Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regneeksempel på beregning...

Regneeksempel på beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen

I departementets forslag til nytt inntektssystem er det utgiftsutjevnende tilskuddet erstattet med et innbyggertilskudd og en ordning med utgiftsutjevning. Utgiftsutjevningen beregnes som en omfordeling fra kommuner med beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet til kommuner med et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. I praksis motregnes omfordelingen gjennom utgiftsutjevningen mot innbyggertilskuddet. Summen av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen tilsvarer det utgiftsutjevnende tilskuddet i dagens inntektssystem.

Dette eksempelet skal illustrere hvordan innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen til en enkeltkommune beregnes etter departementets forslag til nytt inntektssystem.

Kommunen som er valgt er Alta.

Innbyggertilskuddet

Vi tar utgangspunkt i den samlede ramme for utgiftsutjevning og inntektsutjevning for 1996. Nord-Norge-tilskuddet og skjønnstilskuddet er holdt utenfor disse beregningene. Samlet ramme for utgiftsutjevnende og inntektsutjevnende tilskudd over statsbudsjettet i 1996 var på 20,6 milliarder kroner. Dette er vist i tabell 1.

Tabell 1: Utgiftsutjevnende og inntektsutjevnende tilskudd til kommunene 1996.
Tall i 1 000kroner.

Utgiftsutjevnende tilskudd

17436000

+ Inntektsutjevnende tilskudd

3170125

= Samlet ramme i 1996

20606125

Størrelsen på innbyggertilskuddet kommer fram ved å trekke det inntektsutjevnende tilskuddet fra samlet ramme. Her er, for å illustrere, brukt samme ramme som i 1996.

Grunnen til at det inntektsutjevnende tilskuddet er høyere etter departementets forslag enn tidligere, er at departementet har høyere utjevningsambisjoner for inntektsutjevningen enn i dagens system. Departementet foreslår et referansenivå på 100 prosent for kommunene, med en kompensasjonsgrad på 95 prosent for første år. I dag er kommunene garantert en inntekt pr. innbygger på 96,2 prosent av den gjennomsnittlige skatteinntekten pr. innbygger i Norge. Endringsforslaget gir kommunene et minsteinntektsnivå som er høyere enn i dag, og derved blir det inntektsutjevnende tilskuddet større enn i dagens system. Dette gjør at disponibelt beløp for innbyggertilskuddet blir mindre enn størrelsen på det utgiftsutjevnende tilskuddet i dagens system.

Tabell 2: Innbyggertilskuddet etter ny inntektsutjevning.
Tall i 1 000 kroner

Samlet ramme i 1996

20606125

- Inntektsutjevnende tilskudd

4022031

= Innbyggertilskuddet

16584094

Tabell 2 viser at innbyggertilskuddet på 16,6 milliarder kroner er framkommet ved å trekke det inntektsutjevnende tilskuddet fra den samlete rammen for utgifts- og inntektsutjevning for 1996.

Innbyggertilskuddet gis som et likt beløp pr. innbygger for alle kommuner i landet. For å beregne tilskuddet til den enkelte kommune, må en starte med å dele den samlete summen på antallet innbyggere i landet. Dette er vist i tabell 3.

Tabell 3: Innbyggertilskuddet. Tall i kroner

(1) Ramme for utgiftsutjevnende tilskudd

16584094000

(2) Antallet innbyggere i landet

4348410

(1)/(2) Innbyggertilskuddet

3 814

Tabell 3 viser at innbyggertilskuddet er på 3 814 kroner pr. innbygger

Utgiftsutjevningen

Utgiftsutjevningen skjer gjennom en omfordeling av innbyggertilskuddet avhengig av kommunens beregnete utgiftsbehov. Den enkelte kommune får full kompensasjon eller trekk for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov beregnet etter kriteriene i kostnadsnøklene.

Det samlete innbyggertilskudd og utgiftsutjevningen for Alta framkommer i tabell 7. Først vises gangen i beregningen av samlet utgiftsbehov.

For å beregne gjennomsnittlig utgiftsbehov for hele landet tar en utgangspunkt i regnskapstall som viser samlete netto driftsutgifter for kommunene på områdene grunnskole, helse- og sosialsektoren og administrasjon. Her er brukt regnskapstall fra 1994.

Tabell 4: Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov: Tall fra kommuneregnskapene i 1994,
forgrunnskole, helse-og sosial og administrasjon. Tall i kroner

(1) Netto driftsutgifter for kommunene, 1994

55508278000

(2) Innbyggere i landet

4348410

(1)/(2) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov pr. innbygger

12765

Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov pr. innbygger for alle innbyggerne i landet er 12 765 kroner. Om alle landets kommuner var helt like, kunne en ganske enkelt multiplisere dette beløpet med antallet innbyggere i hver enkelt kommune. Men fordi utgiftene ved å drive landets kommuner er svært forskjellige etter størrelse, beliggenhet, befolkningssammensetning m.v. vil hver enkelt kommune trenge forskjellige tilskudd for å ha de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tilbud til sine innbyggere. Kostnadsnøklene viser disse beregnede forskjellene i behov. Kostnadsnøklene er satt sammen av kriterier og vekter.

Beregnet utgiftsbehov i Alta

For å beregne utgiftsbehovet for Alta kommune, tar en utgangspunkt i andel beregnet utgiftsbehov for Alta. Andel beregnet utgiftsbehov framkommer ved å ta utgangspunkt i vekten for hvert enkelt av kriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene og multiplisere dem med Altas andel av kriteriet. (Dette gjøres i prinsippet på samme måte som i Vedlegg 3 i Grønt Hefte, Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr 1 (1995-96) for Kommunal- og Arbeidsdepartementet, Kommunalavdelingen)

Alta kommunes andel av beregnet utgiftsbehov er etter departementet forslag til endrete kostnadsnøkler 3,4574 promille av totalt utgiftsbehov.

Når beregnet utgiftsbehov for Alta skal regnes ut, må gangen i denne tabellen følges:

Tabell 5:Beregnet utgiftsbehov i Alta. Tall i kroner

(1) Samlet beregnet utgiftsbehov for hele landet

55508278000

(2) Altas andel av beregnet utgiftsbehov

3,4574 promille

(1)*(2)=(3) Beregnet utgiftsbehov for Alta

191914000

(4) Innbyggere i Alta

16338

(3)/(4) Beregnet utgiftsbehov pr. innbygger i Alta

11746

Samlet beregnet utgiftsbehov for hele landet er tatt fra tabell 4. Dette multipliseres med Altas andel av beregnet utgiftsbehov, 3,46 promille, beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene. Ved å dele på antallet innbyggere i Alta som er 16 338, får en beregnet utgiftsbehov pr. innbygger som er 11 746.

Ved å sammenlikne med beregnet gjennomsnittlig utgiftsbehov pr. innbygger i tabell 4, ser en at Alta har et lavere utgiftsbehov pr. innbygger enn landsgjennomsnittet.

Tabell 6: Differanse for beregnet utgiftsbehov. Tall i kroner

Beregnet utgiftsbehov i Alta

11746

-Beregnet utgiftsbehov landsgjennomsnitt

12765

= Differansen

-1019

Fordi Alta har et lavere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, får kommunen et fratrekk fra innbyggertilskuddet som en følge av inntektsutjevningen. Kommuner som har et høyere beregnet utgiftsbehov enn gjennomsnittet, vil få et tillegg til innbyggertilskuddet.

Tabell 7: Sum innbyggertilskudd og utgiftsutjevning til Alta. Tall i kroner

Innbyggertilskuddet

3814

- Beregnet mindreutgiftsbehov for Alta

-1019

= Sum innbyggertilskudd og utgiftsutjevning pr. innbygger til Alta

= 2795

Utgiftsutjevnende tilskudd for alle 16338 innbyggere i Alta

45664710

Det framkommer av tabellen at summen av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen for Alta er på 45,7 millioner kroner.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Denne siden ble sist oppdatert 9 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen

Til toppen