Programkategori 13.30 Arbeidsmiljø...

KAP 3530 ARBEIDSTILSYNET (JF KAP 530)

Posten omfatter abonnements- og annonseinntekter knyttet til avisen Arbeidervern. Postbetegnelsen er foreslått endret fra abonnementsinntekter til Arbeidervern. Det budsjetteres med kr 2 354 000 i inntekter for 1999.

Inntektene fra Arbeidstilsynets bibliotektjeneste er anslått til kr 30 000 for 1999.

Det budsjetteres ikke med inntekter under denne posten i 1999. Arbeidstilsynets landsdelslaboratorier nedlegges fra årsskiftet 1998/1999.

Det budsjetteres med kr 3 670 000 i inntekter fra gebyr ifm kjemikaliekontroll i 1998.

Inntektene under denne posten omfatter innkrevet tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt p g a manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

Det foreslås å gebyrfinansiere de konkrete tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene gjennom byggesaksbehandling etter arbeidsmiljøloven § 19. Byggesaksgebyrene antydes å være i størrelsesorden kr 500-3 000. Arbeidet skal baseres på lik timesats og gebyrene forutsettes å ikke overstige selvkost ved tjenesten. Inntektene er anslått til 10 mill kr.

Vedrørende 1998:

• Ved Stortingsvedtak 19. juni 1998 ble post 01 Driftsutgifter redusert med 1,5 mill kr, jf Innst S nr 252 (1997-98).

Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) overordnede mål er via sin virksomhet å gjøre norsk arbeidsliv i stand til å skape et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer god helse

Statens arbeidsmiljøinstitutt skal gjennom forskning, service, utredning og informasjon:

• Gjøre kunnskap om sammenheng mellom arbeid og helse kjent i Norge.
• Kartlegge miljø og helseforhold, vurdere risiko og foreslå forebyggende tiltak.
• Skape kunnskap om sammenheng mellom arbeid, sykdom og helse.

Generelt er det et mål å bidra til å utvikle det vitenskapelige grunnlaget for forståelse av arbeidslivets betydning for helse og sykdom. De viktigste målgruppene for instituttet er arbeidsmiljømyndighetene, verne- og helsetjenestene i virksomhetene og arbeidslivets organisasjoner.

Som et tverrfaglig sektorinstitutt må instituttet løse sine oppgaver i en vekselvirkning mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og service- og informasjonsvirksomhet. Det er en utfordring for instituttet å utnytte sin spesialkompetanse og tverrfaglighet til nytte for norsk arbeidsliv gjennom forskningsprosjekter, metodeutvikling, arbeidsplassutredninger og bransjeundersøkelser. Instituttet tar fortsatt sikte på å etablere arbeidsplassrelaterte prosjekter i samarbeid med bedrifter, bransjeorganisasjoner og fagforeninger med større vekt på feltundersøkelser. Det legges vekt på å videreutvikle instituttets internasjonale samarbeid.

Oppfølging av anbefalingene fra evalueringen i 1996 om en bedre samfunns- og forskningsmessig profilering og oppfølging av pågående program med økt vekt på samarbeid mellom instituttets seksjoner, er viktige utfordringer for instituttet i årene fremover.

Instituttets sentrale forskningssatsing er prioritert ut fra antall eksponerte/plager i befolkningen (muskel-skjelettlidelser, inneklima), alvorlighetsgrad (f eks kreft, lungesykdommer), muligheter for forebygging, politiske prioriteringer, tilgjengelige ressurser og vitenskapelig nyhetsverdi. Med dette utgangspunktet har instituttet følgende satsingsområder for 1999:

Instituttet vil bygge videre på erfaringene fra tidligere intervensjonsstudier om støv og elektriske felt rundt dataskjerm, samt effekt av rengjøring på støv og slimhinneplager. I 1999 vil instituttet analysere støv i kontormiljø, spesielt mikrobiologiske faktorer og allergener.

Innenfor disse områdene vil instituttet fortsatt satse på arbeidsrelaterte sykdommer knyttet til kjemiske arbeidsmiljøfaktorer i prosess-, oljebasert og i mekanisk industri, i bygg- og anleggsvirksomhet og i jord- og skogbruksvirksomhet. Kjemiske miljøfaktorer har også betydning i servicenæringene (inneklima), i transportsektoren (dieseleksos, veistøv) og når det gjelder renhold og renovasjon.

Instituttet vil spesielt satse på kunnskap om bioaerosoler (støv av biologiske partikler) for utvikling av sykdommer i luftveiene. Eksponering for bioaerosoler øker som en følge av satsing på resirkulasjon av avfall i inneklimasammenheng (midd og sopp), og har alltid vært en viktig faktor for utvikling av luftveislidelser hos landbruksbefolkningen.

Kroniske muskel-skjelettplager er alltid preget av smerter, ofte uten objektive tegn på sykdom. Det er smertene som fører til funksjonsnedsettelse. Derfor er forståelse av smertemekanismer sentralt for forebygging og behandling av slike plager. Noen av risikofaktorene til kroniske muskelsmerter er kjente, men vi vet lite om årsaksmekanismer. Utfordringen er å utvikle metoder for å undersøke årsaker til muskel-skjelettsmerter og hvorfor disse blir kroniske. Det psykofysiologiske fagområdet er sentralt i denne sammenheng. Forskningen må omfatte både psykologiske og organisatoriske forhold på arbeidsplasser og utprøving av tiltak, men er også avhengig av metodeutvikling på grunnlag av grunnforskning.

Innenfor fagområdet molekylærbiologi skjer det en voldsom utvikling der informasjon om molekylære biologiske funksjoner, gener og arveanlegg etter hvert blir tilgjengelige for studier av helse- og sykdomsutvikling. Fagområdet har i liten grad blitt brukt innenfor forskningen om årsakssammenhengen mellom yrke og helseforhold. Instituttet satser på å videreutvikle molekylærbiologisk kunnskap ved å anvende denne i kartlegging av eksponering og effekter i forbindelse med yrkesmessig eksponering.

Ved analyse av stoffer (biologiske markører), som finnes i menneskeorganismen under normale og sykelige forhold kan eksponering og helsetilstand kartlegges. Instituttet vil særlig satse på utvikling av markører for å kartlegge kreft og allergiske lidelser på et tidlig stadium og kartlegge risikofaktorer som kan benyttes i det forebyggende arbeidet.

Instituttet har også planer om å følge opp undersøkelsen om overhyppighet av krefttilfeller hos barn av bønder for å finne ut hvilke stoffer som fører til overrisikoen.

Instituttet tar fortsatt sikte på å spille enn sentral nasjonal rolle i utvikling av interlaboratoriekontroller, referansemateriale og et sentralt eksponeringsregister. Informasjons- og undervisningsvirksomheten fortsetter i samme omfang som tidligere. Kontakten med universitetene vil bli opprettholdt ved forskningssamarbeid og ved at flere av instituttets ansatte er knyttet til universitetene i bistillinger.

I forbindelse med tilnærmingen mellom arbeids- og miljømedisin må instituttet også utvikle en klarere profil i forhold til de yrkes- og miljømedisinske avdelinger på regionsykehusene og helsevesenet generelt. Instituttet fungerer som en viktig utdanningsinstitusjon for spesialitet i arbeidsmedisin.

Instituttet vil legge vekt på å videreutvikle kontakten med Arbeidstilsynet slik at instituttet klarere framstår som et faglig referanse- og støtteorgan for arbeidsmiljømyndighetene.

Produktregisteret er statens sentrale register over kjemiske stoffer og produkter til bruk i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Hovedmålene til Produktregisteret er å:

• samle inn, systematisere og arkivere opplysninger om kjemiske stoffer og produkter
• foreta analyser og tilrettelegge opplysninger ut fra registrerte data, slik at myndigheter og andre får tilgang til riktig informasjon

Produktregisteret er i første rekke et serviceorgan for Arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, Giftinformasjonssentralen, Statens forurensningstilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i deres forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det representerer en rasjonalisering av innsamling av data om kjemiske produkter. Produktregisteret kan dessuten bidra med åpen informasjon til andre som har oppgaver innen helse-, miljø- og sikkerhetssektoren.

Grunnlaget for alle Produktregisterets oppgaver og ytelser er databasen som inneholder fullstendig sammensetning og andre viktige opplysninger om kjemiske produkter. Basen må oppdateres kontinuerlig og være av høy kvalitet for at Produktregisteret skal kunne gi sine brukere de data, rapporter og utredninger de behøver. Kvalitetssikring av de registrerte opplysningene prioriteres, og det gjennomføres årlige oppdateringer. Konfidensielle opplysninger fra registeret er forbeholdt definerte myndighetsbrukere.

Produktregisteret gir høyeste prioritet til nødvendig oppgradering av utstyr og programmer i 1998-99, slik at registeret ikke får alvorlige problemer med overgangen til år 2000. Dette er sammen med den kontinuerlige oppdateringen av registeret den aller viktigste oppgaven i 1999.

Produktregisterets nett for strengt fortrolige data har tre eksterne brukere. To av disse, Giftinformasjonssentralen og Direktoratet for arbeidstilsynet, har gammelt krypteringsutstyr. Det kan ikke gis noen garanti for at det kan benyttes etter år 2000. Kombinasjonen av brukernytte og sikkerhet ivaretas best ved at Produktregisteret har kontroll med valg av teknisk utstyr og programmer. Produktregisteret vil derfor i 1999 prioritere å overta eierskap og drift av de eksisterende eksterne linjer.

Revidert merkeforskrift, "forskrift om klassifisering, merking m v av farlige kjemikalier", trådte i kraft 1. januar 1998. "Forskrift om deklarering og merking av mikrobiologiske produkter som ved bruk vil kunne tilføres det ytre miljøet" kom i 1998. Produktregisteret arbeider med å optimalisere sin arbeidsmåte i forhold til endringene, slik at effekten av forandringene blir positivt følbare for brukere og deklaranter. Muligheter for tiltak som kan gjøre det enklere og mer effektivt for næringslivet å gjennomføre deklarasjonsplikten, vurderes løpende.

Produktregisteret sørger for løpende saksbehandling og vedlikehold av nye og gamle deklarasjoner som omfatter alle deklarasjonspliktige produkter iht §21 i faremerkeforskriften. Etter årsoppdateringen for 1997 var det registrert 12 153 aktive deklarasjoner for 22 411 merkepliktige produkter som produseres eller importeres i mengder på 100 kg eller mer. Data fra Produktregisteret danner grunnlag for gebyrinnkreving av Statens forurensningstilsyn.

Den reviderte merkeforskriften ble vedtatt 23. desember 1997. Det har i 1997-98 vært en betydelig innsats for å utvikle ny veiledning og tilrettelegge datasystemet og interne rutiner. Det er tatt i bruk nytt kodesystem for bransjer (NACE) og for produkttyper (felles med det danske Produktregisteret). Takket være godt samarbeid med etatene som forvalter merkeforskriften har dette arbeidet blitt utført i tide og med tilfredsstillende resultat for Produktregisteret. Den nye merkeforskriften medfører at Produktregisteret må bruke mer ressurser til saksbehandling enn tidligere.

Forskriftene om nye og eksisterende stoffer administreres av Statens forurensningstilsyn, og Produktregisteret utfører deler av oppgavene i forbindelse med datahåndtering, registrering, saksbehandling og distribusjon, slik at nye data blir raskt tilgjengelige for definerte brukere.

Produktregisteret deltar i prosjekter, gjør utredninger og lager datauttrekk/sammenstillinger for sine brukere. Brukerne trenger materialet i forbindelse med kontroller, planlegging, regelverksarbeid og internasjonalt samarbeid (EU/EØS). Eksempler er:

• Undersøkelser om forekomst og bruk av produkter som inneholder stoffer med hormonlignende effekter (i 1997: alkylfenoler og alkylfenoletoksilater).
• Data om kreftfremkallende stoffer.
• Data om nevrotoksiske stoffer i registrerte produkter.

Produktregisteret legger vekt på å delta i nordisk og annet internasjonalt samarbeid innenfor sitt arbeidsområde. Produktregisteret har et godt samarbeid med produktregistrene i de øvrige nordiske land med årlige møter for løsning av felles problemer.

Det foreslås en bevilgning på kr 9 900 000 under denne posten for 1999, en økning på kr 1 087 000 i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998 samt at Produktregisteret overtar eierskap og drift av eksisterende eksterne linjer fullt ut for å kunne optimalisere tekniske løsninger og økonomi, herunder tilpasse seg overgangen til år 2000.

På bakgrunn av at noen av Produktregisterets oppgaver ligger innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde, bidrar Miljøverndepartementet til registerets utgiftsramme med kr 643 000 i 1999.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er nasjonal fagmyndighet, som skal påse at både enkeltindividets og samfunnets sikkerhetsbehov blir ivaretatt. Ansvarsområdet omfatter forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann, eksplosjon, landtransport av farlig gods samt væsker og gasser under trykk.

DBE forvalter lov om brannvern m v, lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk og lov om eksplosive varer.

Direktoratet arbeider for effektiv utnyttelse av de ressurser samfunnet investerer i forebyggende tiltak og beredskap.

Det er en nasjonal målsetting å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot skader forårsaket av brann, eksplosjon og farlige stoffer. Det er fastsatt mål om å redusere tap av liv og materielle skader som følge av branner og eksplosjoner med 30 pst og storbrannskader med 50 pst innen år 2000 i forhold til gjennomsnittstall for perioden 1985-89. Målene er nøkterne og satt slik at de vil bringe Norge ned på gjennomsnittet for de øvrige europeiske land.

DBE har lagt følgende strategier til grunn i arbeidet med å nå de nasjonale mål:

• Allmennheten skal utvikle holdninger som kan bidra til endret adferd og redusere fare for brann i boliger. Det må etableres betryggende ordninger som ivaretar sikkerheten til spesielt brannutsatte grupper i samfunnet.
• Sikkerheten i privat og offentlig virksomhet skal bedres gjennom økt satsing på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det skal fokuseres på betydningen av kompetanse i sikkerhetsarbeidet.
• Store næringsvirksomheter med nasjonal betydning skal følges tett under planlegging og bygging, slik at disse blir pålitelige og får tilfredsstillende sikkerhet. I dette arbeidet skal DBE koordinere helse-, miljø- og sikkerhetsmyndighetenes tilsyn slik at myndighetskravene ikke motvirker hverandre, men oppfattes som sammenfallende fra utbyggers side.
• De kommunale brannvesen skal være i stand til både å gjennomføre brannforebyggende virksomhet og utføre nødvendig beredskapsinnsats ved brann-, eksplosjons- og andre ulykkessituasjoner.

De viktigste strategiske virkemidlene som direktoratet legger til grunn for arbeidet er regelverksutvikling, tilsyn, samarbeid og samordning, kompetanse og informasjon.

Et offentlig utvalg har de to siste årene arbeidet med revisjon av de tre lovene som forvaltes av DBE. Forslaget skal på en omfattende høring og det forventes at en lovproposisjon kan fremlegges for Stortinget i år 2000. En eventuell ny lov vil nødvendiggjøre både justeringer i eksisterende regelverk og utarbeidelse av flere nye forskrifter. DBE vil derfor i 1999 utarbeide en fremdriftsplan for forskriftsarbeidet og igangsette dette parallelt med utarbeidelsen av en eventuell lovproposisjon.

Det forventes at EU vil utarbeide et nytt direktiv om rørledninger for olje og gass. Direktoratet vil følge opp dette arbeidet på regelverksiden så langt det gis rom for det.

Det internasjonale regelverket for transport av farlig gods på vei og jernbane (ADR og RID) skal omstruktureres og utgis i en mer brukervennlig utgave i år 2000. Dette innebærer et omfattende regelverksarbeid som vil få høy prioritet i 1999.

EUs direktiver som omhandler sikkerhetsmedarbeidere for farlig gods og direktiv om transportable trykkbeholdere skal innarbeides som norske forskrifter. Dette vil kreve oppfølging i form av forskriftsarbeid, informasjon og opplæring.

Arbeidet med å videreutvikle og modernisere kontroll- og tilsynsfilosofien med tanker og tankcontainere for transport av farlig gods fortsetter. Dette innebærer større fokus på kompetanse og uavhengighet hos de kontrollerende og verifiserende parter, noe som vil øke sikkerheten til farlige godstransporter og skape forståelse for gjeldende regelverk.

For å iverksette tiltak som skal redusere antall omkomne og materielle tap ved boligbranner, ble direktoratet tildelt 5 mill kr i 1998 som en særskilt satsing. Mange av tiltakene har i stor grad vært preget av investeringer for å få til en kvalitetsmessig bedre og varig lokal innsats mot boligbrannproblemet. I 1999 vil det derfor være viktig å følge opp denne satsingen. Særlig er det viktig å sikre en fortsatt praktisering av ny og forbedret arbeidsmetodikk i kommunene. Det er for 1999 foreslått bevilget 1 mill kr til særskilte tiltak som har til hensikt å sikre en forsvarlig oppfølging og en best mulig langsiktig effekt av den samlede innsats mot dødsbranner og boligbranner.

Overfor privat og offentlig virksomhet ligger utfordringene i å føre tilsyn med at direktoratets regelverk blir etterlevet. Sentralt i denne forbindelse er virksomhetenes oppfølging av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

DBE ønsker å se på virkemiddelbruken i tilsynsarbeidet og vurderer å gå bort fra bruk av tillatelse for virksomheter der man anser risikoen for å være liten. Dermed vil man kunne sette inn ressurser på områder som kan gi mer skadereduksjon. Dette betyr at DBE fortsatt må bruke betydelige ressurser på oppfølging av virksomheter og prosjekter med stor nasjonal betydning for å sikre at disse både etableres og drives på en sikkerhetsmessig god måte. DBE vil i denne forbindelse også ivareta en koordineringsrolle i forhold til andre myndigheter på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet.

Direktoratet skal som nasjonal fagmyndighet opprettholde og styrke forholdet til de kommunale brann- og feiervesen. De kommunale brannvesen skal videreutvikles som landets viktigste ressurs innenfor forebyggende brannvernarbeid og redningsinnsats ved branner og andre akutte ulykker. Stimulering til samarbeid kommunene imellom er nødvendig for å sikre best mulig utnyttelse av ressursene både kvalitets- og kostnadsmessig.

Det er en utfordring for direktoratet å få kommunene til å følge opp de nye forskriftene om organisering og dimensjonering av brannvesen, og feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Forskriftene legger opp til en omfattende styrking av brann- og feiervesenets brannforebyggende innsats, samt økte kompetansekrav til personellet.

Med bakgrunn i at kommunene nå har fastsatt nye brannordninger vil direktoratet gjenoppta tilsynet med kommunale brannvesen. Det skal drives systemrettet tilsyn med utgangspunkt i den enkelte kommunes egen dokumentasjon og verifikasjoner, for derigjennom å sikre at gjeldende lovgivning blir etterlevd. Direktoratet vil videreføre arbeidet med å følge opp kommuner som ikke har fastsatt ny brannordning, og vil i løpet av året ta i bruk de virkemidler lovgivningen gir anledning til for å påvirke uvillige kommuner til å etablere en tilfredsstillende brannordning.

I 1997 ble det gjennomført en evaluering av prøveordningen med særskilt beredskap til sjøs i kommunene Oslo, Larvik, Kristiansand, Bergen og Bodø. Konklusjonen var at ordningen fungerer godt. De kommuner som er pålagt denne ordningen vil imidlertid ha merkostnader til opplæring av nye mannskaper, vedlikehold av utstyr, regionale øvelser samt midler knyttet til aksjoner. Det foreslås en bevilgning på kr 500 000 til opprettholdelse av "Redningsberedskap til sjøs".

Direktoratet vil i 1999 følge opp forslaget til utdanning av deltidsbrannfolk. Det vil være aktuelt for direktoratet å bistå i utviklingen av læreplaner og læremidler for denne utdanningen.

Parallellpublisering av trykt informasjonsmateriell og elektroniske informasjonstjenester (CD-rom/internett) skal videreutvikles. De elektroniske informasjonstjenestene har vist seg å være et meget godt verktøy for de kommunale brannvesen i arbeidet med å styrke det forebyggende arbeidets kvalitet.

Innføring av opplegget for brannvernundervisningen i den videregående skolen som ble presentert høsten 1998, og som er et nytt område for DBE, vil bli høyt prioritert i 1999. Man vil i denne sammenheng invitere de fylkeskommunale skolemyndigheter til et samarbeid. Det forventes at en over en periode på to til tre år skal kunne oppnå tilsvarende bruk av undervisningsmateriellet som en har i grunnskolen med ca 65-70 pst av elevene.

Økt informasjonsinnsats skal bidra til kunnskapsformidling og påvirkning av holdninger med det mål at alle tar ansvar for å sikre liv, helse, miljø og materielle verdier mot ulykker forårsaket av brann, eksplosjon og farlige stoffer.

Oppfølging av profilundersøkelsen i henhold til ny kommunikasjonsstrategi vil være en sentral oppgave i 1999 med henblikk på å øke gjennomslagskraften for etatens strategiske målsettinger.

Etter en liten nedgang i antall branndøde i begynnelsen av 1990-tallet, steg så antall døde fra 56 til 69 pr år i løpet av perioden 1994-96, mens tallet var 67 i 1997. Man er følgelig fortsatt langt fra å nå det nasjonale mål som tilsvarer 48 branndøde pr år. Andelen eldre som omkommer i brann øker.

Etter en tydelig nedgang i de samlede materielle tap etter 1988 var tallene fram til og med 1994 relativt stabile. I 1995 økte de materielle tapene med i overkant av 15 pst. Økningen fortsatte i de to neste årene og var i 1997 på 2,8 mrd kr. Dette er ca 600 mill kr over gjennomsnittet for de siste fem år. Gjennomsnittstallene ligger nå på nivå med målsettingen for år 2000 mens de for de fem foregående år lå under dette. Når det gjelder storbranntapene, så ligger disse fortsatt på nivå under målsettingen for år 2000.

I 1997 var det en nedgang i antall bolig- og bygningsbranner på hhv åtte og seks pst i forhold til 1996.

Selv om det er en nedgang i antall bygningsbranner, ser den positive utviklingen fra begynnelsen av 1990-tallet ut til å være brutt. Brannskadetapene utvikler seg i en uheldig retning ved at de økonomiske konsekvensene av hver enkelt brann er større enn tidligere.

Det er registrert en del alvorlige ulykker med eksplosiv vare de seneste årene, herunder ulykken i Barentsburg der 23 gruvearbeidere omkom. De andre ulykkene har hovedsakelig medført materielle skader.

Den særskilte satsingen var nødvendig etter en negativ tapsutvikling over flere år når det gjelder boligbranner. Av statistikken fremgår også at andelen av eldre som omkommer i brann øker. Tiltakene har i hovedsak vært rettet mot boliger generelt, men det er i tillegg gjennomført en særskilt satsing overfor hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende hvor eldre utgjør en stor andel. Ettersom pleie- og omsorgstrengende nå i større grad bor hjemme eller i omsorgsboliger og ikke i fast betjente helseinstitusjoner, har behovet for særskilte tiltak rettet mot denne gruppen blitt fremtredende. Tiltakene har hatt hovedvekt på opplæring, motivasjon og bevisstgjøring. Både brann- og feiervesenet og omsorgstjenesten i kommunene har vært sterkt engasjert i arbeidet. Det forventes at satsingen på sikt vil påvirke tapsutviklingen når det gjelder dødsbranner og boligbranner i positiv retning.

Lovutvalget som har revidert DBEs lover ventes å avgi innstilling i løpet av 1998. Utvalget arbeider med et forslag som innebærer at de tre eksisterende lover avløses av en ny rammepreget lov som i nødvendig grad skal utfylles av forskrifter. Utvalget arbeider også med å få til større fleksibilitet i gjennomføringen av forvaltningen på brannvernområdet og en vektlegging av risikobasert tilsyn i større grad enn dagens lovgivning.

I de siste årene er det fastsatt nytt regelverk om klassifisering, merking m v av farlige kjemikalier med fem underliggende forskrifter. Det nye regelverket håndheves av DBE i samarbeid med Arbeidstilsynet og Statens forurensningstilsyn.

I 1998 ble også den nye forskriften om feiing og tilsyn med fyringsanlegg fastsatt. Forskriften legger opp til en feievirksomhet som i større grad er tilpasset det reelle behovet for feiing, og vektlegger ellers forebyggende tilsyn med fyringsanlegg.

I påvente av at lovutvalget legger frem sin innstilling er det behov for enkelte justeringer i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk for å kunne forenkle saksbehandlingen i forbindelse med oppbevaring av mindre kvanta brannfarlig vare. DBE har i 1998 arbeidet med disse endringene. DBE har også deltatt i arbeidet med harmonisering av de bestemmelser i helse-, miljø- og sikkerhetslovene som er til hinder for samordnet tilsyn.

DBE har arbeidet med å gjennomføre flere nye EU-direktiver i norsk rett. Dette gjelder bl a det nye storulykkedirektivet (Seveso II), direktivet om trykkpåkjent utstyr, direktivene om sikkerhetsrådgiver, direktivet om transportable trykkbeholdere og direktivet om bensindamp.

Regelverket for transport av farlig gods på jernbane, ble for første gang utgitt i sin helhet på norsk i 1997. Informasjon og opplæring på området har vært prioritert.

Det internasjonale regelverksarbeidet for transport av farlig gods både på vei og jernbane står sentralt, og revisjon av regelverket er en kontinuerlig prosess. Det er lagt vekt på å ivareta de nasjonale særinteressene i dette arbeidet. Tilsyn med transport av farlig gods på vei og jernbane, i samarbeid med Statens Vegvesen og NSB, har vært en prioritert oppgave for DBE i 1997.

Det er for tiden svært stor aktivitet i norsk næringsliv. Dette gjenspeiler seg i mange utbyggingsprosjekter som krever oppfølging og tillatelser fra DBE. Samtidig betyr det at all produksjonskapasitet blir utnyttet.

Oppfølging av virksomhetenes systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid har stått i fokus. Det er lagt ned betydelig arbeid i regelverksutvikling og informasjon. Erfaringer fra tilsynet viser at de virksomheter der DBE har tilsynsansvar arbeider godt og målrettet.

DBE har satt spesiell fokus på utbyggingsprosjekter med stor nasjonal betydning. Det tenkes her spesielt på utbyggingsprosjekter tilknyttet ilandføring av olje og gass fra Nordsjøen (Øygarden/Mongstad og Kårstø-området) og Haltenbanken (Tjeldbergodden). Det skjer også store utbyggingsprosjekter rundt eksisterende prosessindustri andre steder, særlig i Grenland-regionen. Prosjektene følges opp med jevnlige møter og konsultasjoner. Arbeidet ender opp i tillatelser med de vilkår som måtte være nødvendige. Avsluttede prosjekter er blitt fullført innen de planlagte tidsrammer med tilfredsstillende sikkerhet.

Samordnet oppfølging av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene har vært prioritert av tilsynsmyndighetene. DBE har deltatt aktivt i et felles prosjekt om videreføring av internkontroll i virksomhetene sammen med de andre tilsynsmyndighetene og partene i arbeidslivet både i privat og offentlig sektor. En undersøkelse gjennomført innen DBEs målgrupper (profilundersøkelse i samarbeid med Statens informasjonstjeneste) viser at så og si alle har innført internkontroll, og at internkontroll er til stor nytte i disse virksomhetenes helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Det er gjennomført et prøveprosjekt for å se nærmere på sammenhengen mellom brannvesenets brannsyn og direktoratets tilsynsaktiviteter i de virksomhetene hvor begge fører tilsyn. Erfaringen viser at det gjennom en økt informasjons- og veiledningsvirksomhet bør være en mulighet for å tillegge en større del av dette tilsynet til brannvesenet, slik at DBEs ressurser i større grad kan konsentreres om de virksomheter som representerer den høyeste risiko. Gjennom en sterkere veiledningsvirksomhet fra DBEs side kan det være hensiktsmessig å utvikle brannsynene i en slik retning.

Fastsettelse av nye brannordninger i kommunene er avgjørende for den omstrukturering som skal gjennomføres for å få større effekt ut av den samlede innsatsen på brannvern-området. De nye brannordningene vil danne grunnlaget for en omfattende styrking av det brannforebyggende arbeidet i hver enkelt kommune, samt innebære en effektivisering av beredskapen, blant annet gjennom utvidet samarbeid over kommunegrensene.

Bare åtte kommuner hadde vedtatt ny brannordning innen den forskriftsfestede fristen 1. september 1997, selv om kravet ble fastsatt mer enn to år tidligere. Mange kommuner søkte om utsettelse, de fleste med den begrunnelse at man hadde behov for mer tid til å drøfte ulike samarbeidsordninger med nabokommunene. Fra et lite antall kommuner fikk direktoratet ikke noen reaksjon i det hele tatt, til tross for påminnelser og purring. Disse har fått et formelt pålegg.

De regionale 110-sentraler for mottak av brann- og ulykkesmeldinger er nå etablert. Det er gitt mulighet for inntil 48 alarmsentraler. Sentralene har til oppgave å motta nødmeldinger og varsle de innsatsstyrker som det vil være mest hensiktsmessig å sette inn i det enkelte tilfelle.

Direktoratets distriktskontorer har mot betaling, utført kontroll av trykkpåkjent utstyr overfor næringslivet i omtrent samme omfang som tidligere år. Næringslivet etterspør tjenestene og markedsandelene er opprettholdt.

Et samarbeid med Universitetet i Oslo og andre har resultert i en omfattende rapport om skogbrann og miljøforvaltning som ble lagt frem våren 1998. Rapporten kan få betydning for hvordan skogbranner slokkes og om noen skogbranner bør få dø ut av seg selv. Allerede i dag driver enkelte skogeiere forsøk med kontrollert brenning av skog for å opprettholde økologisk mangfold i naturen.

Brannvernopplæring i grunnskolen er et viktig forebyggende tiltak, der omlag 65-70 pst av skoleelevene i sjette og niende klassetrinn gjennomgår brannvernopplæring etter et opplegg som bygger på undervisningsmateriell utarbeidet både for elever og lærere.

En kvalifikasjonsundersøkelse avdekket et forholdsvis stort behov for utdanning av heltidspersonell i brannvesenet. Undersøkelsen har resultert i et samarbeid med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet om et forslag til hvordan etterslepet i utdanningen kan dekkes inn over en periode på tre til fem år, med en begrenset utvidelse av kapasiteten ved Norges brannskole i Tjeldsund, samt ved at man i denne perioden benytter høgskolene i Borre og Haugesund og enkelte større brannvesen.

Innstillingen om utdanning for deltidsbrannvesen ble avgitt i 1997, med forslag til struktur og innhold i et opplæringstilbud.

Informasjonsvirksomheten er for en stor del utøvet gjennom direktoratet og eksterne samarbeidspartnere. Særlig gjelder dette informasjon til allmennheten med bl a satsingen mot boligbranner og dødsbranner, der kommunale brannvesen og Norsk Brannvern Forening har vært viktige støttespillere.

Tilgjengeligheten til aktuell informasjon fra DBE er økt gjennom etablering av en internettjeneste.

I løpet av 1997-98 har direktoratet utviklet et brannteknisk oppslagsverk på CD-rom til bruk for brannvesen og andre som arbeider med forebyggende brannvern. Hensikten har vært å bidra til forbedring av kvaliteten av det brannforebyggende arbeidet.

Det foreslås en bevilgning på 61,9 mill kr under posten for 1999. Det forutsettes at 1 mill kr benyttes til videreføring/avslutning av den ekstraordinære satsingen på tiltak mot brann. Driftsbevilgningen, inkl lønnskompensasjon, er derfor totalt sett noe redusert på budsjettet for 1999.

Posten dekker de variable kostnader knyttet opp til flytimer i forbindelse med skogbrannhelikopterberedskapen. Midler til den faste beredskapen er innarbeidet i forslaget under posten driftsutgifter med kr 700 000.

Posten dekker utskifting og oppgradering av etatens edb-anlegg og dataprogrammer, samt fornying av kontorutstyr og innredninger. Det foreslås en bevilgning på kr 750 000 for 1999.

Norsk Brannvern Forening (NBF) er en ideell organisasjon med forebyggende brannvern som sin viktigste arbeidsoppgave. NBF er delvis selvfinansiert, men får i tillegg tilskudd fra andre.

Informasjons- og kunnskapsformidling står sentralt i direktoratets virksomhet med å hindre at liv og verdier går tapt i brann. I dette arbeidet er NBF en viktig samarbeidspartner. Det tilskudd som ytes skal gå inn i større informasjons- og kunnskapsprosjekter rettet mot barn og unge i skoleverket, slik at de får økt viten om forebyggende brannvernarbeid. I tillegg har det kommunale støtteapparatet for eldre pleietrengende behov for kunnskaper som kan bidra til bedre sikringstiltak for denne gruppen eldre.

Det foreslås en bevilgning på kr 500 000 til Norsk Brannvern Forening på budsjettet for 1999.

KAP 535 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET (JF KAP 3535)

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal gjennom forskning produsere systematisk kunnskap om arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse. Forskningen ved instituttet skal medvirke til verdiskapning, god tjenesteyting og bedre arbeidsmiljø gjennom utvikling av organisasjons- og ledelsesformer som styrker evnen til læring, medvirkning og omstilling. Instituttet skal utvikle prosesser og metoder som kan nyttes i utviklingstiltak både i offentlig og privat virksomhet. Kunnskapen skal formidles gjennom vitenskapelige rapporter, populariserte håndbøker og gjennom undervisning og foredragsvirksomhet.

Gjennom kvalifisert forskning skal instituttet videreføre sin posisjon som viktig støttespiller for enkeltbedrifter, institusjoner og partene i arbeidslivet i en tid med stort behov for omstillinger, tilpasninger og kreativitet.

Instituttet driver tverrfaglig handlings- og brukerrettet forskning på et samfunnsvitenskapelig og organisasjonsteoretisk grunnlag. Det blir lagt vekt på utdyping og videreutvikling av denne samfunnsvitenskapelige tilnærmingen. Forskningen ved instituttet skal være forankret i behovet i norsk arbeidsliv. Instituttet tar på seg oppdrag fra organisasjoner, bedrifter og offentlige etater/institusjoner. Med hjelp av basisbevilgningen og langsiktige oppdrag skal instituttet yte forskning av høy kvalitet.

Forskningsvirksomheten har hovedsakelig aksjonsforskning som metodisk og teoretisk utgangspunkt. Gjennom forskningsaktiviteten skal forskerne skaffe data og delta i tilrettelegging og gjennomføring av utviklingsprosesser i virksomheter. Forskningsaktiviteten skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap som både er anvendbar hos den enkelte bruker og som gir grunnlag for utvikling av mer allmenne teorier, metoder og erfaringskunnskap. Innen enkelte tema skal instituttet være blant de ledende i Norge når det gjelder publisering på internasjonalt nivå.

I 1999 vil instituttet satse på følgende temaområder:

• Bedriftsutvikling med bred medvirkning
: Forsøk på å utvikle prosesser der virksomhetene kontinuerlig gir strategi og utviklingsarbeid mye oppmerksomhet i tillegg til driftsoppgaver. Innenfor området bedriftsutvikling planlegges det en større satsing på fremtidig kompetansebehov innen skipsfartsnæringen.
• Arbeidsmiljø
med hovedvekt på arbeidshelse, arbeidsglede og organisatorisk arbeidsmiljø. Arbeidet med det strategiske instituttprogrammet innenfor arbeidsmiljøområdet sluttføres i løpet av 1999.
• Arbeid og læring
med vekt på yrkesutdanning, kompetanseutvikling for eldre arbeidstakere og forholdet mellom læring og organisatorisk tilrettelegging i virksomheter.
• Kvalitet og styring i offentlig sektor
med fokus på forbedringstiltak i forhold til brukerne av offentlige tjenester/ytelser.
• Likestilling, arbeidsliv og hjemmeliv
med vekt på studier av likestilling i arbeidslivet og balansen mellom arbeidsliv og hjemmeliv.
• Arbeid for alle
med forskning knyttet til funksjonshemming, marginalisering og tiltak for arbeidsledig ungdom.
• Videreføring av arbeidet med metodologiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger.

Det vil bli gitt støtte til doktorgradsutdanning, og minst en medarbeider skal fullføre doktorgraden i 1999.

Instituttet skal fortsatt arbeide for at hovedtyngden av prosjektene skal være av langsiktig karakter. Kortsiktige prosjekter skal samles i prosjektknipper med publiseringsforpliktelse ut over rapporteringsforpliktelsen til den enkelte oppdragsgiver. Denne aktiviteten vil gå over flere år og skal søkes finansiert av instituttets grunnbevilgning og Norges forskningsråd.

Både nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid skal videreføres på samme nivå, blant annet gjennom at noen tilsatte ved instituttet har professor II-stillinger ved universitetene og deltakelse i samarbeidsprosjekt gjennom EU.

Forskningsrådets og departementets evaluering av instituttet avsluttes i løpet av 1998. Evalueringen vil kunne få betydning for valg av fremtidig strategi, blant annet når det gjelder tilknytningsform, organisering og rammer for virksomheten.

Forskningen ved AFI har gitt viktige bidrag til politikkutforming på ulike områder innenfor arbeidslivet, både gjennom utprøving av nye tilnærmingsmåter ved utforming og gjennomføring av nye tiltak fra stat og kommune, og gjennom evaluering av forsøk. Forskningen har bidratt til økt kunnskap om norsk arbeidsliv. Det gjelder særlig generell kunnskap om arbeidsmiljø, metoder for utviklingsarbeid, medvirkning og konflikthåndtering, innsikt om ledelse og ledelsesformer og kunnskap om god forvaltning.

Etter en intern omorganiseringsprosess i 1996-97 er forskningsvirksomheten organisert rundt de temaområdene som fremgår av satsingsområdene for 1999. Instituttet har også fokusert på utviklingen av et bedre prosjektstyringsverktøy som i 1999 vil gi bedre grunnlag for økonomistyring og oppfølging av prosjekter. Med bistand fra forskningskoordinatorer og seniorforskere utpekes veiledere/kvalitetssikrere som støtte for prosjektene.

• Bedriftsutvikling:
AFI har arbeidet med å videreutvikle medvirkningsbaserte former for utviklingsorganisasjoner i ulike virksomheter. AFI har bidratt med strategisk bedriftsutvikling i mekanisk industri og i teknologibedrifter. Tilsvarende bistand overfor prosessindustrien har økt i 1997. AFI har også bistått i utviklingen av nye driftskonsept i tilknytning til utbygging av et oljefelt. En doktorgrad ble avlagt i 1997 og to forventes avlagt i 1998.
• Arbeidsmiljø:
Innsatsen i 1997-98 konsentreres om det strategiske instituttprogrammet om arbeidsmiljø. I tilknytning til programmet og et utredningsoppdrag for forskningsrådet, har instituttet utarbeidet oversikter over forskningen innen feltet arbeidshelse, arbeidsglede og organisatorisk arbeidsmiljø. Dette har bidratt til en systematisk kunnskapsoversikt på et felt hvor informasjonen tidligere var mangelfull.
• Arbeid og læring:
AFI har flere prosjekter knyttet til læring i arbeidslivet og forholdet mellom arbeidslivet og utdanningssystemet. Et eksempel er evaluering av reform 94, hvor instituttet har bidratt til økt kunnskap om videregående opplæring og betingelser for iverksetting av reformen.
• Arbeid for alle:
Instituttet har evaluert og vært diskusjonspartner i forbindelse med ulike tiltak og forsøk innenfor området yrkesmessig attføring, blant annet de statlige arbeidssamvirketiltakene, de kommunale aktivitetstilbudene for yrkeshemmede og bedriftsintern attføring.
• Kvalitet og styring i offentlig sektor:
Instituttet har gitt ut en artikkelsamling om erfaringene fra flere års arbeid med integrasjon og marginalisering på arbeidsmarkedet. Instituttet har også analysert og gitt kunnskapsstøtte i endrings- og utviklingsarbeid i prosjekter under regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede.
• Likestilling, arbeidsliv og hjemmeliv:
Instituttet har startet opp følgeforskning på et prosjekt om kvinner i bedriftene på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon. Et teoriprosjekt om "Kjønn i arbeid" er igangsatt med støtte fra Norges forskningsråd. Instituttet har utarbeidet flere veiledere i omstillings- og utviklingsarbeid som sammen med omfattende foredragsvirksomhet har vist seg som nyttige redskaper for omstillingsarbeid i arbeidslivet.

Publiseringsvirksomheten i 1997 var noe lavere enn foregående år. Det skyldes lav bemanning i en nyrekrutteringsfase og noe høyt sykefravær. Virksomheten 1. halvår 1998 ligger derimot over gjennomsnittet når det gjelder rapporter og notater, og det er flere rapporter under arbeid. Instituttets medarbeidere har også vært aktive i forbindelse med å starte et nytt internasjonalt tidsskrift innen aksjonsforskning.

Instituttet har hatt et tilfredsstillende driftsresultat i 1997. Av totalutgiftene ble 56,9 pst dekket av oppdragsinntekter. Inntektene fra oppdragsvirksomheten fordeler seg med 52 pst fra offentlig sektor, 29 pst fra privat sektor og 19 pst fra Norges forskningsråd. Dette er noe lavere forskningsrådsfinansiering enn ønskelig. Det skyldes svakere prosjektfremdrift pga sykdom og ikke manglende tilsagn fra forskningsrådet. Den langsiktige forskningsrådsfinansieringen er fortsatt økende. I tillegg til egne prosjekter samarbeider instituttet også blant annet med universitetene i Oslo og Trondheim om forskningsrådsfinansierte prosjekter der personalet har arbeidsplass på AFI.

Instituttet har fått innvilget tre søknader om EU-prosjekter og er ansvarlig koordinator for et større prosjekt under EUs Leonardo-program. Forskere ved instituttet er aktive i et nordisk nettverk om aksjonsforskning og har vært faglig ansvarlig for en nordisk konferanse på dette feltet i 1997.

Samarbeidet med en rekke norske og internasjonale forskningsmiljøer er videreført, bl a med universitetene i Oslo og Trondheim der instituttet har forskere i professor II-stilling og samarbeider om doktorgradsprogram.

Det foreslås en bevilgning på 22,3 mill kr under denne posten for 1999, en økning på kr 1 173 000 i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998. Forslag omfatter også utgifter knyttet til oppdragsforskning, jf kap 3535, post 3 Oppdragsforskning.

Tiltakene under dette kapitlet har som formål å etablere og spre kunnskap på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

Formålet med midlene er bl a å få gjennomført forsknings- og utredningsoppdrag som kan føre til økt kunnskap og dokumentasjon på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Dette er sentralt både i forhold til sektoren generelt, i forhold til myndighetenes politikkutforming og prioriteringene til tilsynsetatene. Aktuelle prosjekt kan være evaluering av virkemiddelbruken (regelverk, tilsynspolitikken), deltakelse i EU-prosjekter og støtte til prosjekter som kan gi et godt kunnskapsgrunnlag for saksbehandlingen på enkeltområder.

I 1997-98 ble midlene bl a benyttet til følgende prosjekter:

• Evaluering av verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjenesten) i virksomhetene. Resultatene foreligger først i slutten av 1998.
• Ren Utvikling - et samarbeid mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon om en frivillig godkjenningsordning. Godkjenningen har eksistert siden 1994 og består i at Ren Utvikling undersøker om bedriftene oppfyller gjeldende lover og regler på området. Bl a kreves skatteattest, dokumentasjon på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll), vernetjeneste og bekreftelse på innbetalt yrkesskadeforsikring. Godkjente bedrifter står i dag for 75 pst av omsetningen i private renholdsbedrifter, og stadig flere oppdragsgivere etterspør godkjente bedrifter. I tillegg til en oppgradering av sikkerhet og arbeidsmiljø i bransjen, har ordningen bidratt til en betydelig inngang av skatter og avgifter, da omfanget av svart arbeid har hatt en betydelig reduksjon.
• Et forskningsprogram ved Forskningsstiftelsen Fafo om de kollektive aktørenes rolle på arbeidsmarkedet (1996-2000). Fokus settes særlig på tariffavtaledekning og avtalenes innhold, og på arbeidstaker- og arbeidsgiverorganiseringen. Det er siden oppstart utarbeidet notater og artikler.
• Gjennomgang av lov- og forvaltningsstrukturen på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. Prosjektet avsluttes i november 1998.
• Europeisk observasjonsorgan for arbeidslivsrelasjoner knyttet til "Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkår" i Dublin. Dette er en database med nyheter og artikler spesielt knyttet til kollektive forhandlinger, medvirkning og partssamarbeid.
• Tre-årig utredning av et nytt felles kommunikasjonsnett for nødetatene, brann, helse, politi og redningsvesen. Dette er et samarbeid med Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

Noen av de nevnte prosjektene avsluttes ved utgangen av 1998 eller videreføres i 1999. Det er derfor for tidlig å rapportere prosjektresultater. Den endelige fordelingen av midlene på prosjekter i 1999 er ikke avklart ennå, men deler av prosjektporteføljen fra 1998 videreføres, og en evaluering av Produkt- og Elektristitetstilsynet vil bli igangsatt.

For 1999 foreslås det avsatt kr 9 653 000 på post 21 Forsknings- og utredningsoppdrag.

Formålet med tilskuddet er å bidra til å redusere ulykker, yrkesskader og yrkesrelaterte sykdommer i arbeidslivet gjennom forskning og kunnskapsutvikling.

Programmet avsluttes i 1998 og har i hovedsak vært finansiert av Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Et sentralt mål med programmet har vært opparbeiding av kunnskap om årsakene til, og praktiske løsninger på arbeidsmiljøproblem som ofte har både fysiske, kjemiske, teknologiske, organisatoriske og sosiale komponenter. En viktig utfordring for programmet er derfor samarbeid mellom ulike fagmiljø. Programmet konsentrerer seg om muskel- og skjelettlidelser og stress/psykososiale problem. Det blir gjennomført individ- og organisasjonsorienterte forsøk med spesiell vekt på kvinnearbeidsplasser. De fleste prosjektene i programmet avsluttes i 1998-99. Resultater fra prosjektene blir derfor rapportert i neste års budsjettproposisjon. Programmet har i stor utstrekning lykkes i å etablere tverrfaglig samarbeid og integrere ulike forskningstradisjoner. Programmet har bidratt til kompetansevekst på området arbeid og helse, og har vekket interesse i grunnforskningsmiljøene.

Programmet har tatt initiativ til utarbeiding av kunnskapsstatus om arbeid og helse, "kunnskapshull" og hvilke problemstillinger innenfor dette området det bør forskes videre på.

Det er av stor betydning at den tverrfaglige satsingen innenfor arbeid og helse som programmet igangsatte videreføres, slik at den kompetansen som er bygget opp opprettholdes. Det foreslås avsatt midler også i 1999, dels til avslutning av prosjekter, og dels til videreføring av satsingen på tverrfaglige forskningsprosjekter innenfor arbeid og helse. Det er ennå ikke avklart om satsingen vil ta form av et eget program, eller om den integreres i eksisterende program i forskningsrådet.

Sikkerhetsforskning

Risiko- og sårbarhetsprogrammet ble avsluttet i 1997. I 1998 ble det satt av midler til koordinering av helse-, miljø- og sikkerhetsforskning i forskningsrådet, og til en gjennomgang av status, "kunnskapshull" og behov for videre forskning innenfor sikkerhetsområdet.

For 1999 tilrår departementet at det settes av midler til Norges forskningsråd (NFR) for ivaretaking av en koordineringsfunksjon av helse-, miljø- og sikkerhetsforskning i NFR samt til videre utredning av fremtidig behov for sikkerhetsforskning.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås en bevilgning på totalt 5 mill kr for 1999 til satsing på arbeidsmiljø- og sikkerhetsrelatert forskning under Norges forskningsråd.

Grunnlaget for Produkt- og Elektrisitetstilsynets (PE) virksomhet er lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) og lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven).

Hovedoppgavene til PE er å føre tilsyn med el-sikkerheten ved bl a landets elektrisitetsforsyning, med elektriske installasjoner i virksomheter, skoler, hoteller, forsamlingshus, sykehus og helseinstitusjoner, installasjoner i private hus/hjem (ca 2,5 mill abonnenter) og maritime installasjoner etc, samt å føre tilsyn med sikkerheten ved produkter og tjenester som tilbys til forbrukere.

PE rapporterer til Barne- og familiedepartementet på produktsikkerhetsområdet. Pr 30.6.98 er størrelsesforholdet mellom el-sikkerhetsområdet og produktområdet henholdsvis ca 90 pst og ca 10 pst. Dette gjelder både arbeidsomfang, bemanning og ressursbruk.

PEs overordnede mål er å bidra til sikker anvendelse av elektrisiteten og til sikre produkter og tjenester. Tilsynet overfor virksomheter utføres hovedsakelig etter internkontrollprinsippet. Tilsynet overfor hus og hjem utføres av det lokale elektrisitetstilsyn på grunnlag av føringer fra PE.

Hovedvirkemidlene i arbeidet for å sikre el-sikkerhet og sikre produkter og tjenester er regelverk, tilsyn, kunnskapsutvikling, informasjon og veiledning.

Etatens strategiske valg er basert på kunnskap om årsakene til ulykker og branner, samt politiske mål og retningslinjer for å sikre trygghet for mennesker, miljø og materielle verdier. De største utfordringene fremover er:

• redusere antall branner med elektrisk årsak
• sørge for at vedlikeholdet av elektrisitetsforsyningen ikke reduseres som følge av omstillingen i bransjen
• medvirke til en reduksjon av antall skadede og døde som følge av direkte berøring av strømførende deler både i virksomheter og i hjemmene
• medvirke til at produkter og farlige tjenester som tilbys forbrukerne er sikre

Data som skal danne grunnlaget for risikoanalyser på el-sikkerhetsområdet skal hentes fra ulykker, nestenulykker, markedskontroll samt feil og mangler ved elektriske installasjoner og utstyr.

I 1999 vil Produkt-og Elektrisitetstilsynet vurdere behovet for utvikling av regelverket innen produktsikkerhetsområdet. Arbeidet vil være basert på en regelverksplan, og sikter mot revidering og modernisering av eksisterende forskrifter.

PE skal opprette/videreføre samarbeidsavtaler med andre etater for å ivareta el- og produktsikkerhet i grenseflater mot andre regelverk og tilsynsområder.

Videreføre det internasjonale arbeidet
(fagansvar Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet)

Deltakelse i internasjonale fora skal bidra til å sikre norske sikkerhetsinteresser og synliggjøre PE som tilsynsetat på områder hvor Norge skal ivareta forpliktelser i henhold til EØS-avtalen og innen standardisering. PE skal prioritere deltakelse i komiteer som har direkte innvirkning på EØS-regelverket eller praktiseringen av regelverket. På nordisk plan skal PE videreføre arbeidet innenfor Nordisk komite for samordning av sikkerhetsspørsmål (NSS) hvor etaten har sekretariatsfunksjonen og i Nordisk koordineringsgruppe for Elektromagnetisk kompabilitet (EMC).

PE skal i 1999 kartlegge og identifisere behovet for forskning og utredning på etatens fagområder.

El-verkstrukturen er i endring som følge av den nye energiloven. Dette gir utfordringer for PE med hensyn til å motvirke en eventuell utilsiktet nedbygging av det lokale elektrisitetstilsyn. Reguleringene av el-verkenes nettvirksomhet (monopoldelen) stiller skjerpede krav til el-verkene (netteiernes) økonomi. I tilsynsarbeidet vil PE derfor legge vekt på el-verkenes vedlikeholdsrutiner for å motvirke at vedlikeholdet reduseres i et omfang som medfører økt sikkerhetsrisiko.

Omleggingen til internkontrollbasert tilsyn har tatt lenger tid enn antatt. Dette må følges opp også i 1999. Forbrukernes el-sikkerhet vil også være en prioritert oppgave for tilsynsvirksomheten i 1999. Markedskontroll som et ledd i den ordinære internkontrollbaserte tilsynsvirksomhet vil stå sentralt.

Utbredelse og bruk av elektromedisinsk utstyr er økende i og utenfor sykehusene, og behovet for tilsyn på dette området øker derfor tilsvarende.

I 1999 vil tilsynet særlig være rettet mot produkter og forbrukertjenester for barn og unge. Mange av disse forbrukertjenestene har et stort ulykkespotensiale. Mange av tjenestetilbyderne synes å være for dårlig kjent med regelverket og de forpliktelser de har, bl a til systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr ble vedtatt i 1996 og det ble gitt en overgangsperiode for eksisterende utstyr som utløper sommeren 1999. Tilsynet med lekeplassutstyr skal videreføres i 1999.

Det er videre behov for å følge opp forskriften om antennelighet av madrasser og stoppede møbler som er under revisjon.

PE skal drive målrettet informasjon, veiledning og kommunikasjon overfor nærmere definerte målgrupper. PE vil fortsette å legge vekt på samarbeid med andre etater og ulike bransjeorganisasjoner om forskjellige informasjonstiltak. PEs økende profilering i media stiller større krav til profesjonell mediahåndtering og er en nyttig kanal for å nå ut med relevant sikkerhetsinformasjon til målgruppen forbrukere. Internett vil også være et nyttig verktøy for å gjøre informasjon tilgjengelig for både forbrukeren og de forskjellige bransjene.

PE skal i 1999 videreføre arbeidet med etatens opplæringsplan for å sikre nødvendig kompetanse, samt videreføre arbeidet med en bemanningsplan som vil kartlegge kompetansen hos dagens bemanning, samt se på hvilken kompetanse etaten trenger for å løse sine oppgaver og utfordringer i tiden fremover.

PE skal i 1999 videreføre og ferdigstille arbeidet med å utvikle databaser som er nødvendige for måloppnåelse innen tilsyn og samarbeid både på el-sikkerhets- og produktsiden. Databasene vil være et viktig verktøy i arbeidet med å risikobasere tilsynsvirksomheten.

I 1995 startet PE et metodisk regelverksprosjekt for hele el-sikkerhetsområdet. De reviderte forskriftene vil bli funksjonelle og mindre omfattende og detaljerte enn de gjeldende. Prinsippet om henvisning til standarder er lagt til grunn. Dette forutsetter at Norsk Elektroteknisk Komite, parallelt med revisjonen av forskriftene, utarbeider norske standarder for tekniske løsninger som en preferert måte å oppfylle forskriftene på.

Utkast til revidert forskrift for elektriske lavspenningsanlegg og utkastene til reviderte forskrifter om sikkerhet ved arbeid i og drift av hhv lav- og høyspenningsanlegg, ble sendt på høring i 1998. Utkast til revidert autorisasjonsforskrift er behandlet i PEs referansegruppe, hvor de sentrale organisasjonene innen elektrobransjen er representert. Det er senere nedsatt en arbeidsgruppe med Statens bygningstekniske etat for å finne frem til et mulig samarbeid vedrørende autorisasjon av elektroentreprenører.

Det har vært arbeidet med systematisk gjennomgang av regelverket på produktsikkerhetsområdet. Det er et mål er at regelverket skal være tilpasset internkontrollprinsippet og internasjonale forpliktelser. PE har det siste året gjort tilpasninger i forskrift om sportsdykking, og har forberedt revisjon av forskrift om brennbarhet ved stoppede møbler og madrasser med sikte på høring i løpet av 1998.

PE har i 1998 prioritert deltakelse i komitèer som har direkte innvirkning på EØS-regelverket eller praktiseringen av regelverket.

På nordisk plan har PE deltatt i møter med lederne av de nordiske el-sikkerhetsmyndigheter i Nordisk komitè for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS), der etaten har sekretariatsfunksjonen.

Det internasjonale engasjementet innen produktsikkerhetsområdet er blitt videreført gjennom bl a deltakelse på EUs ekspertgruppemøter knyttet til aktuelle direktiver/regelverk, i EFTAs ekspertgruppe for produktsikkerhet, i PROSAFE (frivillig samarbeidsorganisasjon blant tilsynsmyndighetene i Europa på produktsikkerhetsområdet) og i det nordiske samarbeidet.

PE har i 1997 evaluert hvor langt de virksomhetene etaten har direkte tilsyn med, er kommet med innføring av internkontroll med hensyn til el-sikkerhet. Evalueringen baseres på tilsynspersonellets vurderinger over tid og nedfelles på en skala fra 0–10, hvor 10 er best. Arbeidet med å få virksomhetene til å ta i bruk internkontroll har ført til en viss fremgang. Det er likevel usikkert om den store satsingen på internkontroll i 1997 hittil har gitt nødvendig effekt. Målet for året var bl a å få alle el-verk opp på internkontrollstatus 8. Gjennomsnittet for de el-verkene som det er ført tilsyn med i året er imidlertid 7. Sammenlignet med andre bransjer har imidlertid el-verkene kommet relativt langt med internkontrollarbeidet på el-sikkerhetsområdet.

Innen helsesektoren har PE ført tilsyn med sykehus, private klinikker og hjelpemiddelsentraler samt fylkeskommuner, som eier og ansvarlig for virksomheten. I 1997 lå hoveddelen av sykehusene fra fem til sju på skalaen, mens hoveddelen i 1995 lå fra fire til seks.

Det lokale elektrisitetstilsyn ved el-verk arbeider og rapporterer ut fra et årlig rammebrev som utarbeides av PE. Antall inspektører og de samlede kostnadene for det lokale elektrisitetstilsyn er gått ned, men omfanget av tilsyn med boliger, enkle helseinstitusjoner og detaljhandlere er økt. PE har stor tro på at dette på sikt vil føre til et økt el-sikkerhetsnivå for forbrukerne.

Som et ledd i markedskontrollen av elektrisk utstyr har PE satt som mål for det lokale elektrisitetstilsyn at de skal gjennomføre tilsyn overfor 1/3 av virksomhetene som omsetter elektrisk utstyr innenfor el-verkets forsyningsområde. Antallet virksomheter utenom den tradisjonelle elektrobransjen som også omsetter elektriske artikler har økt kraftig. Dette har ført til at omfanget av dette arbeidet har blitt vesentlig større enn opprinnelig antatt.

PE har gjennomført systemrevisjoner i virksomheter innenfor områdene leketøy og gaveartikler, lekeplassutstyr, personlig verneutstyr, rafting og juvvandring. Erfaringene fra systemrevisjonene viser varierende grad av kjennskap til helse-, miljø- og sikkerhets-regelverket, at enkelte av produktene som omsettes ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene og at helse, miljø, og sikkerhetsarbeidet ikke styres i virksomhetene. Innen enkelte virksomheter som tilbyr rafting synes kompetansen og forståelsen for sikkerhet og internkontroll å ha økt betraktelig. Likevel er det mangel på overføring av erfaring til andre aktiviteter som tilbys og manglende erkjennelse av at internkontroll skal omfatte alle aktiviteter som tilbys som f eks juvvandring. PE mottar daglig en rekke henvendelser fra forbrukere, media, organisasjoner, andre myndigheter og via det europeiske meldesystemet (RAPEX).

I samarbeid med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Norges Brannvernforening arrangerte PE brannvernukene 98. Temaet var branner i boliger og det ble utarbeidet en egen brosjyre og plakatserie som ble distribuert gjennom brannvesenet og det lokale elektrisitetstilsyn.

I 1997 gjorde etaten en satsing for å bli mer synlig i mediabildet også på elektrosiden. Effekten av denne satsingen er en markant økning i antall henvendelser fra ulike media. Erfaringene så langt er svært positive.

Den største informasjonssatsingen i løpet av høsten 1997 og våren 1998 var informasjon og opplæring om innholdet i forslagene til de nye elektroforskriftene. Stor etterspørsel etter informasjon fra forskjellige målgrupper har resultert i at PE i løpet av våren 1998 har startet to nye skriftlige kommunikasjonstiltak. Et nyhetsbrev til det lokale elektrisitetstilsyn med målrettet og relevant el-informasjon har kommet ut med ett nummer og tre nye utgivelser er planlagt. Et tilsvarende tiltak er satt i gang overfor helsevesenet hvor nyhetsbrev om elektromedisinsk utstyr blir sendt til sykehus og hjelpemiddelsentralene, med målgruppen sykepleiere og medisinsk/teknisk personell.

Lanseringskampanjen for internkontrollforskriften avslørte at produktkontrolloven og produktkontrollmyndigheten er lite kjent. Dette gjelder både blant andre myndigheter, organisasjoner og ikke minst virksomhetene. Gjennom deltakelse i kampanjen har etaten i noen grad oppnådd å sette fokus på produktkontrolloven og produktsikkerhet. Erfaringene fra kampanjen har blant annet dannet grunnlaget for prioritering av målrettede informasjonstiltak om produktkontrolloven og PE overfor små- og mellomstore virksomheter i 1998.

I 1997 utarbeidet og distribuerte etaten fire nye brosjyrer i sikkerhetsfaktaserien om leketøy, sped- og småbarnsprodukter, lekeplassutstyr og dykking. I tillegg er en rekke andre brosjyrer og forskrifter distribuert.

Det to-årige utredningsprosjektet med vurdering av behov og mulige løsninger for et desentralisert/lokalt tilsynsapparat for produktsikkerhet nærmer seg avslutning. Rapporten legges fram for Barne- og familiedepartementet høsten 1998.

Det foreslås en bevilgning på 49,2 mill kr under denne posten for 1999, en økning på ca 2,6 mill kr i forhold til vedtatt budsjett 1998. Økningen har i hovedsak sammenheng med lønnsoppgjøret for 1998 samt overføring av kr 500 000 fra Barne- og familiedepartementet til dekning av en stilling.

Posten skal dekke kostnader i forbindelse med tiltak for å forebygge helseskader forårsaket av farlige egenskaper ved produkter eller forbrukertjenester eller mangel på kunnskap hos forbruker.

I 1997 ble midlene hovedsakelig benyttet til kjøp av sakkyndig hjelp for å ivareta enkeltoppgavene knyttet til standardisering på området barneprodukter, og prosjekter henholdsvis på området personlig verneutstyr, informasjon og data.

For 1999 vil midlene over post 21 bli benyttet til kjøp av tjenester innenfor de prioriterte satsingsområdene. Det foreslås 1,2 mill kr på post 21 Forbrukersikkerhet, særlige driftsutgifter på budsjettet for 1999.