Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

4. Lovens virkeområde

4.1 Loven gjelder bare for motorferdsel

Motorferdsellovens virkeområde er bestemt i § 2. I første ledd er det angitt hva som menes med "motorferdsel". Begrepet omfatter bruken av alle slags motordrevne fremkomstmidler:

  • kjøretøyer (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.)
  • fartøyer (båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor)
  • landing og start med luftfartøyer (fly, helikopter o.l.).

Oppregningen er ikke uttømmende. Luftfartøyer omfatter f.eks. også mikrolette fly og motoriserte hangglidere. Som fartøyer regnes både båter og andre sjøgående farkoster som kan føre en person, f.eks. vannscooter. Loven vil også omfatte ferdselsinnretninger som i dag ikke er kjente eller i bruk, men som måtte bli utviklet i fremtiden.

Motordrevne fremkomstmidler omfatter ikke bare forbrenningsmotorer, som i dag er vanlige, men også maskiner som drives med andre former for energi som er eller kan bli aktuelle, som f.eks. elektrisk kraft. Motorferdselloven regulerer bruk av motordrevne ferdselsinnretninger beregnet på transport av personer eller gods. Loven regulerer således ikke bruken av motorredskaper som er for små til å føre en person, og heller ikke bruken av rene leketøysartikler.

Av forarbeidene til loven fremgår det at begrepet "kjøretøy" forutsettes å ha samme innhold som etter vegtrafikkreglene. Dette innebærer f.eks. at motoriserte "elgtrekk"-redskaper reguleres av motorferdselloven. Leketøy omfattes ikke av vegtrafikkloven. Vegdirektoratet har praksis for at motoriserte innretninger som går saktere enn 10 km/t og veier mindre enn 25 kg anses som leketøy. Motorferdselloven tar ikke sikte på å regulere bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler.

4.2 Loven gjelder bare for utmark og vassdrag

I lovens § 2 annet ledd er det gitt en nærmere definisjon av hva som regnes som utmark. Det tas utgangspunkt i friluftslovens definisjon av utmark, men med enkelte avvik. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes også som utmark etter motorferdselloven. Hvorvidt et område regnes som innmark eller utmark i forhold til motorferdselloven, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet på bakgrunn av stedets beliggenhet og bruk.

Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer, jf. lovens § 2 fjerde ledd. Det kan oppstå tvil når det gjelder avgrensningen mellom vassdrag og salt sjø på elvestrekninger som er farbare fra sjøen. Hvor grensen går må avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

4.3 Grensen mot veg

Etter lovens § 2 tredje ledd regnes veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, som utmark. Det er uten betydning om vegen er offentlig eller privat.

Hvorvidt vegen er opparbeidet for kjøring med bil, må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Avgjørende er om vegen faktisk er opparbeidet for kjøring med vanlig bil. Traktorveger o.l. faller således inn under loven, selv om det er mulig å kjøre der med f.eks. firehjulsdrevet jeep.

Videre anses veg som ikke er brøytet for kjøring med bil som utmark, jf. lovens § 2 tredje ledd annet punktum. Bakgrunnen for bestemmelsen er bl.a. at et stort omfang av norske veger er ubrøytet og dermed ubenyttet store deler av året. Å åpne for kjøring med snøscooter på ubrøytede veger ville innebære en omfattende økning av motorferdselen. Dessuten ville ferdselen skje i en periode av året hvor dyrelivet er særlig sårbart og for en stor del i områder som ellers bare i liten grad ville blitt forstyrret i vintersesongen. Ubrøytede veger går i ett med terrenget omkring, noe som vil gjøre det praktisk vanskelig å hindre kjøring utenfor vegen.

Snøbrøyting av veger rammes ikke av motorferdselloven. Brøyting rammes heller ikke dersom vegen har ligget gjensnødd hele vinteren og brøytes opp f.eks. til påske. Avgjørelsen av om en veg må anses å være ubrøytet, vil avhenge av en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

I lovens § 7 annet ledd er det gitt hjemmel til å regulere motorferdselen på privat veg i særlig verdifulle natur- og friluft-sområder. Som privat veg regnes etter vegloven alle veger utenom riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Bestemmelsen er en fullmaktsbestemmelse. Departementet kan ved en særskilt forskrift forby eller gi nærmere bestemmelser for særlig verdifulle områder, der kjøring på skogsbilveger eller liknende vil være uheldig.

Lovens § 7 kan benyttes for å forhindre uønsket motoraktivitet i særlig viktige natur- og friluftsområder. Avvikling av f.eks. bilrallyløp, bilsafarier og liknende arrangementer i slike områder vil ofte ha uheldige skadevirkninger og komme i konflikt med tradisjonelle friluftsaktiviteter. Denne typen motorferdsel kan gi sjenerende støy, til forstyrrelse for både mennesker og dyr. Det er imidlertid ikke meningen å stoppe bilrally og liknende generelt, men bestemmelsen gir en fleksibel mulighet til å gripe inn i de områder der slike arrangementer vil ha store skadevirkninger.

Det kan være behov for å gi midlertidig forskrift med hjemmel i lovens § 7 dersom det oppstår et akutt behov for regler. Høring kan da unnlates, jf. forvaltningslovens § 37 fjerde ledd bokstav a. En slik forskrift må om nødvendig avløses av en permanent forskrift, vedtatt etter ordinær prosedyre.

4.4 Landingsplasser for luftfartøy

Etter motorferdsellovens § 2 femte ledd gjelder loven ikke landings-plass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter luftfartlovens § 77, tillatelse etter § 82, eller når landingsplassen er anlagt eller drives av staten. Det referes her til luftfartsloven av 16. desember 1960 nr. 1, som nå er avløst av ny luftfartslov av 11. juni 1993 nr. 101. Bestemmelsene i §§ 77 og 82 i den tidligere luftfartsloven er avløst av likelydende bestemmelser i §§ 7–5 og 7–10 i den nye luftfartsloven.

4.5 Svalbard og Jan Mayen

Etter motorferdsellovens § 11 gjelder loven ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan imidlertid bestemme at loven skal gjelde helt eller delvis. Denne hjemmelen er ikke benyttet. Det er fastsatt egne bestemmelser om motorferdsel i utmark på Svalbard med hjemmel i Svalbardloven.

Til toppen