Regionalnytt 3 2018

I dette nummeret av Regionalnytt kan du blant annet lese om Sivas 50 års jubileum, nye forskrifter, forslag til neste generasjon Interreg-programmer og at påmelding til Verksted for regional utvikling er åpen.

INNHOLD


50-års jubileum for Siva

I år er det 50 år siden Siva ble etablert. Jubileet ble feiret med årskonferanse i Trondheim 5. juni. Markeringen av 50-års jubileet ga rom for både tilbakeblikk på Sivas historie, og å rette blikket framover med lansering av nye katapultsentre. 

Siva har spilt en viktig rolle for utviklingen av næringslivet i ulike deler av landet gjennom de siste 50 årene. Selskapet ble opprettet i en tid da næringsstrukturen i Norge var i endring og sysselsettingen i primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske gikk tilbake. Endringene traff særlig distriktene der disse næringene dominerte. Et offentlig utvalg utredet i 1964 bruken av industrivekstsentre i Norge. De beskrev utfordringene slik i sin innstilling: "De mest karakteristiske trekk ved distriktsproblemene er ledigheten, underbeskjeftigelsen, flyttingene og et lavt inntektsnivå." Utvalget anbefalte å stimulere til industrialisering for å sysselsette de arbeidskraftreservene som ble frigjort i distriktene. De mente at industrivekstsentra kunne bli et effektivt virkemiddel i distriktsutbyggingen.

Bildet viser innstillingen av Siva
Stortingsproposisjon nr 65 (1966-1967) - et viktig historisk dokument for oppstarten av Siva.

Siva blir etablert

I Stortingsproposisjon 65 fra 1967 Om Selskapet for industrivekstanlegg er Kommunaldepartementet "av den oppfatning at industrivekstanlegg, på grunn av den betydning det eventuelt vil kunne få både sett fra industribyggings- og distriktsutbyggingssynspunkt, ikke bør være uprøvd". De så for seg at man i første omgang vil etablere to til fire slike anlegg.

Allerede året etter ble Siva etablert og i løpet av 1970-tallet fikk hele landet sine Siva-anlegg. I 1984 var antallet anlegg kommet opp i 14. Men industrien vokste ikke lenger som før, derimot var det først og fremst i tjenesteytende virksomhet sysselsettingen økte. Siva la om kursen og utviklet nye satsinger. De beveget seg bort fra bygg og maskiner, og over mot nettverk, innovasjon og nyskaping. Næringshager og inkubatorer så dagens lys og Siva var ikke lenger kun et virkemiddel for distriktene, men for alle deler av landet. Selskapets opprinnelige grunnpilar, å bygge industrianlegg, overlevde imidlertid i form av eiendomsutvikling.

De senere årene er det vokst frem nærmere 80 innovasjonsselskaper som Siva har eierskap i. Disse selskapene har tatt på seg oppgaver ikke bare for Siva men også for Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I dag er de operatører for næringshager, inkubatorer, klynger, TTO'er, kompetansemeglere med mere.

Representanter fra Bergen Teknologioverføring, NCE Maritime Clean Tech og ÅKP Blue Innovation Arena, som er tatt opp i ordningen Norsk katapult.
De nye katapult-sentrene, Bergen Teknologioverføring, NCE Maritime Clean Tech og ÅKP Blue Innovation Arenable, ble offentliggjort av under Sivakonferansen i Trondheim. Foto: Jarle Nyttingnes

Tre nye katapultsentre

Norsk katapult er den nyeste ordningen til Siva. Katapultene gir næringslivet mulighet til å teste og visualisere nye løsninger i industriell skala. På jubileumskonferansen 5. juni ble tre nye katapultsentre offentliggjort av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen; Bergen Teknologioverføring, NCE Maritime Clean Tech på Stord og ÅKP Blue Innovation Arena i Ålesund. De nye katapultsentrene skal gjøre teknologi fra havnæringene tilgjengelig for flere bransjer.


Nye forskrifter om tilskuddsposter på statsbudsjettet

KMD har utarbeidet to nye forskrifter, en for Merkur-programmet og en for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler.

Merkur-programmet har ikke vært forskriftsfestet tidligere, men bygger på tidligere retningslinjer og fast utarbeidet praksis. Merkur-forskriften regulerer blant annet krav til søknad og saksbehandling, og tildelings- og rapporteringsregler for den enkelte ordning. Det er departementets intensjon at de som ikke kjenner til ordningene lett kan sette seg inn i regelverket.

"Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler" regulerer tre tilskuddsposter:

  1. inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn,
  2. regional utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse og
  3. omstilling ved akutte endringer i arbeidsmarkedet.

Dagens forskrift av 2013, med tilhørende retningslinjer, opphører på samme tidspunkt som den nye trer i kraft.

Forskriften inneholder blant annet krav til søknad og saksbehandling, og den regulerer hva det kan og ikke kan tildeles tilskudd til.

Fylkeskommunene har fått eget brev med mer informasjon om forskriftene.


Veileder til Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon

Departementet har utgitt en veileder som skal være til hjelp i gjennomføring av utredninger i tråd med Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Målgrupper er fagdepartementer og underliggende virksomheter.

Retningslinjene fastsetter formål, og angir utrednings-, vurderings- og prosedyrekrav for den statlige lokaliseringspolitikken. Veilederen og retningslinjene gjelder for nyetablering, flytting, og ved omlokalisering av statlige virksomheter, og endring i oppgaver som følge av strukturendringer og rasjonalisering.


Europakommisjonens forslag til neste generasjon Interreg-programmer

Den 29. mai la Europakommisjonen frem forslag til regelverk for de nye programmene under EUs samhørighetspolitikk i perioden 2021-2027, inkludert Interreg. Følgende forordninger regulerer fremtidens Interreg-program: COM (2018) 372, COM (2018) 374 og COM (2018) 375.

Europakommisjonen foreslår 8 430 000 000 euro til Interreg. Dette beløpet er lavere enn for forrige programperiode.

Fem nye tematiske mål i samhørighetspolitikken

Europakommisjonen foreslår fem nye tematiske mål for samhørighetspolitikken:

  1. Et smartere Europa - satsing på innovasjon, digitalisering, omstilling og SMB-støtte
  2. Et grønnere karbonfritt Europa
  3. Et bedre forbundet Europa  - satsing på strategisk fysisk (transport, energi) og digital infrastruktur
  4. Et mer sosialt Europa, som understøtter gode arbeidsvilkår, utdanning, opplæring, sosial inkludering og lik rett på helsetjenester
  5. Et Europa som er nærmere innbyggerne i form av støtte til lokalt ledede og integrerte utviklingsstrategier og bærekraftig byutvikling

Hoveddelen av midlene vil bevilges til målene om "Et smartere Europa" og "Et grønnere karbonfritt Europa". Interreg skal i tillegg til de fem tematiske målene bidra til et tryggere og sikrere Europa.

Europakommisjonen foreslår videre at Interreg-programmene fortsatt skal støtte spredt befolkede områder i de nordlige områdene og at lokale og regionale myndigheter skal få større innflytelse i forvaltningen av EU-midlene. 

Interreg.no - logo


Fem programtyper i Interreg

Det nye Interreg-budsjettet foreslås fordelt mellom fem programtyper:

  1. Grenseregionalt samarbeid i grenseområder med landegrenser – inkl. områder med faste veiforbindelser som broer (f.eks. Øresund) og tunneler. Det er foreslått at 52,7% (4 440 000 000 euro) av programbudsjettet skal gå til dette området.
  2. Transnasjonalt og maritimt samarbeid for større territorier og maritimt samarbeid omkring sjøbassenger. Flere av dagens programmer for maritimt grenseregionalt samarbeid skal legges inn i transnasjonale program. Det er foreslått at 31,4% (2 649 000 000 euro) av programbudsjettet skal gå til dette området.
  3. De oversjøiske regionene (outermost regions – som Azorene, Madeira, Kanariøyene, fransk Guinea). Det er foreslått at 3,2% (270 100 000 euro) av programbudsjettet skal gå til dette området.
  4. Interregionalt samarbeid for å styrke gjennomføringen av samhørighetspolitikken. Innsatsen begrenses til to programmer, som i innhold synes å tilsvare INTERACT og ESPON. Det er foreslått at 1,2% (100 000 000 euro) av programbudsjettet skal gå til dette området.
  5. Interregionale instrumenter for kommersialisering av interregionale innovasjonsprosjekter. Innsatsen inkluderer prosjektbasert samarbeid i EU, og skal særlig støtte smart spesialiseringsplattformer på områder som energi, industriell modernisering og landbruk. Det er foreslått at 11,5% (970 000 000 euro) av programbudsjettet skal gå til dette området.

Det legges opp til at Norge, sammen med andre tredjeland (inkludert Storbritannia), fortsatt kan delta i programmene. Forordningen åpner for at norske aktører kan være lead partner. Nytt for Interreg er flere forslag til forenklinger, som enklere revisjonskrav, ingen årsrapporter, enklere utbetalinger for støtte og mulighet til å omprioritere midler mellom programområder uten godkjenning fra Europakommisjonen. Europakommisjonen setter tydelige krav til forutsigbar finansiering fra tredjeland i hele programperioden. Dersom forpliktelsene ikke overholdes, forbeholder medlemslandene seg retten til å legge ned programmer.

Utfordrende prosess frem til endelig vedtak

Europakommisjonens forslag til langtidsbudsjett og program skal nå diskuteres med det europeiske råd og Europaparlamentet. Europakommisjonen har en ambisjon om å få vedtatt langtidsbudsjettet og program for perioden 2021-2027 før valget til Europaparlamentet våren 2019.

Brexit fører i utgangspunktet til en budsjettreduksjon for EU. Dette vil sannsynligvis gjøre de kommende forhandlingene om budsjett og programmer enda mer komplisert enn tidligere. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil følge prosessen nøye, og fortløpende vurdere forslagenes betydning for norsk politikk og norsk deltakelse i europeiske programmer. Vi vil ha tett dialog med fylkeskommunene, som er helt sentrale samarbeidspartnere i dette arbeidet.


Norsk app styrker opplæringen av helsepersonell

Skillaid er utviklet i Norge for å gjøre opplæringen av vikarer i helsesektoren enklere. Gjennom Interreg-prosjektet Vältel fikk svenskene prøve appen. Nå tas den i bruk av flere svenske kommuner.


Påmeldingen til Verksted for regional utvikling 2018 er åpen!

Formålet med verkstedet er å styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og regional strateg. Temaene kretser rundt innovasjon, kompetanse, omstilling, kapasitet og regionale planer og strategier.

Verkstedet går av stabelen 24.-25. september, i KS sine lokaler i Oslo. Det starter med lunsj den 24. og slutter kl.15 den 25. september.

I år tar vi begrepet verksted på alvor og arrangerer arbeidsprosesser innenfor tre dybdespor. Tema for dybdesporene er:

  • Hvordan kan det offentlige bidra til å fremme nye næringsområder?
  • Tilgang på relevant næringsrettet kompetanse gjennom etter- og videreutdanning.
  • Når manglende kapasitet hemmer utvikling.

Deltakerne velger ett tema som de vil jobbe med over de to dagene. I tillegg blir det foredrag om partnerskapsarbeid og smart spesialisering.

Vi oppfordrer fylkeskommunen til å delta med strategisk nivå fra flere fagavdelinger (eks. næring, regional utvikling, opplæring, plan). Maks 4 deltakere fra hver fylkeskommune og begrenset antall deltagere totalt.

Påmelding og mer informasjon på regjeringen.no.

Velkommen!

 


Regional- og distriktspolitikken: blikk tilbake og framover

Hallgeir Aalbu har vært ekspedisjonssjef for Regionalpolitisk avdeling (REGA) i KMD siden 2009. I juni i år slutter han som sjef for REGA, og da også som ansvarlig redaktør for Regionalnytt. I den forbindelse gir han sine betraktninger om regional- og distriktspolitikken.
 
- Ni år i regionalpolitisk avdeling i KMD, hvordan har det vært?
Morsomt og inspirerende! REGA-folkene er både flinke og hyggelige – sånn var det da jeg var der på 1980-tallet, og sånn er det nå!! Takk til alle gode kolleger!

Da KRD ble til KMD ble departementet dobbelt så stort, og dermed ble det mange nye fagavdelinger å samarbeide med og problemstillinger å forholde seg til. Det gikk fint, og viser at organiseringen faktisk spiller en rolle. Samarbeidet med Planavdelingen har vært spesielt godt.

Portrettbilde av Hallgeir Aalbu foran et kart.
Hallgeir Aalbu slutter som ekspedisjonssjef i regionalpolitisk avdeling (KMD) etter ni år.

- Politikkområdet er i stadig forandring. Hva har størst betydning?
Det som synes best er at KMD-budsjettet for regional- og distriktspolitiske virkemidler er halvert fra 2012 til 2018. Det er forskjeller på regjeringene når det gjelder hvilke virkemidler for lokal samfunnsutvikling de prioriterer. De siste årene er bruken av utviklingsprogrammer og -prosjekter rettet mot distriktene er redusert, samtidig som nasjonale innovasjonsvirkemidler og veivedlikehold er prioritert opp. Både Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva har større bevilgninger i 2018 enn noen gang før, mens KMDs bruk av dem har gått ned. Det er fremfor alt bevilgningene til fylkeskommunene som er redusert. Dette reflekterer forskjeller i politisk ideologi, men er også resultat av at det er vanskelig å vise resultatene av lokalt utviklingsarbeid når mange ulike faktorer spiller inn og det tar lang tid fra innsats til resultat.

Det er noen prinsipielle forandringer også. Målene for regional- og distriktspolitikken er omformulert. Nå legges det større vekt på regional balanse og på omstilling av næringsliv og lokalsamfunn, mens bosettingsmålet er nedtonet. Målene for KMD-innsatsen er endret i tråd med dette, budsjettkapitler og -poster likeså. Dette gir bedre samsvar med utfordringene framover, og det er enklere for storting og regjering å følge opp når innsatsene er mer direkte rettet mot målene.

Endringene innebærer at det blir enda viktigere å arbeide gjennom andre politikkområder for å nå målene om regional utvikling og balanse. Nordområdepolitikken er et eksempel på dette, der de nasjonale perspektivene vektlegges i tillegg til de utenrikspolitiske. Kompetansepolitikken har også fått en tydeligere regional dimensjon, og ses som et viktig virkemiddel for regional utvikling. Og det er større vekt på lokalisering av statlig virksomhet nå enn tidligere.

- Distriktssenteret fyller 10 år i år. Hvordan ser du på utviklingen?
"Kompetansesenter for distriktsutvikling" er det fulle navnet  - og det lever de opp til. Distriktssenteret har befestet sin rolle som et nasjonalt kompetansesenter. Gjennom arbeidet med kommunereform og byregionprogram er virksomheten blitt bredere. Fra neste år tar de over sekretariatet for Merkur-programmet, og får med dette direktoratsoppgaver. Og så er det interessant å se at de har lyktes så godt med en tredelt lokalisering. Det viser at kommunikasjonsteknologien gjør det mulig å utvikle nye arbeidsmåter.

Handelsguden Merkur har navngitt KMDs ordning for støtte til små butikker med langt til nærmeste konkurrent. Merkur har fått betydelig økte budsjetter de siste årene og har utviklet seg til et virkemiddel med stor betydning for tjenestetilgangen i de minste lokalsamfunnene. Når Distriktssenteret tar over Merkur øker mulighetene for å se denne delen av distriktsutviklingen i sammenheng med utviklingspolitikken for øvrig.

- Etter 175 år får vi en ny regional inndeling. Hvilken betydning får det for regionalpolitikken?
Regionreformen blir selvsagt viktig. Nå ser det ut som om det kan bli en fylkesinndeling som bedre passer til utviklingsutfordringene, og da vil forutsetningene for å drive regionalpolitikk bli vesentlig forbedret. REGA og fylkeskommunene arbeider med smart spesialisering der omstilling, innovasjon og kompetanse kobles sammen med kommunikasjoner og regional planlegging. Forhåpentligvis vil dette bidra til et helhetssyn på den regionale utviklingen, der de sektorvise puslespillbitene passer bedre sammen.

Vil den tradisjonelle distriktspolitikken få en renessanse?
De siste 10 årene har vi hatt en unik kombinasjon av sterk økonomisk vekst og god regional balanse. Befolkningsveksten er nå redusert til nivået før EU-utvidelsen i 2004, samtidig som både næringslivet og kommunesektoren har utfordringer med å finne arbeidskraft med rett kompetanse. I mange land ser vi at sosiale forskjeller og interessemotsetninger mellom grupper i befolkningen er koblet til geografiske ubalanser – og at det har gitt politiske utslag. Dette kan føre til økt oppmerksomhet omkring distriktsutfordringene, også i Norge. Balanseproblematikken kan da få en større plass. Svarene er ikke like i ulike land, og svarene må jo være andre nå enn i tidligere tider. Her får REGA nok å gjøre i årene som kommer!


Klar med ny gründeropplæring

Gründerakademiet er high tech på nett og low tech på samlingene. På samlingene er det ansiktstid, blyant og viskelær som gjelder – fordi magien oppstår i samhandlingen. Snart lanserer Fabrikken næringshage en komplett kurspakke for etablereropplæring over hele landet.

Fabrikken næringshage har Vesterålen og Lofoten som nedslagsfelt. I 2016 fikk næringshagen fire millioner kroner fra Siva for å utvikle etablererkurs. De første kursholderne er sertifiserte og pilot er gjennomført.

Uendelige muligheter

- Vi landet raskt på en kombinasjon av teori på nett og fysiske samlinger. Det er stor forskjell på gründernes forkunnskaper. Noen kan mye om økonomi, forretningsplan eller konseptutvikling, andre starter helt forfra. I Gründerakademiet kan deltakerne gå gjennom teorien og løse oppgaver på nett på forhånd, slik at alle er godt forberedt til samlingene, forklarer forretningsutvikler Nan Iren Erdal og seniorforretningsutvikler Ivar Tjønsø.

På samling får deltakerne frisket opp teorien. Mesteparten av tiden vies imidlertid til å utvikle deltakernes prosjekter.

- Her bruker de teorien i praksis, på sitt eget prosjekt, og tester sine tanker på hverandre. Etter en del testing er Gründerakademiet versjon 1.0 nå klar, og den er vi stolte av. Samtidig er mulighetene uendelige. Det er lett å revidere et web-basert kursopplegg, og vi er allerede i gang med justeringer. Gründerakademiet blir egentlig aldri ferdig, sier Erdal.

Ivar Tjønsø og Nan Iren Erdal i Fabrikken næringshage.
Gründerakademiet kombinerer nettundervisning og fysiske samlinger. - Magien oppstår i samhandlingen, sier Nan Iren Erdal og Ivar Tjønsø i Fabrikken næringshage. Foto: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

 

Nymotens og gammeldags

Hun har vært med på å kjøre tradisjonelle etablererkurs i Fabrikken næringshage.

- Det er lett å bli hengende i litt traurige powerpoint-presentasjoner. Det er ikke så inspirerende. Utviklingen i design og programvare går fort, og vi må passe på at vi "snakker" til målgruppa, sier hun.

Ivar Tjønsø viser eksempler på hva som ligger i Gründerakademiets ressursbase på nett, blant annet inspirerende videointervjuer med gründere fra hele landet. Her kan kursholder også følge deltakernes framdrift, uten å se innholdet i det de skriver. Presentasjonene på webben er lett å redigere, slik at opplegget kan tilpasses lokale forhold.

– Vi er high tech på nett og tilsvarende low tech på samlingene. Magien oppstår i samhandlingen. Da kan vi ikke la deltakerne forsvinne inn i skjermene sine. På samlinger er det gammeldagse arbeidsark, blyant og viskelær som gjelder. Deltakerne arbeider med konkrete oppgaver knyttet til sin forretningsidé. Det er fascinerende å se hvordan de grubler, skriver, visker ut og anstrenger seg for å formulere tankene sine enda mer presist, sier Tjønsø.

Bildet viser en hånd som skriver på et papir med gråblyant. Ved siden av ligger etn vikelær.
Topp moderne på nett. På samlinger er det gammeldags papir, blyant og viskelær som gjelder. Foto: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken


Krav til kursholder

Erdal og Tjønsø er ikke i tvil om at samlinger må til for å utvikle gode gründere med levedyktige prosjekter.

- Det er her kreativiteten blomstrer. Men de fire samlingene bør komme tett, slik at kurset gjennomføres på halvannen til to måneder, sier de.

Gründerakademiet er et nasjonalt verktøy som kan brukes av næringshager og andre næringsmiljøer. Lokale ressurser underviser, men må være sertifisert som kursholder for Gründerakademiet.

- Kurspakken er komplett og alt er gjennomtenkt og klart til bruk. Like fullt er personlig egnethet hos kursholder avgjørende. Kursholder må utfordre deltakerne og passe på at alle deltar aktivt, understreker de.

Nervepirrende pitch

Etter kurset sitter deltakerne igjen med skisse til forretningsplan, vilje, motivasjon og klare tanker om veien videre. De har arbeidet med budsjett for oppstartfase og driftsfase, og skaffet seg nettverk og relevante støttespillere lokalt.

- Kurset avsluttes dessuten med en kort og spisset presentasjon av forretningsidéen, en såkalt pitch. Dette er nervepirrende for mange, men veldig nyttig. Å pitche idéen er langt mer enn et innsalg overfor juryen. Like viktig er den indre prosessen. I pitchen oppsummerer du alt du har jobbet med på kurset. Du får ryddet unna masse skvalder og blir gjennomtrygg på hva du skal gjøre i prosjektet ditt, hvordan og hvorfor, sier Nan Iren Erdal.

Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken



Træna kommune får KMDs innovasjonspris 2018

Træna blir belønnet for samspillet med innbyggerne og god innovasjonskultur. – Dette var velfortjent! Træna utnytter ressursene i lokalsamfunnet og finner gode løsninger sammen med innbyggerne. Jeg tror andre kommuner har mye å lære av Træna, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.


Kristiansand er årets mest attraktive by!

Kristiansand vinner Statens pris for attraktiv by 2018. Juryen mener byen har gjennomført et markant skifte i sin bypolitikk. Gjennom målrettet politisk og faglig arbeid, har landsdelshovedstaden tatt ansvar for å skape en kompakt by med god tilknytning til sjøen, skriver juryen.


Byregionprogrammets siste samling

Utviklingsprogram for byregioner – Byregionprogrammet – skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale vekstkraften i disse områdene. 37 byregioner med til sammen 213 kommuner var med på den siste nettverkssamlingen i slutten av mai.

Distriktssenteret, Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) har ansvar for å etablere og drifte nettverk mellom deltakende byregioner. Du finner presentasjoner og videoer fra samlingen på Distriktssenteret sine nettsider.

Evalueringsrapporten fra byregionprogrammet publiseres i september.


Distriktspolitisk seminar

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arrangerte et distriktspolitisk fagseminar. Seminaret tok opp spørsmålet om hva som er distriktsutfordringene, ulike politikkinnsatser for å møte utfordringene og hvilke resultater som kommer ut av innsatsen.

Distriktspolitikkens legitimitet, innsats og resultater

Tomas Hanell, partner Eurofutures Finland AB, innledet om kvantitativ programoppfølging i EU - resultater, intervensjonslogikk og praktiske anbefalinger. Hanell snakket om hvordan vi kan oppnå, registrere og formidle resultater av distriktspolitisk innsats med utgangspunkt i oppfølging av programmer i EU. Hvordan er rammebetingelsene for å måle produkter og tjenester (utfall – output), resultater og endringer i samfunnet (impact).
Tomas Hanell sin presentasjon (pdf)

Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret, innledet om den gode samfunnsutviklingskommunen. Dahl snakket om hva vi kan oppnå med regional- og distriktspolitikk i små lokalsamfunn med få innbyggere og store avstander. Hvordan vi kan oppnå, registrere og formidle resultater av distriktspolitisk innsats. Og hvilke arbeidsformer, virkemidler gir de resultatene som er vanskelig målbart kvantitativt.
Ingvill Dahl sin presentasjon (pdf)

Distriktsutfordringene: hva er de egentlig? Og hva kan vi oppnå i arbeidet med dem?

Hva er egentlig distriktsutfordringene? v/ Anne-Merete Halpern, seniorrådgiver Regionalpolitisk avdeling, KMD. Halpern tok utgangspunkt i REGAs arbeid med Distriktsindeksen og Regionale utviklingstrekk og diskuterte hva om er distriktsutfordringene, dvs. følger av det å ha en usentral beliggenhet og hvilke utfordringer distriktskommuner deler med andre kommuner.
Anne-Merete Halpern sin presentasjon (pdf)

Hallgeir Aalbu, ekspedisjonssjef Regionalpolitisk avdeling, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, oppsummerte seminaret og delte sine erfaringer fra 40 år med distriktspolitikk. Les mer om dette i intervjuet med han i nyhetsbrevet.
Hallgeir Aalbu sin presentasjon (pdf)


EUs distrikts- og bygdeutviklingsprogrammer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Norges delegasjon til EU inviterte til seminar om EUs distrikts- og bygdeutviklingsprogrammer.

Hovedformålet med seminaret var å utveksle erfaringer fra Norges og EUs respektive distrikts- og bygdeutviklingsprogrammer for å styrke kunnskapsgrunnlaget for fremtidig politikkutforming.


Nye rapporter


Nye Trøndelag: Erfaringer og lærdom fra en fylkessammenslåingsprosess. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner slo seg sammen 1.1.2018. Telemarksforsking har, i samarbeid med Deloitte AS, fått i oppdrag fra KS å kartlegge og sammenstille erfaringer og lærdom fra sammenslåingsprosessen mellom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS har bidratt med finansering av utredningsarbeidet.

Verdiskaping i ditt lokalsamfunn. Temahefte om verdiskaping basert på natur- og kulturressurser. I heftet finner du flere eksempler på hvordan kommuner har benyttet natur og kultur som kilde for utvikling og verdiskaping. Noen har jobbet over lang tid. Andre har nylig kommet i gang. Noen kan vise til konkrete resultater. Andre ser at det starter å skje noe. Alle møter utfordringer, justerer kursen og går videre. Heftet er laget av Distriktssenteret.

Urbant bygdeliv? Attraktive bosteder og gode bomiljø i Straume, Osøyro og Knarvik m/ Flatøy-Frekhaug-aksen.  Rapporten viser resultatene fra en undersøkelse om barne- og ungdomsfamilier sine bosteds- og bomiljøpreferanser, samt hvilke refleksjoner og tanker medlemmer i slike hushold har rundt det å bosette seg i fortettede bo- og bymiljø i og rundt regionsentra i kommunene Fjell, Lindås, Meland og Os. Rapporten er skrevet av Telemarksforskning på oppdrag fra Fjell kommune.

Att skapa regioner och organisera för regional utveckling – et notat fra Nordregio. Regionene er viktige brikker i de nordiske landenes velferdssystem, ikke minst innenfor helsesektoren og kollektivtrafikk. Men regionenes rolle i samfunnsplanlegging er mer uklar. Det forskes mye rundt uformell og formell regional organisering i de nordiske landene. Formålet med notatet er å gi en kortfattet oversikt over problematikken og hva forskningen sier om å organisere regional utvikling og vekst. Notatet belyser også noen nordiske erfaringer.


Hva skjer?

Nordkalottkonferansen, 24.-25. august, Tromsø.
«Et grenseløst Norden» er temaet når Foreningen Norden arrangerer Nordkalottkonferansen. Aktører fra hele regionen inviteres her til å diskutere hvordan Nordkalotten, Nordland, Troms, Finnmark, Norrbottens län og Lappland skal lede an som Nordens mest integrerte region.

Jubileumsfagdag: Livskraftige lokalsamfunn – tilfeldig og planlagt?, 4. september, Stjørdal.
Distriktssenteret fyller 10 år 4. september! De feirer med å invitere alle som har et engasjement for lokal samfunnsutvikling til jubileumsfagdag i Kimen kulturhus på Stjørdal. Her vil du møte ordførere, rådmenn, samfunnsutviklere, forskere og byråkrater.

Årskonferansen for regionale forskingsfond, 11.-12. september, Sola.
Tema på konferansen er samspillet mellom regional og nasjonal forskningspolitikk i lys av regionreformen. Deltakerne får innsikt i regionale forsknings- og innovasjonssystemer og blir kjent med nye forskningsresultat. Målgruppa er lokale og regionale styresmakter, virkemiddelapparat, forskningsmiljø, samarbeidende organisasjoner og departementene.

Dyrøyseminaret, 18.-19.  september, Dyrøy.
Tema på årets konferanse er regional og nasjonal politikk i brytningspunktet politikk/næring/ungdom. Seminaret har som mål å bidra til å styrke egen og andres kommuners evne til utvikling og omstilling, og være aktuell i den nasjonale samfunnsdebatten.  Arrangør er Nordavind utvikling og Troms fylkeskommune er medarrangør.

 


Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev: 


Om Regionalnytt

Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Fungerende ekspedisjonssjef Kristin Nakken. Redaktør:  Beate Solem.

www.regionalnytt.noregionalnytt@kmd.dep.no

Abonner på Regionalnytt.

Til toppen