Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regneeksempel på beregning...

Kommune-nummer

Kommune

Folketall 1.1.1995

Førsteårsvirkn. u/regional-
tilskud d

Regional-
tils kudd

Førsteårsvirkn. m/regional-
tilskudd

Førsteårsvirkn. m/ reg.tilsk. i pst. av frie innt. 1994

101

Halden

25953

241

0

241

1,70

104

Moss

25239

299

0

299

2,20

105

Sarpsborg

46449

222

0

222

1,60

106

Fredrikstad

65214

217

0

217

1,50

111

Hvaler

3407

51

0

51

0,30

118

Aremark

1466

-612

0

-612

-2,70

119

Marker

3344

-41

0

-41

-0,20

121

Rømskog

652

-758

997

239

1,0

122

Trøgstad

4792

87

0

87

0,50

123

Spydeberg

4290

103

0

103

0,70

124

Askim

12909

297

0

297

2,20

125

Eidsberg

9194

254

0

254

1,70

127

Skiptvet

3149

-117

0

-117

-0,70

128

Rakkestad

7048

114

0

114

0,70

135

Råde

5993

198

0

198

1,50

136

Rygge

12303

212

0

212

1,50

137

Våler

4015

155

0

155

1,10

138

Hobøl

3965

59

0

59

0,40

211

Vestby

11341

215

0

215

1,50

213

Ski

23595

-115

0

-115

-0,80

214

Ås

12354

-176

0

-176

-1,20

215

Frogn

11347

-98

0

-98

-0,70

216

Nesodden

13987

329

0

329

2,50

217

Oppegård

21826

-89

0

-89

-0,60

219

Bærum

95548

-84

0

-84

-0,50

220

Asker

44396

-107

0

-107

-0,60

221

Aurskog-Høland

12292

168

0

168

1,20

226

Sørum

11420

-87

0

-87

-0,60

227

Fet

8670

250

0

250

1,80

228

Rælingen

13994

181

0

181

1,40

229

Enebakk

8111

153

0

153

1,10

230

Lørenskog

27545

-103

0

-103

-0,70

231

Skedsmo

35717

-26

0

-26

-0,20

233

Nittedal

16639

-177

0

-177

-1,20

234

Gjerdrum

3906

-129

0

-129

-0,80

235

Ullensaker

18605

-118

0

-118

-0,80

236

Nes

15641

239

0

239

1,80

237

Eidsvoll

16796

268

0

268

1,90

238

Nannestad

8173

112

0

112

0,70

239

Hurdal

2548

-166

0

-166

-1,0

301

Oslo

483401

-166

0

-166

-0,90

402

Kongsvinger

17274

150

0

150

1,10

403

Hamar

26284

316

0

316

2,30

412

Ringsaker

31215

198

0

198

1,40

415

Løten

7088

79

0

79

0,50

417

Stange

17636

112

0

112

0,80

418

Nord-Odal

5106

-15

0

-15

-0,10

419

Sør-Odal

7299

67

0

67

0,40

420

Eidskog

6403

75

0

75

0,50

423

Grue

5602

-98

0

-98

-0,60

425

Åsnes

8281

71

0

71

0,50

426

Våler

4259

-15

0

-15

-0,10

427

Elverum

17599

244

0

244

1,80

428

Trysil

7306

5

0

5

0

429

Åmot

4328

-36

0

-36

-0,20

430

Stor-Elvdal

3203

-3

0

-3

0,0

432

Rendalen

2412

-186

269

83

0,40

434

Engerdal

1698

-769

383

-386

-2,0

436

Tolga

1832

-424

355

-69

-0,30

437

Tynset

5382

-27

0

-27

-0,20

438

Alvdal

2433

-189

267

79

0,40

439

Folldal

1918

-374

339

-36

-0,20

441

Os

2035

-362

319

-43

-0,20

501

Lillehammer

24170

-134

0

-134

-0,90

502

Gjøvik

26844

233

0

233

1,70

511

Dovre

3074

39

0

39

0,20

512

Lesja

2365

-130

275

145

0,90

513

Skjåk

2494

-279

261

-18

-0,10

514

Lom

2628

-280

247

-33

-0,20

515

Vågå

3907

-9

0

-9

-0,10

516

Nord-Fron

6102

30

0

30

0,20

517

Sel

6338

-68

0

-68

-0,40

519

Sør-Fron

3430

-3

0

-3

0,0

520

Ringebu

4960

140

0

140

0,80

521

Øyer

4706

85

0

85

0,50

522

Gausdal

6341

51

0

51

0,30

528

Østre Toten

14258

179

0

179

1,30

529

Vestre Toten

13067

117

0

117

0,80

532

Jevnaker

5905

161

0

161

1,10

533

Lunner

8049

185

0

185

1,30

534

Gran

12533

136

0

136

0,90

536

Søndre Land

6231

12

0

12

0,10

538

Nordre Land

7032

84

0

84

0,60

540

Sør-Aurdal

3557

-146

0

-146

-0,80

541

Etnedal

1501

-587

433

-154

-0,70

542

Nord-Aurdal

6552

110

0

110

0,70

543

Vestre Slidre

2458

-140

264

124

0,70

544

Øystre Slidre

3088

-73

0

-73

-0,40

545

Vang

1711

-572

380

-192

-0,90

602

Drammen

52731

-1

0

-1

0,0

604

Kongsberg

21522

-121

0

-121

-0,80

605

Ringerike

27407

344

0

344

2,50

612

Hole

4630

-163

0

-163

-1,0

615

Flå

1168

-348

557

208

0,90

616

Nes

3442

-172

0

-172

-1,10

617

Gol

4316

-367

0

-367

-2,10

618

Hemsedal

1743

-582

0

-582

-2,50

619

Ål

4801

-152

0

-152

-0,90

620

Hol

4637

-307

0

-307

-1,50

621

Sigdal

3637

103

0

103

0,60

622

Krødsherad

2279

18

285

303

1,70

623

Modum

12196

263

0

263

1,80

624

Øvre Eiker

14704

286

0

286

2,10

625

Nedre Eiker

19372

291

0

291

2,40

626

Lier

20131

-160

0

-160

-1,10

627

Røyken

15046

-153

0

-153

-1,10

628

Hurum

7867

-221

0

-221

-1,40

631

Flesberg

2533

-118

257

138

0,80

632

Rollag

1479

-641

439

-201

-0,90

633

Nore og Uvdal

2857

-330

0

-330

-1,60

701

Borre

22945

370

0

370

2,80

702

Holmestrand

9234

294

0

294

2,20

704

Tønsberg

32997

-25

0

-25

-0,20

706

Sandefjord

37086

360

0

360

2,80

709

Larvik

39011

353

0

353

2,60

711

Svelvik

5988

220

0

220

1,50

713

Sande

6981

172

0

172

1,20

714

Hof

2720

-4

0

-4

0,0

716

Våle

3868

18

0

18

0,10

718

Ramnes

3579

-11

0

-11

-0,10

719

Andebu

4467

131

0

131

0,90

720

Stokke

9198

206

0

206

1,60

722

Nøtterøy

18743

303

0

303

2,30

723

Tjøme

4073

317

0

317

2,20

728

Lardal

2350

-94

0

-94

-0,50

805

Porsgrunn

31651

333

0

333

2,50

806

Skien

48319

282

0

282

2,10

807

Notodden

12184

139

0

139

1,0

811

Siljan

2278

-101

0

-101

-0,60

814

Bamble

14026

215

0

215

1,60

815

Kragerø

10855

61

0

61

0,40

817

Drangedal

4271

-75

0

-75

-0,50

819

Nome

6661

128

0

128

0,80

821

4819

71

0

71

0,40

822

Sauherad

4363

80

0

80

0,50

826

Tinn

6781

-155

0

-155

-0,90

827

Hjartdal

1680

-627

387

-240

-1,10

828

Seljord

3093

76

0

76

0,50

829

Kviteseid

2740

-232

237

5

0,0

830

Nissedal

1488

-780

437

-343

-1,60

831

Fyresdal

1358

-855

0

-855

-3,90

833

Tokke

2566

-277

0

-277

-1,50

834

Vinje

4008

-398

0

-398

-2,0

901

Risør

7022

47

0

47

0,30

904

Grimstad

16662

233

0

233

1,60

906

Arendal

38742

228

0

228

1,60

911

Gjerstad

2549

-118

255

137

0,80

912

Vegårshei

1862

-406

349

-57

-0,30

914

Tvedestrand

5879

98

0

98

0,60

919

Froland

4322

-60

0

-60

-0,40

926

Lillesand

8458

223

0

223

1,50

928

Birkenes

4104

-30

0

-30

-0,20

929

Åmli

1912

-334

340

6

0,0

935

Iveland

1115

-574

583

9

0,0

937

Evje og Hornnes

3355

9

0

9

0,10

938

Bygland

1364

-913

477

-436

-1,70

940

Valle

1447

-580

0

-580

-2,60

941

Bykle

822

-59

0

-59

-0,10

1001

Kristiansand

68609

325

0

325

2,40

1002

Mandal

12910

182

0

182

1,30

1003

Farsund

9238

245

0

245

1,70

1004

Flekkefjord

8821

90

0

90

0,60

1014

Vennesla

11706

129

0

129

1,0

1017

Sogndalen

5237

107

0

107

0,70

1018

Søgne

8091

83

0

83

0,60

1021

Marnardal

2236

-503

291

-213

-1,30

1026

Åseral

834

-939

0

-939

-3,50

1027

Audnedal

1537

-324

423

99

0,50

1029

Lindesnes

4302

-324

0

-324

-1,50

1032

Lyngdal

6901

2

0

2

0,0

1034

Hægebostad

1578

-477

412

-65

-0,30

1037

Kvinesdal

5768

-247

0

-247

-1,40

1046

Sirdal

1732

-872

0

-872

-3,0

1101

Eigersund

12798

120

0

120

0,80

1102

Sandnes

48736

-96

0

-96

-0,70

1103

Stavanger

103590

-106

0

-106

-0,60

1106

Haugesund

29064

277

0

277

2,0

1111

Sokndal

3517

113

0

113

0,70

1112

Lund

3072

20

0

20

0,10

1114

Bjerkreim

2458

-369

0

-369

-2,0

1119

13268

230

0

230

1,60

1120

Klepp

12605

-286

0

-286

-1,90

1121

Time

12687

-196

0

-196

-1,30

1122

Gjesdal

8148

108

0

108

0,80

1124

Sola

17779

-113

0

-113

-0,70

1127

Randaberg

8164

-259

0

-259

-1,60

1129

Forsand

1027

-1150

0

-1150

-3,80

1130

Strand

9728

143

0

143

1,0

1133

Hjelmeland

2743

-613

0

-613

-2,50

1134

Suldal

4102

-607

0

-607

-2,40

1135

Sauda

5226

207

0

207

1,40

1141

Finnøy

2826

-387

230

-157

-0,80

1142

Rennesøy

2710

-313

0

-313

-1,60

1144

Kvitsøy

515

-1154

1262

108

0,40

1145

Bokn

772

-863

842

-21

-0,10

1146

Tysvær

8133

-287

0

-287

-1,80

1149

Karmøy

35658

210

0

210

1,60

1151

Utsira

212

-2955

3066

111

0,30

1154

Vindafjord

4909

-217

0

-217

-1,20

1201

Bergen

221717

-85

0

-85

-0,60

1211

Etne

3941

108

0

108

0,60

1214

Ølen

3224

120

0

120

0,70

1216

Sveio

4594

129

0

129

0,80

1219

Bømlo

10300

-25

0

-25

-0,20

1221

Stord

15547

-106

0

-106

-0,80

1222

Fitjar

2934

-332

222

-111

-0,60

1223

Tysnes

2852

-157

228

71

0,40

1224

Kvinnherad

13181

110

0

110

0,70

1227

Jondal

1209

-732

538

-195

-0,90

1228

Odda

8077

-170

0

-170

-1,10

1231

Ullensvang

3800

-20

0

-20

-0,10

1232

Eidfjord

1077

-1115

0

-1115

-3,70

1233

Ulvik

1257

-699

0

-699

-2,90

1234

Granvin

1045

-573

622

49

0,20

1235

Voss

13896

165

0

165

1,0

1238

Kvam

8597

88

0

88

0,50

1241

Fusa

3651

-495

0

-495

-2,40

1242

Samnanger

2386

-56

272

216

1,20

1243

Os

13119

122

0

122

0,90

1244

Austevoll

4257

-73

0

-73

-0,40

1245

Sund

5088

80

0

80

0,50

1246

Fjell

16356

88

0

88

0,60

1247

Askøy

18638

134

0

134

0,90

1251

Vaksdal

4378

-319

0

-319

-1,70

1252

Modalen

336

-2246

0

-2246

-5,20

1253

Osterøy

6985

46

0

46

0,30

1256

Meland

4824

-11

0

-11

-0,10

1259

Øygarden

3416

33

0

33

0,20

1260

Radøy

4555

-70

0

-70

-0,40

1263

Lindås

12207

77

0

77

0,50

1264

Austrheim

2567

-603

0

-603

-3,20

1265

Fedje

698

-947

931

-16

-0,10

1266

Masfjorden

1845

-727

0

-727

-3,30

1401

Flora

10798

23

0

23

0,10

1411

Gulen

2489

-461

261

-200

-0,90

1412

Solund

1103

-809

589

-219

-0,80

1413

Hyllestad

1707

-323

381

58

0,30

1416

Høyanger

4818

-365

0

-365

-2,0

1417

Vik

3073

-445

0

-445

-2,30

1418

Balestrand

1831

-384

355

-29

-0,10

1419

Leikanger

2243

-125

290

164

1,0

1420

Sogndal

6246

-68

0

-68

-0,40

1421

Aurland

1896

-775

0

-775

-2,90

1422

Lærdal

2251

-469

0

-469

-2,30

1424

Årdal

5936

-235

0

-235

-1,40

1426

Luster

5087

-306

0

-306

-1,60

1428

Askvoll

3471

-203

0

-203

-1,0

1429

Fjaler

2915

-204

223

19

0,10

1430

Gaular

2963

-191

219

28

0,10

1431

Jølster

2981

-66

218

152

0,80

1432

Førde

9484

-166

0

-166

-1,10

1433

Naustdal

2686

-144

242

98

0,50

1438

Bremanger

4326

-334

0

-334

-1,80

1439

Vågsøy

6500

-381

0

-381

-2,30

1441

Selje

3201

-98

0

-98

-0,50

1443

Eid

5779

71

0

71

0,40

1444

Hornindal

1221

-415

532

117

0,60

1445

Gloppen

5938

151

0

151

0,90

1449

Stryn

6666

80

0

ve

80

0,50

1502

Molde

22888

312

0

312

2,20

1503

Kristiansund

17057

231

0

231

1,50

1504

Ålesund

36749

332

0

332

2,40

1511

Vanylven

3785

27

0

27

0,20

1514

Sande

3199

-188

0

-188

-1,10

1515

Herøy

8242

25

0

25

0,20

1516

Ulstein

6133

-352

0

-352

-2,0

1517

Hareid

4615

101

0

101

0,70

1519

Volda

8186

29

0

29

0,20

1520

Ørsta

10305

102

0

102

0,70

1523

D8írskog

2013

-114

0

-114

-0,60

1524

Norddal

2002

-458

0

-458

-2,10

1525

Stranda

4543

-356

0

-356

-2,10

1526

Stordal

1057

-740

615

-125

-0,60

1528

Sykkylven

7029

95

0

95

0,70

1529

Skodje

3400

-26

0

-26

-0,20

1531

Sula

6823

84

0

84

0,60

1532

Giske

6193

34

0

34

0,20

1534

Haram

8630

162

0

162

1,10

1535

Vestnes

6467

96

0

96

0,60

1539

Rauma

7715

128

0

128

0,80

1543

Nesset

3291

-29

0

-29

-0,20

1545

Midsund

2035

-193

319

126

0,70

1546

Sandøy

1406

-1055

0

-1055

-4,40

1547

Aukra

2934

-127

222

95

0,50

1548

Fræna

9067

14

0

14

0,10

1551

Eide

3060

-58

0

-58

-0,30

1554

Averøy

5590

19

0

19

0,10

1556

Frei

5035

-55

0

-55

-0,30

1557

Gjemnes

2812

-176

231

55

0,30

1560

Tingvoll

3257

-92

0

-92

-0,60

1563

Sunndal

7513

-183

0

-183

-1,20

1566

Surnadal

6429

-24

0

-24

-0,20

1567

Rindal

2179

-179

298

119

0,60

1569

Aure

2726

-305

238

-67

-0,40

1571

Halsa

2023

-220

321

101

0,50

1572

Tustna

1132

-615

574

-40

-0,20

1573

Smøla

2626

-388

248

-140

-0,70

1601

Trondheim

142927

-136

0

-136

-0,90

1612

Hemne

4315

41

0

41

0,30

1613

Snillfjord

1151

-991

565

-427

-1,70

1617

Hitra

4146

-389

0

-389

-2,0

1620

Frøya

4057

-321

0

-321

-1,80

1621

Ørland

4958

87

0

87

0,60

1622

Agdenes

1825

-400

356

-44

-0,20

1624

Rissa

6426

53

0

53

0,30

1627

Bjugn

4968

-71

0

-71

-0,40

1630

Åfjord

3532

-373

0

-373

-2,10

1632

Roan

1158

-870

561

-308

-1,40

1633

Osen

1211

-777

537

-240

-1,10

1634

Oppdal

6283

42

0

42

0,30

1635

Rennebu

2875

-98

226

128

0,70

1636

Meldal

4115

123

0

123

0,70

1638

Orkdal

10175

101

0

101

0,70

1640

Røros

5397

1

0

1

0,0

1644

Holtålen

2358

-179

276

97

0,50

1648

Midtre Gauldal

5932

6

0

6

0,0

1653

Melhus

12823

85

0

85

0,60

1657

Skaun

5765

79

0

79

0,50

1662

Klæbu

4506

73

0

73

0,50

1663

Malvik

10358

164

0

164

1,30

1664

Selbu

4073

-20

0

-20

-0,10

1665

Tydal

970

-781

0

-781

-2,40

1702

Steinkjer

20670

145

0

145

1,0

1703

Namsos

12303

116

0

116

0,80

1711

Meråker

2735

-78

238

159

0,90

1714

Stjørdal

17546

163

0

163

1,20

1717

Frosta

2456

-31

265

234

1,40

1718

Leksvik

3487

-158

0

-158

-0,90

1719

Levanger

17186

136

0

136

0,90

1721

Verdal

13722

128

0

128

0,90

1723

Mosvik

920

-692

707

14

0,10

1724

Verran

2951

-289

220

-69

-0,40

1725

Namdalseid

1949

-435

334

-102

-0,50

1729

Inderøy

5792

34

0

34

0,20

1736

Snåsa

2464

-31

264

232

1,30

1738

Lierne

1638

-730

397

-333

-1,50

1739

Røyrvik

737

-1514

0

-1514

-6,10

1740

Namsskogan

1074

-1066

0

-1066

-4,20

1742

Grong

2532

-179

257

78

0,40

1743

Høylandet

1367

-509

475

-33

-0,20

1744

Overhalla

3756

-1

0

-1

0,0

1748

Fosnes

849

-1103

766

-338

-1,30

1749

Flatanger

1368

-1075

475

-600

-2,30

1750

Vikna

3768

-351

0

-351

-1,90

1751

Nærøy

5467

-221

0

-221

-1,30

1755

Leka

800

-1042

813

-230

-0,90

1804

Bodø

39237

274

0

274

1,90

1805

Narvik

18920

248

0

248

1,70

1811

Bindal

2042

-427

318

-109

-0,50

1812

Sømna

2138

-502

304

-198

-1,0

1813

Brønnøy

7025

35

0

35

0,20

1815

Vega

1488

-654

437

-217

-0,90

1816

Vevelstad

667

-1411

975

-436

-1,40

1818

Herøy

1933

-775

336

-439

-1,90

1820

Alstahaug

7523

-14

0

-14

-0,10

1822

Leirfjord

2332

-260

279

19

0,10

1824

Vefsn

13599

71

0

71

0,50

1825

Grane

1678

-422

387

-34

-0,20

1826

Hattfjelldal

1666

-761

390

-371

-1,80

1827

Dønna

1738

-769

374

-395

-1,60

1828

Nesna

1795

-697

362

-335

-1,40

1832

Hemnes

4847

85

0

85

0,60

1833

Rana

25150

223

0

223

1,50

1834

Lurøy

2189

-653

297

-356

-1,50

1835

Træna

497

-1521

1308

-213

-0,60

1836

Rødøy

1670

-906

389

-517

-1,80

1837

Meløy

7000

86

0

86

0,50

1838

Gildeskål

2515

-492

258

-234

-1,10

1839

Beiarn

1451

-533

448

-85

-0,30

1840

Saltdal

5150

88

0

88

0,50

1841

Fauske

9962

100

0

100

0,70

1842

Skjerstad

1182

-782

550

-232

-0,90

1845

Sørfold

2630

-153

247

94

0,50

1848

Steigen

3154

-208

0

-208

-0,90

1849

Hamarøy

2215

-231

293

63

0,30

1850

Tysfjord

2465

-405

264

-141

-0,70

1851

Lødingen

2674

-91

243

152

0,80

1852

Tjeldsund

1604

-647

405

-241

-1,10

1853

Evenes

1621

-479

401

-78

-0,30

1854

Ballangen

2931

-274

222

-52

-0,30

1856

Røst

693

-960

938

-22

-0,10

1857

Værøy

834

-1047

779

-267

-1,0

1859

Flakstad

1633

-743

398

-345

-1,50

1860

Vestvågøy

10791

55

0

55

0,30

1865

Vågan

9414

-39

0

-39

-0,20

1866

Hadsel

8639

-4

0

-4

0,0

1867

3530

-178

0

-178

-0,90

1868

Øksnes

4790

-153

0

-153

-0,80

1870

Sortland

8784

85

0

85

0,50

1871

Andøy

6211

-30

0

-30

-0,20

1874

Moskenes

1419

-556

458

-98

-0,50

1901

Harstad

22971

161

0

161

1,10

1902

Tromsø

55676

205

0

205

1,40

1911

Kvæfjord

3416

-349

0

-349

-1,60

1913

Skånland

3303

-230

0

-230

-1,20

1915

Bjarkøy

636

-1209

1022

-187

-0,60

1917

Ibestad

2056

-572

316

-255

-1,0

1919

Gratangen

1416

-724

459

-265

-1,0

1920

Lavangen

1117

-832

582

-250

-0,90

1922

Bardu

3832

-91

0

-91

-0,50

1923

Salangen

2505

-322

259

-62

-0,30

1924

Målselv

7202

84

0

84

0,50

1925

Sørreisa

3473

-127

0

-127

-0,70

1926

Dyrøy

1468

-691

443

-248

-0,90

1927

Tranøy

1806

-680

360

-320

-1,30

1928

Torsken

1236

-1038

526

-512

-1,80

1929

Berg

1221

-629

532

-97

-0,30

1931

Lenvik

10923

-96

0

-96

-0,50

1933

Balsfjord

6085

-195

0

-195

1,0

1936

Karlsøy

2611

-805

249

-556

-2,40

1938

Lyngen

3479

-309

0

-309

-1,60

1939

Storfjord

1939

-343

335

-8

0,0

1940

Kåfjord

2677

-371

560

189

0,90

1941

Skjervøy

3081

-530

0

-530

-2,60

1942

Nordreisa

4905

-370

0

-370

-2,0

1943

Kvænangen

1602

-765

936

172

0,70

2002

Vardø

3010

-376

0

-376

-1,60

2003

Vadsø

6415

-32

0

-32

-0,20

2004

Hammerfest

9553

-129

0

-129

-0,70

2011

Kautokeino

3141

-574

0

-574

-2,30

2012

Alta

16338

-5

0

-5

0,0

2014

Loppa

1552

-1166

966

-199

-0,60

2015

Hasvik

1334

-1241

1124

-117

-0,40

2017

Kvalsund

1266

-1231

1185

-46

-0,20

2018

Måsøy

1720

-806

872

66

0,20

2019

Nordkapp

3914

-224

0

-224

-1,0

2020

Porsanger

4461

-267

0

-267

-1,30

2021

Karasjok

2788

-887

538

-349

-1,50

2022

Lebesby

1578

-946

951

4

0,0

2023

Gamvik

1455

-1103

1031

-72

-0,30

2024

Berlevåg

1324

-1071

1133

62

0,20

2025

Deatnu-Tana

3272

-452

0

-452

-1,80

2027

Nesseby

1048

-874

1431

558

1,90

2028

Båtsfjord

2547

-480

589

109

0,50

2030

Sør-Varanger

9913

-70

0

-70

-0,40

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Denne siden ble sist oppdatert 9 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Regneeksempel på beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen

I departementets forslag til nytt inntektssystem er det utgiftsutjevnende tilskuddet erstattet med et innbyggertilskudd og en ordning med utgiftsutjevning. Utgiftsutjevningen beregnes som en omfordeling fra kommuner med beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet til kommuner med et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. I praksis motregnes omfordelingen gjennom utgiftsutjevningen mot innbyggertilskuddet. Summen av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen tilsvarer det utgiftsutjevnende tilskuddet i dagens inntektssystem.

Dette eksempelet skal illustrere hvordan innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen til en enkeltkommune beregnes etter departementets forslag til nytt inntektssystem.

Kommunen som er valgt er Alta.

Innbyggertilskuddet

Vi tar utgangspunkt i den samlede ramme for utgiftsutjevning og inntektsutjevning for 1996. Nord-Norge-tilskuddet og skjønnstilskuddet er holdt utenfor disse beregningene. Samlet ramme for utgiftsutjevnende og inntektsutjevnende tilskudd over statsbudsjettet i 1996 var på 20,6 milliarder kroner. Dette er vist i tabell 1.

Tabell 1: Utgiftsutjevnende og inntektsutjevnende tilskudd til kommunene 1996.
Tall i 1 000kroner.

Utgiftsutjevnende tilskudd

17436000

+ Inntektsutjevnende tilskudd

3170125

= Samlet ramme i 1996

20606125

Størrelsen på innbyggertilskuddet kommer fram ved å trekke det inntektsutjevnende tilskuddet fra samlet ramme. Her er, for å illustrere, brukt samme ramme som i 1996.

Grunnen til at det inntektsutjevnende tilskuddet er høyere etter departementets forslag enn tidligere, er at departementet har høyere utjevningsambisjoner for inntektsutjevningen enn i dagens system. Departementet foreslår et referansenivå på 100 prosent for kommunene, med en kompensasjonsgrad på 95 prosent for første år. I dag er kommunene garantert en inntekt pr. innbygger på 96,2 prosent av den gjennomsnittlige skatteinntekten pr. innbygger i Norge. Endringsforslaget gir kommunene et minsteinntektsnivå som er høyere enn i dag, og derved blir det inntektsutjevnende tilskuddet større enn i dagens system. Dette gjør at disponibelt beløp for innbyggertilskuddet blir mindre enn størrelsen på det utgiftsutjevnende tilskuddet i dagens system.

Tabell 2: Innbyggertilskuddet etter ny inntektsutjevning.
Tall i 1 000 kroner

Samlet ramme i 1996

20606125

- Inntektsutjevnende tilskudd

4022031

= Innbyggertilskuddet

16584094

Tabell 2 viser at innbyggertilskuddet på 16,6 milliarder kroner er framkommet ved å trekke det inntektsutjevnende tilskuddet fra den samlete rammen for utgifts- og inntektsutjevning for 1996.

Innbyggertilskuddet gis som et likt beløp pr. innbygger for alle kommuner i landet. For å beregne tilskuddet til den enkelte kommune, må en starte med å dele den samlete summen på antallet innbyggere i landet. Dette er vist i tabell 3.

Tabell 3: Innbyggertilskuddet. Tall i kroner

(1) Ramme for utgiftsutjevnende tilskudd

16584094000

(2) Antallet innbyggere i landet

4348410

(1)/(2) Innbyggertilskuddet

3 814

Tabell 3 viser at innbyggertilskuddet er på 3 814 kroner pr. innbygger

Utgiftsutjevningen

Utgiftsutjevningen skjer gjennom en omfordeling av innbyggertilskuddet avhengig av kommunens beregnete utgiftsbehov. Den enkelte kommune får full kompensasjon eller trekk for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov beregnet etter kriteriene i kostnadsnøklene.

Det samlete innbyggertilskudd og utgiftsutjevningen for Alta framkommer i tabell 7. Først vises gangen i beregningen av samlet utgiftsbehov.

For å beregne gjennomsnittlig utgiftsbehov for hele landet tar en utgangspunkt i regnskapstall som viser samlete netto driftsutgifter for kommunene på områdene grunnskole, helse- og sosialsektoren og administrasjon. Her er brukt regnskapstall fra 1994.

Tabell 4: Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov: Tall fra kommuneregnskapene i 1994,
forgrunnskole, helse-og sosial og administrasjon. Tall i kroner

(1) Netto driftsutgifter for kommunene, 1994

55508278000

(2) Innbyggere i landet

4348410

(1)/(2) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov pr. innbygger

12765

Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov pr. innbygger for alle innbyggerne i landet er 12 765 kroner. Om alle landets kommuner var helt like, kunne en ganske enkelt multiplisere dette beløpet med antallet innbyggere i hver enkelt kommune. Men fordi utgiftene ved å drive landets kommuner er svært forskjellige etter størrelse, beliggenhet, befolkningssammensetning m.v. vil hver enkelt kommune trenge forskjellige tilskudd for å ha de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tilbud til sine innbyggere. Kostnadsnøklene viser disse beregnede forskjellene i behov. Kostnadsnøklene er satt sammen av kriterier og vekter.

Beregnet utgiftsbehov i Alta

For å beregne utgiftsbehovet for Alta kommune, tar en utgangspunkt i andel beregnet utgiftsbehov for Alta. Andel beregnet utgiftsbehov framkommer ved å ta utgangspunkt i vekten for hvert enkelt av kriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene og multiplisere dem med Altas andel av kriteriet. (Dette gjøres i prinsippet på samme måte som i Vedlegg 3 i Grønt Hefte, Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr 1 (1995-96) for Kommunal- og Arbeidsdepartementet, Kommunalavdelingen)

Alta kommunes andel av beregnet utgiftsbehov er etter departementet forslag til endrete kostnadsnøkler 3,4574 promille av totalt utgiftsbehov.

Når beregnet utgiftsbehov for Alta skal regnes ut, må gangen i denne tabellen følges:

Tabell 5:Beregnet utgiftsbehov i Alta. Tall i kroner

(1) Samlet beregnet utgiftsbehov for hele landet

55508278000

(2) Altas andel av beregnet utgiftsbehov

3,4574 promille

(1)*(2)=(3) Beregnet utgiftsbehov for Alta

191914000

(4) Innbyggere i Alta

16338

(3)/(4) Beregnet utgiftsbehov pr. innbygger i Alta

11746

Samlet beregnet utgiftsbehov for hele landet er tatt fra tabell 4. Dette multipliseres med Altas andel av beregnet utgiftsbehov, 3,46 promille, beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene. Ved å dele på antallet innbyggere i Alta som er 16 338, får en beregnet utgiftsbehov pr. innbygger som er 11 746.

Ved å sammenlikne med beregnet gjennomsnittlig utgiftsbehov pr. innbygger i tabell 4, ser en at Alta har et lavere utgiftsbehov pr. innbygger enn landsgjennomsnittet.

Tabell 6: Differanse for beregnet utgiftsbehov. Tall i kroner

Beregnet utgiftsbehov i Alta

11746

-Beregnet utgiftsbehov landsgjennomsnitt

12765

= Differansen

-1019

Fordi Alta har et lavere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, får kommunen et fratrekk fra innbyggertilskuddet som en følge av inntektsutjevningen. Kommuner som har et høyere beregnet utgiftsbehov enn gjennomsnittet, vil få et tillegg til innbyggertilskuddet.

Tabell 7: Sum innbyggertilskudd og utgiftsutjevning til Alta. Tall i kroner

Innbyggertilskuddet

3814

- Beregnet mindreutgiftsbehov for Alta

-1019

= Sum innbyggertilskudd og utgiftsutjevning pr. innbygger til Alta

= 2795

Utgiftsutjevnende tilskudd for alle 16338 innbyggere i Alta

45664710

Det framkommer av tabellen at summen av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen for Alta er på 45,7 millioner kroner.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Denne siden ble sist oppdatert 9 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Analyse av utgifter til lokale ruter

1.INNLEDNING

Inntektssystemutvalget har gjort analyser av nettoutgifter for 1993 for å etablere ny kostnadsnøkkel for lokale ruter. Utvalget foreslår en kostnadsnøkkel bestående av kriteriene "Andel rutenett til sjøs" og "Andel kollektiv arbeidsreisetid". Førstnevnte kriterium gis 21,6 prosent vekt mens sistnevnte kriterium gis 78,4 prosent vekt. Det er svakheter ved Inntektssystemutvalgets forslag. Kostnadsnøkkelen består av kriterier som begge gjenspeiler fylkeskommunenes faktiske kollektivtilbud. Det viser seg også at det er feil i grunnlagsmaterialet for analysene som lå til grunn for kostnadsnøkkelen.

Det er behov for en gjennomgang av kostnadsnøkkelen for lokale samferdselsruter. Samtidig er grunnlagsmateriale i form av analyser og foreliggende forskningsmateriale mangelfullt sammenlignet med foreliggende materiale på øvrige tjenester som omfattes av utgiftsutjevningen. Departementet har derfor gjort egne analyser, men har valgt å avgrense hensikten med analysene til å vurdere vektene av kriteriene i dagens kostnadsnøkkelen og vurdere betydningen av spredtbygdhet. Dette innebærer at kollektiv arbeidsreisetid er ikke inkludert i analysen.

Utgifter til skoleskyss er en stor del av utgiftene for mange fylkeskommuner, mens det for andre fylkeskommuner betyr lite. Dette kan medføre at det er vanskelig å fange opp utgiftsbehov knyttet til skoleskyss ved analyse av samlede utgifter. Departementet har lagt spesielt vekt på å undersøke betydningen av variasjon i utgifter til skoleskyss mellom fylkeskommunene i disse analysene.

2.UTGIFTER TIL LOKALE RUTER

Departementet baserer analysene på data innsamlet av Samferdselsdepartementet for året 1994 slik de er gjengitt i St.prp. nr.1 (1995-96) Samferdselsdepartementet. Tallene innbefatter utgifter til person- og godsbilruter, sjøverts lokalruter, fylkesvegferjer, sporveier, T-baner og forstadsbaner, transport for funksjonshemmede og skoleskyss utenom ordinære ruter. Tallene beskriver fylkeskommunenes utgifter til lokale ruter og tilsvarer bruttoutgifter fratrukket markedsinntekter.

Westeren (1996) har også gjort en egen datainnsamling for å finne de enkelte fylkeskommunes utgifter til skoleskyss. Totale utgifter til lokale ruter, og utgifter til skoleskyss er gjengitt i tabell 1. Totalt utgjør fylkeskommunenes utgifter opp mot 2,7 milliarder kroner. Av disse utgiftene utgjorde skoleskyssen om lag 23 prosent, eller ca. 600 millioner kroner. Skyssutgiftenes andel av utgiftene variere fra 3,3 prosent i Oslo til 56 prosent i Nord-Trøndelag. For Østfold, Vestfold, Hedmark og Oppland utgjør skyssutgiftene om lag 50 prosent av utgiftene til lokale ruter.

Tabell 1: Fylkeskommunenes totalutgifter til lokale ruter, og utgifter til skoleskyss (1 000 kroner)

Fylke

Totaleutgifter

Utgifter tilskoleskyss

Østfold

49500

23006

Akershus

268000

56859

Oslo

373200

12500

Hedmark

61500

30761

Oppland

79300

38431

Buskerud

58300

22602

Vestfold

47100

26756

Telemark

68200

22542

Aust-Agder

35900

13735

Vest-Agder

66300

13973

Rogaland

160900

48453

Hordaland

291000

51523

Sogn og Fjordane

171500

29202

Møre og Romsdal

169600

54788

Sør-Trøndelag

127200

20679

Nord-Trøndelag

74800

42946

Nordland

304400

54267

Troms

147200

19434

Finnmark

124600

23849

Landet

2678500

606304

3.NYE ANALYSER

Kommunaldepartementet har gjort tre forskjellige regresjonsanalyser av utgifter til lokale ruter. For det første er det gjort analyser av fylkeskommunenes totale utgifter til lokale ruter for 1994. Utgiftene er gjengitt i tabell 1. I tillegg er det gjort analyser av fylkeskommunenes utgifter til skoleskyss, basert på innsamlede tall av Westeren's datainnsamling, gjengitt i tabell 1. Til sist er det gjort analyser av fylkeskommunenes totale utgifter eksklusive utgifter til skoleskyss.

3.1Analyse av totale utgifter til lokale ruter

Det er først foretatt en regresjonsanalyse med utgifter pr. innbygger som avhengig variabel. I analysene er inkludert frie inntekter, innbyggere bosatt spredt, areal, befolkning på øyer, storbyfaktor, rutenett til sjøs. En nærmere drøfting av de enkelte forklaringsvariable finnes i Hervik m.fl (1995) og Granheim (1995). Resultatene av analysen er gjengitt i tabell 1.

Analysene viser at befolkning på øyer og rutelengde til sjøs gir signifikante utslag. Resultatene for areal er avhengig av om frie inntekter inkluderes i analysen eller ikke. Dersom begge disse variablene inkluderes er ingen av dem signifikante. Hver for seg er begge signifikante. Modellen er imidlertid følsom for om Finnmark er med i analysen eller ikke. Areal gir ikke signifikant utslag når Finnmark utelates av analysen. Dette kan skyldes at det først og fremst er i Finnmark at deler av transport behovet kan knyttes direkte til stort areal. I fylker som Oppland og Hedmark er det riktignok store arealer men en stor del av arealet er fjellområder uten kollektivtrafikk. Vi finner det rimelig å anta at frie inntekter har betydning for utgiftene til lokale ruter. Resultatet av regresjonsanalysen antyder at en økning i 1 000 kroner i frie inntekter pr. innbygger gir en økning i utgifter på 130 kroner pr. innbygger.

Innbyggere bosatt spredt får negativ koeffisient i analysen men er ikke signifikant når storbyfaktoren er inkludert i modellen. Vi ser av tabellen at utslaget av koeffisienten til storbyfaktoren også er avhengig av om spredtbygdhet er med eller ikke. Når spredtbygd inkluderes reduseres koeffisienten til storbyfaktoren. Resultatene med bruk av spredtbygdkriteriet og å utelate storbyfaktoren (kolonne G) indikerer at utgiftene til lokale ruter er lavere i fylker der mange av innbyggerne bor spredt enn i fylkeskommuner der innbyggerne bor tett. Dette indikerer at for lokale ruter er det utgifter knyttet til tettbygdhet. Dette er det samme som storbyfaktoren skal fange opp. Høyere utgifter i fylkeskommuner som er tettbygd kan skyldes at det er større bruk av kollektivtransport til og fra arbeid i fylker der arbeidstakere bor tett. I slike fylker er det mulig å gi et rutetilbud som tilfredsstiller arbeidstakernes reisebehov. At utgiftene øker som følge av dette kan skyldes behovet for stor transportkapasitet morgen og kveld som ikke kan utnyttes på en effektiv måte resten av døgnet.

Tabell 2 : Estimeringsresultater, avhengig variabel er fylkeskommunenes utgifter pr.innbygger lokale ruter.
t-verdier i parentes.

A

B

C

D

E

F

G

Konstantledd

-0,34

(-0,8)

0,28

(7,8)

-0,34

(-0,78)

-0,89

(-3,3)

0,36

(7,25)

-0,80

(-3.1)

-0,76

(-2,6))

Innbyggere bosatt spredt pr.innbygger

-0,31

(-1,4)

-0,37

(-1,6)

-0,6

(-3,1)

Areal pr. innbygger

0,49

(1,3)

1,02

(4,9)

0,58

(1,57)

Frie inntekter pr. innbygger

0,079

(1,7)

0,067

(1,42)

0,130

(4,8)

0.132

(5,1)

0,137

(5,1)

Andel befolkning på øyer pr. innbygger

1,04

(2,8)

1,24

(3,5)

1,01

(2,6)

0,81

(2,1)

1,3

(2,2)

0,88

(2,4)

0,92

(2,4)

Rutelengde til sjøs pr. innbygger

30,2

(6,9)

33,8

(10,1)

29,5

(6,6)

26,8

(6,2)

42,05

(9,06)

28,1

(6,7)

27,8

(6,3)

Storbyfaktor pr. innbygger

0,3

(2,1)

0,3

(2,1)

0,42

(3,6)

0,32

(3,1)

0,39

(2,3)

0,2

(1,6)

R2adj

1

1

1

1

1

1

1

3.2Analyser av fylkeskommunenes utgifter til skoleskyss

Departementet har på grunnlag av data innsamlet av Nord-Trøndelagsforskning foretatt en analyse av fylkeskommunenes utgifter til skoleskyss. Resultater fra analysene av skoleskyss i tabell 2 viser at innbyggere bosatt spredt er viktigste variabel for å forklare forskjeller i skoleskyss. Fylkeskommuner med en høy andel av befolkningen bosatt spredt har også høye utgifter til skoleskyss. Dette er også i samsvar med analyser av skysselever i grunnskolen som viser at andelen skysselever i en kommune er sterkt avhengig av andel bosatt spredt.

Videre gir både areal, frie inntekter og rutenett til sjøs signifikant sammenheng når de kjøres sammen med spredtbygd hver for seg (dette er ikke vist i tabellen). Når frie inntekter og rutenett til sjøs tas med i analysen i tillegg til areal er ikke disse variablene signifikante. Videre endres koeffisientverdien vesentlig for disse variablene mens koeffisientverdien for areal er på om lag det samme. Forklaringskraften til modellen med spredtbygd og en av de andre variablene er best med areal som variabel.

Areal er i seg selv ikke en faktor som påvirker behov for skoleskyss. Det som vil være vesentlig er hvordan innbyggerne bor i forhold til hverandre. Når areal har betydning for utgiftene til skoleskyss, kan dette skyldes at det framstår som et grovt mål for bosettingstetthetens betydning for skyssutgiftene. Fylker med stort areal pr. innbygger er også i stor grad de fylker der det er behov for en viss skyssing av elever for å kunne drive en rasjonell skolestruktur. Areal fanger i så fall opp noe av det samme som innbyggere bosatt spredt.

Det er ikke overraskende at utslagene med frie inntekter eller rutenett til sjøs ikke er robuste når vi analyserer skoleskyssutgiftene alene. I tilsvarende analyser av antall elever med skoleskyss på kommunenivå finner vi at kommuner med høye frie inntekter har færre skysselever enn kommuner med lave frie inntekter. Dette indikerer at kommuner med høye inntekter kan prioritere en skolestruktur der det ikke er nødvendig å skysse elevene. Dette innebærer at fylkeskommunene i liten grad har kontroll over utgiftene til skoleskyss i grunnskolen. Vi kan derfor anta at frie inntekter har liten betydning for fylkeskommunenes skyssutgifter til grunnskoleelever.

For videregående skole vil fylkeskommunenes inntektsnivå trekke i to retninger på tilsvarende måte som for kommunene. Høye inntekter gir mulighet til å gi mange elever skyss, men det kan også innebære at fylkeskommunen prioriterer en desentralisert skolestruktur og lite skyssing av elever. Vi finner det derfor rimelig å anta at forskjell i inntekter heller ikke for videregående opplæring har systematisk betydning for utgiftene til skoleskyss.

Når det gjelder rutenett til sjøs finner vi det rimelig at dette ikke har vesentlig betydning for utgiftene til skoleskyss. Vi antar at det i liten grad er opprettet egne båtforbindelser bare for skoleruter. Denne variabelen fanger ikke opp særskilte avganger for knyttet til start eller slutt av skoledagen og vil derfor i svært liten grad kunne knyttes til skyssutgiftene spesielt.

Storbyfaktoren har som ventet ingen betydning for utgiftene til skoleskyss. Denne variabelen fanger først og fremst opp forhold i de store byene. I disse områdene ligger det vel til rette for en skolestruktur der det ikke vil være behov for vesentlig bruk av skoleskyss. Variabelen befolkning på øyer uten fast veisamband gir ikke signifikant utslag i analysen. For grunnskolen er det gitt retningslinjer for maksimal reiseavstand elevene bør ha til skolen. Dette kan gjøre at det er vanlig at kommuner med elever på øyer uten fast vegsamband i stor grad har egne skoler på øyene. Vi finner det derfor rimelig å anta at det i større grad enn for andre områder organiseres små skoler med få elever på slike øyer.

Tabell 3: Estimeringsresultater, avhengig variabel er netto driftsutgifter pr. innbygger tilskoleskyss.
t-verdier i parentes.

A

B

C

D

E

F

Konstantledd

0.013

(0.5)

0,01

(0,1)

0,01

(0,4)

0.03

(0,9)

0,018

(0,6)

0,02

(0,6)

ídtekst0Innbyggere bosatt spredt pr. innbygger

0,38

(4,5)

0,38

(4,3)

0,37

(4,3)

0,38

(3,5)

0,36

(4,0)

0,36

(3,4)

Areal pr. innbygger

0,32

(3,8)

0,31

(2,1)

0,31

(3,6)

0,28

(2,9)

0,31

(3,6)

Frie inntekter pr. innbygger

0,0005

(0,035)

Andel befolkning på øyer pr. innbygger

0,2

(1,2)

Rutelengde til sjøs pr. innbygger

3,6

(2,0)

1,25

(0,8)

Storbyfaktor

-0,02

(-0,4)

R2adj

1

1

1

1

1

3.3Analyser av fylkeskommunenes utgifter til lokale ruter, eksklusive utgifter til skoleskyss

Departementet har i tillegg gjort analyser av nettoutgifter til lokale ruter eksklusive utgifter til skoleskyss. I tabell 3 har vi vist resultater av analyser totale utgifter til lokale ruter fratrukket utgifter til skoleskyss.

Analysene viser at storbyfaktor og rutenett til sjøs gir signifikant forklaring på variasjoner i resterende utgifter til lokale ruter. Som i de foregående analyser er utslaget av areal avhengig av om fire inntekter inkluderes. Når frie inntekter inkluderes har ikke areal signifikant betydning. Jf. diskusjonen av areal i de to foregående avsnitt er ikke dette overraskende.

I denne analysen, som i analysen av totale utgifter, finner vi at en negativ koeffisient på spredtbygdkriteriet fanger opp noe av det samme som storbyfaktoren. Vi finner også at befolkning på øyer har betydning for utgiftene.

Tabell 4: Estimeringsresultater, avhengig variabel er fylkeskommunenes utgifter pr. innbyggertil resterende utgifter til lokale ruter. t-verdier i parentes.

A

B

C

D

F

G

Konstantledd

-0,91

(-3,1)

-0,77

(-3,0)

-0,7

-2,4)

0,6

(-2,7)

-0,93

(-2,2)

0,32

(2,9)

Innbyggere bosatt spredt pr. innbygger

-0,6

(-2,5)

-0,9

(-4,3)

-0,65

(-3,2)

-0,6

(-2,5)

-0,5

(-1,5)

Areal pr. innbygger

-0,2

(0,5)

0,76

(2,8)

Frie inntekter pr. innbygger

0,12

(3,9)

0,12

(4,8)

0,13

(4,5)

0,11

(4,7)

0,14

(3,0)

Andel befolkning på øyer pr. innbygger

0,8

(2,3)

Rutelengde til sjøs pr. innbygger

25,2

(5,0)

27,4

(6,3)

27.0

(5,4)

27,5

(7,2)

26,7

(5,6)

36,39

(8,1)

Storbyfaktor pr. innbygger

0,5

(4,2)

0,3

(2,4)

0,3

(2,6,)

0,3

(1,7)

0,5

(2,9)

R2adj

1

1

1

1

1

1

4.KONKLUSJON

De analyser som her er gjort gir grunnlag for å anslå storbyfaktorens betydningen for variasjon i utgifter til lokale ruter til noe under 10 prosent. Tilsvarende kan sjøkriterienes betydning anslås til å utgjøre om lag 20 prosent til sammen med størst vekt på rutenett til sjøs.

Analysene av skoleskyss viser at først og fremst spredtbygdhet, men også areal, har betydning for utgiftene skoleskyss. Samtidig viser analyser av totale utgifter eksklusiv skoleskyss at denne effekten motvirkes av en negativ sammenheng mellom spredtbygdhet og resterende utgifter. Dette bekrefter resultatet fra analysene av totalutgifter som indikerer at spredtbygdhet med negativt fortegn fanger opp noe av det samme som storbykriteriet.

Tabell 4 viser departementets forslag til ny kostnadsnøkkel for lokale ruter. Analysene av skoleskyss antyder at vekten på spredtbygd og areal bør være i overkant av 20 prosent i den totale kostnadsnøkkelen. Analyser av totale utgifter og utgifter eksklusive skoleskyss viser imidlertid at det er kostnader forbundet med tettbygdhet. Dette motvirker effekten av spredtbygdhet. Departementet har derfor valgt å redusere betydningen av spredtbygdhet og areal sammenlignet med hva analyser av skoleskyss isolert skulle tilsi. Departementet har ved fastsettelsen av vekten på areal og spredtbygdhet tatt utgangspunkt i vekten til dagens arealkriterium og fordelt vekten på "andel innbyggere bosatt spredt" og "andel areal" etter betydningen for utgifter til skoleskyss. Andel areal er gitt en vekt på 4 prosent og "andel innbyggere bosatt spredt" er gitt en vekt på 12 prosent.

Vekten på "andel storbytillegg", "andel befolkning på øyer uten fast vegsamband" og "andel rutenett til sjøs" er fastsatt på grunnlag av analyse av totale utgifter til lokale ruter. "Andel storbytillegg" får fra denne analysen en vekt på 9 prosent. "Andel befolkning på øyer uten fast vegsamband" og "andel rutenett til sjøs" får fra analysene en samlet vekt på om lag 23 prosent. Vekten fordeles med 18 prosent på rutenett til sjøs og 5 prosent på befolkning på øyer.

Tabell 6: Kostnadsnøkkel for lokale ruter

Kriterium

Dagenskostnadsnøkkel

Regjeringensforslag til nykostnadsnøkkel

Andel innbyggere i alt

0,349

0,52

Andel areal

0,154

0,04

Andel innbyggere på øyer uten fast vegsamband

0,118

0,05

Andel rutenett til sjøs

0,195

0,18

Andel storbyfaktor

0,184

0,09

Andel innbyggere bosatt spredtbygd

0,12

Sum

1,000

1,00

Referanser:

Granheim, K.(1995): Utgiftsbehov i samferdselssektoren: En vurdering av tilskuddssystemet og noen forslag til endringer, Rapport, Asplan Analyse.

Hervik, A., G. Rønnestad og J. Aarseth (1995): Inntektsoverføringsmodell for lokale bil- og båtruter, Notat, Møreforskning.

Westeren, K.I (1996): Om kostnader på samferdselssektoren og en nærmere analyse av skoleruter. Foreløpig utkast. Nord-Trøndelagsforskning.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320

linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp



Denne siden ble sist oppdatert 9 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget
om kommuneøkonomien 1997 m.v.

_______________________________

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om kommuneøkonomien 1997 m.v. i samsvar med et framlagt forslag.

Tilråding fra Kommunal- og arbeidsdepartementet ligger ved.

_______________________________

Forslag
til vedtak

I

Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2 626 000 000 kroner av inntektene til Skattefordelingsfondet for 1997 som tilskudd til kommune- og fylkeskommunebudsjettene for budsjetterminen 1997.

II

Stortinget samtykker i at rammen for tilsagnsfullmakt nr. 4 under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, vedtatt 16.11.95, økes fra 400 millioner kroner til 600 millioner kroner.

III

Stortinget samtykker i at den samlede investeringsrammen som grunnlag for fordeling av en årlig kompensasjon til kommunene for investeringsbehovet i forbindelse med obligatorisk grunnskole for 6-åringer, i forhold til forslaget i St.prp. nr. 39 (1995-96), økes med 281 millioner kroner til 4 059 millioner kroner. Den samlede kompensasjonen fordeles på kommunene slik det fremgår av vedlegg 5 til denne proposisjonen.

IV

Stortinget samtykker i at driftstilskudd til opplæringskontor gis for hele læretiden i bedrift på samme måte som driftstilskudd til opplæringsringer.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

Skyss

SUM

67 856

Østfold

3317

Akershus

4115

Oslo

0 1)>

Hedemark

4960

Oppland

5150

Buskerud

3682

Vestfold

2443

Telemark

2243

Aust-Agder

2173

Vest-Agder

2784

Rogaland

3451

Hordaland

5041

Sogn- og Fjordane

3951

Møre og Romsdal

3244

Sør-Trøndelag

4138

Nord-Trøndelag

4219

Nordland

5972

Troms

5138

Finnmark

1836

1)> Oslo kommunes andel av skysskostnader er lagt i sin helhet på kommunedelen, jf. vedlegg 7

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Denne siden ble sist oppdatert 9 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Til toppen