannen tar til etterretning opplysningene om at traséen for Dørålseterveien ikke egner seg for snøscooterbruk, og har i den reviderte verneforskriften tatt hensyn til dette.

Fylkesmannen er enig i at ferdsel på Dørålseterveien i perioden 15. mai til 15. juni kan virke forstyrrende på villreinen. Fylkesmannen ser imidlertid at setereierne kan ha behov for å kunne benytte bilveien inn til anleggene i år med tidlig snøsmelting, f. eks. i forbindelse med tilsyn og vedlikehold. Omfanget av slik kjøring vil trolig være svært begrenset, og en vil derfor anbefale at punktet opprettholdes.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.9.4 Vesle Hjerkinn landskapsvernområde

Alle uttalelser som er gitt i den lokale høringsrunden er gitt til verneforskrift for Avsjøen landskapsvernområde i utkast til verneplan for Dovrefjellområdet.

Oppland fylkeskommune forutsetter at det legges til rette for en fortsatt aktiv seterdrift i området.

Fylkeslandbruksstyret i Oppland,Statskog og Dovre fjellstyre vil at vedlikehold og tilpassing av seterbebyggelse og adkomstveier til setre må tilpasses etter tid og forhold.

Statskog vektlegger at låsing av bruksrettene på dagens nivå ikke er i tråd med fjelloven.

Joramo bygdealmenning og Fylkeslandbrukstyret i Oppland mener det må kunne utvises nye setre i tilknytning til eksisterende setergrender.

Oppland bonde- og småbrukarlag og Oppland sau- og geitalslag ønsker at alle punkter som dreier seg om tradisjonell seter- og beitedrift unntas søknadsplikt.

Dovre kommune vektlegger at næringsvirksomhet knyttet til landbruk og reiseliv må kunne utvikle seg. Kommunen mener også at vernereglene må utformes slik at Heimevernskolen på Dombås gis mulighet for å utøve og utvikle militær øvingsaktivitet.

Fylkeslandbrukstyret mener det må være mulighet til opparbeiding av veier i forbindelse med landbruksdrift.

Norges jeger- og fiskerforbund, fylkeslag i Gudbrandsdal, Naturvernforbundet i Oppland, Naturvernforbundet i Lesja og Dovre og Norsk ornitologisk forening, avd. Oppland mener det ikke må tillates nye skogsveier i området.

Norges jeger- og fiskerforbund, fylkeslag i Gudbrandsdal ønsker ikke at det skal gis åpning for nydyrking eller beitekultivering.

Naturvernforbundet i Oppland vil at den tradisjonelle bruken må vektlegges, med en restriktiv praksis med hensyn til beitekultivering, nydyrking m.m.

Fylkesmannen i Oppland foreslår at navnet Vesle Hjerkinnhøgda landskapsvernområde brukes. Formålets første delpunkt foreslås endret til ”ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap”. Bakgrunnen for endringen er at det etter grensejusteringene ikke er seterbebyggelse innenfor forslaget til landskapsvernområde. Det er også gjort andre justeringer i forskriften av denne årsak.

Fylkesmannen presiserer videre at det vurdert ut fra høringen og fagrapporter ikke er behov for bygging av nye skogsbilveier i dette området. For skogsdrift og skogskjøtsel foreslås at lov om skogbruk og skogvern, dvs. at vernskogbestemmelsene skal gjelde. Dette betyr at det er meldeplikt for all hogst i området, og at det skal tas flerbrukshensyn i skogbehandlingen i området. Etablering av kjørespor ol for å få fraktet ut ved og eventuelt tømmer omfattes ikke av det generelle forbudet.

Det er de siste årene etablert svært få nye setre over Dovrefjell. Dersom det etableres nye setre bør dette gjøres i eksisterende seterområder. Det er derfor lite aktuelt med bygging av nye veier for seterdriften i området. Beitekultivering/dyrking vil også være mest aktuelt i tilknytning til eksisterende seterområder. Ved planer om nydyrking/beitekultivering vil forvaltningsmyndigheten spesielt vurdere omfanget og størrelsen på tiltakene og mulige konflikter med verneverdier. Fylkesmannen understreker at en vil være restriktiv til dyrking i områder utenom de eksisterende seterområdene.

Fylkesmannen legger til grunn Stortinget behandling av regionfelt Østlandet. Det ble i denne saken vedtatt at Hjerkinn skytefelt legges ned i samsvar med pkt. 7.2 i St.meld. nr. 11(1998-99). I forhold til øvingsvirksomheten til Heimevernskolen er det ikke forslag om å regulere den ytterligere gjennom bestemmelsene til landskapsvernområdene. Motorferdsel reguleres gjennom lov om motorferdsel i utmark. I forbindelse med øvelsene skal det legges vekt på å unngå terrengskade og forstyrrelse av vilt.

Den Norske Turistforening mener at følgende punkt bør innarbeides i formålet: ”å sikre friluftslivets naturgrunnlag og legge til rette for gode naturopplevelser.”

Forsvarsbygg viser til Forsvarets øvingsvirksomhet og at det derfor må være derfor mulig å bruke motorkjøretøyer i forbindelse med øvelser i regi av Forsvaret på vinterføre i fjellområdet mellom Dovrefjell og Grimsdalen . Det må også gis generell adgang til militær lavflyging under 300 meter.

DN støtter fylkesmannens vurderinger og anbefalinger.

Miljøverndepartementet viser til kraftlinjen som berører Vesle Hjerkinn landskapsverneområde og vil bemerke at:

Forskriften åpner for drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg der slike finnes på vernetidspunktet, jf forskriftens § 3 pkt 1.2 b. Vedlikehold omfatter blant annet utskifting av komponenter knyttet til kraftledninger (liner, isolatorer, master, traverser m.v.) i samsvar med anleggets tillatte egenskaper i forhold til konsesjon etter energiloven. Oppsetting av master med annen utforming enn eksisterende anlegg, omfattes normalt ikke av vedlikeholdsbestemmelsen. Ved utskifting av master eller andre komponenter, skal master og komponenter som er mest mulig lik eksisterende benyttes, med mindre overgang til andre typer master og komponenter vil redusere anleggets innvirkning på verneverdiene uten urimelige kostnader eller ulemper for anleggseieren, jf. energiforskriften § 3-4.

Bestemmelsen åpner for at tiltakshaveren kan foreta nødvendig istandsetting ved akutte utfall av anleggene, jf forskriftens § 3 pkt 1.2 c. Ved akutte feil på anleggene kan det oppstå behov for umiddelbar reparasjon av installasjoner som medfører bruk av motorkjøretøy. I slike akutte tilfeller vil det ikke være tid til å innhente tillatelse til bruk av motorkjøretøy i verneområdet. I slike tilfeller forutsettes det at motorferdsel skjer mest mulig skånsomt, og at det snarest mulig i ettertid meldes fra til ansvarlig forvaltningsmyndighet for verneområdet.

Oppgradering og/eller fornyelse av kraftledning for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i strid med verneformålet, skal kunne skje uten særskilt tillatelse, jf forskriftens § 3 pkt. 1.2 d. Dette gjelder tilfeller hvor det oppføres andre typer master, ved oppsetting av større master eller opphenging av nye liner m.v. som endrer anleggets egenskaper i forhold til hva det er gitt konsesjon til å etablere, og når endringen ikke innebærer en vesentlige fysisk endring i forhold til formålet med vernet. Eksempel på tiltak kan være endring av driftsspenning eller linetykkelse. Oppgraderinger som innebærer bruk av større eller endrede master kan også omfattes dersom det ikke kommer i konflikt med verneverdiene.

Der oppgradering/fornyelse kan innebære en vesentlig fysisk endring i strid med verneformålet, krever tiltaket en særskilt tillatelse etter konkret behandling av søknad. Hvorvidt oppgraderingen eller fornyelsen innebærer en vesentlig fysisk endring i forhold til formålet med vernet må avklares gjennom en konkret vurdering av tiltakets samfunnsmessige betydning satt opp mot hensynet til verneformålet i det enkelte tilfelle. Departementet antar at slike dispensasjoner under normale omstendigheter vil kunne gis. Hensikten med konkret søknad er også å etablere en kontakt i forkant mellom tiltakshaver og forvaltningsmyndigheten for verneområdet med sikte på drøfte avbøtende tiltak slik at mulige negative konsekvenser for verneformålet som følge av anlegget i størst mulig grad reduseres og dermed synliggjøres allerede i søknaden. Hensikten er ikke å diskutere nedleggelse eller dramatiske omlegginger av det eksisterende anlegget, men derimot en mest mulig skånsom utforming og mindre justeringer av anlegget. Opprettholdelse av luftledning i det samme området skal normalt aksepteres. Ved vurderingen skal det legges vekt på tiltakshavers plikter etter energiloven til å sørge for å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende leveringskvalitet, samt plikten til ved planlegging, utførelse og drift av elektriske anlegg å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.

Miljøverndepartementet slutter seg for øvrig til direktoratets tilrådninger og viser til at forsvarets eventuelle øvingsvirksomhet ikke reguleres av verneforskriften, men at all motorisert ferdsel reguleres av motorferdselloven. Vedrørende lavtflyving viser det til avsn. 7.4. Forholdet til Forsvaret.

7.9.5 Frydalen landskapsvernområde

Den Norske Turistforening (DNT) forslår ny unntaksbestemmelse ang. motorferdsel: ”Motorferdsel vinterstid som er nødvendig for drift av turisthytter som ikke ligger ved brøytet bilvei”.

Fylkesmannen i Oppland viser til behandlingen av nasjonalparkforskriften for Rondane når det gjelder forhold knyttet til veien fra Mysuseter inn til Rondvassbu. Fylkesmannen foreslår derfor et tillegg til forskriften for kjøring på veien fra Tjønnbakken til Spranghaugen. Når det gjelder vintertransport til Rondvassbu og Eldåbu legges det til grunn at dagens praksis blir videreført. Fylkesmannen vil derfor tilrå nytt søknadspliktig punkt om motorferdsel på vinterføre i forbindelse med transport til Rondvassbu og Eldåbu.

DNT mener at følgende punkt bør innarbeides i formålet: ”å sikre friluftslivets naturgrunnlag og legge til rette for gode naturopplevelser.” Videre at formuleringen ”i henhold til forvaltningsplanen” sløyfes i punktet om vedlikehold av stier osv. og det ikke må tillates nye veier i Frydalen og at opprustingsbehov må vurderes strengt.

DN viser til kommentarer under formålet i Grimsdalen og anbefaler at friluftsliv innarbeides i formålet også for Frydalen landskapsvernområde.

DN er av den oppfatning at det er viktig at forvaltningsmyndigheten har kontroll med oppsetting av nye skilt osv i landskapsvernområdet, og mener at forvaltningsplanen vil være den sentrale arenaen for å drøfte behov for nye skilt, merkinger, løyper, eventuelle omlegginger osv. At slike tiltak som hovedregel skal følge av forvaltningsplan innebærer ikke at det i særlige tilfeller som dukker opp kan gis dispensasjon til andre tiltak etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen. DN er for øvrig enig med DNT at det ikke bør anlegges nye veier i området, men det kan være behov for å kunne legge om veier.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.9.6 Myldingi naturreservat

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark uttrykker misnøye med at det er tillatt med skogsdrift i Myldingi naturreservat, herunder bruk av motorkjøretøyer.

Nordre Atndalen utmarkslag påpeker at grunneiere med teiger innenfor Myldingi naturreservat må ha samme rettigheter til motorferdsel som Statskog.

En grunneier påpeker at det må være tillatt å ta ut skogsvirke, å vedlikeholde veien og at den skogkoia som står i området fortsatt må få lov å stå.

Den Norske Turistforening mener at det er naturlig at DNT som eier av veien til Bjørnhollia sammen med forvaltningsmyndigheten avgjør hvem som skal få kjøretillatelse.

Fylkesmannen i Hedmark bemerker at Myldingi naturreservat allerede ble opprettet ved kgl. res. av 22.12.1989 som en del av en kvartærgeologisk verneplan for Hedmark. Grunnen til at området også er tatt med i verneforslaget for Rondane er at det etter noen års forvaltningserfaring viste seg å være nødvendig med visse endringer i fredningsforskriften. Dette syntes hensiktsmessig å gjøre som en del av verneplanprosessen for Rondane. Fredningsbestemmelsene må derfor sees i lys av at formålet med opprettelsen av Myldingi naturreservat er å bevare et særpreget landskap der kvartærgeologiske formelementer utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Skogsdrift er tillatt i naturreservatet. På bakgrunn av de store naturfaglige og landskapsmessige interessene som er knyttet til området har fylkesmannen forståelse for NOFs synspunkter, men finner etter en samlet vurdering ikke å ville anbefale en slik endring. Fylkesmannen vil for øvrig understreke at fredningsforskriften setter forbud mot motorisert ferdsel i forbindelse med skogskjøtsel og hogst som medfører varige spor i undergrunnen.

Fylkesmannen har forståelse for utmarkslagets synspunkter og anbefaler justering av forskrift som imøtekommer dette. Verken gjeldende fredningsforskrift eller foreslåtte reviderte fredningsforskrift er til hinder for drift av skogen eller vedlikehold av skogsveier eller andre anlegg. Adgang til vedlikehold av eksisterende bygninger er også direkte hjemlet i forskriften.

Når det gjelder DNTs synspunkter på myndighetsutøvelsen for kjøring på veien til Bjørnhollia vil fylkesmannen bemerke at grunneier kan begrense eller nekte kjøring, selv om forvaltningsmyndigheten har gitt tillatelse med bakgrunn i vurderinger i forhold til fredningsforskriften for naturreservatet. Dette betyr at de som ønsker å benytte veien til motorferdsel må ha tillatelse fra både forvaltningsmyndigheten og fra eier av veien.

Som en del av erstatningsoppgjøret etter fredningen ble det inngått en avtale mellom Staten og berørte grunneiere som blant annet sier at fredningsforskriftens punkt V, 3 skal få følgende innskudd etter ordet hogst: ”og for utkjøring av lovlig felt elg og for utkjøring av lav til videreforedling”. Avtalen ble godkjent av Direktoratet for naturforvaltning ved brev av 28. juni 1991. Ovennevnte formulering er derfor innarbeidet i den reviderte fredningsforskriften.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.

7.9.7 Mesætermyre naturreservat

Norsk ornitologisk forening, avd. Hedmark ønsker et jaktforbud i området.

Fylkesmannen i Oppland vurderte jaktforbud i forbindelsen med utarbeidelse av høringsforslaget. Det ble i denne forbindelsen vurdert at dette i liten grad ville ha betydning for verneverdiene i området.

Fylkesmannen mener også at det gjennom forvaltningsplanen for området må gis retningslinjer for eventuell etablering av en ny merket sti langs det gamle råket mellom Tollevshaugen og Løken seter. Fylkesmannen vurderer tiltaket som relativt aktuelt, og foreslår et nytt punkt i verneforskriften som omtaler at ferdsel til fots i perioden med ferdselsforbud er tillatt etter sti som er fastsatt av forvaltningsmyndigheten.

DN støtter fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger .

7.9.8 Flakkstjønna naturreservat

Nord-Fron kommune anbefaler at bestemmelsen om regulering av beite tas ut.

Kvam grunneierlag mener man fortsatt må kunne frakte ut felt elg fra naturreservatet.

Norsk ornitologisk forening, Hedmark mener det innføres et jaktforbud i området.

Fylkesmannen i Oppland bemerker at regulering av beite innenfor reservatet vurderes til å være svært lite aktuelt. Fylkesmannen foreslår derfor at dette punktet går ut av verneforskriften. Fylkesmannen viser videre til at det forskriften legges her opp til at det kan søkes om å benytte beltegående kjøretøy for utkjøring av elg. I forvaltningen vil det legges opp til flerårige dispensasjoner.

Fylkesmannen vurderte jaktforbud i forbindelsen med utarbeidelse av høringsforslaget. Det ble i denne forbindelsen vurdert slik at dette i liten grad ville ha betydning for verneverdiene i området, og det foreslås ingen endringer på disse punktene.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold og NTNU (Fakultet for naturvitenskap og teknologi) er skeptiske til at beiting i reservatet skal være tillatt.

DN støtter fylkesmannens anbefaling om å ta bestemmelsen om at DN ved forskrift kan regulere beite tas ut. Dette på grunn av at det vil være både vanskelig og lite ønskelig å regulere beiting i reservatet som ligger helt inntil det foreslåtte Frydalen landskapsvernområde. I landskapsvernområdet er det en uttalt målsetting å videreføre setring og beiting for å opprettholde landskapskvalitetene. DN støtter for øvrig fylkesmannens vurderinger.

Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilrådninger.