Endringer i inndelingslova og kommuneloven - ikraftsetting fra 1. juli 2016

1. Innledning

Stortinget vedtok 13. juni 2016 forslag til lov om endringer i inndelingslova og kommuneloven. Vedtaket bygger på forslaget i Prop. 76 L (2015–2016) Endringar inndelingslova og kommuneloven (behandling av kommunesamanslåingar mv.) som ble fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. mars 2016. Forslagene var på høring i perioden juni–oktober 2015. Vedtaket til lov ble sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juni, og det ble samtidig besluttet at endringene trer i kraft fra 1. juli 2016.

2. De nye reglene som trer i kraft fra 1. juli

Nedenfor gis en kortfattet omtale av lovendringene som trer i kraft fra 1. juli. Vi viser til Prop. 76 L (2015–2016) for ytterligere omtale og utredning av lovendringene.

Lovendringene gjelder for både kommuner og fylkeskommuner. "Kommune" benyttes som en  fellesbetegnelse for både kommuner og fylkeskommuner, hvis ikke noe annet framkommer av sammenhengen.

2.1 Nye regler i inndelingslova

2.1.1 Deling og grensejustering

Departementet kan fastsette at endring av grensene til et område skal behandles som en grensejustering, dersom området har en mindre del av innbyggerne i en kommune eller et fylke som skal legges til andre kommuner eller fylker etter lovens § 3 andre ledd bokstav b. Den nye regelen innebærer blant annet at det blir mulig å justere grensene i sammenheng med en kommunesammenslåing (§ 3 tredje ledd, nytt tredje punktum).

2.1.2 ROBEK-status ved kommunesammenslåinger

Dersom en eller flere kommuner som skal slå seg sammen er innmeldt i ROBEK-registeret, blir ikke den nye kommunen automatisk meldt inn i ROBEK-registeret. Departementet kan fram til sammenslåing blir satt i verk bestemme at den nye kommunen skal meldes inn i ROBEK dersom det fremdeles er behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen (ny § 16a og § 60 nr.1 ny bokstav e i kommuneloven).

2.1.3 Kommunesammenslåing og forkjøpsrett til aksjer

Når aksjer går fra en kommune til en annen i forbindelse med sammenslåing eller deling, blir forkjøpsretten etter aksjeloven ikke utløst (ny § 16b).

2.1.4 Nytt kommunestyre etter sammenslåing

Kongen kan gi unntak fra reglene om kommunestyreperioden og sammensetning av kommunestyret, ved at de valgte kommunestyrene velger det nye kommunestyret i den sammenslåtte kommunen av og blant sine medlemmer. Forslaget er en kodifisering av praksis ved tidligere sammenslåinger (§ 17 andre ledd ny bokstav e).

2.1.5 Fullmakt til å gjøre unntak fra kravet til felles kommunestyremøte

Departementet kan gi unntak fra kravet om felles kommunestyremøte når det er gjort vedtak om sammenslåing. Dette gjelder tilfeller der kommunestyrene allerede har gjort alle nødvendige vedtak (§ 25 nytt fjerde punktum).

2.1.6 Oppretting av fellesnemnd i parlamentarisk styrte kommuner

I parlamentarisk styrte kommuner kan også medlemmer av kommuneråd eller fylkesråd velges til fellesnemnda som skal opprettes for å ta seg av forberedelsene til sammenslåing eller deling av kommuner eller fylkeskommuner (§ 26 første ledd).

2.2 Nye regler i kommuneloven

2.2.1 Krav til kunngjøring av møter i folkevalgte organ

Det klargjøres at kravet til å kunngjøre møter i folkevalgte organer også gjelder for møter som sannsynligvis vil bli holdt for lukkede dører. Videre klargjøres det at kravet til å kunngjøre møter også gjelder for folkevalgte organ i kommunale foretak og det stilles krav til at innkalling til møter i folkevalgte organ i kommunale foretak skal inneholde en sakliste (§ 29 nr.4, § 32 nr. 3, § 68 nr. 2).

2.2.2 Styring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner

Kommunestyret i parlamentarisk styrte kommuner kan velge å delegere styringen av  kommunale foretak til kommunerådet eller byrådet, som kan delegere myndigheten videre til den enkelte fagbyråden (§ 62. nr. 2, § 70 nytt femte punktum).  

 

Med hilsen                                                                        

Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør

Tonje Areng Skaara seniorrådgiver

 

Kopi:
Landets fylkesmenn og KS