Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Om kommuneøkonomien 1997...

Om kommuneøkonomien 1997 m.v.

Tilråding fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 10. mai 1996,
godkjent i statsråd samme dag.

DEL I - OM KOMMUNEØKONOMIEN 1997 M.V.

KAPITTEL 1

Hovedpunkter i proposisjonens del I

Proposisjonens del 1 drøfter utviklingen i kommuneøkonomien i perioden 1991-1996, og det gis signaler om inntektsvekst for 1997. En omtale av utviklingen i kommuneøkonomien i 1995 og 1996 er også gitt i Revidert nasjonalbudsjett 1996. Det vises for øvrig til at Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi i sin juni rapport vil ha en mer omfattende gjennomgang av den økonomiske utviklingen i kommunesektoren.

10-årig grunnskole skal iverksettes fra og med høsten 1997. Det er i proposisjonen gitt en beskrivelse av hvorledes grunnskolereformen skal finansieres.

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på opp imot 1 1/2 prosent fra 1996 til 1997. Dette svarer til en vekst i kommunsektorens inntekter på 2,3 milliarder kroner. Av den totale veksten i 1997 vil:

  • kommunene bli tilført 1milliard kroner til gjennomføring av grunnskolereformen
  • kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet vil bli tilført 470 milllioner kroner
  • det legges opp til en betydelig økning i ressursinnsatsen til sykehussektoren i 1997. Regjeringen vil i løpet av mai fremme en egen stortingsmelding hvor det vil bli gjort nærmere rede for oppfølgingen av ventetidsgarantien.

Økningen i rammeoverføringer på i alt 470 millioner kroner til kommunesektoren i 1997 knyttet til inntektssystemet foreslås fordelt på følgende måte:

  • 90 millioner kroner blir brukt til å finansiere et nytt regionalpolitisk tilskudd til kommunene som inngår som et element i det nye inntektssystemet
  • 380 millioner kroner vil bli brukt til å øke skjønnsrammen. Denne økningen av skjønnsrammen vil bli brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Av den økte skjønnsrammen vil 310 millioner kroner gå til kommunene og 70 millioner kroner til fylkeskommunene.

Regjeringen legger til grunn om lag samme reelle nivå på kommunesektorens skatteinntekter i 1997 som i 1996, basert på anslag for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 1996 med i alt 1 300 millioner kroner ( jf. kapittel 5.1) vil bli videreført til 1997.

Samlet er kommunesektorens frie inntekter (skatter og rammeoverføringer) anslått å øke med 0,4 prosent eller 470 millioner kroner. I tillegg kommer økte rammetilskudd på ca. 800 millioner kroner knyttet til grunnskolereformen.

Det presiseres at dersom anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 blir endret i forhold til forutsetning ene i Revidert nasjonalbudsjett 1996, kan vekstforutsetningene for kommunesektorens inntekter for 1997 bli endret i forbindelse med framleggelsen av Nasjonalbudsjettet/statsbudsjettet i oktober eller i Salderingsproposisjonen i desember 1996.

Det er grunn til å understreke at kommunesektorens muligheter til å gi et tilfredstillende tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av innsparinger som følge av omstillinger og effektivisering av eksisterende kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor del av samfunnets ressurser som kommunesektoren, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte ressursene bedre.

Rammen for skjønnstilskudd er for 1997 foreslått satt til 2 626 millioner kroner. Den ordinære skjønnsrammen er nominelt økt med 10 millioner kroner i forhold til rammen for 1996. I tillegg til ordinær skjønnsramme er det avsatt 380 millioner kroner til en særskilt skjønnsramme for å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.

I proposisjonen varsles om 6 øremerkede tilskudd som i statsbudsjettet for 1997 vil bli foreslått helt eller delvis innlemmet i inntektssystemet. Til sammen utgjør dette om lag 1 500 milloner kroner. Tilskuddene er:

  • videregående skoler-overføring til Finnmark fylkeskommune
  • til omsorgstjenester
  • av styrkingsmidlene til hjemmeboende mennesker med psykisk utviklingshemming
  • for redusert spebarnsdødelighet
  • til landbruksforvaltningen i kommunene
  • til miljøvern i kommunene

I Revidert nasjonalbudsjett 1996 er kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med tilsammen 1 300 milloner kroner.

Kommunenes ordinære skatter på inntekt og formue er anslått å øke nominelt med 3,2 prosent som er en økning på 1,.8 prosentenheter i forhold til anslag i salderingsproposisjonen. Fylkeskommunenes ordinære skatter på inntekt og formue er anslått å øke nominelt med 2,7 prosent som er en økning på 1,5 prosentenheter i forhold til anslag i Salderingsproposisjonen.

På bakgrunn av lønnsoppgjøret og nye opplysninger om den generelle prisutviklingen, anslås prisstigningen for kommunal tjenesteyting å bli økt fra 2,9 prosent til 3,2 prosent. Oppjusteringen av prisanslaget bidrar isolert sett til å redusere realverdien av kommunesektorens inntekter i 1996 med om lag 500 millioner kroner.

Regjeringen foreslår i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett å redusere de utgiftsutjevnende tilskuddene til kommunene og fylkeskommunene med tilsammen 600 millioner kroner, fordelt med hhv. 375 millioner kroner på det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene og 225 millioner kroner på det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene.

Kommuneforvaltningens samlede inntekter for 1996 anslås etter disse korreksjonene å stige reelt med 1/2 prosent som er noe høyere enn anslått i salderingsproposisjonen for 1996.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Denne siden er lagt inn 10 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen