Vedlegg 8: Forskriftspeil - forslag til endringer i forskrift om universell utforming av IKT

Dato: 01.07.2019 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Vedlegg 8: Forskriftspeil - forslag til endringer i forskrift om universell utforming av IKT (PDF)

Merk:

Dette lovspeilet er ment som et praktisk hjelpemiddel for de som skal sette seg inn i forslaget til endringer i forskrift til universell utforming av IKT, som følge av implementeringen av EUs direktiv for universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (Direktiv (EU) 2016/2102). Kun paragrafene hvor det er foreslått endringer er inkludert. Nye forskriftsbestemmelser er i tillegg markert med kursiv der endringer er gjort. Det vises til regjeringens veileder for lovteknikk og lovforberedelse, punkt 5.7.9. Dokumentet er foreløpig og vil oppdateres ved behov. Dokumentet er ikke et offisielt vedlegg til høringsnotatet. Forskriftspeilet erstatter ikke tekstlig omtale i høringsnotatet. Det kan forekomme at enkelte henvisninger er ukorrekte eller ufullstendige. Konferer derfor først og fremst høringsnotatet.

Ny bestemmelse	Tidligere plassering/ kommentar	Tidligere bestemmelsers ordlyd
§ 1. Forskriftens formål	Ingen endring.	§ 1. Forskriftens formål
Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering.	§ 1. Definisjon av "universell utforming" i tidligere bestemmelse er flyttet til likestillings- og diskrimineringsloven § 18.	Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Med universell utforming menes at utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi er slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

§ 2. Virkeområde	Ingen endring.	§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for brukere.	§ 2 første ledd.	Forskriften gjelder for IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten. Forskriften gjelder også for IKT-løsninger i utdannings- og opplæringssektoren.
Forskriften er begrenset til å gjelde automater og nettløsninger, herunder mobilapplikasjoner og digitale læremidler.	§ 2 andre ledd. Mobilapplikasjoner tatt inn, og komma etter "læremidler" er fjernet.	Forskriften er begrenset til å gjelde nettløsninger, herunder digitale læremidler, og automater.
Forskriften gjelder for IKT-løsninger i utdannings- og opplæringssektoren.	§ 2 første ledd.
Forskriften gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter.	§ 2 tredje ledd.	Forskriften gjelder på alle samfunnsområder.
Forskriften gjelder ikke for IKT-løsninger i virksomheter som sysselsetter arbeidstaker, og som brukes ved utøvelse av arbeid, med mindre annet fremgår av forskriften.	Ny.
Offentlige virksomheter og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, har plikt til universell utforming av innhold på intranett og ekstranett, så langt innholdet er omfattet av § 4 fjerde ledd bokstav g. Tilsvarende skal disse virksomhetene oppfylle forskriftens krav til forhåndsinnspilt multimediainnhold i § 4 fjerde ledd bokstav b, og kravene til tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon i § 6.	Ny.
Forskriften gjelder ikke for nettløsninger som faller inn under kringkastingslovens virkeområde.	Ny.
Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning.	§ 2 fjerde ledd.	Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning.
Forskriften gjelder ikke på Svalbard, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, i økonomisk sone, eller på norske skip og luftfartøyer utenfor norsk territorium. Kravene i § 5 gjelder ikke på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg.	§ 2 femte ledd.	Forskriften gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel eller på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg.

§ 3. Definisjoner	Ingen endring.	§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Automat: Maskin eller annen innretning som brukeren opererer alene for å kjøpe en vare eller få utført en tjeneste. Nettløsning: Formidling av informasjon eller tjeneste som er tilgjengelig i nettleser eller tilsvarende, tilgjengelig via en URI (Uniform Resource Identifier) og som benytter http-protokollen (Hypertext Transfer Protocol) eller tilsvarende for å tilgjengeliggjøre innhold. Digitale læremidler: nettbaserte redskaper som kan brukes i det pedagogiske arbeidet, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter.	Ingen endring.	I forskriften menes med Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Automat: Maskin eller annen innretning som brukeren opererer alene for å kjøpe en vare eller få utført en tjeneste. Nettløsning: Formidling av informasjon eller tjeneste som er tilgjengelig i nettleser eller tilsvarende, tilgjengelig via en URI (Uniform Resource Identifier) og som benytter http-protokollen (Hypertext Transfer Protocol) eller tilsvarende for å tilgjengeliggjøre innhold. Digitale læremidler: nettbaserte redskaper som kan brukes i det pedagogiske arbeidet, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter.
e. Mobilapplikasjon: brukerprogramvare som utformes og utvikles for bruk på mobile enheter rettet mot allmennheten, som smarttelefoner og nettbrett. Dette omfatter ikke programvare som styrer enhetene (operativsystem) eller maskinvare.	Ny.
f. Hovedløsning: IKT-løsninger som er en integrert del av den måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten på og som er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon. Hovedløsning i utdannings- og opplæringssektoren: nettløsninger som er en integrert del av virksomhetens undervisning eller informasjonsformidling, og som virksomheten har innflytelse over.	§ 3 bokstav e.	e. Hovedløsning: IKT-løsninger som er en integrert del av den måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten på og som er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon. Hovedløsning i utdannings- og opplæringssektoren: nettløsninger som er en integrert del av virksomhetens undervisning eller informasjonsformidling, og som virksomheten har innflytelse over.
g. Tidsbaserte media: omfatter media av følgende typer: lyd, kun video, lyd-video, lyd og/eller video kombinert med interaksjon.	Ny.
h. Gjenstander fra kulturhistoriske samlinger: privat eller offentlig eide gjenstander som presenterer en historisk, kunstnerisk, arkeologisk, estetisk, vitenskapelig eller teknisk interesse, og som er en del av samlinger bevart av kulturinstitusjoner som biblioteker, arkiver eller museer.	Ny.
i. Intranett og ekstranett: nettsteder som er tilgengelig på et lokalt nettverk til bruk for virksomhetens ansatte (intranett) eller på det åpne internett og som gir utvalgte tredjeparter adgang til avgrenset innhold (ekstranett).	Ny.
j. Måledata: resultater fra kontrollaktiviteten som utføres for å kontrollere at kravene i § 4 overholdes. Måledata omfatter både kvantitative opplysninger om nettsteder og mobilapplikasjoner som er testet (antall nettsteder og mobilapplikasjoner eventuelt med antall av besøkende eller brukere, mv.) og kvantitative opplysninger om status for universell utforming.	Ny.
k. Ny IKT-løsning: Total utskifting av en teknisk løsning, versjonsoppgradering, utskifting eller større endring av kildekode og større endring av utseende eller utforming. Gradvise endringer over tid som til sammen utgjør en endring som nevnt i denne bokstav, kan også regnes som ny IKT-løsning.	§ 3 bokstav f.	f. Ny IKT-løsning: Total utskifting av en teknisk løsning, versjonsoppgradering, utskifting eller større endring av kildekode og større endring av utseende eller utforming. Gradvise endringer over tid som til sammen utgjør en endring som nevnt i denne bokstav, kan også regnes som ny IKT-løsning.
l. Brukergrensesnitt: Møtepunktet mellom menneske og maskin, og den delen av maskinen brukeren kommer i direkte kontakt med, herunder fysisk maskinvare og logiske programvarekomponenter.	§ 3 bokstav g.	g. Brukergrensesnitt: Møtepunktet mellom menneske og maskin, og den delen av maskinen brukeren kommer i direkte kontakt med, herunder fysisk maskinvare og logiske programvarekomponenter.
m. Standard: Normativt dokument, herunder spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger. Med standard menes også standard vedtatt etter forordning nr. 1025/2015 artikkel 2(1) bokstav b og c.	§ 3 bokstav h.	h. Standard: Normativt dokument, herunder spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger.

§ 4. Krav til universell utforming av nettløsninger	Ny.
Virksomhetene skal sikre at nettløsninger er universelt utformet ved å gjøre de mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelige og robuste.	Ny.
Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med EN 301 549 V2.1.2 (2018-08) kapittel 9 (WCAG 2.1) på nivå A og AA, eller senere versjoner som endrer eller erstatter denne standarden.	§ 4 første ledd. Endret henvisning til standard.
Nettløsninger som tilfredsstiller kravene i annet ledd presumeres å være i overenstemmelse med første ledd. Kravene til universell utforming gjelder ikke for følgende innhold: dokumentformater publisert før 1. juli 2014. Slike dokumentformater publisert er likevel omfattet dersom dokumentet er nødvendig for en aktiv administrativ prosess som ledd i de oppgaver virksomheten ivaretar. forhåndsinnspilte tidsbaserte medier publisert før 1. januar 2021, trenger ikke oppfylle suksesskriterium 1.2.3 og suksesskriterium 1.2.5. direktesendte tidsbaserte medier. nettbaserte kart og karttjenester, så lenge vesentlig informasjon finnes på en tilgjengelig digital måte, for kart som er ment for navigasjonsformål. tredjepartsinnhold utenfor virksomhetens kontroll. reproduksjoner av kulturhistoriske gjenstander som ikke kan gjøres universelt utformet enten fordi: etterlevelse av kravene er uforenlig med gjenstandens bevaring eller autensitet, eller på grunn av manglende kostnadseffektive automatiserte løsninger, som kan omdanne manuskripter eller annet innhold. innhold på intranett og ekstranett publisert før 1. januar 2021, frem til nettløsningen gjennomgår en vesentlig revisjon etter § 3 første ledd bokstav k. innhold på arkiverte nettløsninger som ikke er nødvendige for aktive administrative prosesser i virksomheten og som ikke er oppdatert eller redigert etter 1. juli 2014.	Ny.

*§ 5. Krav til universell utforming av automater*	§ 4.	§ 4. Krav til utforming av IKT-løsninger
	Tidligere § 4 første ledd er ny § 4 andre ledd.	Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/NS/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard.
Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder:	§ 4 andre ledd.	Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder:
CEN/TS 15291:2006 – Identification Card Systems – Guidance on design for accessible card-activated devices. NS-EN 1332-1:2009 – Identification Card Systems – Human-machine interface – Part 1: Design principles for the user interface. NS-EN 1332-2:1998 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards. NS-EN 1332-3:2008 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 3: Keypads. NS-EN 1332-4:2007 – Identification Card Systems: – Man-machine interface – Part 4: Coding of user requirements for people with special needs. NS-EN 1332-5:2006 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards. NS-EN ISO 9241-20:2009 – Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services. ISO 20282-1:2006 – Ease of operation of everyday products -- Part 1: Design requirements for context of use and user characteristics. ISO/TS 20282-2:2006 – Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method for walk-up-and-use products. ISO/TR 22411:2008 – Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities.	§ 4. andre ledd. Satt inn manglende bindestrek. Ingen innholdsmessig endring.	CEN/TS 15291:2006 – Identification Card SystemsGuidance on design for accessible card-activated devices. NS-EN 1332-1:2009 – Identification Card Systems – Human-machine interface – Part 1: Design principles for the user interface. NS-EN 1332-2:1998 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards. NS-EN 1332-3:2008 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 3: Keypads. NS-EN 1332-4:2007 – Identification Card Systems: – Man-machine interface – Part 4: Coding of user requirements for people with special needs. NS-EN 1332-5:2006 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards. NS-EN ISO 9241-20:2009 – Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services. ISO 20282-1:2006 – Ease of operation of everyday products -- Part 1: Design requirements for context of use and user characteristics. ISO/TS 20282-2:2006 – Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method for walk-up-and-use products. ISO/TR 22411:2008 – Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities.

§ 6. Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjonalitet Offentlige virksomheter og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal avgi en tilgjengelighetserklæring vedrørende etterlevelse av kravene i § 4. Tilgjengelighetserklæringen skal være detaljert, uttømmende og tydelig. Tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres regelmessig. Den skal være universelt utformet, i et maskinleselig format og følge standardoppsettet for slike erklæringer. Tilgjengelighetserklæringen skal inneholde: En forklaring av innhold som ikke er universelt utformet, og en begrunnelse for hvorfor innholdet ikke kan følge kravene, samt en beskrivelse av universelt utformede alternativer, der det finnes. En beskrivelse av, og lenke til en tilbakemeldingsfunksjon, hvor enhver kan varsle virksomheten om mangelfull etterlevelse av kravene i forskriftens § 4. Enhver kan også be om opplysninger som er unntatt etter § 4 tredje ledd, eller som er unntatt etter en forholdsmessighetsvurdering i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 18 tredje ledd. Lenke til håndhevingsprosedyren og informasjon om klagerett. For nettsteder skal tilgjengelighetserklæringen publiseres på virksomhetens nettsted. For mobilapplikasjoner skal tilgjengelighetserklæringen enten være publisert på virksomhetens nettsted, eller sammen med nedlastingsinformasjon for mobilapplikasjonen. Virksomhetene skal svare på henvendelser fra brukerne innen rimelig tid.	Ny.

§ 7. Tilsyn og krav om dokumentasjon	§ 5.	§ 5. Tilsyn og krav om dokumentasjon
Direktoratet for forvaltning og ikt fører tilsyn etter forskriften.	§ 5. Språklig endring fra store til små bokstaver i Difis navn.	Direktoratet for forvaltning og IKT fører tilsyn etter forskriften.
Virksomhet som har ansvar etter forskriften, skal kunne dokumentere at krav i §§ 4 og 5 er overholdt. Ansvarsforhold i virksomheten og hvilke standarder som er benyttet for den aktuelle tekniske løsningen skal dokumenteres.	§ 5. Endring i henvisning.	Virksomhet som har ansvar etter forskriften, skal kunne dokumentere at krav i § 4 er overholdt. Ansvarsforhold i virksomheten og hvilke standarder som er benyttet for den aktuelle tekniske løsningen skal dokumenteres.
Direktoratet for forvaltning og ikt kan kreve de opplysninger og foreta de undersøkelser som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver, herunder kreve tilgang til IKT-løsninger som reguleres av forskriften.	§ 5. Språklig endring fra store til små bokstaver i Difis navn.	Direktoratet for forvaltning og IKT kan kreve de opplysninger og foreta de undersøkelser som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver, herunder kreve tilgang til IKT-løsninger som reguleres av forskriften.
Retten til å kreve dokumentasjon eller tilgang til lokaler og IKT-løsninger etter tredje ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt.	§ 5. Ingen endring.	Retten til å kreve dokumentasjon eller tilgang til lokaler og IKT-løsninger etter tredje ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt.

§ 8. pålegg om iverksetting av tiltak	§ 6.	§ 6. Pålegg om iverksetting av tiltak
Direktoratet for forvaltning og ikt kan pålegge virksomheten å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriftens krav om universell utforming av IKT-løsninger. Direktoratet for forvaltning og ikt kan sette tidsfrist for oppfyllelse av pålegget.	§ 6. "IKT" i tilsynets tittel er endret fra store til små bokstaver.	Direktoratet for forvaltning og IKT kan pålegge virksomheten å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriftens krav om universell utforming av IKT-løsninger. Direktoratet for forvaltning og IKT kan sette tidsfrist for oppfyllelse av pålegget.

§ 9. Tvangsmulkt	§ 7.	§ 7. Tvangsmulkt
Direktoratet for forvaltning og ikt kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering § 36. Tvangsmulkt ilegges først når frist for oppfyllelse av pålegg om iverksetting av tiltak er overskredet.	§ 7 første ledd. "IKT" i tilsynets tittel er endret fra store til små bokstaver.	Direktoratet for forvaltning og IKT kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering § 36. Tvangsmulkt ilegges først når frist for oppfyllelse av pålegg om iverksetting av tiltak er overskredet.
Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom ny frist for å etterkomme pålegget oversittes, og skal normalt løpe fram til pålegget er oppfylt. Ilagt mulkt kan settes ned eller frafalles når særlige grunner taler for det. Tvangsmulkt skal kun fastsettes der det anses nødvendig for at pålegget skal bli oppfylt innen rimelig tid og være av en slik størrelse at det stimuleres til oppfyllelse av pålegget	§ 7 andre til fjerde ledd. Ingen endring	Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom ny frist for å etterkomme pålegget oversittes, og skal normalt løpe fram til pålegget er oppfylt. Ilagt mulkt kan settes ned eller frafalles når særlige grunner taler for det. Tvangsmulkt skal kun fastsettes der det anses nødvendig for at pålegget skal bli oppfylt innen rimelig tid og være av en slik størrelse at det stimuleres til oppfyllelse av pålegget

§ 10. Klage	§ 8	*§ 8. Klage*
Vedtak etter denne forskriften truffet av Direktoratet for forvaltning og ikt kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klagen sendes Direktoratet for forvaltning og ikt.	§ 8. "IKT" i tilsynets tittel er endret fra store til små bokstaver.	Vedtak etter denne forskriften truffet av Direktoratet for forvaltning og IKT kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klagen sendes Direktoratet for forvaltning og IKT.

§ 11. Søksmål	§ 9.	§ 9. Søksmål
Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er kommet frem. Søksmål kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet og klagen er endelig avgjort. Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger	§ 9. Ingen endring.	Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er kommet frem. Søksmål kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet og klagen er endelig avgjort. Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger

Søksmål kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet og klagen er endelig avgjort.		Søksmål kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet og klagen er endelig avgjort.

Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger		Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger

§ 12. Dispensasjon	§ 10.	§ 10. Dispensasjon
Direktoratet for forvaltning og ikt kan etter søknad gi dispensasjon fra tidsfristene for gjennomføring av forskriftens krav, dersom det foreligger en uforholdsmessig stor byrde. En uforholdsmessig stor byrde kan være hensynet til personvern, økonomi, sikkerhet, teknologiske muligheter eller der utviklingsforløpet for en anskaffelse ikke lar seg tilpasse tidsfristene.	§ 10. Bl.a. Språklig endring fra store til små bokstaver i Difis navn. Endring fra "særlig tungtveiende grunner" til "uforholdsmessig stor byrde".	Direktoratet for forvaltning og IKT kan etter søknad dispensere fra tidspunktet for gjennomføring av forskriftens krav dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Tungtveiende grunner kan være hensynet til personvern, økonomi, sikkerhet, teknologiske muligheter eller der utviklingsforløpet for en anskaffelse ikke lar seg tilpasse tidsfristene.

*§ 13. Tilsynsorganets plikt til kontroll og rapportering* Direktoratet for forvaltning og ikt skal årlig måle om offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner overholder kravene til universell utforming etter forskriftens § 4. Målingene skal utføres i samsvar med metodikken fastsatt i gjennomføringsrettsakt av EU-kommisjonen. Metodikken omfatter: perioden for målingen og utvalget av nettsteder og mobilapplikasjoner som inngår i målingen, på nettstedsnivå; utvalget av enkeltsider og innholdet på disse sidene, på mobilapplikasjonsnivå; innholdet som skal testes, herunder versjon, tidspunkt for lansering og oppdateringer, en beskrivelse av brudd og samsvar med kravene til universell utforming med henvisning til relevante deler av gjeldende standard, dersom det avdekkes brudd med kravene skal offentlige organer få data og informasjon om etterlevelsen av kravene, i et format som setter de i stand til å rette opp bruddene, hensiktsmessige ordninger, herunder om nødvendig veiledning og eksempler om automatisk testing, manuell testing og brukertesing, som lar seg gjøre innenfor perioden for måling og rapportering. Det skal rapporteres til ESA/EU-kommisjonen hvert tredje år. Første rapport skal fremlegges senest 23. desember 2021	Ny.

§ 14. Ikrafttredelse og overgangsregler	§ 11, og en mindre språklig endring.	§ 11. Ikraftsettelse og overgangsregler
Forskriften trer i kraft 1. juli 2013.	Ingen endring.	Forskriften trer i kraft 1. juli 2013.
Virksomheter som har plikter i henhold til denne forskriften, skal sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter at denne forskriften er trådt i kraft. Virksomheter i opplærings- og utdanningssektoren har plikt til å sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter 1. januar 2018.	Siste punktum er flyttet til nytt fjerde ledd.	Virksomheter som har plikter i henhold til denne forskriften, skal sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter at denne forskriften er trådt i kraft. Virksomheter i opplærings- og utdanningssektoren har plikt til å sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter 1. januar 2018. Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1. januar 2021.
For kravene som følger av § 2 sjette ledd, § 4 annet ledd og § 6 gis det en overgangsperiode på 6 måneder fra kravene trer i kraft.	Ny
Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1. januar 2021.	§ 11 annet ledd siste punktum