7.1BAKGRUNN

I St.prp. nr. 58 (1994-95) Om kommuneøkonomien 1996 m.v. la Regjeringen fram beregninger av grunnskolereformens økonomiske konsekvenser og opplegget for finansiering av reformen. Beregningene bygget på utredningen fra kostnadsberegningsutvalget, NOU 1995:13 Kostnader ved skolestart for 6-åringer. Det ble i proposisjonen redegjort for de enkelte kostnadselementene knyttet til drift og investeringer.

I forbindelse med behandlingen av proposisjonen (jf. Innst.S. nr. 216 (1994-95)) fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for oppstart av 6-årsreformen fra 1. juli 1997. Det forutsettes at kommunene gis en kompensasjon i henhold til forutsetningene i Innst.O. nr. 36 for 1993-94 og de flertallsmerknader som fremgår av Innst. S. nr. 216 for 1994-95."

I samsvar med det Regjeringen tidligere har lagt til grunn, la Regjeringen den 22. mars i år fram St.prp. nr. 39 (1995-96) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen. I proposisjonen ble det lagt fram forslag til en samlet investeringsramme på 3 778 mill kroner (1996-kroner). Det ble foreslått å fastsette det årlige kompensasjonsbeløp på grunnlag av standardiserte forutsetninger om en årlig fastsatt rente, låneform og avdragstid.

Regjeringen la samtidig fram Ot.prp.nr. 40 (1995-96) Om lov om endringar i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen m.m., hvor det bl.a. ble foreslått en skyssgrense for 6-åringene på 2 kilometer og at 1. klasser med mer enn 18 elever skal ha to pedagoger.

Regjeringen presenterer i denne proposisjonen de samlede økonomiske konsekvenser av grunnskolereformen. Beregningene av driftskostnadene ved reformen er basert på de beregningsprinsipper som ble lagt fram i St.prp. nr. 58 (1994-95) Om kommuneøkonomien 1996 m.v. og omfatter i tillegg de økonomiske konsekvensene av forslagene som Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 40 (1995-96).

Det legges i tillegg fram forslag til en økonomisk løsning når det gjelder kommunenes utgifter til lærebøker for 2.-10. klassetrinn, samt en justering av det beregnede investeringsbehovet som ble lagt fram i St.prp. nr. 39 (1995-96).

Når det gjelder grunnskolereformens konsekvenser for tannlegesektoren, vises det til kapittel 6.3.

7.2KOMMUNALE MERKOSTNADER

Regjeringen forutsatte i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 at kommunesektoren skal gis kompensasjon for de økte offentlige driftskostnader ved grunnskolereformen slik:

"Samlede offentlige driftskostnader ved å gi 6-åringene rett og plikt til opplæring etter grunnskoleloven, fratrukket de offentlige driftskostnadene til det frivillige tilbudet til 6-åringer under lov om barnehager."

I tabell 7.1 nedenfor viser kolonne 1 beregningen av kommunenes økte driftskostnader på helårsbasis som ble presentert i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, oppjustert til 1996-priser.

Kolonne 2 viser helårsvirkningen av de reviderte beregningene foretatt på grunnlag av ajourført statistikk for skoleåret 1995- 96. Her er de økonomiske konsekvensene av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 39 (1995-96) og i Ot.prp. nr. 40 (1995-96) vedrørende investeringsbehovet, pedagogtetthet og skyss innarbeidet.

Kolonne 3 viser budsjettvirkningen for 1997. Fordi kostnadene påløper fra 1. august 1997 med ett unntak, særskilt norsk- og morsmålsopplæring for fremmedspråklige elever som utgiftsføres på statsbudsjettet for 1998, vil budsjettvirkningen for 1997 utgjøre 5/12 av helårsvirkningen.

De kommunale egenandelene til tilbudet for 6-åringer under lov om barnehager er, i samsvar med kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, trukket fra. Beregningen av disse er nærmere omtalt i avsnitt 7.5.

Tabell 7.1: Samlede kommunale merkostnader (1000 - 1996 kroner). Helårsvirkningkommuneøkonomiproposisjonen for 1996 og helårsvirkning reviderte beregninger 1997, samt budsjettvirkning for 1997.

Lønns- og arbeidsvilkårene for det pedagogiske personale er ikke fastsatt, men vil være gjenstand for forhandlinger. De undervisningsrelaterte driftskostnadene er derfor i tabellen illustrasjonsmessig framstilt både utfra lønns- og arbeidstidsvilkår som for førskolelærere og allmennlærere. Når resultatet av disse forhandlingene foreligger, vil de kommunale merkostnadene bli beregnet ut fra det som er fastsatt om lønns- og arbeidstidsvilkårene.

I tillegg kommer utgifter til lærebøker for 2. - 10. klassetrinn, jf. avsnitt 7.4.

Når det gjelder investeringskostnadene, vises det til at St.prp. nr. 39 (1995-96) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen er til behandling i Stortinget.

7.3NæRMERE OM BEREGNINGEN AV DE ENKELTE KOSTNADSELEMENTENE

Nedenfor redegjøres det for forskjellene mellom beregningene som ble lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 og de reviderte beregningene som legges fram i denne proposisjonen.

De reviderte beregningene bygger på de samme prinsipper som ble lagt til grunn for beregningene i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 og Stortingets behandling av proposisjonen.

7.3.1Undervisningsrelaterte driftskostnader

Antallet nye klasser for 6-åringene er avgjørende for beregningen av driftsutgiftene. Antallet nye klasser for 6-åringene er beregnet på det samme datagrunnlag som beregningene av investeringsbehovet i St.prp. nr. 39 (1995-96). Det er tatt hensyn til de justeringer i datagrunnlaget som har ført til endringer i klassetallet etter at proposisjonen ble lagt fram for Stortinget 22. mars. Dette er nærmere omtalt nedenfor i avsnitt 7.3.4.

I kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 ble de undervisningsrelaterte driftskostnadene beregnet til mellom 1 524 og 1 767 millioner kroner (1996-kroner), avhengig av lønns- og arbeidstidsvilkårene for det pedagogiske personalet. Som følge av Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 40 (1995-96) om to pedagoger i klasser for 6-åringer med flere enn 18 elever, er kostnadene økt med 224 millioner kroner forutsatt lønns- og arbeidstidsvilkår som førskolelærere. Forutsatt lønns- og arbeidstidsvilkår som allmennlærere er kostnadene økt med 320 millioner kroner.

Kostnadene er redusert med 21 millioner kroner som følge av at det statistiske grunnlaget for beregningene er ajourført på basis av data for skoleåret 1995/96.

Den samlede virkningen av dette er at de undervisningsrelaterte kostnadene i forhold til kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 er økt med 203 millioner kroner, til i alt 1 727 millioner kroner med lønns- og arbeidstidsvilkår som førskolelærere og med 299 millioner kroner, til i alt 2 066 millioner kroner med lønns- og arbeidstidsvilkår som allmennlærere.

Av dette utgjør statstilskuddet til særskilt norsk- og morsmålsopplæring for fremmedspråklige elever 55 millioner kroner. Dette kommer først til utbetaling over statsbudsjettet i 1998.

7.3.2Skyss

Utgiftene til skyss for 6-åringene er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI). Skysskostnadene har samlet økt med 36 millioner kroner som følge av Regjeringens forslag om en skyssgrense på 2 km for 6-åringene, jf. Ot.prp. nr. 40 (1995-96). Kommunenes kostnader til skyss til 6-åringer har økt med 12 millioner kroner, til i alt 34 millioner kroner. De fylkeskommunale kostnadene har økt med 24 millioner kroner, til i alt 68 millioner kroner.

7.3.3Skolefritidsordningen

De offentlige kostnadene ved skolefritidstilbudet til 6-åringene er som i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 beregnet på basis av årsverksinnsatsen i skolefritidstilbudet pr. 1.1.1995. I tillegg kommer andre driftsutgifter. Av de samlede offentlige kostnadene på 223 millioner kroner blir 165 milloner kroner kompensert gjennom statstilskuddet for skolefritidsordningen og 58 milloner kroner gjennom inntektssystemet (jf avsnitt 7.7).

Dekningsgraden er anslått på grunnlag av andelen 6-åringer med oppholdstid over 20 timer pr. uke i tilbud under lov om barnehager. Det er anslått at 60 prosent av 6-åringene vil etterspørre skolefritidsplasser. Foreldrebetalingen er anslått på grunnlag av informasjon fra kommunene innhentet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

7.3.4Rammen for investeringer

I St.prp. nr. 39 (1995-96) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen la Regjeringen fram forslag til en samlet investeringsramme på 3 778 millioner kroner (1996-kroner).

I proposisjonen tok Regjeringen forbehold om at den investeringsrammen som ble beregnet for den enkelte kommune senere ville kunne bli endret:

"Departementet vil ikke se bort fra at det i helt spesielle tilfeller kan foreligge forhold som tilsier at den investeringsramme som nå er beregnet for den enkelte kommune senere må vurderes. Departementet vil gi en omtale av dette i Kommuneøkonomiproposisjonen for 1997."

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har mottatt merknader fra 135 kommuner. Et større antall kommuner har i brev til departementet påpekt at kommunen har gitt feil opplysninger i departementets spørreundersøkelse i desember 1995. En rekke kommuner påpeker at de skolelokalene som er tatt i bruk for 6-åringene, ikke kan brukes høsten 1997 og derfor må erstattes av nybygg. Mange kommuner oppgir at opplysningene om ledig kapasitet er feil, og at det derfor må bygges nye lokaler. Enkelte kommuner som tidligere ikke har kommentert fordelingen av elever på den enkelte skole har nå gitt slik informasjon til departementet. Endringer som følger av disse forhold, har ført til at det nå er beregnet at det må bygges nye skolelokaler for 180 klasser flere enn det som var forutsatt i beregningen av investeringsbehovet i St.prp. nr. 39 (1995-96).

Investeringsbehovet er beregnet på grunnlag av det antallet nye klasser som 6-åringene utløser skoleåret 1997-98. Det innebærer at eventuelle endringer i antallet klasser som følger av den demografiske utviklingen etter 1997, ikke inngår. Når det gjelder de 6-åringene som ikke utløser nye klasser, vil departementet som omtalt i St.prp. nr. 39 (1995-96) vurdere slike tilfelle på grunnlag av særskilt dokumentasjon fra den enkelte kommune.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke den samlede investeringsrammen med 281 millioner kroner til 4 059 millioner kroner. De justeringer av grunnlagsmaterialet for beregningen av investeringsbehovet som departementet har foretatt framgår av vedlegg 6. Fordelingen av den justerte investeringsrammen framgår av vedlegg 5.

Med de forutsetninger om rente, låneform og avdragstid som regjeringen la til grunn i St.prp. nr.39 (1995-96) med fører dette en økning i kompensasjonsbeløpet for skoleåret 1997-98 på 26 millioner kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i ovennevnte proposisjon. Kompensasjonsbeløpet utgjør etter dette i alt 373 millioner kroner, før det gjøres fradrag i investeringsrammen for utbetalingen av investeringstilskudd i 1996 og 1997, samt stimuleringstilskudd i 1996.

Det vises forøvrig til at St.prp.nr.39 (1995-96) er til behandling i Stortinget.

7.4LÆREBØKER

I kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 la Regjeringen til grunn at innføringen av ny læreplan for grunnskolen i løpet av årene 1997-99 krever en total utskifting av lærebøker i løpet av samme periode for de ni klassetrinnene
2. - 10., og at dette vil kreve en raskere utskifting av lærebøker enn det som er normalt. Dette vil i tre år medføre en utgift som er vesentlig høyere enn kommunenes normale utgifter til lærebøker.

Innføringen av ny læreplan fra skoleåret 1997-98 tilsier på den annen side at kommunene har kunnet begrense sine innkjøp av lærebøker fram til innføringen av reformen til engangsbøker og ellers minimal utskiftning. Videre vil det i de første årene etter en samlet utskiftning bare bli behov for innkjøp av engangsbøker o.l. For kommunene vil det derfor i stor grad dreie seg om en forskyvning av utgifter mellom år og i mindre grad om en ekstraordinær totalutgift.

Regjeringen er oppmerksom på at det kan bli vanskelig for kommunene å foreta en overføring av kostnader mellom år uten en tilsvarende tilpasning i overføringene fra staten til kommunene.

Regjeringen vil derfor foreslå et opplegg for finansiell håndtering av utgiftene til lærebøker i innføringsperioden for ny læreplan 1997-99, hvor det både tas hensyn til det reduserte lærebokinnkjøp i 1995 og 1996, samt det reduserte behovet for utskifting av lærebøker de første årene etter 1999.

Kostnadene til lærebøker til 6-åringene er medregnet i de undervisningsrelaterte driftskostnadene. I tillegg kommer kostnadene til lærebøker for 2.-10.klassetrinn. De totale kostnadene forbundet med en full utskifting av lærebøker for 2.-10. klassetrinn i årene 1997-1999 er beregnet til 1 190 millioner kroner. I samsvar med innføringen av ny læreplan, vil kostnadene fordele seg på 1997 med 350 millioner krroner, 1998 med 400 millioner kroner og 1999 med 440 millioner kroner.

Kommunenes normale årlige kostnader til kjøp av lærebøker er anslått til 210 millioner kroner. Det legges til grunn at dette normalnivået også videreføres i årene framover.

I 1997 er den samlede kostnad til lærebøker beregnet til 350 millioner kroner. Når det legges til grunn at kommunenes ordinære årlige utgifter til lærebøker er 210 millioner kroner, gjenstår det et behov for finansiering av 140 millioner kroner. I 1995 og 1996 har kommunenes utgifter til lærebøker vært lavere enn normalt, fordi lærebøkene skal skiftes ut i perioden 1997-1999. Kommunenes utgifter til engangsbøker i 1995 er beregnet til omlag 63 millioner kroner. Dette tilsvarer en innsparing på 147 millioner kroner i forhold til et normalår. Regjeringen legger til grunn at kommunene vil ha en tilsvarende innsparing i 1996. Deler av denne innsparingen vil imidlertid kommunene kunne ha brukt til andre læremidler, f.eks. IT. Regjeringen legger derfor til grunn at 30 prosent av innsparingen på i alt 294 millioner kroner i 1995 og 1996, dvs. 88 millioner kroner, skal inngå i finansieringen av nye lærebøker i 1997. Dette medfører et gjenstående behov for 52 milloner kroner for at kommunene skal kunne finansiere kjøp av lærebøker i 1997. Dette foreslår Regjeringen skal dekkes ved en tilsvarende økning i rammetilskuddet til kommunene i 1997.

I 1998 og 1999 er det behov for å finansiere kostnader til lærebøker på hhv. 190 og 230 millioner kroner, utover kommunenes normale årlige utgifter til lærebøker. Dette er forutsatt finansiert ved en tilsvarende økning i rammetilskuddet til kommunene.

De to påfølgende år - 2000 og 2001 - legges det til grunn en innsparing i kommunenes utgifter til lærebøker, ved at det bare er behov for anskaffelse av arbeidsbøker o.l. Det er derfor forutsatt en reduksjon i utgiftene til lærebøker på 147 millioner kroner for hvert av årene 2000 og 2001, som foreslås trukket ut av rammetilskuddet til kommunene i disse to årene.

Samlet betyr dette at staten tilfører kommunene 472 millioner kroner i reformperioden, mot at det tilsammen trekkes 294 millioner kroner i de to påfølgende år. Dette innebærer et ekstra tilskudd fra staten på 178 millioner kroner for perioden sett under ett.

7.5 KOMMUNALE EGENANDELER

I kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 la Regjeringen til grunn at "De offentlige utgiftene til 6-åringer i skolens lokaler og i barnehagene regnes som en del av finansieringen av grunnskolereformen."

I Innst.S. nr. 216 (1994-95) viste komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, til Innst.O. nr. 36 (1993-94) hvor flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte:

"Dette flertall forutsetter at de ressurser som kommunene allerede bruker på 6-åringene i skole eller 6-årstilbudet i barnehage, [...,] og tilskuddet fra staten til tilbudet til 6-åringer skal inngå i finansieringen av reformen."

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsatte:

"i likhet med flertallet ovenfor at de ressurser som kommunene allerede bruker på 6-åringene i skole eller 6-årstilbudet i barnehage, og tilskuddet fra staten til tilbudet til 6-åringer, skal inngå i finansieringen av reformen."

Dagens tilbud til 6-åringer under lov om barnehager finansieres ved statstilskudd, foreldrebetaling og en kommunal egenandel. Den kommunale egenandelen er i tråd med komiteflertallets merknader ovenfor forutsatt å inngå som en del av finansieringen av reformen.

Ved beregningen av kompensasjonen for driftsutgiftene for den enkelte kommune, er kommunens egenandel i tilbudet til 6-åringer under lov om barnehager derfor trukket fra. Egenandelen er beregnet til 246 millioner kroner med utgangspunkt i tilbudet pr.1.1.1995, som er siste tilgjengelige offentlige statistikk for tilbudet til 6-åringer under lov om barnehager.

Størrelsen på egenandelen for den enkelte kommune er avhengig av hvilket tilbud den enkelte kommune gir 6-åringene i dag, og om dette gis i skolens lokaler eller i barnehager. Dette varierer mye, fra kommuner hvor svært få 6-åringer har et tilbud, til kommuner hvor tilbudet er godt utbygd. I tillegg varierer de kommunale egenandelene fordi tilbudet til 6-åringer i skolens lokaler under lov om barnehager er mindre kostnadskrevende enn tilbudet til 6-åringer i barnehagelokaler.

Fordi tilbudet til 6-åringer i skolens lokaler er mindre kostnadskrevende for kommunene enn tilbudet i barnehager, vil en kommune som flytter 6-åringer fra barnehager til skolens lokaler i perioden fra 1.1.1995 til 1997, kunne få redusert sin faktiske egenandel. Regjeringen vil derfor senere beregne egenandelen på grunnlag av tilbudet til 6-åringer pr. 1.1.1997, og eventuelt justere denne når statistikk for tilbudet til 6-åringer under lov om barnehager pr. 1.1.1997 foreligger.

En beregning av egenandelene på grunnlag av tilbudet til 6-åringene pr. 1.1.1997 vil imidlertid kunne føre til at kommuner i tiden framover ikke ser seg tjent med å bygge ut tilbudet til 6-åringer. En slik beregning av egenandelene vil også kunne ramme de kommuner som etter 1.1.1995 har utvidet tilbudet til 6-åringene i skolens lokaler. For disse kommunene vil en revidert beregning av den kommunale egenandelen på grunnlag av tilbudet til 6-åringer pr. 1.1.1997 føre til at kompensasjonen for kostnadene ved reformen blir redusert. Regjeringen legger derfor til grunn at det ikke for noen kommune skal beregnes en egenandel som er større enn den som er beregnet på grunnlag av tilbudet til 6-åringer pr. 1.1.1995.

7.6INVESTERINGSTILSKUDDET

Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 følgende vedtak:

"Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet får fullmakt til å gi tilsagn om investeringstilskudd på 20 000 kroner pr. 6-åring til skolebygg og til utbetaling av stimuleringstilskudd etter gjeldende regler, med utbetaling i 1996 og 1997 innen en ramme på totalt 400 millioner kroner."

Kirke,- utdannings-og forskningsdepartementet har pr. 1.5.1996 mottatt søknader om investeringstilskudd for 1996 og 1997, samt stimuleringstilskudd for 1996, på tilsammen omlag 600 millioner kroner. For å kunne imøtekomme de søknader som oppfyller kriteriene for tilskudd, ber departementet om en utvidelse av fullmakten til å gi tilsagn om investeringstilskudd for utbetaling i 1996 og 1997 med 200 millioner kroner. Totalrammen for fullmakten blir da 600 millioner kroner, jf. utkast til vedtak nr. II.

Investeringstilskuddet er et kontanttilskudd som dekker deler av kommunenes investeringsbehov. I St.prp. nr. 39 (1995-96) ble det lagt opp til at den årlige kompensasjonen som utbetales til den enkelte kommune korrigeres for utbetalt investeringstilskudd i 1996 og 1997 og stimuleringstilskudd utbetalt i 1996.

7.7OVERFØRINGER TIL KOMMUNENE I 1997

Det samlede kompensasjonsbeløp for kommunesektoren i 1997 er 885 - 1 026 millioner kroner, avhengig av lønns- og arbeidstidsvilkårene for det pedagogiske personalet. Av dette vil 224 millioner kroner bli kompensert gjennom øremerkede tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (jf. 7.7.1). I tillegg kommer 52 millioner kroner til lærebøker (jf. 7.4)

632 - 773 millioner kroner, avhengig av lønns- og arbeidstidsvilkårene for det pedagogiske personalet, samt 52 millioner kroner til lærebøker (jf. 7.4), vil bli gitt som kompensasjon til kommunene gjennom inntektssystemet over Kommunaldepartementets budsjett (jf. 7.7.2). Kompensasjon til fylkeskommunene til skyss for 6-åringene i 1997 utgjør 29 millioner kroner.

7.7.1Overføringer gjennom øremerkede tilskudd

Skolefritidsordningen

De offentlige merkostnadene til skolefritidsordning for 6-åringer i 1997 utgjør 93 millioner kroner, jf. avsnitt 7.3.2. Av disse vil 69 millioner kroner bli utbetalt over kapittel 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger. Tilskuddet vil bli fordelt etter de regler og satser som gjelder for 1.-3. klasse. De resterende offentlige merkostnadene på 24 millioner kroner er inkludert i beløpet som blir kompensert gjennom inntektssystemet (jf.7.7.2).

Investeringer

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 39 (1995-96) at det beregnede investeringsbehovet skal kompenseres gjennom et øremerket tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Med en justert samlet investeringsramme på 4 059 millioner kroner er kompensasjonen for budsjettåret 1997, under de forutsetninger det er redegjort for i St.prp.nr. 39 (1995-96), beregnet til 155 millioner kroner.

Kompensasjonen for det beregnede investeringsbehovet for den enkelte kommune vil bli fordelt slik det ble foreslått i St.prp. nr. 39 (1995-96), og i samsvar med de justeringer som er gjort senere og som framgår av vedlegg 5 og 6 til denne proposisjonen.

7.7.2Overføringer gjennom inntektssystemet

Kompensasjonsbeløpet for den enkelte kommune og fylkeskommune overført gjennom inntektssystemet i 1997, vil bli fordelt som et tillegg til det ordinære rammetilskuddet, og synliggjort i en egen kolonne som viser hvilket beløp den enkelte kommune tildeles. Så lenge kompensasjonen fordeles som et tillegg til det ordinære rammetilskuddet forutsettes det at beløpets størrelse og fordelingen på kommunene og fylkeskommunene ikke endres.

Beregningen av den samlede kompensasjon for driftskostnadene er omtalt i avsnitt 7.3. Kriteriene for fordelingen av kompensasjonen på den enkelte kommune og fylkeskommune er nærmere omtalt nedenfor.

Undervisningsrelaterte kostnader

De undervisningsrelaterte kostnadene er ved fordelingen til den enkelte kommune delt i to kategorier:

A. Lønnskostnader til det pedagogiske personalet

I fordelingen av lønnskostnader til det pedagogiske personalet på den enkelte kommune er det lagt til grunn at alle nye klasser for 6-åringer skal ha en pedagog. Denne ressursen skal dekke 20 undervisningstimer og klassestyrerressursen.

Alle klasser med mer enn 18 elever i den enkelte kommune skal i tillegg ha en pedagog, slik at kravet om to pedagoger i disse klassene er oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 40 (1995-96).

De resterende ressurser til pedagogisk personale er fordelt på kommunene etter antallet 6-åringer i kommunen skoleåret 1997-98.

B. Andre driftskostnader omfatter lønn til assistenter og annet personale, driftskostnader utenom lønn, kostnader til spesialskoler og administrasjonsressurs. Andre driftskostnader er fordelt til kommunene etter antall 6-åringer i kommunen skoleåret 1997-98.

Utgiftene til lærebøker er fordelt til kommunene etter antallet elever i 2., 5. og 8. klasse skoleåret 1997-98.

Skoleskyss, kommunene

Kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til skoleskyss for 6-åringene er beregnet av Transportøkonomisk institutt. Merkostnadene til skoleskyss er fordelt etter det antall 6-åringer som i beregningen har rett til skyss i den enkelte kommune.

Skolefritidsordningen, kommunenes kostnader

Kommunenes kostnader til skolefritidsordning for 6-åringene, dvs. de offentlige kostnadene fratrukket statstilskuddet (jfr.avsnitt 7.7.1), er forutsatt kompensert gjennom inntektssystemet. Kompensasjonen er fordelt på kommunene etter antallet 6-åringer i kommunen.

7.8KOMPENSASJON TIL DEN ENKELTE KOMMUNE

Vedlegg 5 og 6 viser de korrigerte beregningene for investeringsbehovet og grunnlagsdata for dette, jf. vedlegg 4 og 5 i St.prp. nr. 39 (1995-96). Det vises til forklaring av de ulike kolonner i nevnte proposisjon side 11.

Vedlegg 7 viser hvilke beløp som vil bli gitt i kompensasjon for driftskostnader til den enkelte kommune gjennom inntektssystemet .

I tillegg til de beløp som framgår av dette vedlegget kommer kommunenes andel av de øremerkede tilskuddene til særskilt norsk- og morsmålsopplæring for fremmedspråklige elever (55 millioner kroner), skolefritidsordningen (165 millioner kroner) og til investeringer (373 millioner kroner det første året). Tallene viser kompensasjonen på helårsbasis.

Kolonnene under "Grunnlagsdata" viser

• antall 6-åringer i kommunen
• antall nye klasser
• antall klasser med 6-åringer med flere enn 18 elever
• beregnet antall årsverk pedagogisk personale pr. kommune, alt. 1 med arbeidstidsvilkår som allmennlærer og alt. 2 med arbeidstidsvilkår som førskolelærer.

Kolonne A1 og A2 viser brutto kompensasjon for undervisningsrelaterte kostnader, alt. 1 med med lønns- og arbeidstidsvilkår for det pedagogiske personale som allmennlærer og alt. 2 med lønns- og arbeidstidsvilkår som førskolelærer.

Lønn til annet personale, andre driftskostnader og administrasjonsressurs er inkludert i A1 og A2 og er fordelt med 11 783 kroner pr. elev.

Sammenlignet med kompensasjonen i tabell 7.1 er kompensasjonsbeløpet i kolonne A1 og A2 fratrukket 55 millioner kroner som er beregnet statstilskudd for særskilt norsk- og morsmålsopplæring for fremmedspråklige elever. Disse midlene kommer til utbetaling som F8íremerket statstilskudd i 1998.

Kolonne B viser kommunens andel av skysskostnadene for 6-åringer slik de er beregnet av Transportøkonomisk Institutt. Fylkeskommunenes andel av skyssutgiftene, 68 millioner kroner, er fordelt på hver enkelt fylkeskommune i vedlegg 8.

Kolonne C viser den kompensasjon som gis gjennom inntektssystemet til den enkelte kommune for skolefritidsordning for 6-åringer. I tillegg kommer det øremerkede statstilskuddet, jf. punkt 7.3.3.

Kolonne D viser kompensasjon for lærebøker, jf. punkt 7.4. Beløpet er fordelt etter antall elever i 2., 5. og 8. klasse i kommunen skoleåret 1997-98.

Kolonne E viser beregnet kommunal egenandel, jf. punkt 7.5.

Kolonne F1 og F2 viser samlet kompensasjon utfra lønns- og arbeidstidsvilkår for det pedagogiske personale som henholdsvis allmennlærer og førskolelærer.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#doclinkdoc#doclinkvedlegglinkdoc099005-992444#doclinkdoc099005-990149#doc