Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Det økonomiske opplegget...

Det økonomiske opplegget for kommunene i 1996

5.1INNTEKTER OG UTGIFTER

Under sluttbehandlingen av statsbudsjettet for 1996 ble de statlige overføringene til kommunesektoren økt med ca. 150 millioner kroner i forhold til opplegget i salderingsproposisjonen for 1996. Kommuneforvaltningens samlede inntekter ble etter dette anslått å ville holde seg reelt om lag uendret fra 1995 til 1996. I forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet er anslagene for kommuneforvaltningens reelle inntekter i 1996 blitt endret i Revidert nasjonalbudsjett bl.a. som følge av:

  • endringer i anslagene for kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 1996
  • endringer i anslagene for prisutviklingen for kommunale utgifter
  • forslag til kutt i rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner på 600 millioner kroner fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996.

Anslagene for ordinær skatt på inntekt og formue for 1996 er i Revidert nasjonalbudsjett vurdert på nytt i lys av reviderte anslag for bl.a. utviklingen i påløpte skatter i 1995 og den generelle økonomiske utviklingen i 1996, samt oppgaver over innbetalte skatter i første kvartal 1996. I Revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn en oppjustering av anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 på i alt 1 300 millioner kroner i forhold til forutsetningene i Salderingsproposisjonen. Om lag 550 millioner kroner av oppjusteringen har sammenheng med et høyere nivå på utliknede skatter for inntektsåret 1995. Videre er skatteanslaget økt med ca. 750 millioner kroner som følge av forutsetningen om en høyere generell lønnsvekst. Innbetalingstall for 1. termin i år, som dekker månedene januar og februar, indikerer isolert sett at kommuneforvaltningens skatteinntekter kan bli høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.

Kommunenes ordinære skatter på inntekt og formue er anslått å øke nominelt med 3,2 prosent som er en økning på 1,8 prosentenheter i forhold til anslag i Salderingsproposisjonen. Fylkeskommunenes ordinære skatter på inntekt og formue er anslått å øke nominelt med 2,7 prosent som er en økning på 1,5 prosentenheter i forhold til anslag i Salderingsproposisjonen.

I Salderingsproposisjonen 1996 ble det lagt til grunn en økning i kommunenes gebyrinntekter for inneværende år på knapt 5 prosent nominelt. Anslaget tar utgangspunkt i forutsetningen om en gjennomsnittlig nominell økning i gebyrsatsene i tråd med den generelle kostnadsøkningen i kommunesektoren, dvs. knappe 3 prosent. Utover dette ble det tatt hensyn til at det i statsbudsjettet ble lagt opp til økt aktivitet innenfor områder der kommunene tradisjonelt yter tjenester. Statistisk sentralbyrå har gjennomført undersøkelser om endringer i satsene for gebyrer knyttet til barnehager og bolig fra januar 1995 til januar 1996. Resultatet av disse undersøkelsene tyder på at gebyrsatsene for disse tjenesteområdene har økt noe mer enn lagt til grunn i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet. I Revidert nasjonabudsjett anslås nivået på kommunenes gebyrinntekter for 1996 økt med 80 millioner kroner i forhold til anslagene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996.

I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet ble det for 1996 forutsatt en prisstigning for kommunal tjenesteyting på 2,9 prosent. På bakgrunn av lønnsoppgjøret og nye opplysninger om den generelle prisutviklingen, anslås pris stigningen for kommunal tjenesteyting i Revidert nasjonalbudsjett til om lag 3,2 prosent. Oppjusteringen av pris anslaget bidrar isolert sett til å redusere realverdien av inntektene med om lag 500 millioner kroner. Den anslåtte oppjuster ingen av prisstigningen er en nettovirkning av på den ene siden økt lønnsvekst og økte priser på kommunalt varekjøp som følge av lønnsoppgjøret våren 1996, og på den andre siden lavere priser på varekjøp som følge av generelt lavere vekst i konsumprisene. Den økte lønnsveksten for kommunalt ansatte, medregnet undervisningspersonale, anslås isolert sett å bidra til å øke den gjennomsnittlige prisstigningen for kommunal tjenesteyting med anslagsvis 2/3 prosentenhet i forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet. Nye forutsetninger om utviklingen i prisene på kommunalt varekjøp antas på den andre siden isolert sett å bidra til å redusere prisstigningen for kommunal tjenestyting med netto om lag 1/3 prosentenhet.

Ovenstående oppjustering av de nominelle anslagene for skatteinntekter kombinert med virkningen av høyere anslått prisstigning for kommunal tjenesteyting innebærer samlet sett en reell økning i kommunesektorens inntekter for 1996 på henimot 800 millioner kroner i forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet. For å holde kommuneforvaltningens realinntekter mer i tråd med den rammen som ble lagt til grunn ved salderingen av statsbudsjettet, foreslår Regjeringen å redusere de utgiftsutjevnende rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene med i alt 600 millioner kroner for 1996, fordelt med henholdsvis 225 millioner kroner i kutt i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene og 375 millioner kroner i kutt i det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene. Reduksjonen i rammetilskuddene forutsettes fordelt proporsjonalt med størrelsen på de frie inntektene i hver kommune og fylkeskommune.

I tabell 5.1 er vist frie inntekter i kommuner og fylkeskommuner i 1995 og 1996 i millioner kroner og endring i prosent.

Tabell 5.1: Frie inntekter for kommunene og fylkeskommunene i 1995 og 1996. Millioner kroner ogendring i prosent.

Kommunene

Fylkeskommunene

Kommuneforvaltningen

i alt

1995

1996

Endring i prosent

1995

1996

Endring i prosent

1995

1996

Endring i prosent

Skatter i alt

50533

52180

3,3

25178

25850

2,7

75711

78030

3,1

herav skatt på inntekt og formue

47 565

49 110

3,2

24 973

25 640

2,7

72 538

74 750

3,0

Overføringer i inntektssystemet

22264

22465

0,9

20188

20271

0,4

42453

42735

0,7

Frie inntekter

72797

74644

2,5

45366

46114

1,6

118164

120758

2,2

Etter dette anslås kommuneforvaltningens samlede inntekter (utenom tilskudd til arbeidsmarkedstiltak og flyktninger) for 1996 å stige reelt med 1/2 prosent fra 1995 til 1996.

Opplysninger fra kommunebudsjettene kan tyde på at investeringene i skolesektoren vil ta seg sterkt opp i 1996. I Revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn en samlet reell økning i kommunesektorens bruttorealinvesteringer på 15 prosent fra 1995 til 1996. Samtidig legges det til grunn en fortsatt reell vekst i sektorens løpende utgifter. Ut fra dette antas kommunesektoren i 1996 igjen å få et underskudd før lånetransaksjoner. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at utgifter til investeringer i forbindelse med grunnskolereformen vil bli kompensert gjennom statlige bevilgninger fordelt over flere år.

5.2JUSTERING AV DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 1996 /ANDRE AKTUELLE SAKER FOR 1996

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

Ny kirkelovgivning

Ny lov om Den norske kirke (kirkeloven) og ny lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) er nylig behandlet av Stortinget, jf. Innst.O. nr. 46 (1995-96) og Ot.prp. nr. 64 (1994-95). Kirkeloven viderefører i hovedsak kommunenes tidligere lovbestemte utgiftsforpliktelser overfor kirken. Imidlertid vedtok Stortinget en bestemmelse om at kommunene skal utrede utgifter til daglig leder av kirkelig fellesråd, jf. kirkelovens § 15 bokstav c. Da bestemmelsen medfører en kommunal utgiftsforpliktelse som ikke tidligere har vært klart uttrykt i lovgivningen, vurderer Regjeringen det slik at staten bør kompensere kommunesektoren for denne nye forpliktelsen gjennom en økning av rammetilskuddet til kommunene.

De oppgaver som i henhold til ny kirkelovgivning er tillagt daglig leder for kirkelig fellesråd, ivaretas i dag i et stort antall kommuner av kommunalt opprettede kirkevergestillinger. Stillingene er opprettet på lokalt initiativ og oftest i store og mellomstore kommuner. Det er variasjoner i størrelse og organisering av stillingene.

Ved vurderingen av kompensasjonsbehovet har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lagt til grunn opplysninger fra Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon om at det i kommunesektoren samlet er behov for 130 nye årsverk som daglige ledere av kirkelig fellesråd (kirkeverger). Med en årlig kostnad på 300 000 kroner pr. årsverk, utgjør kompensasjonsbeløpet 39 millioner kroner.

De oppgaver som er tillagt daglig leder i henhold til ny kirkelovgivning, finansieres allerede i dag helt eller delvis over kommunebudsjettene gjennom de eksisterende kirkevergestillingene eller ved andre ordninger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at kompensasjonen bør komme hele kommunesektoren til gode, selv om det faktiske behovet for nye kirkevergestillinger fordeler seg ulikt mellom kommunene.

Ny kirkelovgivning er forutsatt å gjelde i sin helhet fra 1. januar 1997, men av hensyn til de lokale tilpasninger mellom kirke og kommune som kreves i forbindelse med overgang fra gammel til ny lov, må det tidligst mulig i inneværende år være etablert kirkelig fellesråd i alle kommuner med mer enn ett menighetsråd. Tilsvarende bør kirkelovens § 15 om kommunenes utgiftsforpliktelser overfor daglig leder av kirkelig fellesråd gjelde fra 1. juli 1996.

Bevilgningsforslaget som kompenserer kommunesektoren for utgifter til daglig leder av kirkelig fellesråd, i alt 19,5 millioner kroner for 1996, er i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996 foreslått lagt inn i det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene. I fordelingen legges det til grunn at små kommuner gis et noe høyere kompensasjonsbeløp enn større kommuner.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-96) ba Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderte visse spørsmål i tilknytning til ny kirkelovgivning, særlig spørsmålet om behovet for kompetanseutvikling for kirkelig ansatte, den framtidige utviklingen av kirkevergeutdanningen og om behovet for økonomisk støtte til Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon.

For så vidt gjelder kompetanseutvikling for kirkelig ansatte, legger Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til grunn at staten ikke bør påta seg et generelt finansielt ansvar for kompetanseutvikling for andre kirkelige arbeidstakere enn de som er statens egne tjenestemenn.

Med hensyn til kirkevergeutdanningen, vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurdere behovet for tilpasninger av denne i samråd med vedkommende utdanningsinstitusjon.

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon er av departementet i 1996 tildelt vel 2 millioner kroner til gjennomføring av informasjonstiltak om ny kirkelovgivning og til særskilte prosjekter.

Særavtale om ledelse i grunnskolen og den videregående skolen

Etter tvist i forhandlinger mellom lærerorganisasjonene og staten ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om særavtale om ledelse i grunnskolen og den videregående skolen, ble saken brakt inn for særskilte nemnder iht. tjenestetvistlovens § 27. De særskilte nemnder for hhv. grunnskolen og den videregående skolen avsa kjennelse
29. mars 1996.

Begge kjennelser fastsetter forenklinger i avtaleverket for grunnskolen og den videregående skolen, bl.a. ved at arbeidsgiverne får mulighet til en mer fleksibel bruk av lederstillinger og ressurs til ulike lederoppgaver. Kjennelsene innebærer at en større del av skoleledernes arbeidstid nyttes til lederoppgaver mot en tilsvarende reduksjon av undervisningstiden. Det undervisningsvolum som på denne måte bortfaller, må erstattes med en økning i antall lærerårsverk i skolen.

Kjennelsene har virkning fra og med 1. august 1996. Som følge av dette er det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996 foreslått å legge 12,1 millioner kroner inn i det utgiftsutjevnende tilskuddet for kommunene og 3 millioner kroner inn i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene. Helårsvirkningen legges inn i 1997 med ytterligere hhv. 17,1 millioner kroner og 4,3 millioner kroner.

Fylkeskommunenes samarbeid om små fag

Videregående opplæring omfatter en lang rekke små fag. Søkningen til enkelte av disse fagene er svært liten, slik at det på landsbasis ikke er behov for mer enn én klasse. Til et betydelig antall av fagene er søkningen slik at det ikke er behov for klasser i alle fylkeskommuner. Derfor foregår det et utstrakt samarbeid mellom fylkeskommunene om tilbud innenfor små fag slik de er pålagt i lov om videregående opplæring § 35. Etter samme bestemmelse kan departementet pålegge en fylkeskommune å gi tilbud som omfatter søkere fra andre fylker mot eventuell refusjon.

Stortinget vedtok under behandlingen av statsbudsjettet for 1996 å be Regjeringen:

"senest ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 komme tilbake med en nærmere gjennomgang av de tilbud i videregående opplæring som har mindre enn 100-150 elevplasser på landsbasis på VKI- og VKII-nivå, basert på direkte oppgjør mellom staten og de aktuelle skolefylkene fra og med skoleåret 1996-97".

Det fremgikk under salderingsdebatten at dette ikke er ment som et endelig vedtak i forhold til at alle linjer som kommer innenfor denne kategorien, skal finansieres med direkte oppgjør mellom staten og fylkeskommunene.

Fylkeskommunene har organisert sitt samarbeid i tre samarbeidsområder:

  • Prosjekt nord som omfatter de fem nordligste fylkene og Møre og Romsdal.
  • Prosjekt fire fylker som omfatter Oslo, Akershus, Hordaland og Oppland.
  • Prosjekt sør som omfatter de øvrige fylkene.

Innen prosjektene er det et utstrakt samarbeid, og det er planlagt å formalisere samarbeidet på tvers av prosjektene i et Nasjonalt samarbeidsutvalg (NSU) fra våren 1996. Etableringen av NSU er nå til formell godkjenning i de enkelte fylkeskommuner. Som prinsipp holdes det fast på det regionale samarbeidet, mens NSU tar avgjørelser som ikke kan håndteres av det enkelte prosjekt.

Fylkeskommunene har gjennom erfaringer fra samarbeidet om kjøp og salg av plasser våren og sommeren 1995 lagt opp til følgende samarbeidsformer:

  • Det er inngått en rekke avtaler om kjøp av plasser som fylket regner med å ha søkere til.
  • Det er inngått gjesteelevsgarantier mellom fylker, der hjemfylket forplikter seg til å betale for elever som konkurrerer seg inn på tilbud i vertsfylket.
  • Kjøp og salg av plasser vil finne sted i mai. På dette tidspunkt er søkerne registrert, og hvert enkelt fylke vet hvor mange plasser på hvilke kurs det kan være aktuelt å kjøpe eller selge.

I mars innhentet Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet rapporter fra fylkeskommunene om planlagte klasser og kjøp av plasser fra andre fylkeskommuner. Rapportene viste at samarbeidet om små fag allerede i mars var kommet langt. 16 av fylkeskommunene hadde opprettet klasse i alle grunnkursene. Tre fylkeskommuner hadde ikke opprettet klasse i grunnkurset for Kjemi- og prosessfag, men vil kjøpe plasser i annen fylkeskommune.

Det er til sammen fastsatt 106 videregående kurs I, inkludert 20 særløp som innebærer opplæring i bedrift på VKI-nivå. Planene som ble innhentet fra fylkeskommunene i mars viste for VKI som tilbys i skole at:

  • 60 kurs var tilbudt i samtlige fylkeskommuner ved egne klasser eller ved avtaler om kjøp av plasser i andre fylkeskommuner
  • 21 kurs var tilbudt 16-18 fylker
  • 2 kurs var tilbudt i mindre enn 16 fylker
  • 3 var ikke tilbudt i noen fylker.

Det understrekes at de to kursene som ble tilbudt i færre enn 16 fylkeskommuner, og de tre hvor det ikke var registrert noe tilbud, nylig er godkjent som kurs. Arbeidet med å opprette og bygge ut samarbeidet om disse kursene er igang, både innenfor prosjektene og i NSU.

Det er relativt få fag hvor det skal opprettes VKII-tilbud i skole, og av disse er det kun kursene innen studieretning for musikk, dans, drama som ikke tilbys i alle fylker. Årsaken til dette er at det ikke finnes aktuelle søkere, evt for få søkere til å opprette en egen klasse. Dette gjelder særlig for VKII dans, og i noen grad VKII drama. For VKII musikk er det planlagt tilbud i samtlige fylker.

I en del fylker er det skapt et miljø for eliteidrettsutøvere ved enkelte skoler - særlig knyttet opp mot studieretning for idrettsfag. I et par fylker er det samme gjort for folkemusikk, knyttet opp mot studieretning for musikk, dans og drama. Disse profileringene bygger på ordinære læreplaner ved studieretningen tilbudet er lagt til. Ved siden av den ordinære opplæringen er det altså tilrettelagt for spesiell satsing innenfor idrett eller folkemusikk i et trenings- eller folke musikkmiljø. Dette er altså ikke egne tilbud med særskilte læreplaner, men egne profileringer innenfor ordinære kurs. Skolene for idrettsutøvere på topplan har ofte kontakt med et særforbund innen Norges Idrettsforbund. Kommunenes Sentralforbund har fastsatt regler for behandling av søknader til tilbud med særlig idrettslig profilering. Søkere til disse tilbudene skal vurderes i hjemfylket i forhold til idrettslige krav. Dersom disse kravene er oppfylt, gir hjemfylket gjesteelevsgaranti slik at vertsfylket er garantert oppgjør.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er tilfreds med at fylkeskommunene nå etablerer et eget samarbeids organ for små fag. Organisering av samarbeidet synes egnet til å ivareta behovet for en samordnet utbygging som ivaretar det nasjonale behovet for kompetanse, og et inntak som gjør tilbudene tilgjengelig uavhengig av søkers bosted. Samarbeidsprosessen er lagt opp slik at den tar hensyn til søkningen for neste skoleår. Det endelige resultatet av samarbeidet vil derfor først foreligge nå i mai måned, etter at søknadene er systematisert. Rapportene fra fylkes kommunene i mars om etablerte avtaler viser at arbeidet allerede på dette tidspunkt var kommet langt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil innhente ny informasjon om samarbeidet nå i mai for å forvisse seg om at samarbeidet fungerer tilfredsstillende innen samtlige fag, herunder de spesielle profileringene for eliteidrettsutøvere og innenfor folkemusikk.

Gjeninnføring av landslinjer

Finansieringsordningen for landslinjer ble lagt om fra 1. august 1994 i forbindelse med innføringen av Reform 94. Midler til å dekke utgifter som svarer til normalkostnad per elev, ble lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene med til sammen 60 millioner kroner. Under behandlingen av budsjettet for 1996 vedtok Stortinget å gjeninnføre ordningen med landslinjer innen videregående opplæring fra skoleåret 1996/97. Som en følge av dette økte Stortinget bevilgningen på kapittel 231 post 60 Tilskudd til diverse særlig kostbare kurstilbud med 60 millioner kroner. Dette beløpet tar utgangspunkt i kostnadene for et helt års drift. Videre er beløpet ikke justert for strukturendringer i videregående opplæring.

Stortingets vedtak om gjeninnføring av landslinjeordningen berører ikke den strukturen som er fastsatt for videre gående opplæring. Dette innebærer at fag/kurs som tidligere gikk inn under landslinjeordningen og som etter ny struktur forutsetter opplæring i bedrift, eller fag/kurs som nå går inn i et bredere kurs, ikke får status som landslinje.

Følgende tilbud, ved bestemte skoler fastsatt av departementet, godkjennes som landslinjer:

Anleggsmaskinfører

VKI

Anleggsmaskinreparatør

VKII

Flyfag

VKI og VKII

Avionikk

VKII

Romteknologi

VKII

Dette innebærer at staten gir tilskudd til 100 prosent dekning av driftsutgiftene basert på normalbudsjett for det enkelte tilbud. Søkere fra hele landet skal stilles likt ved inntak til landslinjene. De fylkeskommunene som driver tilbud godkjent som landslinjer skal fra høsten 1996 ikke kreve gjesteelevoppgjør for elever fra andre fylker ved disse tilbudene.

Finanskomiteen forutsatte i Budsjettinnst. S. II (1995-96) at økningen på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett som følge av gjeninnføring av landslinjeordningen skulle finansieres ved en tilsvarende reduksjon i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene på kapittel 572 post 60. Det er for høsten 1996 beregnet en merutgift for staten som følge av gjeninnføring av landslinjer på 12 734 000 kroner. Dette innebærer at kapittel 231 post 60 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslås redusert med 47 266 000 kroner, og kapittel 572 post 60 reduseres med 12 734 000 kroner. Trekket på kapittel 572 fordeles etter andel 16-åringer, dvs. på tilsvarende måte som midlene ble lagt inn.

I 1997 vil landslinjeordningen gjelde for hele budsjettåret. Det må da trekkes ut ytterligere 12 734 000 kroner fra rammetilskuddet til fylkeskommunene på kapittel 572 post 60, og kapittel 231 post 60 økes tilsvarende.

Kompensasjon for kostnader til glattkjøring

Alle elever på VKI transportfag skal gjennomføre glattkjøring på vogntog. Det finnes i dag kun to godkjente glatt kjøringsbaner for vogntog. Staten har kompensert for kostnader i forbindelse med glattkjøringstreningen på VKII yrkessjåfør gjennom bevilgningen på kapittel 231 post 60. I forbindelse med at kjøretreningen flyttes til VKI transportfag foreslås det å legge midlene, 3 millioner kroner på årsbasis, inn i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene fra høsten -96. Midlene fordeles etter antall planlagte klasser VKI transportfag skoleåret 1996/97 og reisekostnader.

Økologisk landbruk ved Sogn jord- og hagebruksskole

De siste årene har det vært bevilget midler til Sogn jord- og hagebruksskole over kapittel 235 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner. Tilskuddet har vært gitt for at skolen skal tilby opplæring i økologisk landbruk. Ordningen ble omtalt i St.prp. nr. 1 (1995-96) for Kirke,- utdannings og forskningsdepartementet:

"Den spesielle statlige støtten som Sogn og Fjordane fylkeskommune har fått i noen år for å opprettholde tilbud om videregående opplæring i økologisk landbruk ved Sogn jord- og hagebruksskole er ført videre i 1996.

For tiden etter 1996 foreslår departementet at den løsningen som velges for fremtidig tilskudd til særlig kostbare kurstilbud under kapittel 0231, også blir lagt til grunn for tilskuddet til dette kurstilbudet".

Begrunnelsen for denne særlige finansieringen har vært at tilbudet var det eneste i sitt slag på landsbasis. Imidlertid er det nå i tillegg til tilbudet ved Sogn jord- og hagebruksskole, annonsert tilbud om VKI økologisk landbruk ved tre fylkeskommunale og en privat skole fra høsten 1996. Etter det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er kjent med vil det fra høsten 1997 sannsynligvis være ytterligere to fylkeskommunale skoler som vil tilby VKI økologisk landbruk.

I lys av dette faller begrunnelsen for en særlig finansieringsordning for VKI økologisk landbruk bort. For skoleåret 1996/97 vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet videreføre det særlige tilskuddet til økologisk landbruk ved Sogn jord- og hagebruksskole som er gitt i 1995/96, men nå knyttet til VKII-tilbudet. Tidsrammen for denne særskilte finansieringsordningen vil måtte vurderes med utgangspunkt i utviklingen av tilbudet på landsbasis.

Eksamens- og prøveforskriften - innføring av avgift for § 20- kandidater

I forskrift fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om eksamen, fag-/svenneprøve, vurdering, dokumentasjon og klage over karakterer og prøvebestemmelse i videregående opplæring, kapittel 5 § 5-4, er det bestemt at :

"For å melde seg opp til fag-/svenneprøvens teoretiske og praktiske deler må privatisten innbetale prøveavgift etter nærmere retningslinjer fra departementet. Dette gjelder også ved oppmelding til ny og utsatt prøve."

En privatist er i denne forskriften definert som en som har meldt seg til eksamen uten å være elev eller en som har meldt seg til fag-/svenneprøve etter lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 20, dvs. uten å være lærling.

Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å innføre en prøveavgift til fylkeskommunene for privatister som melder seg opp til fag-/svenneprøvens teoretiske og praktiske deler på 210 kroner hver for den praktiske og teoretiske delen og 420 kroner ved oppmelding til ny og utsatt prøve.

Oppfølging av omfangsforskriften

Ifølge omfangsforskriften har den enkelte fylkeskommune plikt til å ha et omfang av elever/lærlinger innen videre gående opplæring, inkludert private og statlige skoler, tilsvarende minimum 375 prosent av et gjennomsnittlig årskull når reformen er innført. Departementet har lagt til grunn at en fylkeskommune i overgangstiden fram til gjennomført reform ikke kan gå ned til et omfang på under 375 prosent, eller gå ned i omfang hvis dette allerede er under 375 prosent.

For landet som helhet viser beregningene for inneværende år et omfang på 366 prosent, som er en nedgang fra i fjor. Omfanget spenner fra 345 prosent som det laveste til 390 prosent som det høyeste, og flere fylkeskommuner er under minimumskravet på 375 prosent. For en nærmere beskrivelse av utviklingen i omfang i videregående opplæring i den enkelte fylkeskommune, se figur 3.49, kapittel 3.9.6.

Omfangsforskriftens § 5 gir en åpning for dispensasjon fra minstekravet til omfang. Dersom slik dispensasjon ikke blir gitt, vil det kunne være aktuelt med reaksjoner overfor fylkeskommuner som ikke oppfyller kravene i forskriften.

Departementet vil peke på at det er et lovbestemt krav til kommuners/fylkeskommuners budsjett at det skal være realistisk (kommuneloven § 46 nr. 1). Det vil si at alle utgifter og inntekter som kan påregnes i løpet av budsjettåret skal tas med, og at utgifts- og inntektsanslagene må være realistiske.

Dersom det ikke er satt av tilstrekkelige midler til videregående opplæring i forhold til det som skal til for å oppfylle de plikter som følger av lover og forskrifter om videregående opplæring, vil budsjettet ikke tilfredsstille kravet om at budsjettet skal være realistisk.

Kommuneloven gir Kommunal- og arbeidsdepartementet hjemmel til å oppheve et fylkeskommunalt budsjett dersom det ikke er i samsvar med kommunelovens krav (§ 59 nr. 5). Dette vil bli vurdert som et mulig tiltak overfor fylkeskommuner som bryter omfangsforskriften.

Ekstratilskudd til økt elevtall i fylkeskommunale videregående skoler

Stortinget har på statsbudsjettet for 1996 bevilget 20 millioner kroner til dette formålet over kapittel 231 post 62 Ekstratilskudd til økt elevtall i fylkeskommunale videregående skoler. Tilskuddet fordeles til fylkeskommunene etter to kriterier:

  • fylkeskommunene må ha et omfang på minimum 375 prosent skoleåret 1996/97 for å få tilskudd,
  • fylkeskommunene må ha økning i antall inntatte elever over 18 år fra skoleåret 1995/96 til skoleåret 1996/97 for å få tilskudd, og økningens omfang legges til grunn for beregningen ved fordeling av tilskuddet.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Justeringer i kommuneloven

Ot.prp. nr. 58 (1995-96) om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.v. blir lagt fram til behandling i Stortinget samme dag som Kommuneøkonomiproposisjonen. Kommunelovens prinsipper blir ikke endret med denne proposisjonen, det dreier seg i hovedsak om justering og presisering av enkelte av lovens bestemmelser. Eksempelvis kan det nevnes at det blir presisert at kommuner og fylkeskommuner bare kan ta opp lån til kapitalformål hvor de selv er eier, samtidig som det gjøres unntak når Stortinget har forutsatt kommunal /fylkeskommunal finansiering, eller det er gitt statlig tilsagn om refusjon av kommunal /fylkeskommunal forskuttering. Et par mer prinsipielle spørsmål blir vurdert. Det foreslås ikke mulighet for nyvalg av ordfører i kommunestyreperioden, og kommuners bystatus drøftes.

Organisering av Statens nærings- og distriktutviklingsfonds (SND) ytre apparat

Regjeringen har godkjent en avtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og SND vedrørende organisering av SNDs ytre apparat. Denne modellen har lagt grunnlaget for Regjeringenes valg av løsning på organisasjonsproblemene regionalt. Regjeringen legger til grunn at alle fylkeskommunene skal få frihet til å velge om de fortsatt ønsker å forholde seg til SND slik de gjør i dag, eller inngå en avtale om en alternativ modell etter følgende generelt opptrukne retningslinjer:

  • Avtalen skal baseres på frivillighet. SND og fylkeskommunen skal være enige om avtalen.
  • Fylkesplanen og fylkeskommunens strategiske næringsplan skal være retningsgivende for kontorets virksomhet i den grad dette ikke er i strid med SNDs overordnede mål og strategier, som igjen skal bygge på nasjonale mål i nærings- og regionalpolitikken.
  • SND skal ha instruksjonsmyndighet overfor kontorlederen, som har avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker innenfor gitte fullmakter.

Det vises forøvrig til omtale i Revidert nasjonalbudsjett for 1996 og brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til fylkeskommunene datert 22. mars 1996.

Sosial- og helsedepartementet

Fastlegeforsøket - forlenging

Fastlegeforsøket er forankret i Lov om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten av 4. juli 1991 nr. 53 og Forskrift om gjennomføring av forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten av 23.juli samme år. I forskriftens § 1-4 er det fastslått at forsøket skal vare i tre år fra forskriften trer i kraft. Fastlegeforsøket avsluttes 18. mai i år.

I departementets brev til forsøkskommunene av 28. august 1995 gis kommunene anledning til å videreføre fastlegeordningen etter prosjektperiodens utløp - i første omgang ut 1996 under de nåværende økonomiske betingelser. Disse er beskrevet i forskriftenes Kap. III og kontraktsfestet i senere avtale med den enkelte kommune. Dette er akseptert av alle kommunene. I brevet sa departementet samtidig at en ville komme tilbake til finansieringen av en ytterligere forlengelse av ordningen i forsøkskommunene fra og med 1997 på et senere tidspunkt.

Forsøkskommunene synes å være interessert i en ytterligere forlengelse av ordningen. Det vil være svært uhensiktsmessig for kommunene å måtte gå tilbake til tidligere ordning i en eventuell mellomfase inntil det på sentralt hold er tatt standpunkt til om en fastlegeordning skal innføres på generell og permanent basis i kommunehelsetjenesten. Det tilrås følgelig at kommunene får anledning til å forlenge ordningen fra og med 1997.

Barne- og familiedepartementet

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr

I følge Statens institutt for folkehelse blir rundt 4 000 barn i alderen 0-14 år skadet av lekeplassutstyr hvert år. Tallet omfatter sykehus-/legevaktbehandlede skader. I tillegg kommer skader med lavere alvorlighetsgrad.

Det tas sikte på å fastsette forskriften om sikkerhet ved lekeplassutstyr i løpet av 1996. Forskriften stiller et generelt krav til lekeplassutstyr om at dette ikke skal medføre helsefare. Forskriften presiserer plikten til å vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge skader. Den vil omfatte både nytt og eksisterende utstyr, og vil gjelde for bl.a. produsenter, importører og eiere av lekeplassutstyr. Forskriften stiller ikke krav til hva slags utstyr eller hvor mange leke-enheter det skal være på en lekeplass. For kommunene er de totale kostnadene beregnet til 44 millioner kroner. Disse kostnadene må kommunene selv dekke. Imidlertid vil kostnadene for å oppgradere kommunale såvel som private lekeområder variere. Lekeområder hvor det allerede er investert i sikre lekeapparater vil ha små kostnader. Der hvor sikkerheten ved barns lekeområder har vært prioritert lavt, vil det billigste alternativet for å oppfylle forskriftens krav være å fjerne farlig utstyr, også det som i prinsippet kunne vedlikeholdes, uten å sette opp nytt.

For nytt lekeplassutstyr vil forskriften tre i kraft umiddelbart etter fastsettelse. For eksisterende utstyr gis det en overgangstid på inntil 3 år, slik at de totale kostnadene fordeles over tid.

Landbruksdepartementet

Statens næringsmiddeltilsyn - statliggjøring av kjøttkontrollen

Stortinget vedtok på bakgrunn av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-96) og Budsjett-innst. S.nr. 8 (1995-96) å overføre ansvaret for kjøttkontrollen og deler av næringsmiddeltilsynet fra kommunene til staten. For delvis å finansiere dette ble kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene redusert med 35 millioner kroner, hvorav 29 millioner kroner var knyttet til statliggjøring av kjøttkontrollen, mens det resterende beløp var knyttet til statliggjøring av deler av næringsmiddeltilsynet (fase 2), jf. salderingsproposisjonen.

Bevilgningsendringene knyttet til kjøttkontroll var basert på kommunenes utgifter i 1994. For å få så godt grunnlag som mulig for kommunenes nåværende utgifter til kjøttkontroll, ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-96) lagt til grunn at Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finansdepartementet, etter samråd med Kommunenes Sentralforbund, også ville foreta en vurdering på grunnlag av regnskapstallene for 1995.

I følge kommunenes revisorbekreftede regnskaper for kjF8íttkontroll i 1995 var de samlede utgiftene på 89,7 millioner kroner. Dette er en økning på 11,4 millioner kroner (14,6 prosent) fra året før. Landbruksdepartementet antar at deler av økningen skyldes økte oppgaver for KNT som følge av endringer i regelverket. Det er imidlertid store variasjoner i tallene mellom de enkelte KNTene. I følge regnskapet for Oslo er utgiftsøkningen således på om lag 40 prosent, tilsvarende 2 millioner kroner. Dette kan tyde på at det har vært vanskelig å skille kjøttkontroll fra øvrig næringsmiddeltilsyn ved regnskapsføring.

Landbruksdepartementet legger på bakgrunn av regnskapstallene for 1995, samt slakte- og tilsynsplaner for 1996, opp til en samlet utgiftsramme for kjøttkontroll på 96,3 millioner kroner i 1996.

Ved begynnelsen av året var det innestående om lag 18,8 millioner kroner i Fondet for kjøttkontroll. Regjeringen foreslår at netto merutgift til kjøttkontroll i 1996 dekkes av innestående beløp i fondet, og at det ikke trekkes mer fra rammetilskuddet. Det vises ellers til omtale av saken i St.prp. nr. 58 (1995-96) Omprioriteringer og tilleggsbevilg ninger på statsbudsjettet for 1996.

Miljøverndepartementet

Forskrift om grenseverdier for luftkvalitet og støy

Alminnelig høring av forskriftsutkast med forslag til grenseverdier for luftkvalitet og støy er nå avsluttet. Miljøvern departementet er i gang med å vurdere innkomne høringsuttalelser. Iverksettelsestidspunkt for forskriften utsettes inntil videre i påvente av dette arbeidet.

Mindre budsjettendringer

Det er i St.prp. nr. 58 (1995-96) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet for 1996 foretatt en del mindre tilleggsbevilgninger og reduksjoner på øremerkede poster til kommunesektoren. Av tilleggsbevilgninger kan det nevnes at kap 856 Barnehager, post 60 Driftstilskudd til barnehager foreslås økt med 36,5 millioner kroner. Av reduksjoner på kommunesektoren kan nevnes en reduksjon på 12,5 millioner kroner på Sosial- og helsedepartementets budsjett, kapittel 760 post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m. For nærmere omtale se St.prp.nr 58 (1995-96) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1996.

5.3SKJøNNSTILDELINGEN I 1995 OG 1996

Ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 1995 gav Stortinget Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele en skjønnsramme på 2 350 millioner kroner for 1995. Den vedtatte rammen innebar en nominell reduksjon på vel 11 prosent i forhold til 1994. Korrigert for nedgang fra 1994 i en del særskilte tilskudd, var nedgangen på ca. 8 prosent.

I forbindelse med statsbudsjettet for 1995 ble skjønnsrammen redusert med 115 millioner kroner med en tilsvarende økning i Kulturdepartementets budsjett. Endringen hadde sammenheng med ny funksjonsfordeling på kultursektoren, jf. Stortingets behandling av Kulturmeldingen våren 1993 (St.meld. nr. 61 (1991-92)) og Innstilling S. nr. 115 (1992-93).

Av rammen for 1995 ble det bl.a. gitt særskilte tilskudd på 30 millioner kroner til Trondheim og på 24 millioner kroner til kommuner i Akershus til planlegging i forbindelse med Gardermoen-utbyggingen.

Totalt ble det fordelt 2 235,3 millioner kroner som skjønnstilskudd for 1995, fordelt med 1 245 millioner kroner på kommunene og 990,3 millioner kroner på fylkeskommunene.

For 1996 fikk Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele 2 235 millioner kroner, som er det samme nominelle beløp som ble fordelt for 1995. I forbindelse med statsbudsjettet for 1996 ble 1 million kroner overført fra Samferdselsdepartementets budsjettramme til skjønnsrammen. Det er kompensasjon til Hedmark fylkeskommune vedrørende overføring av tilskuddsansvar i forbindelse med nedleggelsen av Solør-banen. Totalt ble det fordelt 2 236 millioner kroner som skjønnstilskudd for 1996, fordelt med 1 256 millioner kroner på kommunene og 980 millioner kroner på fylkeskommunene.

Innenfor rammen ble det bl.a. gitt tilskudd til Odda og Ullensvang kommuner på i alt 11,2 millioner kroner som delfinansiering av skredsikringstiltak. Det ble gitt tilskudd på i alt 24 millioner kroner til planlegging til kommuner i Akershus som blir berørt av Gardermoen-utbyggingen. I ekstraordinært tilskudd til Trondheim ble det gitt 15 millioner kroner som er en halvering i forhold til 1995.

Som følge av at det utgiftsutjevnende tilskuddet reelt ble redusert for 1996, ble det innenfor skjønnsrammen for 1996 fordelt i alt 15 millioner kroner for å jevne ut spesielle fordelingsmessige utslag av dette. Det ble fordelt i alt 9 millioner kroner innenfor skjønnet til kommuner som har særlig store utgifter pga. språkdelingsregelen.

Kommunaldepartementet har gjennom skjønnet for 1996 for første gang gitt tilskudd til Nannestad og Ullensaker til dekning av driftsunderskudd i samband med Gardermoen-utbyggingen - tilskudd som senere skal tilbakebetales. Siden de to kommunene hadde behov for slike tilskuddsmidler allerede i 1995, er deler av skjønnet for 1996 gitt som forskudd i 1995. Over skjønnet for 1996 er det samlet gitt 29,2 millioner kroner til dette formål til de to kommunene.

Tabell 5.2 viser skjønnstildelingen i 1994 og 1995 for fylkeskommunene og kommunene fordelt på fylker.

Tabell 5.2: Skjønnstildeling til kommunene fylkesvis og fylkeskommunene i 1995 og 1996. Millionerkroner.

Kommuner

Fylkeskommuner

1995

1996

1995

1996

Østfold

36,49

40,00

47,90

45,90

Akershus

60,00

90,00

24,30

37,00

Oslo

0,00

10,60

0,00

0,00

Hedmark

61,97

56,00

46,60

47,56

Oppland

75,00

62,00

49,00

47,00

Buskerud

18,00

21,00

53,40

52,40

Vestfold

19,50

22,00

47,30

51,30

Telemark

27,00

29,00

43,90

38,30

Aust-Agder

20,04

20,00

30,20

31,20

Vest-Agder

13,99

19,40

76,39

67,90

Rogaland

14,02

16,00

37,30

36,80

Hordaland

127,00

132,00

65,70

64,80

Sogn og Fjordane

59,05

59,00

60,10

63,80

Møre og Romsdal

85,00

83,00

64,30

62,00

Sør-Trøndelag

135,98

120,00

59,90

59,30

Nord-Trøndelag

76,00

76,00

39,40

41,20

Nordland

165,98

162,00

109,20

103,10

Troms

126,95

123,00

83,50

79,00

Finnmark

123,01

115,00

51,90

51,40

Sum tildelt

1 244,70

1256,00

990,29

979,96

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Denne siden er lagt inn 10 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen