Programkategori 13.70 Overføringer...

Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Tabell 1: Samlede utgifter under programkategori 13.70.

       

(i 1 000 kr)

Kap Betegnelse

Regnskap
1997

Budsjett
1998

Forslag
1999

Pst endr
98/99

571 Rammetilskudd til kommuner

26 775 071

30 347 000

32 548 289

7,3

572 Rammetilskudd til

fylkeskommuner

19 543 541

16 337 000

17 568 529

7,5

573 Overtakelse av lån til Husbanken

4 000

     
  Sum kategori 13.70

46 322 612

46 684 000

50 116 818

7,4

Tabell 2: Samlede inntekter under programkategori 13.70.

       

(i 1 000 kr)

Kap Betegnelse

Regnskap
1997

Budsjett
1998

Forslag
1999

Pst endr
98/99

3570 Overføring fra Skattefordelingsfondet

145 456

     
3571 Tilbakeføring av forskudd

49 700

25 571

19 000

-25,7

  Sum kategori 13.70

195 156

25 571

19 000

-25,7

Innledning

Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Rammetilskudd og skatteinntekter fra inntekts- og formuesskatt utgjør til sammen om lag 70 pst av inntektsgrunnlaget til kommunesektoren. Disse inntektene blir ofte kalt frie inntekter, dvs inntekter som kommunesektoren kan disponere fritt uten andre bindinger fra staten enn det som er gitt i lov- og regelverk.

Tilskudd innenfor inntektssystemet blir gitt som rammetilskudd. Tilskuddene blir utbetalt samlet gjennom ti årlige terminbeløp som skal inntektsføres i kommunale regnskaper og budsjetter på samme hovedkapittel som skatteinntektene.

Inntektssystemet skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekt og fullt ut utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet blir regnet ut på grunnlag av en kostnadsnøkkel som består av 16 ulike kriterier for kommunene og 17 ulike kriterier for fylkeskommunene. Kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen er basert på at utjevningen skal omfatte ufrivillige forhold som har dokumentert betydning for utgiftene til (fylkes)kommunene. Med ufrivillige forhold menes her forhold som den enkelte (fylkes)kommune ikke kan påvirke, som f eks alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren og administrasjon for kommunene, og helsesektor, videregående opplæring og samferdselssektoren for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de enkelte sektorer og områder.

Om det enkelte tilskudd som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 1999 blir bevilget over seks ulike poster på kap 571 i statsbudsjettet. Post 65 Hovedstadstilskudd er opprettet fra 1.1.99 for å gi Oslo delvis kompensasjon for bortfall av skatteinntekter i forbindelse med at selskapskatten blir gjort statlig.

For kommunene blir disse tilskuddene bevilget over kap 571:

  • post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
  • post 61 Inntektsutjevnende tilskudd
  • post 62 Nord-Norge-tilskudd
  • post 63 Regionaltilskudd
  • post 64 Skjønnstilskudd
  • post 65 Hovedstadstilskudd

For fylkeskommunene blir det samlede rammetilskuddet bevilget over fem ulike poster på kap 572. Post 65 Hovedstadstilskudd er opprettet fra 1.1.99 for å gi Oslo delvis kompensasjon for bortfall av skatteinntekter i forbindelse med at selskapskatten blir gjort statlig.

For fylkeskommunene blir disse tilskuddene bevilget over kap 572:

  • post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
  • post 61 Inntektsutjevnende tilskudd
  • post 62 Nord-Norge-tilskudd
  • post 64 Skjønnstilskudd
  • post 65 Hovedstadstilskudd

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til kommunene og et tilsvarende til fylkeskommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet utgjøres av differansen mellom de samlede rammeoverføringer og summen av postene 61-65. Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp pr innbygger til alle kommuner og fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for den enkelte kommune og fylkeskommune for følgende:

  • Omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommuner og fylkeskommuner.
  • Innlemming av øremerkede tilskudd m m som ikke omfattes av overgangsordningen.
  • Overgangsordningen for regelendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd m m.
  • Overgangsordningen for systemendringer.

Beregningen av innbyggertilskuddet/utgiftsutjevningen er vist i rundskriv H-10/98 Beregningsteknisk dokumentasjon til St prp nr 1 (1998-99) for Kommunal- og regionaldepartementet ("Grønt hefte").

Justering av kostnadsnøkkelen for kommunene

Kostnadsnøkkelen for kommunene blir endret med virkning fra 1.1.99 som en følge av at driftsmidlene knyttet til Reform 97 er innlemmet i inntektssystemet. Det vises til omtale i St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 mv.

Tabell 3: Kostnadsnøkkel for kommunene.

Kriterium

Vekt

Basistillegg

0,028

Innbyggere 0-5 år

0,025

Innbyggere 6-15 år

0,300

Innbyggere 16-66 år

0,132

Innbyggere 67-79 år

0,084

Innbyggere 80-89 år

0,125

Innbyggere 90 år og over

0,046

Skilte og separerte 16-59 år

0,067

Arbeidsledige 16-59 år

0,023

Dødelighet

0,024

Ikke-gifte 67 år og over

0,024

Innvandrere med fjernkulturell bakgrunn

0,004

Beregnet reisetid

0,036

Innbyggere bosatt spredtbygd

0,011

Psykisk utviklingshemmede 16 år og over

0,067

Psykisk utviklingshemmede under 16 år

0,004

Sum

1,000

Justering av kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene

Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene er endret med virkning fra 1.1.99 grunnet uttrekk av midler knyttet til innsatsstyrt finansiering av sykehus. Det vises til omtale i St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 mv.

Tabell 4: Kostnadsnøkkel for fylkeskommunene.

Kriterium

Vekt

Innbyggere 0-15 år

0,071

Innbyggere 16-18 år

0,267

Innbyggere 19-34 år

0,085

Innbyggere 35-66 år

0,155

Innbyggere 67-74 år

0,074

Innbyggere 75 år og over

0,100

Dødelighet 0-64 år

0,051

Skilte og separerte 16-59 år

0,016

Enslige og enslige forsørgere

0,029

Rutenett til sjøs

0,014

Innbyggere bosatt spredtbygd

0,009

Areal

0,004

Storbyfaktor

0,007

Befolkning på øyer

0,004

Vedlikeholdskostnader (veg)

0,028

Reinvesteringskostnader (veg)

0,014

Søkere yrkesfag

0,072

Sum

1,000

Post 61 Inntektsutjevnende tilskudd

Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Grunnlaget for inntektsutjevningen for 1999 er skatt på inntekt og formue i 1997, både forskudds- og etterskuddspliktige skatter. Eiendomsskatt og andre kommunale skatteinntekter omfattes ikke av inntektsutjevningen. Som grunnlag for beregning av det inntektsutjevnende tilskuddet, fastsettes et referansenivå og en kompensasjonsgrad. Referansenivået viser hvilken andel av landsgjennomsnittets skatteinntekt pr innbygger en ønsker å utjevne opp til. Alle kommuner og fylkeskommuner med skatteinntekt under referansenivået vil motta inntektsutjevnende tilskudd. Kompensasjonsgraden er den delen av differansen mellom referansenivået og egen skatteinntekt som blir kompensert.

For kommunene er referansenivået for inntektsutjevningen for 1999 106 pst av landsgjennomsnittet, mens kompensasjonsgraden er 92 pst. Kommuner med skatteinntekter under 106 pst av landsgjennomsnittet får kompensert 92 pst av differansen mellom egne skatteinntekter og 106 pst av landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over 106 pst av landsgjennomsnittet mottar ikke inntektsutjevnende tilskudd. Kommuner som har skatteinntekter over 140 pst av landsgjennomsnittet, blir trukket for halvparten av overskytende beløp.

For fylkeskommunene er referansenivået for inntektsutjevningen i 1999 118 pst av landsgjennomsnittet, mens kompensasjonsgraden er 92 pst. Fylkeskommuner med skatteinntekter under 118 pst av landsgjennomsnittet får kompensert 92 pst av differansen mellom egne skatteinntekter og 118 pst av landsgjennomsnittet. Fylkeskommuner med skatteinntekter over 118 pst mottar ikke inntektsutjevnende tilskudd. Det er bare Oslo og Akershus av fylkeskommunene som har skatteinntekter over 118 pst av landsgjennomsnittet. Det er ingen trekkordning for fylkeskommuner med høye skatteinntekter.

Utregningsmåten for det inntektsutjevnende tilskuddet er vist i rundskriv H-10/98 Beregningsteknisk dokumentasjon til St prp nr 1 (1998-99) for Kommunal- og regionaldepartementet ("Grønt hefte").

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Regjeringen ønsker som et ledd i sin distrikts- og regionalpolitikk at kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Derfor blir det gitt et særskilt tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge. Tilskuddet bidrar også til en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv.

Tilskuddet blir utbetalt som en felles sats pr innbygger for alle kommunene innenfor hvert fylke og en sats for hver fylkeskommune. Satsene blir fastsatt i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår at satsene oppjusteres i takt med prisstigningen for 1999. Nord-Norge-tilskuddet øker nominelt med om lag 56 mill kr.

Tabell 5: Nord-Norge-tilskudd.

Kr pr innbygger

Kommuner:  
Nordland

1 110

Troms

2 129

Finnmark

5 185

Fylkeskommuner:  
Nordland

1 254

Troms

1 504

Finnmark

1 756

Post 63 Regionaltilskudd

Det er bare kommuner som mottar regionaltilskudd. For å motta regionaltilskudd må en kommune ha færre enn 3 000 innbyggere og lavere skatteinntekter pr innbygger enn 110 pst av landsgjennomsnittet. Tilskuddet blir gradert etter det geografiske virkeområde for distriktspolitiske virkemidler, gitt i forskrift om distriktspolitiske virkemidler, fastsatt ved kongelig resolusjon av 30. april 1998. Forskriften deler kommunene i landet i fire områder (A-D) innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. I område A inngår kommunene i Finnmark, og Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke. Område A har høyest prioritet ved bruk av distriktspolitiske virkemidler, område D har lavest prioritet. Tabellen under viser graderingen og regionaltilskudd pr kommune.

I 1999 vil færre kommuner oppfylle kravene for tildeling av regionaltilskudd enn i 1998. Dette kommer av endringer i innbyggertallet i kommunene, inndelingen i distriktspolitiske virkemiddelområder, eller i skatteinntekten pr innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet.

Tabell 6: Gradering av regionaltilskudd etter prioriteringsområde for distriktspolitiske virkemiddel (i 1 000 kr).

 

Beløp pr kommune

 

1998

1999

Prioriteringsområde A

3 000

4 500

Prioriteringsområde B, C, D

1 300

1 950

Utenfor distriktspolitisk virkeområde

0

0

Post 64 Skjønnstilskudd

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Fordelingen etter skjønn ses i sammenheng med fordelingen etter objektive kriterier i den faste delen i inntektssystemet. Samlet skjønnsramme for 1999 er 3 571 mill kr. Av skjønnsrammen går 2 289,1 mill kr til ordinært skjønn og 1 281,9 mill kr til ekstraordinært skjønn (tapskompensasjon). Under Stortingets behandling av St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 mv ble ikke regjeringens forslag om å redusere skjønnsrammen med 400 mill kr og i stedet fordele midlene over post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning vedtatt.

I forbindelse med behandlingen av St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 mv ba Stortinget regjeringen komme tilbake med forslag til klarere retningslinjer for fordeling av det ordinære skjønnstilskuddet i statsbudsjettet for 1999.

Det ordinære skjønnstilskuddet

Det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene blir fordelt av departementet etter forslag fra fylkesmennene. Arbeidet til fylkesmennene med forslag til skjønnstildeling er basert på retningslinjer fra departementet. Retningslinjene angir at skjønnstilskudd kan gis til kommuner som får likviditetsproblemer som følge av svikt i skatteinntektene. I retningslinjene bes videre fylkesmennene om å vurdere spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kriteriene i inntektssystemet. Skjønnstilskudd kan også gis i forbindelse med helt nødvendige investeringer. Dette har sammenheng med at utgiftsutjevningen i inntektssystemet ikke omfatter kapitalkostnader. I retningslinjene bes også fylkesmennene om å vurdere om endringer i funksjonsfordelingen har utilsiktede konsekvenser for enkeltkommuner. På bestemte vilkår kan skjønnstilskudd gis til kommuner som er i en vanskelig økonomisk situasjon. Retningslinjene er nærmere beskrevet i NOU 1996:1 "Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner".

Kommunal- og regionaldepartementet har i år revidert de gjeldende retningslinjene fra 1988. Revisjonen har medført en del endringer, men hovedretningslinjene nevnt over er beholdt. Departementet har hatt de reviderte retningslinjene på høring hos fylkesmennene. Det fremkom ikke vesentlige innvendinger til departementets utkast til retningslinjer. Derfor er de reviderte retningslinjene lagt til grunn ved skjønnsfordelingen for 1999.

I de reviderte retningslinjene bes fylkesmennene særlig om å vurdere å motvirke inntektsnedgangen til kommuner som blir særlig hardt rammet av fraflytting. Det er også aktuelt å vurdere om økte skjønnsmidler kan sette fraflyttingskommuner i stand til å iverksette særskilte tiltak for å motvirke fraflytting. I de reviderte retningslinjene bes fylkesmennene om å ta hensyn til ressurskrevende brukere som trafikkofre, fysisk funksjonshemmede, respiratorpasienter, rusmiddelmisbrukere mv som ikke fanges opp gjennom inntektssystemet eller andre ordninger, f eks spesielle øremerkede tilskudd. Det understrekes at bykommuner vurderes på lik linje med andre kommuner. Retningslinjene peker også på at opptrappingen av det inntektsutjevnende tilskuddet i inntektssystemet innebærer at det er mindre behov for å bruke skjønnsmidler til å utjevne ulikheter i skatteinntektene. For øvrig har departementet påpekt overfor fylkesmennene at kommuner ikke må kunne opparbeide seg skjønnsmidler på et rutinemessig grunnlag. Departementet vil komme tilbake med en grundigere gjennomgang av retningslinjene i neste års kommuneøkonomiproposisjon.

Som en midlertidig ordning har det blitt gitt tilskudd over skjønnet til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskolelovens § 40. Departementet foreslår at denne ordningen blir permanent. Det ordinære skjønnstilskuddet skal også dekke kompensasjon til kommuner som vil få et betydelig inntektsbortfall når selskapsskatten gjøres statlig. Ordningen med at det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene også kan brukes til konkrete utrednings-/utviklingsprosjekter i kommuner/fylkeskommuner foreslås videreført. Det foreslås at inntil 10 mill kr øremerkes til et eget arbeid rettet mot kommunene og fylkeskommunene om utvikling og bruk av data i egen planlegging og styring. Arbeidet vil være integrert i utviklingen av KOSTRA, rapporteringssystemet for kommuneforvaltningen. Det vises her til omtale av KOSTRA under kap 500, post 22. Departementet vil rapportere tilbake til Stortinget om eventuell ytterligere bruk av skjønnsmidler til utrednings-/utviklingsprosjekter i kommunesektoren.

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet er en kompensasjon til (fylkes)kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet og som ikke får dekket dette tapet gjennom regionaltilskuddet. Det ekstraordinære skjønnstilskuddet for 1999 utgjør 1 281,9 mill kr, fordelt med 943,8 mill kr for kommunene og 338,1 mill kr for fylkeskommunene.

Tabell 7: Skjønnstilskudd (mill kr).

 

Ordinært
skjønnstilskudd

Ekstraordinært
skjønnstilskudd


Sum

Kommuner

1 587,7

943,8

2 531,5

Fylkeskommuner

701,4

338,1

1 039,5

Sum

2 289,1

1 281,9

3 571,0

Post 65 Hovedstadstilskudd

Ved behandlingen av St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 mv sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å opprette et eget hovedstadstilskudd, der Oslo får kompensert om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapsskatten gjøres statlig. Begrunnelsen for denne spesielle kompensasjonen til Oslo er at regjeringen vurderer det slik at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. Disse hovedstadsfunksjonene er til nå blitt kompensert gjennom at Oslo har hatt et forholdsvis høyt nivå på sine skatteinntekter. Hovedstadstilskuddet for 1999 vil utgjøre 159 mill kr for Oslo kommune og 129 mill kr for Oslo fylkeskommune.

Det foregår forhandlinger mellom staten og Oslo kommune med sikte på en overføring av det finansielle og forvaltningsmessige ansvaret for driften av Oslo Nye Teater til Oslo kommune, og en tilsvarende full ansvarsoverføring til staten for Nationaltheatret og Torshovteatret. Dersom forhandlingene fører frem til en avtale mellom partene, foreslår regjeringen å legge inn ytterligere midler i hovedstadstilskuddet for å kompensere Oslo kommune for driftsutgiftene for Oslo Nye Teater.

Tabell 8: Tilskudd gjennom inntektssystemet 1998 og 1999.

 

1998
Faktisk

1998
Korrigert

Forslag
1999

Faktisk vekst
1998-99

Korrigert
vekst
1998-99

Innbyggertilskudd/

utgiftsutjevning

22 154 073

22 565 616

22 421 368

1,2

-0,6

Inntektsutjevnende tilskudd

4 886 098

4 886 098

6 179 259

26,5

26,5

Nord-Norge-tilskudd

940 619

940 619

973 812

3,5

3,5

Regionaltilskudd

189 800

189 800

283 350

49,3

49,3

Skjønnstilskudd

2 198 000

2 198 000

2 531 500

15,2

15,2

Hovedstadstilskudd

0

0

159 000

   
Sum kommuner

30 368 590

30 780 133

32 548 289

7,2

5,7

Innbyggertilskudd/

utgiftsutjevning

9 826 836

9 790 749

10 155 429

3,3

3,7

Inntektsutjevnende tilskudd

4 896 100

4 896 100

5 587 000

14,1

14,1

Nord-Norge-tilskudd

634 500

634 500

657 600

3,6

3,6

Skjønnstilskudd

979 400

979 400

1 039 500

6,1

6,1

Hovedstadstilskudd

0

0

129 000

   
Sum fylkeskommuner

16 336 836

16 300 749

17 568 529

7,5

7,8

Sum kommunesektor

46 705 426

47 080 882

50 116 818

7,3

6,5

Tabellen over viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 1998 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle kroner. Tabellen viser også regjeringens forslag til bevilgning for 1999 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 1 viser faktisk tildeling for 1998 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsene for de to årene sammenlignbare. Oversikten over oppgaveendringer for kommunene står under kap 571 Rammetilskudd til kommunene, tilsvarende for fylkeskommunene står under kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene.

Regjeringen har i budsjettet for 1999 lagt til grunn en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 235 mill kr, fordelt med 225 mill kr til fylkeskommunene og 10 mill kr til kommunene. Veksten i de frie inntektene for kommunene er knyttet til fastlegeordningen, mens veksten i de frie inntektene for fylkeskommunene er knyttet opp mot handlingsplanen for psykiatri og en målsetting om økt aktivitetsvekst knyttet til innsatsstyrt finansiering i sykehussektoren.

På bakgrunn av resultatet av årets lønnsoppgjør ba Stortinget ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 om at regjeringen i statsbudsjettet til høsten kom tilbake med forslag om en reduksjon av skattøren og en tilsvarende økning i rammetilskuddet for 1999, slik at det sikres en best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake og skatterike kommuner. På bakgrunn av dette vedtaket foreslår regjeringen at skatteinntektene nedjusteres med 800 mill kr, 450 mill kr på kommuner og 350 mill kr på fylkeskommuner, mot en tilsvarende økning av rammetilskuddet.

Samlet reell vekst i rammeoverføringene blir dermed 1 035 mill kr fordelt med 460 mill kr på kommuner og 575 mill kr på fylkeskommuner. Ved beregning av realvekst er det lagt til grunn en kostnadsvekst (deflator) for kommunale utgifter på 4,25 pst.

Tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner som følge av omleggingen i inntektssystemet i 1997 blir videreført i 1999 etter de samme prinsipper som de to foregående år. Økningen i tapskompensasjonen er beregnet til vel 550 mill kr fra 1998 til 1999 og er forutsatt finansiert innenfor den samlede rammen for kommuneopplegget.

Regjeringen foreslår at det opprettes et eget hovedstadstilskudd for Oslo, der Oslo får kompensert om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapsskatten gjøres statlig. Vi viser til omtale under post 65 over. Hovedstadstilskuddet er forutsatt finansiert innenfor rammen av de frie inntektene.

Når det gjelder de enkelte poster, viser vi til omtale av inntektssystemet i innledningen over.

I vedlegg I og II blir regjeringens forslag til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner eksklusive skjønn, vist. Endringer i rammetilskudd for den enkelte (fylkes)kommune kan komme av flere forhold:

  • Økt budsjettramme som følge av økning i frie inntekter og skattøreendring.
  • Opptrappingen av tapskompensasjonen. (Fylkes)kommuner som tjener på omleggingen av inntektssystemet vil få tilført mer i rammetilskudd, mens regionaltilskudd og ekstraordinært skjønnstilskudd sikrer kompensasjon til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Ekstraordinært skjønnstilskudd sikrer kompensasjon til fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.
  • Endringer i kriterieverdier. Det blir gitt 100 pst gjennomslag for endringer i kriterieverdier fra 1998 til 1999.
  • Endring i skatteinntekt fra 1996 til 1997 blir gitt 92 pst gjennomslag for de kommunene som mottar inntektsutjevnende tilskudd og 50 pst gjennomslag for de kommunene som omfattes av trekkordningen for høye skatteinntekter. Endring i skatteinntekt fra 1996 til 1997 for fylkeskommunene blir gitt 92 pst gjennomslag for de fylkeskommuner som mottar inntektsutjevnende tilskudd.
  • Oppgaveendringer og regelendringer.

Kommunal- og regionaldepartementet vil dokumentere beregningene i Beregningsteknisk dokumentasjon til St prp nr 1 (1998-99) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 1999, Rundskriv H-10/98 ("Grønt hefte").

KAP 571 RAMMETILSKUDD TIL KOMMUNENE

       

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse

Regnskap
1997

Budsjett
1998

Forslag
1999

60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

19 883 988

22 105 483

22 421 368

61 Inntektsutjevnende tilskudd

3 776 153

4 886 098

6 179 259

62 Nord-Norge-tilskudd

945 802

940 619

973 812

63 Regionaltilskudd

184 100

189 800

283 350

64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap 572, post 64

1 908 207

2 225 000

2 531 500

65 Hovedstadstilskudd    

159 000

90 Forskudd til kommuner

27 121

   
91 Overtakelse av forskudd

49 700

   
  Sum kap 571

26 775 071

30 347 000

32 548 289

De enkelte postene under kap 571 Rammetilskudd til kommunene, med unntak av postene 90 og 91, er omtalt under innledningen. For en nærmere omtale av mål og resultat under de ulike tjenesteområdene som blir dekket av rammetilskuddet, viser en til budsjettproposisjonene til fagdepartementene.

Post 90 Forskudd til kommuner

Kommunal- og regionaldepartementet ga i 1997 27,121 mill kr i forskudd på rammetilskudd til kommuner for 1998. Beløpet vil bli tilbakeført til statskassen i løpet av 1998.

Post 91 Overtakelse av forskudd

Ved avviklingen av Skattefordelingsfondet fra 1.1.97 ble kap 571, post 91 opprettet for teknisk å overta fordringen fra Skattefordelingsfondet.

I 1999 vil det som tidligere år, bli gjort en rekke korrigeringer for endringer i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd osv. Disse endringene vil bli omfattet av overgangsordningen som sørger for at overgangen fra opprinnelig fordeling til fordeling etter kriteriene i inntektssystemet vil ta fem år. Rammetilskuddet vil for 1999 bli korrigert for de følgende endringene. Tallene er her oppgitt i 1998-kroner:

  • Ved behandlingen av St prp nr 60 (1997-98) ble det vedtatt at tilskuddet til fotokopiering i kommunale skoler skal legges inn i rammetilskuddet med 13,514 mill kr.
  • Det legges ytterligere 14 mill kr inn i rammetilskuddet til kommunale musikk- og kulturskoler.
  • Det er inngått ny særavtale om ledelse i grunnskolen med virkning fra 1.8.98. I 1999 legges ytterligere 30,9 mill kr inn i rammetilskuddet.
  • Fra 1.1.99 blir kontantstøtteordningen utvidet til også å gjelde 2-åringer. Det administrative merarbeidet for kommunene blir kompensert med 19,5 mill kr.
  • Økt egenbetaling for sykehjem gjør at kommunene kan øke sine inntekter med 67,146 mill kr. Disse midlene trekkes ut av rammetilskuddet.
  • Kommunene vil bli kompensert med 208 mill kr for merutgifter til lærebøker knyttet til gjennomføringen av Reform 97.
  • Innbetaling av pensjon til Statens pensjonskasse for lærere i grunnskolen. I 1999 legges det inn ytterligere 192,775 mill kr. Det vises til omtale i St prp nr 60 (1997-98). De to siste oppgavendringene vil ikke bli omfattet av overgangsordningen i 1999.

Ved beregning av vekst fra 1998 til 1999 er tallene for 1998 korrigerte for de nevnte endringene.

Tilskudd til de kommunale landbrukskontorer som ble innlemmet i inntektssystemet i 1997, skal gis samme fordeling i inntektssystemet i 1999 som i 1998.

KAP 572 RAMMETILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNENE

       

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse

Regnskap
1997

Budsjett
1998

Forslag
1999

60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

13 449 453

9 827 000

10 155 429

61 Inntektsutjevnende tilskudd

4 416 800

4 896 100

5 587 000

62 Nord-Norge-tilskudd

637 000

634 500

657 600

64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap 571, post 64

1 040 288

979 400

1 039 500

65 Hovedstadstilskudd    

129 000

  Sum kap 572

19 543 541

16 337 000

17 568 529

De enkelte postene under kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene er omtalt under innledningen. For en nærmere omtale av mål og resultat under de ulike tjenesteområdene som blir dekket av rammetilskuddet, viser en til budsjettproposisjonene til fagdepartementene.

I 1999 vil det som tidligere år, bli gjort en rekke korrigeringer for endringer i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd osv. Disse endringene vil bli omfattet av overgangsordningen som sørger for at overgangen fra opprinnelig fordeling til fordeling etter kriteriene i inntektssystemet vil ta fem år. Rammetilskuddet vil for 1999 bli korrigert for de følgende endringene. Tallene er her oppgitt i 1998-kroner:

  • Særtilskuddet for Hedmark fylkeskommune vedrørende Statens skogskole Sønsterud legges inn i rammetilskuddet til Hedmark fylkeskommune med 2,2 mill kr.
  • Som en følge av økt kapasitet på en landslinje ved Andøya videregående skole blir det trukket ytterligere 0,65 mill kr ut av rammetilskuddet i 1999.
  • Ved behandlingen av St prp nr 60 (1997-98) ble det vedtatt at tilskuddet til fotokopiering i fylkeskommunale skoler skal legges inn i rammetilskuddet med 6,15 mill kr.
  • Det legges ytterligere 32 mill kr inn i rammetilskuddet til å dekke økt basistilskudd til lærebedrifter og økt driftstilskudd til opplæringsringer og -kontorer.
  • Særtilskuddet til Hordaland fylkeskommune vedrørende Statens Gartnerskole på Hjeltnes opphørte pr 1.4.98. Den resterende del av tilskuddet, 0,5 mill kr, legges inn i rammetilskuddet.
  • Det legges 33,573 mill kr inn i rammetilskuddet fra kap 730, post 60 på Sosial- og helsedepartementets budsjett i tilknytning til lovfesting av regionale helseutvalg og utarbeiding av regionale helseplaner.
  • Det legges 4,2 mill kr inn i rammetilskuddet til Nordland fylkeskommunes drift av institusjonen RI-BO fra folketrygdens kap 2663, post 73.
  • Det trekkes ytterligere 54 mill kr ut av rammetilskuddet som følge av beregnet innsparing ved innføring av anbud i lokal rutetransport.
  • Stortinget har vedtatt omklassifisering av fylkesvegferjesambandet til Lurøy til riksvegferjesamband. 9,7 mill kr trekkes ut av rammetilskuddet og overføres til kap 1320, post 23 på Samferdselsdepartementets budsjett.
  • Det trekkes ut 50,36 mill kr av rammetilskuddet for å korrigere en feil i beregningsgrunnlaget for Oslo for midler til innsatsstyrt finansiering. Pengene legges inn på Sosial- og helsedepartementets budsjett på kap 730, post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus.

Ved beregning av vekst fra 1998 til 1999 er tallene for 1998 korrigerte for de nevnte endringene.

Innføring av løpende inntektsutjevning

Et utvalg nedsatt av Kommunenes Sentralforbund foreslo i april 1997 at inntektsutjevningen i inntektssystemet bør baseres på den løpende skatteinngangen gjennom året. I dagens ordning er utjevningen basert på to år gamle skattetall.

Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte høsten 1997 en arbeidsgruppe for å vurdere hvorvidt forslaget teknisk kan la seg gjennomføre. En enstemmig arbeidsgruppe som bestod av representanter fra Finansdepartementet, Skattedirektoratet, Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet la frem rapporten sin våren 1998. Det ble her uttalt at i den grad det blir innført en ordning med løpende inntektsutjevning, bør det skje med virkning fra år 2001-2002. Rapporten ble sendt på høring med høringsfrist 1. august i år.

I Kommuneøkonomiproposisjonen, hvor det ble gitt en omtale av arbeidsgruppens modell for løpende inntektsutjevning, ble det varslet at det i statsbudsjettet for 1999 ville bli lagt frem forslag til hvordan arbeidet med en ny ordning eventuelt skal følges opp

Ved vårens behandling av Kommuneøkonomiproposisjonen ba imidlertid Stortinget regjeringen om å fremskynde reformen med løpende inntektsutjevning med ett år og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 1999 med sikte på ikrafttredelse fra år 2000.

Ordningen med løpende inntektsutjevning forutsetter 7 terminer for skatteutjevning og innebærer mer omfattende og ressurskrevende beregninger enn dagens system. De knappe tidsfristene i forbindelse med beregningene av de 7 terminene er kanskje det mest kritiske ved den tekniske utformingen av den skisserte modellen.

Regjeringen mener likevel at det ikke vil by på avgjørende vansker å oppfylle Stortingets forutsetning om å fremskynde reformen. Regjeringen ser det som en fordel at utjevning av en ulik vekst i skatteinntekter mellom kommunene skjer raskere enn i dag.

I høringsrunden stilte kommunene og fylkeskommunene seg i hovedsak positive til forslaget om å innføre en ordning med løpende inntektsutjevning. Det kom heller ikke frem vesentlige innvendinger mot den tekniske modellen som arbeidsgruppen foreslo.

Regjeringen tar på denne bakgrunn sikte på at det innføres en ordning med løpende inntektsutjevning fra år 2000. Departementet vil spesielt gjøre oppmerksom på at innføring av løpende inntektsutjevning fra år 2000 kan medføre at det ikke vil skje en utjevning av skatteinntekter med basis i kommunenes skatteinntekter i 1998 og 1999. Nærmere omtale av modellen for løpende inntektsutjevning og eventuelle overgangsproblemer ved å innføre modellen vil departementet komme tilbake til i Kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000, som legges frem våren 1999.

Høringsuttalelsene

Rapporten om løpende inntektsutjevning ble sendt på bred høring med høringsfrist 1. august i år. I brevet til høringsinstansene ba departementet om en vurdering av om det var ønskelig å innføre en modell for løpende inntektsutjevning og om modellen eventuelt bør gjennomføres fra år 2002, tidligere eller senere.

Kommunene

Av de kommunene som svarte i høringsrunden, var de fleste positive til en innføring av løpende inntektsutjevning. Kommunene som var positive begrunnet dette med at systemet vil gi kommunene bedre forutsigbarhet og mindre svingninger i inntekter over tid. De la også vekt på at inntektsveksten i skatterike og skattesvake kommuner kommer i takt. Kommunene som var negative til en ordning med løpende inntektsutjevning begrunnet det med at ordningen vil føre til mer byråkrati og sterkere statlig styring av kommunesektoren. Dessuten mente de at systemet vil bli mindre oversiktlig og det inntektsutjevnende tilskuddet mindre forutsigbart.

Når det gjaldt tidspunkt for innføring av løpende inntektsutjevning, svarte om lag halvparten at ordningen med løpende inntektsutjevning bør innføres fra år 2002, slik at kommunene får tid til å omstille seg til ny modell, og fordi at opptrappingen av det inntektsutjevnende tilskuddet er ferdig i år 2002. Resten av kommunene mente at ordningen burde innføres tidligere.

De fleste kommunene understreket behov for en eller annen form for overgangsordning dersom modellen med løpende inntektsutjevning innføres. Andre så på en overgangsordning som kompliserende for inntektssystemet, og mente at skjønnsmidler måtte brukes for å ta hensyn til overgangsproblemene ved å innføre en ny modell.

Fylkeskommunene

Av de fylkeskommunene som svarte i høringsrunden, var de fleste positive til en ordning med løpende inntektsutjevning. De fleste mente at løpende inntektsutjevning bør innføres fra år 2002.

Fylkesmennene

Alle fylkesmennene som har gitt svar på høringen,var positive til ordningen med løpende inntektsutjevning, og de mente at ordningen bør innføres fra år 2002.

Organisasjonene

Kommunenes Sentralforbund (KS), Norsk Kommunerevisorforbund (NKRF) og Norges Kemner- og kommunekassererforbund (NKK) var positive til ordningen med løpende inntektsutjevning.

KS og NKRF tok ikke stilling til tidspunkt for innføringen i sine høringsuttalelser, mens NKK mente at innføringen av løpende inntektsutjevning bør skje så raskt som mulig.

KAP 573 OVERTAKELSE AV LÅN TIL HUSBANKEN

       

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse

Regnskap
1997

Budsjett
1998

Forslag
1999

90 Overtakelse av lån til Husbanken

4 000

   
  Sum kap 573

4 000

   

I forbindelse med at Skattefordelingsfondet ble avviklet med virkning fra 1.1.97, ble en fordring Skattefordelingsfondet hadde på Husbanken overført til staten.

KAP 3570 OVERFØRINGER FRA SKATTEFORDELINGSFONDET

       

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse

Regnskap
1997

Budsjett
1998

Forslag
1999

50 Overføringer

145 456

   
  Sum kap 3570

145 456

   

Skattefordelingsfondet ble avviklet med virkning fra 1.1.97. Ved avviklingen ble hele kapitalen i fondet pr 1.1.97 inntektsført på kap 3570, post 50.

KAP 3571 TILBAKEFØRING AV FORSKUDD

       

(i 1 000 kr)

Post Betegnelse

Regnskap
1997

Budsjett
1998

Forslag
1999

90 Tilbakeføring av forskudd

49 700

25 571

19 000

  Sum kap 3571

49 700

25 571

19 000

Departementet fikk ved Stortingets behandling av St prp nr 1 (1997-98) for Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 100 mill kr i forskudd på rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 1999. Departementet har hittil i 1998 gitt forskudd på rammetilskudd for 1999 på til sammen 19 mill kr. Beløpet vil bli tilbakeført til statskassen i løpet av 1999.

Lagt inn 5 oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen