Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

3.8.2Netto driftsresultat...

Fylkeskommunenes økonomiske situasjon er beskrevet ved hjelp av følgende indikatorer:

a) netto driftsresultat
b) netto renter og avdrag
c) brutto investeringsutgifter
d) netto lånegjeld
e) korrigert kontantbeholdning
f) disposisjonsfond
g) akkumulert regnskapsresultat

Indikatorene er regnet som prosent av totale driftsinntekter eksklusive interne overføringer. Prosentstørrelser er benyttet for å relatere indikatorene til størrelsen på økonomien i den enkelte fylkeskommune. Slike forholdstall letter sammenlikningen mellom fylkeskommunene.

Indikator a) - c) sier noe om tilpasning innenfor ett år, mens indikatorene d) - g) er et resultat av utviklingen gjennom flere år. Det kan ikke trekkes bastante konklusjoner om en fylkeskommunes økonomiske situasjon bare ut fra indikatorene a) - c). Imidlertid er det ofte slik at fylkeskommuner som har balanseproblemer - lave eller negative netto driftsresultater - også har relativt høy lånegjeld (indikator d), akkumulerte underskudd (indikator g) og svak likviditet (indikator e) i prosent av driftsinntektene.

3.8.2Netto driftsresultat og netto renter og avdrag

Netto driftsresultat viser hva som er igjen av driftsinntektene når de ordinære driftsutgiftene inkl. renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat kalles også "overskudd disponibelt til investeringer og avsetninger". Positivt netto driftsresultat kan brukes til egenkapital ved investeringer og til avsetninger til senere bruk. Ved tidligere års regnskapsunderskudd (akkumulerte underskudd) må netto driftsresultat være av en viss størrelse for å dekke inn dette. Fylkeskommuner med akkumulert underskudd kan dermed ikke fullt ut benytte et positivt netto driftsresultat til investeringer eller avsetninger.

Figur 3.28:Netto driftsresultati prosent. av driftsinntekteri 1994 og 1995. Fylkeskommunene sortertetter netto driftsresultat i 1995.552Undisplayed Graphic378

Figur 3.28 viser at netto driftsresultat samlet for alle fylkeskommunene har økt fra 2,5 prosent i 1994 til 3,2 prosent i 1995.

Alle fylkeskommuner bortsett fra Finnmark og Rogaland hadde positive netto driftsresultater i 1995. Hvis netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter er under 1 prosent, betraktes dette som svakt. I 1995 hadde 16 fylkeskommuner et netto driftsresultat over 1 prosent, mens det i 1994 var 15. Hele 11 fylkeskommuner har imidlertid et netto driftsresultat i 1995 på over 3 prosent. Regnskapstallene viser at den positive utviklingen fra 1993 til 1994 er videreført i 1995. Hovedårsaken til den positive utviklingen i denne perioden er den sterke skatteveksten i 1994 og 1995, samt lavere renter. Situasjonen for de fylkeskommuner som hadde svake netto driftsresultat i 1993 og 1994 er blitt forbedret i 1995. Dette gjelder spesielt for Vest-Agder og Sør-Trøndelag som har hatt en forbedring i driftsresultatet fra 1994 til 1995 på henholdsvis 3,2 og 4,0 prosentpoeng. Også fylkeskommuner som Telemark, Vestfold, Aust-Agder og Nord-Trøndelag har en klar bedring i netto driftsresultat fra 1994 til 1995. Finnmark og Rogaland har som de eneste fylkeskommunene med netto driftsresultat under 1 prosent av driftsinntektene negative driftsresultat på hhv. -0,6 og -0,3 prosent i 1995. Dette er et varsel om balanseproblemer.

Figur 3.29:Netto renter og avdragi prosentav driftsinntekteri 1994 og 1995. Fylkeskommunenesortertetter renter og avdrag i1995.552Figur vises ikke378

Netto renter og avdrag i prosent av driftsinntekter er vist i figur 3.29. Rente- og avdragsbelastningen er avhengig av en rekke forhold, bl.a. rentenivå, avdragstid og investeringsvolum. Figuren viser at rente- og avdragsbelastningen gjennomgående har blitt redusert noe fra 1994 til 1995. For alle fylkeskommunene samlet er rente- og avdragsbelastningen redusert fra 4,2 prosent til 3,8 prosent. Årsaken til dette er den generelle nedgangen i rentenivået.

Det er stor variasjon i rente- og avdragsbelastningen. Fylkeskommunene Hordaland, Vest-Agder og Troms har forholdsvis høy rente- og avdragsbelastning, med henholdsvis 6,3, 5,7 og 5,0 prosent. Dette har bl.a. sammenheng med tidligere sykehusutbygging. Østfold, Vestfold og Akershus fylkeskommuner har lavest rente- og avdragsbelastning med henholdsvis 1,8, 1,9 og 2,0 prosent.

3.8.3Brutto investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter er utgifter til investering i realkapital.

Figur 3.30:Brutto investeringsutgifteri prosentavdriftsinntekteri 1994 og 1995. Fylkeskommunenesortert etter brutto investeringsutgifter i 1995.532Figur vises ikke365

Investeringene i den enkelte fylkeskommune kan variere mye fra år. Det er derfor vanskelig å danne seg et bilde av det jevne investeringsnivået i en fylkeskommune ved å se på ett til to år. I 1995 varierer investeringene fra 2,6 til 13,6 prosent regnet av driftsinntektene. Samlet økte brutto investeringsutgifter fra 5,7 i 1994 til 6,1 prosent i 1995. Av de fylkeskommunene som ser ut til å ha balanseproblemer har Finnmark også forholdsvis høye investeringsutgifter. De høye investeringene i Vestfold er bl.a. knyttet til pågående sykehusutbygging og investeringer i forbindelse med Reform -94.

3.8.4Langsiktig lånegjeld

Figur 3.31:Langsiktig lånegjeld i prosentav driftsinntekter i 1994 og 1995. Fylkeskommunene sortertetter langsiktig gjeld 1995.518Figur vises ikke355

Samtidig som bruttoinvesteringsutgifter samlet har økt fra 1994 til 1995 viser figur 3.31 at lånegjelden i prosent av driftsinntektene samlet er noe redusert. Forskjellene er imidlertid betydelige og lånegjelden varierer fra 13,9 prosent i Nordland til 61 prosent i Troms.

Troms, Nord-Trøndelag og Vest-Agder har høy lånegjeld, men lånegjelden viser imidlertid en klar nedgang fra 1994 til 1995.

3.8.5Likviditet - korrigert kontantbeholdning

Fylkeskommunene bør ha en likviditetsbeholdning av en viss størrelse fordi inn- og utbetalinger ikke kommer til samme tid. Likviditetsbeholdningen må dimensjoneres etter omsetningen/størrelsen p 5† utgifts- og inntektsstrømmene.

Den korrigerte kontantbeholdning beskriver fylkeskommuners likvide stilling. Korrigert kontantbeholdning er definert som arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) fratrukket bundne drifts- og kapitalfond og ubrukte lånemidler. Hvis den korrigerte kontantbeholdning er negativ, betyr det at fylkeskommunen opererer med en form for kassakreditt.

Dårlig likviditet fører til at fylkeskommuner pådrar seg økte renteutgifter, eventuelt taper potensielle renteinntekter.

Figur 3.32: Korrigert kontantbeholdning i prosentav driftsinntekter i 1994 og 1995.
Fylkeskommunene sortert etter korrigert kontantbeholdning i 1995.519Undisplayed Graphic356

Figur 3.32 viser at det er 5 fylkeskommuner som har negativ korrigert kontantbeholdning i 1995. I 1994 hadde hele 12 fylkeskommuner negativ korrigert kontantbeholdning. De fylkeskommuner som synes å ha problemer med balansen på driftssiden har også en anstrengt likviditet. Både Rogaland og Finnmark har som de eneste fylkeskommunene sammen med Nordland, redusert korrigert kontantbeholdning fra 1994 til 1995.

Samlet har korrigert kontantbeholdning i prosent av driftsinntektene økt fra -0,8 prosent til 1,2 prosent i 1995. Dette er en klar forbedring sammenliknet med 1994, da den likvide situasjonen ble vurdert som anstrengt.

Beholdningen av disposisjonsfond er en del av den korrigerte kontantbeholdningen slik denne er definert i figur 3.33. Beholdningen av disposisjonsfond viser i hvilken grad kommunene har vedtatt avsetninger som kan fungere som buffere ved inntektssvikt etc.

Figur 3.33: Beholdning av disposisjonsfond i prosentav driftsinntektene i 1994 og 1995.Fylkeskommunene gruppert etter størrelsen på beholdningen i 1995.513Figur vises ikke351

Figur 3.33 viser at 7 fylkeskommuner har beholdning av disposisjonsfond som utgjør mer enn 2 prosent av driftsinntektene, mens 5 fylkeskommuner har beholdning under 1 prosent i 1995. I 1994 hadde 6 fylkeskommuner en beholdning av disposisjonsfond som utgjør mer enn 2 prosent av driftsinntektene, mens 5 fylkeskommuner har beholdning under 1 prosent. Samlet er beholdningen av disposisjonsfond omtrent uendret fra 1994 til 1995.

Hvis beholdningen av disposisjonsfond jamføres med beskrivelsen i figur 3.32 (korrigert kontantbeholdning) kan det stilles spørsmål om alle fylkeskommuner har grunnlag for sine fondsavsetninger. Møre og Romsdal og Vest-Agder har begge negativ korrigert kontantbeholdning, men har relativt store vedtatte avsetninger til disposisjonsfond. De vedtatte avsetningene til disposisjonsfond kan derfor gi et feil inntrykk av mulighetene til å disponere midlene. Bruk av fondene kan føre til opptak av kassakredittlån.

3.8.6Akkumulert regnskapsresultat

Akkumulert regnskapsresultat er definert som summen av oppsamlede underskudd og overskudd. Store akkumulerte underskudd betyr at netto driftsresultat må benyttes til å dekke inn underskudd i årene framover. Positive netto driftsresultat kan derfor ikke i samme grad finansiere investeringer eller nyttes til avsetninger til framtidig bruk.

Figur 3.34:Akkumulert regnskapsresultat i prosentav driftsinntekter i 1994 og 1995. Fylkeskommunenesortert etter akkumulert regnskapsresultat i 1995.523Figur vises ikke359

Figur 3.34 viser at alle fylkeskommunene som hadde akkumulerte underskudd i 1994 har redusert disse i 1995. I 1994 hadde 12 fylkeskommuner akkumulert underskudd, mens det i 1995 bare er 3 fylkeskommuner som fortsatt har akkumulert underskudd. Samlet er akkumulert underskudd redusert fra - 0,6 i 1994 til et akkumulert overskudd på 0,9 prosent av driftsinntektene i 1995. I perioden 1993 til 1995 har akkumulert regnskapsresultat endret seg fra et akkumulert underskudd på 1,7 prosent til et akkumulert overskudd på 0,9 prosent, en forbedring på hele 2,6 prosentpoeng.

Det er fylkeskommunene Sogn- og Fjordane, Hedmark og Møre og Romsdal som fortsatt har akkumulerte underskudd. Disse fylkeskommunene har derfor klare bindinger på netto driftsresultater de første årene. Akershus, Finnmark og Rogaland har redusert sine akkumulerte overskudd fra 1994 til 1995.

3.8.7Samlet vurdering

Det er en klar bedring i den økonomiske situasjonen for de fleste fylkeskommunene fra 1994 til 1995. Regnskapsresultatene for 1995 viser at den bedringen i fylkeskommunenes økonomi som gjorde seg gjeldende fra 1993 til 1994 i enda sterkere grad er videreført i 1995.

Sammenliknet med 1994 har netto driftsresultat økt. Rente- og avdragsbelastningen og den langsiktige gjelden er noe redusert, samtidig som brutto investeringsutgifter har økt. Fylkeskommunenes korrigerte kontantbeholdning er blitt styrket, mens beholdningen av disposisjonsfond omtrent er uendret. Samlet er akkumulert regnskapsresultat snudd fra underskudd i 1993 og 1994 til et akkumulert overskudd i 1995.

Fortsatt varierer den økonomiske situasjonen mye blant fylkeskommunene. I 1994 ble den økonomiske situasjonen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Sogn- og Fjordane, Hedmark og Vest-Agder vurdert som vanskelig. Av disse har Sogn- og Fjordane og Hedmark fortsatt en anstrengt økonomi, med akkumulerte underskudd og negativ likviditet. Utviklingen for Rogaland og Finnmark har i 1995 vært negativt. Begge fylkeskommunene har negative netto drifts resultat, samtidig som likviditeten og akkumulert regnskapsresultat er forverret.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320


linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Lagt inn10 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen