Spørsmål og svar i høringen av tater-/romaniutvalgets rapport

Artikkel | Sist oppdatert: 19.04.2016 | Kommunal- og distriktsdepartementet

En oppsamling av de spørsmålene vi oftest får i forbindelse med høringen av tater-/romaniutvalgets rapport.

Utvalgets arbeid

Hvem tok initiativ til utvalget?

Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte utvalget etter ønske fra representanter fra romanifolket/taterne. En rekke representanter hadde i flere år arbeidet for å få satt ned et offentlig utvalg som skulle granske statens og kommunenes politikk og Misjonens virksomhet overfor folkegruppen. Kravet om en «sannhetskommisjon» ble blant annet fremmet av ulike organisasjoner og institusjoner i et brev til departementet etter Falstadseminaret i 2009. Utvalget ble nedsatt av regjeringen (Kongen i statsråd) i 2011.

Hva var utvalgets oppdrag?

I mandatet fra departementet fikk utvalget i oppdrag å granske både politikken, men også konsekvensene av denne politikken, for enkeltpersoner og for folkegruppen som helhet. Utvalget skulle også vurdere politikken og dagens utfordringer i lys av menneskerettighetene, og foreslå tiltak som kan bidra til «rettferd og forsoning».

Les mer om oppdraget som ble gitt til utvalget her.

Hvordan ble utvalgets arbeid organisert?

Utvalgets sekretariat/utredningskontor ble lagt til Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, slik at utvalget skulle arbeide selvstendig og fristilt fra departementet.

Asbjørn Eide ledet utvalget fram til 2013 («fase 1»). I denne fasen hadde departementet oppnevnt fem representanter for romanifolket/taternes organisasjoner (Landsorganisasjonen for romanifolket (LOR), Romanifolkets riksforbund (RRF), Taternes landsforening (TL) og Foreningen Romanifolkets kystkultur (FRK) som observatører. Observatørene kunne delta på utvalgsmøtene, særlig for å gi innspill til temaer utvalget burde ta opp.

I august 2013 tok Knut Vollebæk over som leder av utvalget fram til rapporten ble levert 1. juni 2015 («fase 2»). Da Vollebæk tok over fikk utvalget også flere nye medlemmer – blant annet to representanter for romanifolket/taterne fra ulike organisasjoner. Utvalget fikk også nytt sekretariat. I tillegg til et sekretariat (ledet av Ingvill Plesner fra 2013) var det flere forskere som jobbet for utvalget. Departementet etablerte også en ressursgruppe på sju medlemmer som skulle gi innspill til utvalget og bidra til kontakt mellom utvalget og romanifolket/taterne. Seks av medlemmene var representanter fra romani-/taterorganisasjonene og ett medlem fra Helsingforskomiteen. Ressursgruppen ble ledet av Jim Karlsen (RRF).

Hva er utvalgets funn?

Utvalget beskriver politikken overfor gruppen gjennom historien som «feilslått og nedbrytende». Stat, kommune og «Norsk misjon blant hjemløse» samarbeidet tett for å bekjempe den reisende livsformen og gjøre folkegruppen mest mulig lik majoriteten («assimilere»). Mange romanifolk/tatere gjorde hele tiden motstand mot politikken, og var selv sterke pådrivere i kampen for oppreisning, erstatning og granskning.

Gjennom intervjuer med romanifolk/tatere avdekket utvalgets forskere at politikken har skapt en mistillit til myndighetene som går videre i arv blant mange. Utvalget understreket samtidig at det er et stort mangfold innad i gruppen, og en god del forteller at de nå har det bra. Mistillit og frykt for fordommer svekker likevel livskvalitet for dem det gjelder.

Intervjuene viste at det var ulike syn blant ulike deler av folkegruppen på hvordan dagens ordninger fungerer, og hva som vil være gode tiltak framover.

Hva er utvalgets anbefalinger til regjeringen?

Utvalgets hovedforslag var å sikre likeverd i praksis og bygge tillit mellom myndighetene og romanifolket/taterne.

Utvalget foreslo at staten bør vurdere tiltak for å:

Ta et tydelig oppgjør med fortiden, og offentlig bekrefte og gjøre kjent at staten tar ansvar for tidligere tiders overgrep og forsømmelser.
Bygge opp tillit mellom romanifolket/taterne og myndighetene. Sikre romanifolket/taterne reell deltakelse i prosesser som angår dem.
Øke kunnskapen om romanifolket/taterne som gruppe blant ansatte i statlige og kommunale etater og i skolen.
Sikre at barn og unge med romani-/taterbakgrunn har likeverdig og reell tilgang til skole og utdanning.
Forebygge diskriminering og gi gruppen en reell mulighet til å kunne rapportere om diskriminering, og få veiledning når de opplever diskriminering.
Legge til rette for at det kan avklares om det har funnet og fremdeles finner sted rettstridige forhold, herunder menneskerettighetskrenkelser. Vurdere om Den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter, eller andre instanser, kan få en rolle som supplement til eksisterende klagemuligheter.
Sørge for at romanifolk/tatere får samme tilgang til rettigheter og muligheter i samfunnet som majoritetsbefolkningen.
Revurdere sider ved erstatnings- og oppreisningsordningene som finnes i dag, for å sikre samordning og likebehandling.
Finansiere ulike forskningsprosjekter som kan øke kunnskapen om politikken overfor romanifolket/taterne.

Les mer om anbefalingene i kapittel 7.2 i NOU 2015:7 Assimilering og motstand

Hvilke arbeidsmåter og forskningsmetoder har utvalget brukt?

Departementet hadde i mandatet bedt utvalget svare på hvordan politikken fungerte og hvilke konsekvenser den hadde for folk. Derfor var det nødvendig å se på hvordan folkegruppen ble omtalt og behandlet mens de var under Misjonens omsorg, og hvordan de ble behandlet av kommuner og barnevern.

Det var også nødvendig å høre hvordan folk opplever konsekvensene av politikken i dag, og hva de ønsker videre.

Utvalget ba noen forskere og eksperter kartlegge dette gjennom intervjuer og undersøkelser i arkiver.

Hvem har hatt tilgang til arkiver?

Fase 1 – under Asbjørn Eides ledelse (2011-13)
I oppstarten av arbeidet i 2011 tok utvalget utgangspunkt i at det skulle være full likestilling mellom medlemmene i utvalget og observatørene fra romanifolket/taterne. Alle skulle ha full taushetsplikt om personlige forhold som de fikk innsyn i. Riksarkivet ga 7. desember 2011 tillatelse til innsyn for utvalgsleder, fem medlemmer i utvalget, to sekretærer og tre observatører. Departementet har fått opplyst at en av observatørene ved ett tilfelle var med en forsker på Riksarkivet. Det var i tråd med tillatelsen fra Riksarkivet, og vedkommende fikk ikke se personsensitivt materiale.

Etter reaksjoner fra representanter for romanifolket/taterne ble arkivarbeidet satt på vent. I mars 2012 lagde utvalget nye retningslinjer for hvem som skulle ha tilgang til arkivene. Etter at de nye retningslinjene var på plass, fortsatte arkivundersøkelsene. Da fikk ingen andre enn de ansvarlige forskerne tilgang på arkivene. Personopplysningene ble heller ikke delt med utvalgsleder, medlemmene eller observatørene.

Fase 2 – under Knut Vollebæks ledelse (2013-15)
Verken ressursgruppa, utvalgsleder eller andre i utvalget hadde innsyn generelt i klausulert/taushetsbelagt personinformasjon fra arkiver, eller personinformasjon fra intervjuer. Men de kunne, som alle andre, få se dokumenter som ikke var taushetsbelagt/klausulert – for eksempel presseklipp, møteprotokoller etc. De kunne også lese notater om undersøkelser etter at informasjonen i notatene var helt anonymisert.

Forskerne som undersøkte arkivene, måtte undertegne taushetserklæringer og respektere regler om personvern. Dette innebar blant annet at informasjonen ble anonymisert før den ble lagt fram i notater for utvalget eller andre, og før den ble trykket i NOUen. Hensikten med alle undersøkelsene var å avdekke statens, kommuners og Misjonens politikk, hvordan romanifolk/tatere ble behandlet, og hvilke konsekvenser politikken hadde for enkeltmennesker og folkegruppa.

Taushetsplikt
Alle som har vært i arkivene, har hatt – og har fortsatt – taushetsplikt om de personopplysningene de fikk som følge av sitt arbeid. Det gjelder begge faser av utvalgets arbeid.

Høringsprosessen og oppfølgingen av høringen

Hva skjer videre?

Regjeringen har sendt rapporten på bred høring til romani-/taterorganisasjoner, offentlige instanser, universiteter og forskningsinstitusjoner og andre ikke-statlige aktører. Det er vanlig med slik høring om NOUer. Høringsbrevet er i tillegg sendt til enkeltpersoner som har vært i kontakt med departementet og ønsker å uttale seg. Departementet har også høringsmøter ti steder i landet. Formålet med høringsmøtene er særlig å nå ut til flest mulig blant romanifolket/taterne.

Høringen varer fram til 30. mai. Når fristen for å levere innspill er ute, vil departementet gå gjennom både utvalgets anbefalinger og innspillene som har kommet inn i høringen. Både rapporten og innspillene fra høringen skal bidra til at myndighetene får best mulig grunnlag for beslutninger. Det er regjeringen som tar den endelige avgjørelsen om hvordan rapporten skal følges opp.

Hvem kan gi høringsinnspill?

Alle kan gi innspill til høringen, både organisasjoner, offentlige organer, institusjoner og enkeltpersoner. Det er ikke et krav at den som leverer innspill, må ha norsk statsborgerskap.

Anonyme innspill

Alle høringsinnspill er i utgangspunktet offentlige, og blir lagt ut med navn på regjeringen.no. Det er imidlertid ikke alle enkeltpersoner som ønsker å stå fram med sin identitet og bakgrunn, og det respekterer vi. Vi vil derfor legge ut innspill anonymt til de som ønsker det. Husk å skrive på innspillet om du ønsker å stå fram med navn, eller ikke.

Kan underskriftslister leveres som høringsinnspill?

Ja, underskriftslister kan leveres som høringsinnspill. Det er viktig at det går fram av underskriftslisten hva det er skrevet under på, og om listen gjelder bare enkelte saker eller hele rapporten.

Andre spørsmål som har kommet opp i høringen

Finnes det registre på romanifolket/taterne?

Nei, myndighetene kan ikke lage registre over hvem som tilhører romanifolket/taterne. Registrering på etnisk grunnlag er forbudt i Norge. Det finnes noen slike lister i Riksarkivet fra første halvdel av 1900-tallet, (blant annet fra Norsk misjon blant hjemløse), men disse er klausulert og kan ikke brukes av myndighetene lenger. I tillegg har en del gitt informasjon om sin etnisitet når de søker erstatning, men dette ligger som informasjon kun i den enkelte søknad.

Tater-/romaniutvalget har ikke laget oversikt over hvem de har snakket med i forbindelse med utvalgets arbeid. Forskere som har sett på saker hvor enkeltpersoner er omtalt, som har utarbeidet statistikk til bruk i utvalgets arbeid, eller som har hatt samtaler med enkeltpersoner som har fortalt sin historie, har makulert eller anonymisert sitt materiale.

Departementet forholder seg i hovedsak til organisasjoner i vår dialog med gruppen. I tilfeller hvor vi ønsker å nå bredere ut, for eksempel med informasjon om høringen, sender vi også informasjon til enkeltpersoner som har vært i kontakt med oss, og som har ønsket å motta slik informasjon.

Hvilke erstatninger/oppreisninger er gitt til romanifolket/taterne?

I 2004 vedtok Stortinget å tilpasse ordningen med rettferdsvederlag (billighetserstatning) for romanifolket/taterne. Dette åpnet for å gi erstatning til romanifolk/tatere som har opplevd tvangssterilisering, opphold på Svanviken arbeidskoloni/familiesenter eller mobbing på grunn av sitt opphav. Mer enn 1200 personer med romani-/taterbakgrunn har fått rettferdsvederlag på ett eller flere av disse grunnlagene i perioden 2005-2014. Det er fortsatt mulig å søke erstatning etter denne ordningen. Det er også mulig å søke rettferdsvederlag på annet grunnlag, for eksempel for mangelfull skolegang eller kritikkverdige forhold fra barnevernstjenesten. Les mer her.

En del kommuner har også opprettet egne oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn. Utvalget har pekt på at ordningene varierer sterkt kommunene imellom. Les mer i utvalgets rapport punkt 5.5.2.

Latjo Drom-utstillingen på Glomdalsmuseet
I forbindelse med at daværende regjering ba om unnskyldning for politikken som var ført overfor romanifolket/taterne, ble det bestemt å opprette et senter for dokumentasjon og formidling av kulturen og historien til gruppen. I Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) – Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar ble det sagt at senteret skulle plasseres på Glomdalsmuseet på Elverum, med byggestart i 2002.

Utstillingen Latjo Drom åpnet i 2006. Arbeidet med utstillingen er gjort i samarbeid med representanter fra romanifolket/taterne.

Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond (RT-fondet)
I Stortingsmelding nr. 44 (2003-2004) om erstatningsordninger, vedtok regjeringen å opprette et kulturfond som skulle ha som hovedmål å bidra til å bevare og utvikle romanifolket/taternes kultur, språk og historie. I 2004 ble det opprettet et fond på 75 millioner kroner, og avkastningen av disse midlene skulle disponeres av en stiftelse. Fondet er fra 2014 gjort om til årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Styret i stiftelsen består av representanter fra romanifolket/taternes organisasjoner. I tillegg oppnevner staten én representant. Vedtektene for stiftelsen ble laget i samarbeid med organisasjonene, og stiftelsen kom i drift i 2008.

Stiftelsens midler skal ikke brukes til individuelle erstatninger.

Hvilke organisasjoner får støtte fra departementet?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en tilskuddsordning hvor det blir gitt driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner, som oppfyller visse krav. Totalt ni organisasjoner har fått driftsstøtte fra denne ordningen. Fire av disse er romani-/taterorganisasjoner:

Landsorganisasjonen for romanifolket
Taternes Landsforening
Romanifolkets kystkultur
Romanifolkets riksorganisasjon (foreningen er lagt ned i mars 2016 og tilskuddet er trukket tilbake)

Medlemstall i organisasjonene

Landsorganisasjonen for romanifolket – ca. 250 medlemmer
Taternes Landsforening – ca. 220 medlemmer
Romanifolkets kystkultur – ca. 100 medlemmer
Romanifolkets riksorganisasjon hadde ca. 190 medlemmer

Dagens undervisning om romanifolket/taterne

Romanifolket/taterne er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Gjennom Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har Norge forpliktet seg til å arbeide for toleranse og respekt for alle personer som bor i Norge, på tvers av kulturer, etnisk bakgrunn, språklig eller religiøs identitet. Konvensjonen sier også at Norge, der det er aktuelt, skal ha tiltak på utdannings- og forskningsområdet for å fremme kunnskap om nasjonale minoriteters kultur, historie, språk og religion.

Rammeplan og læreplanverket for barnehager og skoler sier også at alle barn og elever skal lære om våre nasjonale minoriteter.

Materiell for barnehager og skoler
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et materiell til hjelp for de ansatte i barnehager og skoler som skal være til hjelp for å forstå bakgrunnen til elever som har bakgrunn fra en av de nasjonale minoritetene, deriblant romanifolket/taterne. Materiellet er laget i samarbeid med representanter fra de nasjonale minoritetenes organisasjoner.

Det er også utarbeidet et temahefte med informasjon om romanifolk/tatere og forslag til undervisningsopplegg. Heftet er laget i et samarbeid mellom Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Taternes Landsforening, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Om tatere som minoritet i et flerkulturelt samfunn - Kulturformidling i barnehage og skole (PDF)

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har siden 2010 hatt et samarbeid med Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og Taternes Landsforening om prosjekter i barnehager og skoler. Prosjektet har vært gjennomført i barnehager i Vestfold, Telemark, Hedmark og Østfold, i tillegg til to skoler i Østfold og Hedmark.

Tiltakene bygger på prosjektet ”Taterfolket fra barn til voksen”, 2003 – 2009. Dette prosjektet ble initiert av Taternes Landsforening og var et samarbeidsprosjekt mellom Taternes Landsforening, Dronning Mauds Minne Høgskolen og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Les mer om NAFOs prosjekt her.