Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

9. Kommunale planer for motorferdsel

Stadig flere kommuner søker å behandle motorferdsel i den kommunale planlegging. Miljøverndepartementet ser det i utgangspunktet som positivt og ønskelig at motorferdsel gjøres til et tema i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven, innenfor de rammer motorferdselloven/nasjonal forskrift gir. Det innebærer at motorferdselspørsmålet gjøres til gjenstand for grundige overveielser i kommunen, og at denne formen for disponering av arealer ses i sammenheng med den øvrige arealdisponering.

Vi vil likevel peke på at behandling av motorferdsel i kommuneplaner og eventuelt reguleringsplaner har begrenset juridisk rekkevidde. Det er dessuten en fare for at behandling (framstilling) av motorferdsel i en plan kan virke kompliserende ved at bindende regler, veiledende retningslinjer og informasjon lett kan flyte over i hverandre. Kommunen bør derfor være bevisst på hvordan temaet omtales i planen.

9.1 Motorferdsel i kommuneplan

For å sikre at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag ikke skal komme i konflikt med hensynet til viktige naturverdier, bør kommunen ta motorferdsel opp til behandling i kommuneplanen. Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at en slik vurdering og markering av motorferdsel i kommuneplanen ikke har noen rettslig virkning direkte for motorferdselen, men kun har informasjonsverdi. Plan- og bygningsloven kan ikke gi hjemmel for motorferdsel i utmark og vassdrag; det er det bare motorferdselloven/nasjonal forskrift som kan gi.

Det er viktig at kommunen formulerer det som skal stå i en eventuell kommuneplan om motorferdsel på en slik måte at det klart framgår hva som er bindende regler og hva som kun er informasjon eller veiledning. Bindende regler som angis i kommuneplanen må i tilfelle ha hjemmel i motorferdselloven eller den tilhørende nasjonale forskriften, og det må vises til hjemmelen. Den nødvendige saksbehandling i forhold til motorferdselloven/forskriften må gjennomføres.

Traséer og områder kan legges inn som informasjon på kommuneplankartet. Dette gjøres ved at de tegnes inn i områder som er angitt som landbruks-, natur- og friluftsområder etter plan- og bygningslovens § 20-4 nr. 2.

Av de forhold som kan tas opp og eventuelt bør vurderes som ledd i kommuneplanarbeidet er f.eks.:

  • Kanalisering av bruk av motorkjøretøyer på vinterføre til bestemte traséer (jf. nasjonal forskrift § 3 annet ledd).
  • Sårbare områder der bruk av motorkjøretøy skal begrenses (jf. nasjonal forskrift §§ 2 annet ledd og 3 tredje ledd).
  • Motorbaner for trenings- og konkurransekjøring (jf. nasjonal forskrift § 6).
  • Snøscooterløyper for rekreasjonskjøring i Finnmark og Nord-Troms (jf. nasjonal forskrift § 4).
  • Snøscooterløyper til fiskevann (jf. nasjonal forskrift § 8).
  • Barmarkstraséer i Finnmark (jf. særskilt forskrift 28. juli 1989).
  • Forskrift om adgang til landing og start med luftfartøy (jf. lovens § 5 første ledd bokstav a).
  • Forskrift om bruk av motorfartøy på innsjøer (jf. lovens § 5 første ledd bokstav b).

Det forekommer at en kommune i kommuneplansammenheng gir nærmere retningslinjer for hvordan dispensasjonssøknader skal behandles, f.eks. søknader etter nasjonal forskrifts §§ 5 eller 6, jf. § 7 om vilkår. Det er i og for seg ikke noe i veien for å gi slike retningslinjer til informasjon om hva slags dispensasjonspraksis kommunen vil legge seg på. Slike retningslinjer vil kunne forenkle kommunens behandling av enkeltsøknader. Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at retningslinjene ikke må være i strid med regelverket – bestemmelser i motorferdselloven/nasjonal forskrift vil gjelde direkte og gå foran denne typen retningslinjer. Enhver dispensasjonssøknad må således vurderes konkret og avgjøres på grunnlag av gjeldende nasjonale regler, slik at eventuelle kommunale retningslinjer i tilfelle bare vil ha informasjonsverdi for søkeren.

9.2 Motorferdsel i reguleringsplan

Behovet for motorferdsel bør også vurderes i reguleringsplansammenheng der det er behov for det. Innarbeiding av motorferdsel i reguleringsplan kan f.eks. være aktuelt i forbindelse med:

  • Snøscooterløyper for rekreasjonskjøring i Finnmark og Nord-Troms (jf. nasjonal forskrift § 4).
  • Snøscooterløyper til fiskevann (jf. nasjonal forskrift § 8).
  • Barmarkstraséer i Finnmark (jf. særskilt forskrift 28. juli 1989).
  • Motorbaner for trenings- og konkurransekjøring (jf. nasjonal forskrift § 6).
  • Landingsplasser for luftfartøy (jf. lovens § 5 første ledd, bokstav a).

I en eventuell reguleringsplan der motorferdsel innarbeides, vil betegnelsen spesialområde/(f.eks. snøscooterløype/snøscooterbane) kunne benyttes. Selv om vurdering i en reguleringsplan er foretatt, må motorferdselen også behandles etter motorferdselloven, i forhold til de foran angitte hjemler. Behandlingen etter denne loven vil likevel i stor grad være bundet opp av reguleringsplanbehandlingen. Det vil som regel være hensiktsmessig at behandlingen skjer parallelt etter plan- og bygningsloven og motorferdselloven.

Til toppen